Forsinket sorgreaksjon etter abort

[AnonymBruker]

Jeg opplevde en MA i julen. Med unntak av dagen vi fikk beskjeden har jeg taklet dette nokså greit. Jeg har vært utålmodig etter å komme tilbake til normalen, selv om kroppen brukte lang tid på å ordne opp. Men nå kjenner jeg at tungsinnet kommer smygende og jeg er redd for å bli deperimert da jeg har en historikk med depresjon. Sambo ønsker at vi skal ta opp igjen det sosiale livet vårt, mens jeg ønsker fred og ro, og har en tendens til å ville isolere meg fra omverdenen. Ingen i vennegjengen, familien eller på jobben vet hva som har skjedd. Sambo ønsker at vi skal dele det vi har opplevd med vennene våre, men dette er jeg overhodet ikke klar for!

Nå er jeg usikker på om jeg skal tvinge meg selv til å delta på sosiale happenings i helgene eller om jeg skal ta det ro siden jeg ikke føler meg så følelsesmessig sterk om dagen. Jeg klarer å glede meg over ting, og jeg setter pris på å være sammen med sambo eller en god venninne, men jeg orker ikke store forsamlinger eller å skulle dra på fest. Jeg blir så fysisk sliten av alt som surrer oppi hodet, og bare det å gå på jobb krever alt jeg har å gi om dagen. 

Jeg kjenner at spørsmål som "Hvor lang tid har jeg "lov" til å være deppa før det forventes at jeg skal være meg selv igjen?" dukker opp. Jeg har jo dårlig samvittighet for sambo som ønsker at alt skal være bra, men jeg klarer ikke engang å møte ham på halveien akkurat nå...  

Har noen erfaringer å dele?

Anonymkode: 532c0...c59

[AnonymBruker]

Det finnes ingen regler for sorg. Det bare tar den tiden det tar. Men jeg håper du prøver å få et barn på ny, for det er gjerne det som vil hjelpe deg mest..

Anonymkode: 4921a...5e1

[AnonymBruker]

Ja, det er planen, bare venter på at syklusen min skal komme tilbake til normalen. 

Anonymkode: 532c0...c59

[AnonymBruker]

Det er nesten så jeg kunne skrevet dette selv. Hadde MA høsten 2015, og synes selv jeg taklet det greit i starten og var utrolig utålmodig med å sette i gang igjen. Men så kom sorgen og all min tid og energi gikk til å sørge. Det føltes som en tåke, fra de tre neste mnd husker jeg nesten bare sorg, enda jeg var i full jobb og var med på ting innimellom. I ungdommen var jeg endel deprimert og jeg tenkte mange ganger på at jeg ikke ville havne i den gropa igjen, så jeg begynte etterhvert å trene. Det har hjulpet meg. Mange visste at vi var gravide så vi måtte være litt åpne, men det er også de jeg ikke snakker med dette om. På arbeidsplassen er jeg omringet av damer og noen menn som har mistet, så det har vært godt da jeg ikke har nære venner eller familie som har mistet.

Da vi ble gravide hadde vi prøvd i to år og var i prosess med å finne ut hvorfor det aldri klaffet. Grunnen til at vi ble gravide var nok pga at de så vidt fikk åpnet en av to tette eggledere. Vi har ikke blitt gravide igjen, men ivf-prosessen er i gang. Som det er skrevet over her, er nok det å få et barn det som vil hjelpe mest og ikke minst å gi det tid. Jeg kjenner fortsatt på et savn og en sorg, men det er ikke like heftig som tidligere. Gi det tid og pass på å ha gode mennesker rundt deg. Lykke til i prøvingen videre

Anonymkode: 76c76...aa1

[AnonymBruker]

Tusen takk for et fint svar. 

Jeg har fått lånt meg en hund og går litt i skogen. Det hjelper en del, og det er nesten så jeg har lyst til å kun gå på tur, hele døgnet. 

Jeg har fått en lett mens nå, så jeg har et håp om at kroppen snart er klar for nye forsøk. Det er mye skumlere denne gang enn sist, men jeg vet jo at jeg kan bli gravid så får krysse fingrene for at vi er heldige igjen.

Lykke til med ivf-prosessen, jeg håper det ordner seg for dere. 

 

Anonymkode: 532c0...c59

[Mynona]

Tråden er ryddet for krenkende innlegg. 

Mynona, mod. 

[Gjest puttee]

Hva er MA?

[AnonymBruker]

44 minutter siden, puttee skrev:

Hva er MA?

Missed abortion. Kroppen får ikke med seg at fosteret dør. Hos meg døde fosteret i uke 8, ble ikke oppdaget før uke 13. Hadde alle symptomer og magen vokste litt. 

Anonymkode: 76c76...aa1

[Gjest puttee]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Missed abortion. Kroppen får ikke med seg at fosteret dør. Hos meg døde fosteret i uke 8, ble ikke oppdaget før uke 13. Hadde alle symptomer og magen vokste litt. 

Anonymkode: 76c76...aa1

Så merkelig :/ Aldri hørt om.