Gå til innhold
Tjukk Norris

Kristine Ullebø og Fabian Raw

Anbefalte innlegg

Rainstorm

Jeg kom tilfeldigvis over innlegget hennes i dag siden en eller annen skrev en tråd der han likte tynne jenter og brukte Ullebø  eksempel. Hvorfor jeg går inn på slike tråder aner jeg ikke, men jammen er jeg glad jeg gjorde det! 

Jeg bryr meg ikke så mye om bloggernes privatliv, men det virker som helt topp at dette endelig var over, men det jeg ville kommentere er at hun virkelig kan skrive! Uavhengig av om det er fiktivt eller fra livet hennes, jeg leste det som en skjønnlitterær tekst (alt sånn er jo på en eller annen måte basert på virkelighet) og starten er virkelig god! "... og kysset deg med glitter i øynene mens sola skinte inn på oss", og "jeg hoppet inn i den første kjærligheten uten fallskjerm" er flotte bilder. "Jeg turte, jeg elsket og jeg elsket så ubeskrivelig høyt", hvordan kan man klandre noen for det? 

Jeg tror dette er slike erkjennelser man må komme frem til selv. Man kan ikke forstå det før man er klar til det selv, dessverre. Og det jeg synes er så fint basert på teksten er at det virker som hun klarer å se noe positivt i at hun har gjort seg sårbar selv om det endte slik. Jeg tror på sårbarheten. Den er skummel! Men det handler om å våge. Og hvis man våger kan man tape, men man kan også vinne. Og selv når hjertet vårt ender opp knust er det noe forferdelig vakkert i å ha turt å gjøre seg åpen for en annen.  Å ha turt å si "dette betyr noe for meg", selv om man ikke vet hvordan den andre reagerer. Kjærligheten er et stort vågespill, og jeg tror at de som alltid sitter på gjerdet, de som prøver å kontrollere og ta forbehold slik at de ikke blir så såret, jeg tror at de risikerer det verste av alt, å aldri få kjærligheten. Jeg er lei av å sitte på gjerdet. Jeg vil våge. Selv om det er så skummelt. Jeg vil ikke ha det ekle ekstreme behovet for bekreftelse, men hoppe i det, akseptere at bekreftelsen ikke kommer uten å bli pågående og "hekta" og uten å bli likegyldig og kjølig. Og så vil hjertet knuses litt, og kanskje flere ganger, men en dag vil jeg finne den store kjærligheten, fordi jeg vågde å gjøre meg sårbar i letingen. Og det skal jeg tørre, fordi jeg ikke legger hjertet mitt i den andres hender, men fordi jeg vet at jeg til syvende og sist holder det selv, og kan tåle at det brister litt når en annen avviser meg. 

Det virker som hun kan vokse sånn på denne erfaringen. Og det er en så flott tekst som jeg er glad jeg fikk lese. Åh, gode språklige bilder! Jeg blir inspirert! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Birdo
1 time siden, Bloggleseren skrev:

Jeg vil tro at dersom Kristine noen gang går inn her og leser, vil hun synes det er fint med alle støtteerklæringene som strømmer inn nå, og det unner jeg henne å føle på. Jeg synes tråden er fin.

Og støtteerklæringer til henne kan kun gis ved å tildele F diagnoser på det ene og det andre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rainstorm
1 time siden, Zeitgeist skrev:

2) Innlegget var fint, selv om jeg personlig hadde sett at KU ikke hadde publisert det. Strengt tatt vier hun et helt innlegg til en person som ikke ville og ikke vil henne vel. Hun gir han oppmerksomhet - kanskje ikke den mest flatterende, men like fullt ut oppmerksomhet. Jeg håper det blir med dette ene innlegget. Han trenger ikke og fortjener ikke mer oppmerksomhet nå. 

Jeg skjønner poenget ditt. Men jeg tenker ikke på det som å vie HAM oppmerksomheten.  Jeg tenker at hun vier følelsene sine oppmerksomhet. Hun aksepterer smerten sin og lar smerten bli til noe skapende. Det handler ikke om ham. Det handler om hennes styrke. Hvordan det å frigjøre seg fra en annen, en man elsker og for alt i verden vil holde fast i, er et vitnesbyrd til seg selv om sin egen styrke. Og det å vie en slik prosess tid og energi og bruke det til å skape vakre skildringer og nå frem til andre mennesker, og med ord bygge bro og skape fellesskap, det er så bra, for så mange av oss har vært der. Vært der at vi synes verden er så vakker, og vi bobler over av en takknemlighet og glede over de fine, små tingene, men vi bruker kjærligheten på noen som ikke fortjener den, noen som avviser den og får vår barnlige iver til å bli omskapt til desperasjon og bunnløs sorg. Og mange ender der at VI er den som blir dumpa og vi sitter ikke igjen styrket. Vi undertrykker følelsene og gjemmer oss. Fordi vi skammer oss. Men Kristine gjør seg selv synlig. Hun driter i skammen og gjør seg selv synlig med en håpløs kjærlighet. Klarer å se sin sårbarhet som en styrke. Klarer å se smerten som noe fint. Og ja, det tenker jeg at er det hun vier fokus. Og jeg er takknemlig for å få lese det. Dette handler jo ikke ham! Men alt annet. Om livet og om kjærlighet. Om å sette seg selv først. Om håp. Om håp om å finne igjen sin egen glede og gi den næring. Håp om ny kjærlighet der du vet å forvente mer. Troen på at det kommer til å gå bra. Kristine klarer midt i kjærlighetssorgen å fremdeles tro at hun fortjener det gode, der mange av oss er livredd for "hva om jeg aldri finner en som han igjen?" selv om "han" ikke var bra for oss. Jeg er så inspirert, og for meg er hvem dette handler om totalt irrelevant. Dette handler jo om så mye annet! :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
mindfulness
10 minutter siden, Rainstorm skrev:

Jeg er så inspirert, og for meg er hvem dette handler om totalt irrelevant. Dette handler jo om så mye annet! :)

Jeg synes også hun klarer å holde en hårfin balanse ved å fortelle mye uten å utlevere den andre parten. Det er ikke bare bare når man er i starten av 20-åra og har opplevd sitt første skikkelig brudd, hvor hun tilsynelatende har vært utsatt for litt av hvert. Det er stort av henne. Tror enkelte virkelig ville benyttet seg av den posisjonen hun er i til å kunne høste sympati gjennom å utlevere eksen. Nei, akkurat her synes jeg hun har truffet så godt som hun kunne. Er mye jeg er uenig med henne i, men jeg må si at jeg er imponert av modenheten hun har vist.  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bloggleseren
25 minutter siden, Birdo said:

Og støtteerklæringer til henne kan kun gis ved å tildele F diagnoser på det ene og det andre?

Nei.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bloggleseren
24 minutter siden, Rainstorm said:

Jeg skjønner poenget ditt. Men jeg tenker ikke på det som å vie HAM oppmerksomheten.  Jeg tenker at hun vier følelsene sine oppmerksomhet. Hun aksepterer smerten sin og lar smerten bli til noe skapende. Det handler ikke om ham. Det handler om hennes styrke. Hvordan det å frigjøre seg fra en annen, en man elsker og for alt i verden vil holde fast i, er et vitnesbyrd til seg selv om sin egen styrke. Og det å vie en slik prosess tid og energi og bruke det til å skape vakre skildringer og nå frem til andre mennesker, og med ord bygge bro og skape fellesskap, det er så bra, for så mange av oss har vært der. Vært der at vi synes verden er så vakker, og vi bobler over av en takknemlighet og glede over de fine, små tingene, men vi bruker kjærligheten på noen som ikke fortjener den, noen som avviser den og får vår barnlige iver til å bli omskapt til desperasjon og bunnløs sorg. Og mange ender der at VI er den som blir dumpa og vi sitter ikke igjen styrket. Vi undertrykker følelsene og gjemmer oss. Fordi vi skammer oss. Men Kristine gjør seg selv synlig. Hun driter i skammen og gjør seg selv synlig med en håpløs kjærlighet. Klarer å se sin sårbarhet som en styrke. Klarer å se smerten som noe fint. Og ja, det tenker jeg at er det hun vier fokus. Og jeg er takknemlig for å få lese det. Dette handler jo ikke ham! Men alt annet. Om livet og om kjærlighet. Om å sette seg selv først. Om håp. Om håp om å finne igjen sin egen glede og gi den næring. Håp om ny kjærlighet der du vet å forvente mer. Troen på at det kommer til å gå bra. Kristine klarer midt i kjærlighetssorgen å fremdeles tro at hun fortjener det gode, der mange av oss er livredd for "hva om jeg aldri finner en som han igjen?" selv om "han" ikke var bra for oss. Jeg er så inspirert, og for meg er hvem dette handler om totalt irrelevant. Dette handler jo om så mye annet! :)

Enig i at dette ikke handler om Fabian, men om Kristine, og det er ren girlpower. Jeg elsker hvordan hun våger å utlevere alle de såre følelsene sine, som om hun innerst inne som 20-åring allerede vet at det er ved å blottlegge svakhet du viser deg virkelig sterk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Zeitgeist
28 minutter siden, Rainstorm skrev:

Jeg skjønner poenget ditt. Men jeg tenker ikke på det som å vie HAM oppmerksomheten.  Jeg tenker at hun vier følelsene sine oppmerksomhet. Hun aksepterer smerten sin og lar smerten bli til noe skapende. Det handler ikke om ham. Det handler om hennes styrke. Hvordan det å frigjøre seg fra en annen, en man elsker og for alt i verden vil holde fast i, er et vitnesbyrd til seg selv om sin egen styrke. Og det å vie en slik prosess tid og energi og bruke det til å skape vakre skildringer og nå frem til andre mennesker, og med ord bygge bro og skape fellesskap, det er så bra, for så mange av oss har vært der. Vært der at vi synes verden er så vakker, og vi bobler over av en takknemlighet og glede over de fine, små tingene, men vi bruker kjærligheten på noen som ikke fortjener den, noen som avviser den og får vår barnlige iver til å bli omskapt til desperasjon og bunnløs sorg. Og mange ender der at VI er den som blir dumpa og vi sitter ikke igjen styrket. Vi undertrykker følelsene og gjemmer oss. Fordi vi skammer oss. Men Kristine gjør seg selv synlig. Hun driter i skammen og gjør seg selv synlig med en håpløs kjærlighet. Klarer å se sin sårbarhet som en styrke. Klarer å se smerten som noe fint. Og ja, det tenker jeg at er det hun vier fokus. Og jeg er takknemlig for å få lese det. Dette handler jo ikke ham! Men alt annet. Om livet og om kjærlighet. Om å sette seg selv først. Om håp. Om håp om å finne igjen sin egen glede og gi den næring. Håp om ny kjærlighet der du vet å forvente mer. Troen på at det kommer til å gå bra. Kristine klarer midt i kjærlighetssorgen å fremdeles tro at hun fortjener det gode, der mange av oss er livredd for "hva om jeg aldri finner en som han igjen?" selv om "han" ikke var bra for oss. Jeg er så inspirert, og for meg er hvem dette handler om totalt irrelevant. Dette handler jo om så mye annet! :)

 

2 minutter siden, Bloggleseren skrev:

Enig i at dette ikke handler om Fabian, men om Kristine, og det er ren girlpower. Jeg elsker hvordan hun våger å utlevere alle de såre følelsene sine, som om hun innerst inne som 20-åring allerede vet at det er ved å blottlegge svakhet du viser deg virkelig sterk.

Jeg svarer dere samlet :)

Nå kan jeg selvsagt bare sette meg selv som referanseramme, men slik jeg leser innlegget er det tydelig hvem som er utgangspunktet og toneangivende i KUs innlegg - og det er ikke KU selv, men han. Følgelig blir det å vise han oppmerksomhet. 

Vi skal ikke skamme oss for å ha kjærlighetssorg - den forteller oss at vi har elsket noen. Og vi skal heller ikke skjemme oss for å vise svakhet - for det ligger en styrke bak for å kunne gjøre det. Men vi bør også erkjenne at vi er ikke alltid er i sinnstilstand hvor vi tenker rasjonelt, og dermed kan gjøre ting som vil få konsekvenser som ikke nødvendigvis gagner. Og derfor håper jeg at det blir med dette ene innlegget, og at KU i kjærlighetssorgen bitre etterspill ikke bruker bloggen til skittentøyvask for allment skue. 

Det inntrykket jeg sitter igjen med av han, er at han fremstår som en person som "feeds on the misery of others". Kanskje jeg tar feil. Uansett så er det en ting jeg etter hvert har lært - og det er at det beste man kan gjøre for seg selv er å ikke la eks-partner ha noen som helst plass i livet (før tiden har leget sårene). 

I tilfelle KU leser her inne, så har jeg to ting å si:

1) Gi deg selv en tidsfrist - en måned, et kvartal, et halvår e.l. hvor du tillater deg selv til å være trist, forbanna, bedrøvet, nummen - hele følelsesspekteret av kjærlighetssorg. Gå aktivt inn i sorgen. Ikke sky den. Men når fristen er omme, så skal du også være ferdig med følelseskaoset. Det kan være at du opplever etterdønninger selv når perioden er over, men de vil ikke på langt nær være så intense som hvis du velger å ikke ta tak.

2) Vær den du er - en stolt og sterk kvinne. Og vær deg selv tro. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
candie
13 timer siden, Jordbærkake34532 skrev:

Hvorfor kan ingen andre enn de svare på, men er bare å se det klippet her (https://www.tv2.no/v/1231356/ )  + legge sammen tekstene hun har lagt ut så har man kanskje grunnen ja. 

Orker ikke begynne å lese i bloggen, har bare fulgt litt med på det programmet. Så i forrige sesong at han satt klistra inntil venninnene hennes på fest osv, er det noe sånt? Synes forøvrig hele fyren virker utrolig slesk. Og å snakke engelsk i annenhver setning høres bare dumt ut.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nasken

Et vakkert skrevet innlegg som hun kan være stolt av. Hun viser ingen bitterhet og går med hevet hode! Fantastisk å se :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
TøffeSnåkus

jeg så innlegget fordi Trine Grung delte det på Facebook. Vakkert skrevet, jeg ble virkelig revet med av teksten og kjente smerten hennes. Virkelig et bra innlegg!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her