Min frustrasjon over uføre :(

[Leo]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal det ha betydning? Om alle vi tenker arbeidsgivere er tilbakeholdne med å ansette får uføretrygd, så vil arbeidsgivere kun møte tipptopp mennesker. Da skyves normalen, det blir mindre rom for å ha en dårlig dag og grensen for hva arbeidsgivere er tilbakeholde med å ansette vil stadig flyttes. Til slutt er det kun 90. %-til som jobber, resten er uføretrygdede. 

Anonymkode: 29e04...b91

Det kan nok stemme at normalen er i ferd med å forskyve seg og at det blir stadig mindre rom for arbeidstakere som ikke kan yte 100% til en hver tid, men det skyldes (selvfølgelig) ikke at arbeidsgiverne ikke vet at det finnes arbeidstakere med forskjellige utfordringer. (Så dum er du ikke? ) Tvert i mot skyldes det at de er fullstendig klar over at det står massevis av friske mennesker til å overta for vedkommende som kanskje ikke yter maksimalt og som har en del sykefravær. Og hvorfor ansette en arbeidstaker med helseproblemer og -utfordringer når det finnes flere titalls friske mennesker som vi ha den samme jobben? (Her jeg bor var det for eksempel 120 søkere til en 20% stilling på Kiwi). 

Og når det stadig blir mindre rom for å kunne ha det du kaller en dårlig dag så flyttes også grensen for hva som er å betrakte som redusert funksjonsnivå og arbeidsevne. Det er slike ting vi må se på hvis det virkelig er slik at vi ønsker flere i arbeid og ikke å sitte og hakke på syke mennesker på individnivå. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan supplerer du selv trygden? Utnytter din restarbeidsevne? 

Anonymkode: fdb94...fc8

Jeg utnytter den ikke, fordi jeg ikke ønsker eller har behov for dette. Mitt forslag er rettet til de som har restarbeidsevne, ikke får jobb hos en vanlig arbeidsgiver og som ønsker å utnytte restarbeidsevnen sin. Altså de som sier "jeg ønsker å gjøre noe, men ingen vil ansette meg".

Det er på ingen måte rettet mot de som ikke ønsker å utnytte den eller mot de som ikke har restarbeidsevne. Det burde være åpenbart, men her må alt forklares i detalj.

Anonymkode: 6ca9a...630

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har erfaring fra rus og psykiatri. Er Nå ufør. Hvordan ser du for deg at jeg kan jobbe hjemme ifra? Helt ærlig. Hvordan? Ca 10-20% fordelt på 2 dager. Og jeg vet aldri hvilken dag det blir i uka....

Anonymkode: 7a0c1...d09

Jeg aner ikke på hva måte du er ufør, eller hvilken restarbeidsevne du har eller hva du har for hobbyer eller interesser.

Hvordan skal jeg da kunne se for meg hvordan du kan jobbe hjemmefra?

Det hele koker ned til: "Jeg har en restarbeidsevne jeg ønsker å utnytte, men ingen vil ansette meg". "Da kan jeg gå hjemme å fortsette å skylde på dette, eller jeg kan prøve å få til noe hjemmefra, som jeg kan tjene noen kroner på for å supplere trygden".

Fordelen med å sysle på med noe selv er da åpenbar. En trenger ikke å forholde seg til sjefer, reisevei, faste tider i uken og annet stress en ufør må hanskes med. Gjør en noe hjemmefra som en kan f.eks selge på nettet og dette gir 5-10000 i året er det da uansett penger inn? En kan også 100% styre dette selv, så en ikke overstresser seg selv.

Man skulle tro at ansvaret for seg selv og kreativiteten til uføre forsvant med vedtaket de fikk om innvilget ufør.

Jeg har restarbeidsevne, men ønsker ikke å utnytte den. Jeg er imidlertid rimelig lei av de som er uføre og skylder på at ingen vil ta ansvaret for dem. Hva med å ta ansvaret for seg selv, om en absolutt vil utnytte restarbeidsevnen sin?

Og prøv nå å forstå at dette gjelder kun de det gjelder. Ikke andre de som det ikke gjelder.

Anonymkode: 6ca9a...630

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg aner ikke på hva måte du er ufør, eller hvilken restarbeidsevne du har eller hva du har for hobbyer eller interesser.

Hvordan skal jeg da kunne se for meg hvordan du kan jobbe hjemmefra?

Det hele koker ned til: "Jeg har en restarbeidsevne jeg ønsker å utnytte, men ingen vil ansette meg". "Da kan jeg gå hjemme å fortsette å skylde på dette, eller jeg kan prøve å få til noe hjemmefra, som jeg kan tjene noen kroner på for å supplere trygden".

Fordelen med å sysle på med noe selv er da åpenbar. En trenger ikke å forholde seg til sjefer, reisevei, faste tider i uken og annet stress en ufør må hanskes med. Gjør en noe hjemmefra som en kan f.eks selge på nettet og dette gir 5-10000 i året er det da uansett penger inn? En kan også 100% styre dette selv, så en ikke overstresser seg selv.

Man skulle tro at ansvaret for seg selv og kreativiteten til uføre forsvant med vedtaket de fikk om innvilget ufør.

Jeg har restarbeidsevne, men ønsker ikke å utnytte den. Jeg er imidlertid rimelig lei av de som er uføre og skylder på at ingen vil ta ansvaret for dem. Hva med å ta ansvaret for seg selv, om en absolutt vil utnytte restarbeidsevnen sin?

Og prøv nå å forstå at dette gjelder kun de det gjelder. Ikke andre de som det ikke gjelder.

Anonymkode: 6ca9a...630

Du skriver du er lei av ufør og at alle kan. På direkte spm så svarer du ikke. Jeg håper på å kunne utnytte rest arbeidsevne ved å jobbe frivillig. 

Hobbyer? Vet du, jeg ligger stort sett på sofaen eller i sengen. Enten for å lade for å kunne fungere til noe, eller som resultat av at jeg har gjort noe. Fatigue er noe dritt...

Anonymkode: 7a0c1...d09

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver du er lei av ufør og at alle kan. På direkte spm så svarer du ikke. Jeg håper på å kunne utnytte rest arbeidsevne ved å jobbe frivillig. 

Hobbyer? Vet du, jeg ligger stort sett på sofaen eller i sengen. Enten for å lade for å kunne fungere til noe, eller som resultat av at jeg har gjort noe. Fatigue er noe dritt...

Anonymkode: 7a0c1...d09

Virkelig? Du må ha svært tungt for det når du ikke forstår det jeg presiserer flere ganger. 

Anonymkode: 6ca9a...630

[Atania]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har: 

Multippel Sklerose, Trigeminusnevralgi (nervesmerter i ansiktet), Gastroparese (lam tarm, for å si det enkelt), sterkt synshemmet, kognitive utfordringer (dårlig konsentrasjon, dårlig hukommelse), dårlig balanse, urge (klarer ikke å holde meg fra å tisse på meg, bruker bleie), anal-lekkesje (bruker bleie), fatigue (ekstrem utmattelse), angst og depresjon (borderline etter omfattende seksuelt misbruk fra spedbarnsalder) og kroniske søvnproblemer.

Det var det jeg kom på. Jeg jobbet i nesten 30 år med alt dette før jeg søkte om uføretrygd. Jeg går en del på fjellet - da føler jeg meg ganske frisk. Da kan jeg skite meg ut uten skammen som følger med om det folk rundt meg. 

Anonymkode: 4f3e1...c0e

Jeg tar for gitt at det ikke er uføre i din situasjon TS kritiserer, jeg måtte selv bli arbeidsufør av multipell sklerose (MS) etter flere år og har aldri opplevd å bli sett ned på eller kritisert av den grunn. Kritikk av uføretrygdede som jeg hører, retter seg heller ofte mot håndverkere med vondt i ryggen som jobber svart utenom, alle unge uføre med sosial angst eller utmattelses-diagnoser som folk ikke helt klarer å ta på alvor, og lignende tilfeller. 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gjør noe med sykdomsbildet da!

Så vi som betaler skatt skal spandere fri-fra-jobben til de som er syke? Altså, seriøst?

Anonymkode: 1cd7d...d8d

Du vet tydeligvis ikke mye om sykdom. Sykdom kan være veldig sammensatt og kan ta flere år å få navn på en diagnose man sliter med fordi mange sykdommer er like!!!

Anonymkode: 89999...eb1

[AnonymBruker]

Mister fullstening troen på menneskeheten inne på denne tråden. Så selvgode og dyktige folk tror de er. Sykdom kan ramme en når som helst. Å være hjemme og drømme om et annet liv er ikke et godt liv. Ingen VELGER å vøre ufør. Man mister seg selv og troen på seg selv. Det er sannheten. Unner ingen denne tilværelsen.

Anonymkode: 89999...eb1

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mister fullstening troen på menneskeheten inne på denne tråden. Så selvgode og dyktige folk tror de er. Sykdom kan ramme en når som helst. Å være hjemme og drømme om et annet liv er ikke et godt liv. Ingen VELGER å vøre ufør. Man mister seg selv og troen på seg selv. Det er sannheten. Unner ingen denne tilværelsen.

Anonymkode: 89999...eb1

Dette er en sannhet med modifikasjoner.

Anonymkode: 6ca9a...630

[AnonymBruker]

2 timer siden, Atania skrev:

Jeg tar for gitt at det ikke er uføre i din situasjon TS kritiserer, jeg måtte selv bli arbeidsufør av multipell sklerose (MS) etter flere år og har aldri opplevd å bli sett ned på eller kritisert av den grunn. Kritikk av uføretrygdede som jeg hører, retter seg heller ofte mot håndverkere med vondt i ryggen som jobber svart utenom, alle unge uføre med sosial angst eller utmattelses-diagnoser som folk ikke helt klarer å ta på alvor, og lignende tilfeller. 

Ikke vær så sikker på det. Alt det er usynlige diagnoser. Jeg har til og med fått hørt at jeg har "faket" MS, at det er bare noe jeg har diktet opp. Jeg forstår hvordan det skjer, for jeg er veldig opptatt av å fremstå som frisk. Uføre bli sett ned på - se bare i denne tråden. 

Ingen ser hvor dårlig syn jeg har. ingen merker min kognitive svikt når jeg sier lite. Ingen ser bleia mi. Ingen ser på meg at jeg har blitt utsatt for seksuelt misbruk. Ingen ser min angst og min depresjon utenpå. Ingen ser mine søvnproblemer. Ingen ser mine nervesmerter. Men det ene bildet av fjellturen på Facebook ser de. 

Jeg tar meg fint lite nær av den kritikken av uføre som kommer her. Men jeg blir veldig trist. For folk blir lurt. Lurt av Høyrefolk og andre kapitalister. Lurt til å tro at det er de syke og uføre som truer velferdsstaten. For det er systemet det er noe feil med. Ikke den enkelte på uføretrygd. 

Hvor er denne debatten? Hvor er debatten om tilrettelegging? Hvor er debatten om helsekøene? 

Ja, vi må gjerne ha en mening om hen som jobber svart samtidig som hen er ufør, Men det er ikke der problemet ligger. De utgjør så få. Og ved å henge seg opp i disse undergraver vi selv velferdstaten. Ser ikke folk dette? At de blir BRUKT? 

Se på denne tråden? De aller fleste av oss har blitt manipulert av kapitalmakta og de aller rikeste. 

Utmattelsesdiagnoser bør vi ta på dypeste alvor. Hvem er du til å betvile hvordan andre har det? Selv om du har MS. Forsøk å sett deg inn i det, hvorfor er din nærmeste så sliten? Eller godta at du ikke vet, eller ikke får vite, det er en sak mellom hen og fastlege. 

Helt til slutt - det er meget vanskelig etter at H/Frp kom til makta å bli uføretrygdet. 

 

Anonymkode: 4f3e1...c0e

[Atania]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke vær så sikker på det. Alt det er usynlige diagnoser. Jeg har til og med fått hørt at jeg har "faket" MS, at det er bare noe jeg har diktet opp. Jeg forstår hvordan det skjer, for jeg er veldig opptatt av å fremstå som frisk. Uføre bli sett ned på - se bare i denne tråden. 

Ingen ser hvor dårlig syn jeg har. ingen merker min kognitive svikt når jeg sier lite. Ingen ser bleia mi. Ingen ser på meg at jeg har blitt utsatt for seksuelt misbruk. Ingen ser min angst og min depresjon utenpå. Ingen ser mine søvnproblemer. Ingen ser mine nervesmerter. Men det ene bildet av fjellturen på Facebook ser de. 

Jeg tar meg fint lite nær av den kritikken av uføre som kommer her. Men jeg blir veldig trist. For folk blir lurt. Lurt av Høyrefolk og andre kapitalister. Lurt til å tro at det er de syke og uføre som truer velferdsstaten. For det er systemet det er noe feil med. Ikke den enkelte på uføretrygd. 

Hvor er denne debatten? Hvor er debatten om tilrettelegging? Hvor er debatten om helsekøene? 

Ja, vi må gjerne ha en mening om hen som jobber svart samtidig som hen er ufør, Men det er ikke der problemet ligger. De utgjør så få. Og ved å henge seg opp i disse undergraver vi selv velferdstaten. Ser ikke folk dette? At de blir BRUKT? 

Se på denne tråden? De aller fleste av oss har blitt manipulert av kapitalmakta og de aller rikeste. 

Utmattelsesdiagnoser bør vi ta på dypeste alvor. Hvem er du til å betvile hvordan andre har det? Selv om du har MS. Forsøk å sett deg inn i det, hvorfor er din nærmeste så sliten? Eller godta at du ikke vet, eller ikke får vite, det er en sak mellom hen og fastlege. 

Helt til slutt - det er meget vanskelig etter at H/Frp kom til makta å bli uføretrygdet. 

 

Anonymkode: 4f3e1...c0e

Nå henviste jeg til hva jeg har hørt andre ytre seg om uføre da, ikke at jeg nødvendigvis er enig i deres syn. 

Det er ikke medisinsk mulig å ‘fake MS’, det må du i allefall få presisert for folk hvis de innbiller seg det. Du får vise dem MR-bildene dine eller si de kan få se spinalpunksjons-analysene av ryggmargsvæsken. 

Endret 23. november 2018 av Atania

[AnonymBruker]

1 time siden, Atania skrev:

Nå henviste jeg til hva jeg har hørt andre ytre seg om uføre da, ikke at jeg nødvendigvis er enig i deres syn. 

Det er ikke medisinsk mulig å ‘fake MS’, det må du i allefall få presisert for folk hvis de innbiller seg det. Du får vise dem MR-bildene dine eller si de kan få se spinalpunksjons-analysene av ryggmargsvæsken. 

Vise frem MR-bilder og spinalpunkjsons-analysene? Seriøst? Skal jeg gå i rundt med det på meg? Legge det ut på FB? Ingen gjør det. Vi lar folk slarve. Slik som TS gjør i HI. Det får være grenser for ydmykelse. 

Uansett, du tok ikke poenget mitt i det hele tatt. 

Anonymkode: 4f3e1...c0e

[Atania]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vise frem MR-bilder og spinalpunkjsons-analysene? Seriøst? Skal jeg gå i rundt med det på meg? Legge det ut på FB? Ingen gjør det. Vi lar folk slarve. Slik som TS gjør i HI. Det får være grenser for ydmykelse. 

Uansett, du tok ikke poenget mitt i det hele tatt. 

Anonymkode: 4f3e1...c0e

Trodde du forstod at jeg ikke mente det helt bokstavelig, mente at hvis noen hadde beskyldt meg for å ‘fake’ MS, så hadde jeg faktisk spurt om du kanskje ville se medisinske bevis for det, regner jo ikke akkurat med de hadde takket ja og trodde jeg gikk med dette i vesken liksom..

(Jeg har forresten sett MS-pasienter som har et MR-bilde av hodet sitt som profilbilde på Facebook 😄 Jeg synes det er veldig merkverdig da, og ville selvfølgelig aldri gjort det). 

[Jadzia]

Jeg ønsker ingen kroniske sykdommer eller psykiske problemer. Men jeg kjenner jeg skulle ønske at en del her i tråden (og samfunnet ellers) hadde fått føle hvordan det virkelig er å være kronisk syk eller slite psykisk. Kanskje bare for en uke, for å gi de en smakebit. Kanskje hadde folk fått bittelitt mer forståelse for tilværelsen sin da? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Jadzia skrev:

Jeg ønsker ingen kroniske sykdommer eller psykiske problemer. Men jeg kjenner jeg skulle ønske at en del her i tråden (og samfunnet ellers) hadde fått føle hvordan det virkelig er å være kronisk syk eller slite psykisk. Kanskje bare for en uke, for å gi de en smakebit. Kanskje hadde folk fått bittelitt mer forståelse for tilværelsen sin da? 

Helt enig. Hadde nok ikke vært så tøff i kjeften da.

Anonymkode: 89999...eb1

[AnonymBruker]

Orker ikke lese hele denne tråden merker jeg. Dobbeltmoralsk av meg, for selv kommer jeg nok til å skrive et langt svar nå. Vær advart!!!

For jeg joda, hei hopp, jeg ligger på sykehus akkurat nå, og har akkurat blitt diagnostisert med MS. Juhu.. Og blæh, og hyyyyyl og..jaja, livet går videre, det skal det. Opp, opp, opp tenker jeg, -selv om det går nedover nå.. Heldigvis attaksvis og ikke ren progressiv for min del, det betyr at jeg ikke ender i rullestol på heltid med det første (håper vi). Det kan ta 10-20-30 år før jeg blir helt fanget, men det kan og ta bare 3 mnd. om de tar helt feil i å forutse sympt. ut i fra sympt og prøver. Er jeg "umulig-heldig" kan jeg leve hele livet uten å komme til værste punkt, men de er det gå av. Legene sier forskningen går fremover, men de vet lite om denne sykdommen i forhold til mye annet.

Men ja, uansett hva, så i minst to år fra nå må jeg nå regne med å ikke være i særlig mye arbeid. ... De setter i gang beh. som skal kjøre jojo med immunforsvaret mitt også. Og jeg får ikke lov til å bli gravid på de to årene heller.

Jeg sier jo, jeg vil jo jobbe i det minste!! Gjøre noe. Deltid i hvertfall!?? Kan jeg leve? Jeg vil reise! Oppleve livet! Jeg er forholdsvis ung, jeg vil f** meg ikke bli noen grønnsak!!! Bah!!! Hyyl!

Sosionom og leger sier, vel, sykemeld/arbeisavkl. penger først i noen mnd., men så er det egentlig bare rett på uføretrygd som er planen allerede over nyåret.. 

Jahaja, men er det så ille altså?

Ja, det er visst det.

Du må vente like mye som oss, vi vet lite om sykdommen. Hver person har også veldig forskjellige reaksjoner på alt dette.

Så kom noe mini positivt, som tilhører denne tråden. -sosionom opplyser om noe som kalles 5+5 som jeg ikke ante eksisterte.

Dvs. at en kan være på uføretrygd mens man kan tjene opp til 370.000 i året om en klarer å være i arbeid! Poenget er da at siden man ikke kan forutse sykdomsbildet i mange forskjellige typer skade og sykdom --fremover i tid, så skal man ha mulighet til en sikkerhet i bunn. Det jo mange som både ønsker og klarer å jobbe noe. Så med en slik plan kan man bo i egen bolig, (ikke i kommunal, ikke havne på gata osv.), jobbe det man klarer, ha penger til hjelpemidler, og ja -kunne ha et liv og f.eks familie og leve rimelig normalt etter forholdene. Man trenger jo ikke å sykeligjøre mer enn nødvendig. Folk blir friskere av å ha mest mulig kontroll over eget liv. 

I forhold til dette sikkerhetsnettet så skjønner jeg at det handler mye om de mange typer beh., rehab.opphold og medisiner som må betales for og staten da synes det er lettere med uføretrygd-ordningen fordi pengepotten går gjennom/rett til hver enkelt person det gjelder, i stedet for å ha 20 forskjellige innstanser som må sende papirer og penger seg i mellom for å få kabalen til å gå opp både i hverdag og når ting skal skje. Dyrebar tid blir fort borte i byråkratiet og om pasienten måtte kjempe selv med papirmølla og kontorer mens sykdommen går sin gang, ville en ikke fått den hjelpa en trenger når den trengs. Da hadde vi hatt flere alvorlig syke, og det hadde medført enda større kostnader for staten.

Spoiler

(Eller evt. i, skrekk og gru, en anarkokapitalistisk stat så hadde vi hadde de syke og døende ligge å blø i hjel tiggende på gata..)

Etter fem år med 5+5 metoden blir en ny vurdering tatt for nye fem år. Så joda, noen er på livstid ufør pga. plagene sine, men det et visst fryktelig mange av de reg. på uføretrygd i dag som faktisk følger denne 5+5 planen, så ikke tro på tallene (3-400.000?) som kanskje føles som om de tilsier at alle disse har en "fri hverdag" uten jobb, for det stemmer rett og slett ikke. Mange som jobber hjemmefra og deltid osv.

Og i forhold til et annet innlegg jeg så her -det å drive småbruk selv om en er syk det ser nå i hvertfall jeg bare på som udelt positivt må jeg si. vi trenger flere småbruk og grønnsakshager i dette landet. Og jeg ser god verdi i de som har egne egg og høner, er liksom det mer verdi å jobbe i en interiørbutikk, kjøpe ferdigmat og settecseg hjemme foran tv'n i 5timer etterpå, bare fordi man har en jobb liksom ?  Vi spiser allerede for mye kjøtt og fisk og industri-grønt fulle av kjemikalier og steroider, ja nå er jo til og med plast blitt endel av vårt daglige kosthold.. Nei, gi meg heller en verden på borgerlønn der folk blir oppfordret til å ta tak i jordkloden vår med virkelig verdiskapning og lærer oss å legge igjen færre fotspor av søppel og drit som mange av oss (de fleste) gjør i dag.

De få jeg har hatt fordommer i mot i forhold til uføretrygdede er mer sosiopatene som festet bort dagene sine, ble kriminelle og rusmisbrukere med lattern i halsen, i stedet for å søke beh. for de traumene de gjerne opplevde som barn osv. Altså de som mangler ressurser til å forstå ekte empati, de som skader andre og som skryter av gratis penger for å kjøpe mer rus, fest og fyll på statens regning. Er mange rusmisbrukere med empati altså, jeg snakker om drittsekkene. Men til syvende og sist så er jeg også glad for at samfunnet prøver å ta vare på alle som en, på et vis.

Jeg personlig nekter å bli totalt avhengig av staten, så jeg skal både arbeide og bli ufør nå...desverre må en jo si, ikke så gøy med kronisk sykdom akkurat.. Men jeg takker for at det finnes et sikkerhetsnett, takker for at jeg bor i vestlige europa, takker for at jeg ikke må klare meg helt selv nå midt oppi dette.. Jeg spør mange spm for å finne ut hva sykdommen kommer til å tillate meg. Problemet er jo at selv legene ikke vet. Ingen kan forutsi fremtiden, og akkurat med MS f.eks så vet de lite og hver person har veeldig forskjellige utfall. Sånn er det bare. Og det er ikke bare jeg som bestemmer lenger, sykdomsbildet og legene har 70% av "makta" i noen år nå. Jeg må faktisk gå i beh., legges inn på sykehus i ny og ne, må ta medisiner, må godta veldig mye jeg gjerne skulle vært foruten. 

Så ja, mange tanker i en ny situasjon for min del. Hei og hopp, livet står, livet går, jeg har fortsatt hår og innimellom kjenner jeg mine lår. I vinter blir det bassengkort og en liter ingefæroppkok (hjelper mot innflamasjon/candida) om dagen. Og ja, kanskje det blir hund på meg og nå, aktivitet og følgesvenner er fint for både sykdom og psykisk helsææ

🌻🌻🌻

 

Anonymkode: a3421...309

[AnonymBruker]

Det er ingen andres sak om hvorfor man er ufør og rettigheten til det. Det blir som å snakke med lønna hos folk. Og ikke alle er hjemmeværende frivillige. Man kan ikke dra alle under samme kam. Det blir for dumt.

Anonymkode: 89999...eb1

[AnonymBruker]

2 timer siden, Atania skrev:

Nå henviste jeg til hva jeg har hørt andre ytre seg om uføre da, ikke at jeg nødvendigvis er enig i deres syn. 

Det er ikke medisinsk mulig å ‘fake MS’, det må du i allefall få presisert for folk hvis de innbiller seg det. Du får vise dem MR-bildene dine eller si de kan få se spinalpunksjons-analysene av ryggmargsvæsken. 

Hvis folk ikke tror på meg når det gjelder psykisk sykdom heller, så kan jeg fint vise deler av journalen som er skrevet av behandlere som har diagnostisert meg. 

Anonymkode: 56d75...734

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen andres sak om hvorfor man er ufør og rettigheten til det. Det blir som å snakke med lønna hos folk. Og ikke alle er hjemmeværende frivillige. Man kan ikke dra alle under samme kam. Det blir for dumt.

Anonymkode: 89999...eb1

Er det noen som drar landets 340000 uføre under samme kam?

Anonymkode: 6ca9a...630

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis folk ikke tror på meg når det gjelder psykisk sykdom heller, så kan jeg fint vise deler av journalen som er skrevet av behandlere som har diagnostisert meg. 

Anonymkode: 56d75...734

Når fikk vi så ufattelig liten tillit til hverandre her til lands. Var ikke det Norges stolthet; den snille og tillitsfulle befolkningen? Nå er vi hatefulle og smålige, mot syke og uføre og flyktninger, svake grupper, slik at vi blir avledet. Bra det for de, som virkelig raner oss. Kapitalisten. 

Her er vi. Diskuterer side opp og side ned, mens eliten ler hele veien til banken. Vi er stokk dumme hele gjengen. 

Anonymkode: 4f3e1...c0e