Min frustrasjon over uføre :(

[AnonymBruker]

2 minutter siden, KikiEco skrev:

Dette er jo den klassiske gresset er grønnere på andre siden av gjerdet. Du tror det er fantastisk å bare gå hjemme, uføre snakker om savnet etter jobb med mening og kolleger. 

 

Ja, for meg er det en stor sorg, å ikke få jobbe. Jeg har i alle år vært en veldig aktiv, og sosial person. Og i hodet mitt, er jeg fortsatt denne aktive sosiale personen som vil være med på alt. Og da er det en så stor sorg, å ikke kunne være i jobb. Men da er det ekstra viktig for meg, på mine gode dager, og komme meg ut. Så kanskje går jeg en times tur, og treffer en venninne på cafe en time. Men da er jeg utslitt etterpå. Men andre så meg jo ute, blid og sprudlende.

Anonymkode: 36e8d...2ad

[AnonymBruker]

Dette handler om at TS er misunnelig og tror det er chill å bare være hjemme. 

Anonymkode: ac7ab...433

[AnonymBruker]

3 minutter siden, skruf skrev:

Jeg tror ikke du forstår graden av slitenhet. Alle er slitne etter en arbeidsdag. Forskjellen på deg og hun du kjenner kan være at du er sliten et par timer etter jobb, mens hun ville vært helt slått ut etter jobb. Så utslått at man ikke klarer å gjøre noe som helst, bare ligge rett ut. Helt inni margen sliten. Og sånn ligger hun kanskje til neste dag og en ny dag på jobb. Jeg tror det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen hvis man ikke har kjent på det selv. 

Det med at hun er ute på fjellturer og har et godt liv med hunden kan være hennes terapi. 

Eller mener du at uføre skal sitte inne hele tiden, ikke gjøre noe som tilfører livsglede og livskvalitet? Bare være inne i sin egen stue og eksistere liksom?

Dette stemmer med min uføre venninne som jeg fortalte om ovenfor, hun sov ekstremt mye når hun kunne, hun kunne gjerne sove til kl 14.30, noen ganger sov hun rundt. Denne sovingen var fordi hun ble fullstendig tappet for energi pga jobben, hun måtte rett og slett koble helt ut for å overleve mentalt. Dette er noe helt annet enn den trøttheten andre kan føle etter at man hadde vært på jobb.

Anonymkode: b06a3...ac0

[OffTheBlock]

Jeg synes det er helt vilt å være misunnelig på noen fordi de har bipolar lidelse og ADHD. Jeg hadde aldri byttet bort helsa mi for å få mer fritid.

Vi må fokusere på oss selv og alt vi har, i stedet for å tro at vi vet hva andre strir med og hva de eventuelt har som vi ønskereprise oss. 

Hovedinnlegget her er trist lesning.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, skruf skrev:

Tror mange arbeidsføre tror at uføre lever et slags luksusliv der pengene tikker inn på kontoen mens de lever et bekymringsløst liv. 

Slik jeg har forstått må uføre nå gjennom flere år med utredning før de blir ufør, og det er spesialister som må gjøre utredningen, altså kan man ikke gå til fastlegen å kreve å bli ufør  . Så hvis man ønsker å bli uføretrygdet må man også overta sykdommen den uføre har. Konklusjon, jeg er sjeleglad for å være frisk, å gå hjemme pga sykdom dag inn og dag ut, er jeg utrolig glad for at jeg slipper.

Anonymkode: b06a3...ac0

[MajorasMaske]

Jeg har ingen sympati med uføre som ikke har somatisk sykdom. Det er altfor lett for folk med psykiske lidelser å få mer trygd enn det arbeidsevnen tilsier(og det er å gjøre dem en bjørnetjeneste). Det burde vært krav til en viss tid uten inntekt eller studier slik at man kunne 'kvalitetssikre' hemmelsen.

Det er noe galt når folk bruker uføretrygden som en mulighet til å bli professjonelle idrettsutøvere.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Hmmmmmm skrev:

De som ble uføre for mange år siden kan ha blitt bedre. Det ser jeg mange rundt i bygda tidligvis har blitt. Jeg syns at uføre må vært 5 år vurderes for om de kan motta uføretrygd. Vet om tre stykker som gjør kanskje fem ganger mer en meg i hverdagen. Flere unger og dyr. Til og med drive et småbruk med mange dyr. Spørsmålet er mitt da er hvordan i helvete makter den personen alt det? Men å jobbe noen timer om dagen er umulig. Kom ikke å si til meg at personen må ha energi til å gjøre eller ha et liv, at det må samfunne sponse denne personen med. Sånn funker ikke verden. Det er ikke en menneskerett å ha tid el ork til alt mulig ved siden av jobben. Dette har ikke med sjalusi og gjøre heller. Ordringen bør reformeres. 

Høres jo vel og bra ut i teorien, men i praksis har vi flere arbeidsledige enn jobber, så å tvinge halvsyke mennesker tilbake i jobb vil øke andelen på sosialtrygd (regner med du vet hva sosialtrygd er). Dvs gi oss en jevnt over fattigere befolkning som ikke egentlig kan klandres for samfunnet de er født inn i som ikke har en rolle for alle. Og hvordan tenker du de skulle fått seg jobb etter 5 år med ledigang? Det er allerede vanskelig for friske mennesker med hull i CV-en når de konkurerer med 15-200 andre mennesker om samme jobb. Hva blir løsningen da? Jo, mer arbeidspraksis via nav. Dvs flere jobber der folk kunne blitt ordinært ansatt blir lurt til en arbeidspraksis der enten nav betaler alt (noe som gjerne er 50kr dagen til klienten) eller de betaler en ekstrem lav andel for å ha dem der.

Resultat: flere på sosialtrygd, flere på dagpenger, flere psykisk syke som resultat av økonomisk stress og mer ressurser til flere karuseller av utredninger og behandlinger av både de friske som lenger ikke får seg arbeid, og den haltende og svingene helsen til de som plaide være ufør

Anonymkode: 6d566...776

[skruf]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik jeg har forstått må uføre nå gjennom flere år med utredning før de blir ufør, og det er spesialister som må gjøre utredningen, altså kan man ikke gå til fastlegen å kreve å bli ufør  . Så hvis man ønsker å bli uføretrygdet må man også overta sykdommen den uføre har. Konklusjon, jeg er sjeleglad for å være frisk, å gå hjemme pga sykdom dag inn og dag ut, er jeg utrolig glad for at jeg slipper.

Anonymkode: b06a3...ac0

Ja, det er en lang prosess. Man får heller ikke automatisk 100% ufør, men må igjennom tiltak og arbeidsutprøving for å se om en person som søker ufør har restarbeidsevne. 

[AnonymBruker]

Ingen land i hele verden har en større andel av befolkningen på uføretrygd enn Norge. Og likevel påstås det her inne at alle uføre er så veldig syke at de aldri hadde fungert i en jobb. Altså må det vel være noe "i lufta" her i landet vårt som gjør folk så utrolig mye sykere enn resten av verden?

Anonymkode: 1bf5e...0fd

[Dart Flavour]

Misunnelig på de som har uføretrygd? Hvordan i alle dager kan man være misunnelig på folk i en slik livssituasjon??

Spesielt i disse tider hvor man strammer mer og mer inn for de i arbeidsfør alder som mottar penger fra NAV. De får mindre og mindre penger og de må kjempe mer og mer med byråkratiet.

Når jobben i dagens samfunn ofte definerer hvem du er. Om du er oppegående, vellykket osv. Som regel når man kommer i kontakt med nye mennesker så vil det første spørsmålet og samtaletema være hva det er du driver med. Eh...jeg er uføretrygdet...er det nok ikke mange som føler stolthet av å måtte si. Vil tro endel vil se på en uføretrygdet som en taper, som ikke har lykkes i livet og man blir på en måte satt på sidelinjen av de som er i jobb når det kommer til samtaletema. Urettferdig ja..men sånn tenker nå engang mange mennesker.

Selv om jobben min kan være slitsom så er jeg sjeleglad jeg ikke er i uførekategorien. Man får bedre selvfølelse, man føler seg ikke utenfor og økonomien min er uendelig mye bedre når jeg kan jobbe så mye jeg vil. Kan bruke penger mer impulsivt, dra på ferier, kjøpe ting.. I motsetning til uføre som jeg vil tro de fleste må snu på hver krone og leve sparsommerlig.

 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen land i hele verden har en større andel av befolkningen på uføretrygd enn Norge. Og likevel påstås det her inne at alle uføre er så veldig syke at de aldri hadde fungert i en jobb. Altså må det vel være noe "i lufta" her i landet vårt som gjør folk så utrolig mye sykere enn resten av verden?

Anonymkode: 1bf5e...0fd

Tror du alle verdens land i det hele tatt har et uførsystem?  

Det er ikke som om systemet i Norge fungerer indentisk med alle andre land, det er heller ikke sånn at krminaliteten er like høy i Norge som i mange andre land

Dess flere mennesker som sliter, dess mer kriminalitet. Så spørs det om du syns ordningen er verdt et tryggere Norge, eller om du ville heller brukt de skattepengene på overvåkning og vakthold rundt huset ditt grunnet desperate mennesker

For det er ikke abre de syke selv mangel på en slik ordning rammer, det er også familien deres som er nødt å forsørge dem og som mister muligheten til å selv ta utdanning. En lavere utdannet befolkning har også høyere kriminalitet

Når det er sagt er det noen typer sykdommer vi har mye av i Norge, som for eks benskjørhet som er omtrent rekordhøy her til lands uten at man vet hvorfor. Så det er tydelig at hvor man er fra, hva man spiser, livsstil osv påvirker hvilke sykdommer man er i risiko for å utvikle. Men mange av disse faktorene er ukjente

Anonymkode: 6d566...776

[AnonymBruker]

Syns det er skikkelig urovekkende at det er så mange unge uføre i dette landet, og at andelen er økende. Og det skal være lov å yte denne meningen uten å bli anklaget for å være empatiløs. Mange av disse diagnosene som folk blir uføre av er jo tullete motediagnoser skapt av et overflodssamfunn. Det er sosiokulturelle diagnoser mer enn reelle sykdommer. Feks blir kun 0,5 % av franske barn behandlet for ADHD, mens 11% av amerikanske barn blir det. Det betyr ikke at franske barn er psykisk friskere, men at det ikke er tradisjon for å sykeliggjøre, diagnostisere og medisinere barn på samme måte. Og ta en annen motediagnose som ME. Tror du dette er noe som eksisterer i Kongo...? 

Anonymkode: 079ad...dca

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns det er skikkelig urovekkende at det er så mange unge uføre i dette landet, og at andelen er økende. Og det skal være lov å yte denne meningen uten å bli anklaget for å være empatiløs. Mange av disse diagnosene som folk blir uføre av er jo tullete motediagnoser skapt av et overflodssamfunn. Det er sosiokulturelle diagnoser mer enn reelle sykdommer. Feks blir kun 0,5 % av franske barn behandlet for ADHD, mens 11% av amerikanske barn blir det. Det betyr ikke at franske barn er psykisk friskere, men at det ikke er tradisjon for å sykeliggjøre, diagnostisere og medisinere barn på samme måte. Og ta en annen motediagnose som ME. Tror du dette er noe som eksisterer i Kongo...? 

Anonymkode: 079ad...dca

Om MS er eller ikke er vanlig i Kongo er irrelevant. Som sagt har vi ekstrem høy andel benskjørhet i Norge, mye høyere enn i Kongo. Betyr det at benskjørhet ikke eksisterer? 

Noen sykdommer har en sterk genetisk variant, noen sykdommer rammer enkelte 'hudfarger' mer enn andre. Det er ikke slik at mennesker er identiske verden over. I asia er majoriteten av mennesker laktoseintolerante. Du kan ikke bruke et land med lav grad av x sykdom til å mene at denne sykdommen ikke burde eksistere eller forekomme i så stor grad som den gjør i andre land.

Når det gjelder sykdommer som ADHD, så tror jeg foreldre og skole har mye å si om du blir et fungerende menneske eller om du blir et vrak. Amerikanere er jevnt over en mentalt syk befolkning, og det ville ikke forundre meg om mishandling som barn + diagnose + dårlig helsetilbud allerede gjør at man er dømt, for å si det sånn. Om man har en vanskelig sykdom og vokser opp med smarte foreldre og gode støttende ressurser, så er det mye høyere sjanse for å klare seg. 

Selvsagt er det noen tilfeller som er så alvorlige at det ikke hjelper da. 

Anonymkode: 6d566...776

[KikiEco]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Syns det er skikkelig urovekkende at det er så mange unge uføre i dette landet, og at andelen er økende. Og det skal være lov å yte denne meningen uten å bli anklaget for å være empatiløs. Mange av disse diagnosene som folk blir uføre av er jo tullete motediagnoser skapt av et overflodssamfunn. Det er sosiokulturelle diagnoser mer enn reelle sykdommer. Feks blir kun 0,5 % av franske barn behandlet for ADHD, mens 11% av amerikanske barn blir det. Det betyr ikke at franske barn er psykisk friskere, men at det ikke er tradisjon for å sykeliggjøre, diagnostisere og medisinere barn på samme måte. Og ta en annen motediagnose som ME. Tror du dette er noe som eksisterer i Kongo...? 

Anonymkode: 079ad...dca

Nå skal ikke jeg komme og si at jeg kan masse om ME, men i motsetning til deg skjønner jeg at enkelte sykdommer er mer utbredt i enkelte områder av verden. Er ikke  mye MS i Kongo heller ( forskere knytter det opp mot sollys og d- vitaminer), men det betyr ikke at det ikke er en reell diagnose. Det er vel fremdeles mye man ikke har kunnskap om når det gjelder ME, kanskje det er en reell årsakssammenheng mellom hvor man bor i verden og risiko for sykdommen. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du alle verdens land i det hele tatt har et uførsystem?  

Det er ikke som om systemet i Norge fungerer indentisk med alle andre land, det er heller ikke sånn at krminaliteten er like høy i Norge som i mange andre land

Dess flere mennesker som sliter, dess mer kriminalitet. Så spørs det om du syns ordningen er verdt et tryggere Norge, eller om du ville heller brukt de skattepengene på overvåkning og vakthold rundt huset ditt grunnet desperate mennesker

For det er ikke abre de syke selv mangel på en slik ordning rammer, det er også familien deres som er nødt å forsørge dem og som mister muligheten til å selv ta utdanning. En lavere utdannet befolkning har også høyere kriminalitet

Når det er sagt er det noen typer sykdommer vi har mye av i Norge, som for eks benskjørhet som er omtrent rekordhøy her til lands uten at man vet hvorfor. Så det er tydelig at hvor man er fra, hva man spiser, livsstil osv påvirker hvilke sykdommer man er i risiko for å utvikle. Men mange av disse faktorene er ukjente

Anonymkode: 6d566...776

Ha ha, så du tror at andelen uføre egentlig er lik i hele verden og at disse menneskene enten får trygd eller blir kriminelle? Da vil jeg gjerne høre deg forklare hvorfor det er så mange flere uføretrygdede i Østfold enn i Akershus. Dobbelt så mange faktisk. Dessuten har flere og flere av de som bli uføretrygdede diagnoser som psykiske lidelser og muskelsmerter - altså diagnoser uten klare objektive funn i mange tilfeller.

Anonymkode: 1bf5e...0fd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og ta en annen motediagnose som ME. Tror du dette er noe som eksisterer i Kongo...? 

Anonymkode: 079ad...dca

Jeg har ikke tallene for verken det ene eller det andre Kongo, men her er tallene for Nigeria. 

Og motediagnose? Jeg kan love deg at jeg var minst like syk i 1987 som jeg er i 2017 selv om motene var annerledes for 30 år siden.  Sykdom er nemlig sykdom og bør ikke sammenlignes med verken skulderputer, hockeysveis, fondvegger, rekecoctail, wallstickers, buffalosko eller noe som helst annet motefenomen. 

Anonymkode: 9583c...3eb

[AnonymBruker]

Jeg pleide å ha samme holdninger som ts. Helt til jeg i en alder av 28 år plutselig begynte å føle meg litt dårlig. Etter noen legeundersøkelser kom telefonen om at jeg hadde hjernesvulst. For meg var dette skjebnens ironi. Fra å være en bekymringsløs frisk 28 åring i full jobb gikk jeg sakte men sikkert over til og bli en av de jeg tidligere pleide å se litt ned på. Jeg har kjempet mye med meg selv for å ikke bli ufør, men nå ser det dessverre ut som det er den veien det går allikevel. 

Men, jeg har lært leksen min ;

• ALLE kan bli syke, uansett alder, status og fysikk.
• Jeg dømmer absolutt ingen lenger, man blir ikke ufør uten grunn her i landet.
• Det kreves mye fra Nav før man evt. kan søke om uføretrygd. Det er ikke bare å fylle ut et skjema og vente på svar, det kreves MYE dokumentasjon.
• Å være frisk og kunne gå på jobb hver dag er luksus.

Jeg skammer meg i grunn litt av hvor lite jeg egentlig forstod før jeg plutselig selv havnet i situasjonen.

Anonymkode: ac63a...98a

[AnonymBruker]

Det er jo helt vilt  å være misunnelige på noen som har to, TO alvorlige sykdommer, og som etterhvert endelig ser ut til å ha funnet behandling som gjør livet bedre. Slik at hun kan delta på fritidsaktiviteter og gå tur i fjellet. Det er kjempebra for livskvaliteten. Men det er ikke det samme som at man kan hoppe ut i jobb igjen. Å gå en fjelltur er noe HELT annet enn å stå i jobb. Fatter ikke at så mange friske har problemer med å forstå det. Mange har gode og dårlige perioder som gjør vanlig jobb vanskelig i lengden, andre tåler stress svært dårlig og kan bidra til at de blir verre igjen. Å ha klart å oppnå såpass bedring at man har det bedre i hverdagen burde ses positivt på, i stedet for å da mistenke at hun egentlig er i stand til å jobbe.

Men ts er vel bare misunnelig fordi det høres digg ut for friske å "kose seg" hjemme og ta en fjelltur eller to i hverdagen. 

Anonymkode: ac7ab...433

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ha ha, så du tror at andelen uføre egentlig er lik i hele verden og at disse menneskene enten får trygd eller blir kriminelle? Da vil jeg gjerne høre deg forklare hvorfor det er så mange flere uføretrygdede i Østfold enn i Akershus. Dobbelt så mange faktisk. Dessuten har flere og flere av de som bli uføretrygdede diagnoser som psykiske lidelser og muskelsmerter - altså diagnoser uten klare objektive funn i mange tilfeller.

Anonymkode: 1bf5e...0fd

Nå har jeg nettopp skrevet to innlegg der jeg forklarer at mennesker verden over har ulike sykdommer pga hudfarge, genetikk, livsstil osv. Så at man har en identisk andel uføre jevnt over er usannsynlig. Men man kan ikke dra en slik sammenligning idag i det hele tatt da land er ekstremt ulike på hvem de og hva de behandler. 

Når det gjelder ulike fylker i landet så spiller disse faktorene inn:

-alder (dess eldre befolkning dess sykere)

-økonomi (mennesker med bedre økonomi har bedre alternativer mtp privat behandling osv om det offentlige svikter. Pluss at dess flere som sliter økonomisk, dess mer tilbøyelighet til kriminalitet)

-utdanning (jevnt over mer bevisst på kosthold og helse, jevnt over mer opplyst)

-andel nordmenn til innvandrere eller flyktninger vil spille inn både når det gjelder type sykdommer og eventuellt krigstraumer

Sikkert flere faktorer, men disse er de jeg kom på i farten

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg pleide å ha samme holdninger som ts. Helt til jeg i en alder av 28 år plutselig begynte å føle meg litt dårlig. Etter noen legeundersøkelser kom telefonen om at jeg hadde hjernesvulst. For meg var dette skjebnens ironi. Fra å være en bekymringsløs frisk 28 åring i full jobb gikk jeg sakte men sikkert over til og bli en av de jeg tidligere pleide å se litt ned på. Jeg har kjempet mye med meg selv for å ikke bli ufør, men nå ser det dessverre ut som det er den veien det går allikevel. 

Men, jeg har lært leksen min ;

• ALLE kan bli syke, uansett alder, status og fysikk.
• Jeg dømmer absolutt ingen lenger, man blir ikke ufør uten grunn her i landet.
• Det kreves mye fra Nav før man evt. kan søke om uføretrygd. Det er ikke bare å fylle ut et skjema og vente på svar, det kreves MYE dokumentasjon.
• Å være frisk og kunne gå på jobb hver dag er luksus.

Jeg skammer meg i grunn litt av hvor lite jeg egentlig forstod før jeg plutselig selv havnet i situasjonen.

Anonymkode: ac63a...98a

Det er nok omtrent umulig for et gjennomsnittlig menneske å forstå det helvete alvorlig sykdom er. Tipper flere hadde tatt imot aktiv dødshjelp om det var et alternativ her til lands. Spesielt med tanke på hvor hjernevasket befolkningen begynner å bli i forhold til ekkokammeret der uføre er late og snyltere. 

Anonymkode: 6d566...776

[SesameStreet]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Siste uka har hun vært på 5 lange fjellturer hvor noen netter ble tilbring i telt, noen av fjellturene var sånn fellestur med andre turglade. Vi har hatt fint vær og hun har utnyttet det til det fulle. Og jeg er misunnelig. Ikke på uførheten, men fordi jeg må være inne, jobbe en full dag for så komme meg ut i sola. Og jeg vet hva skattepengene mine går til. Jeg mener ikke uføre ikke kan ha det greit og kjekt, men når man kan ha så krevende dager med fjellturer og sosialt, kan man ikke jobbe litt mer da?

Anonymkode: 9b397...385

Fra en som har gjort begge tingene, så er du den heldige. Jeg jobbet flere år med sykdommen før jeg måtte gi opp og dette hjemmelivet her er ingenting å være misunnelig på.