Legemiddel for angst/konstant uro i kroppen?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Benzo er bare bra som nødløsning /akutt. Det er bra preparater for flyskrekk/tannlegeskrekk/panikkanfall. Ikke for konstant indre uro fordi det bare vil løse problemet i noen timer og kan ikke brukes ofte fordi det er vanedannende og virker mot sin hensikt om det brukes for ofte (gir mer angst).

Anonymkode: fc186...a13

Ja, okai. Da høres det ut som en type antidepressiva er det som passer best for meg kanskje!

Anonymkode: 61e72...281

[AnonymBruker]

På Thursday, March 02, 2017 den 18.10, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg vet det er ekstremt strenge regler her inne. Så jeg håper ikke dette innlegget blir slettet. Jeg stiller dette spørsmålet kun for å høre hva som har fungert for andre som har vært i en liknende situasjon som min. Jeg skal altså til lege på mandag, men hun er helt ny og vikar der. Derfor tenker jeg at det er greit å komme med litt "kjøtt på beina", om jeg kan si det sånn?

Jeg har nå slitt med en fryktelig indre uro i snart tre år. Jeg er så sliten! Jeg har en konstant følelse av at jeg gruer meg til noe. Men jeg har perioder hvor det er veldig ille, og andre perioder hvor det ikke er så ille. De gangene det er veldig ille føler jeg at det klikker i hodet mitt. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, og føler jeg blir paranoid uten å vite hva jeg egentlig er paranoid for. Overtenking blir jeg også helt ekstrem på.

I de verste periodene føler jeg at jeg har en orkan i brystet/halsen. Føler jeg blir sliten i hjertet. Føler også det er tungt å puste. Noen ganger må jeg ta et ordentlig trekk med luft for å føle at jeg får nok. Kan også ha så sterk indre uro at jeg blir kvalm. Og jeg er så lei av å ha det sånn. Det blir verst de gangene jeg har mer å tenke på, eller om jeg har en litt stressende periode.

Er det noen som har det likt som meg som får legemiddel fra legen? Isåfall hvilket legemiddel funker best for dere?

Anonymkode: 61e72...281

Håper at det er ok at jeg svarer deg selv om jeg ikke har noen råd ang legemiddel. Jeg vil bare si at jeg synes du virker så sterk i alt det jævlige du har opplevd. Sender deg mange styrkeklemmer!!

Anonymkode: 8dab1...564

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Håper at det er ok at jeg svarer deg selv om jeg ikke har noen råd ang legemiddel. Jeg vil bare si at jeg synes du virker så sterk i alt det jævlige du har opplevd. Sender deg mange styrkeklemmer!!

Anonymkode: 8dab1...564

åh, tusen takk til deg! Det er så godt å høre sånne støttende meldinger. Så klart det er greit at du skriver! Tusen tusen takk!!

Anonymkode: 61e72...281

[AnonymBruker]

Har vært gjennom en voldekt for 5 år siden selv og sliter med de nøyaktig samme problemene som deg. Fikk psykolog umiddelbart og en pakke sobril til å ta panikanfallene når de stod på som verst. Til slutt gikk jeg på veggen og startet først opp på cipralex og etter noen måneder zyprexa i tillegg. Gikk et år på dette, la på meg 20 kg, ble kraftig deprimert. Seponerte medisinene fordi de ga meg kjipe og voldsomt destruktive bivirkninger. Ut fra det du skriver høres det ut som du sliter med generalisert angst i tillegg,  stemmer det? Så vidt jeg er informert finnes det ikke noen medisin som funker spesifikt mot dette, så liten vits å medisineres for., her må psykologen din veilede deg og du må jobbe med deg selv. Cipralex som anitdepressiva funket ikke på gad, funket dog noe på panikkangsten, men kunne fremdeles få anfall. Det som tok mesteparten av de psykiske plagene mine var zyprexa, som er et tungt antipsykotiska. Denne medisinen gjorde meg til en levende zombie, det eneste jeg klarte i løpet av en dag var å spise og sove. Jeg responderte ikke til omverden, og fungerte ikke blant folk. Denne medisinen i komb. med cipralex gjorde meg da altså 20 kg større. Livsfarlig medisin spør du meg. Jeg har det ikke bra per dags dato og sliter fremdeles med ettervirkninger etter medisinslutt, men går hos psykiater og jobber intenst med meg selv. Fungerer i hverdagen med jobb osv, og føler jeg er på bedringens vei. Det eneste hjelpemiddelet jeg har nå, er sobril. Blir det helt krise, og pusteteknikkene ikke hjelper og jeg må få koblet ut etter mange dagers tankekjør tar jeg en slik. Disse må man dog være meget forsiktig med, jeg tar maks 1-2 tabletter i lav dose per måned. 

Anonymkode: 7316a...3e4

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vært gjennom en voldekt for 5 år siden selv og sliter med de nøyaktig samme problemene som deg. Fikk psykolog umiddelbart og en pakke sobril til å ta panikanfallene når de stod på som verst. Til slutt gikk jeg på veggen og startet først opp på cipralex og etter noen måneder zyprexa i tillegg. Gikk et år på dette, la på meg 20 kg, ble kraftig deprimert. Seponerte medisinene fordi de ga meg kjipe og voldsomt destruktive bivirkninger. Ut fra det du skriver høres det ut som du sliter med generalisert angst i tillegg,  stemmer det? Så vidt jeg er informert finnes det ikke noen medisin som funker spesifikt mot dette, så liten vits å medisineres for., her må psykologen din veilede deg og du må jobbe med deg selv. Cipralex som anitdepressiva funket ikke på gad, funket dog noe på panikkangsten, men kunne fremdeles få anfall. Det som tok mesteparten av de psykiske plagene mine var zyprexa, som er et tungt antipsykotiska. Denne medisinen gjorde meg til en levende zombie, det eneste jeg klarte i løpet av en dag var å spise og sove. Jeg responderte ikke til omverden, og fungerte ikke blant folk. Denne medisinen i komb. med cipralex gjorde meg da altså 20 kg større. Livsfarlig medisin spør du meg. Jeg har det ikke bra per dags dato og sliter fremdeles med ettervirkninger etter medisinslutt, men går hos psykiater og jobber intenst med meg selv. Fungerer i hverdagen med jobb osv, og føler jeg er på bedringens vei. Det eneste hjelpemiddelet jeg har nå, er sobril. Blir det helt krise, og pusteteknikkene ikke hjelper og jeg må få koblet ut etter mange dagers tankekjør tar jeg en slik. Disse må man dog være meget forsiktig med, jeg tar maks 1-2 tabletter i lav dose per måned. 

Anonymkode: 7316a...3e4

åh, dette hørtes ikke bra ut! Trist å høre hva du har vært igjennom også.

I følge psykologen jeg brukte trodde hun jeg hadde generalisert angst. Perioder hvor den indre uroen er stor kan jeg overtenke fryktelig mye. Men aldri noe sånn som man leser om GAD, slik som å bekymre seg over ulykker, økonomi, jobb, osv.

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser, og klart å komme meg ut av dette. Så tabletter hvor jeg går opp i vekt er helt uaktuelt for meg. Men det vet jeg vel ikke før jeg prøver de..

Men sobril funker på den indre uroen? Har hørt det kun er for å slappe av i musklene

Anonymkode: 61e72...281

[emilie123]

Hei TS! 

Jeg har hatt det mye likt deg, slitt i mange år med bla angst. Begynte tidlig i år på Efexor som jeg har fått mye hjelp av. Trykket i brystet og uroen er borte. Har dessuten fått mindre sug etter snop, noe jeg har slitt med lenge.

Selv er jeg livredd for benzo. Det er så lett og bli avhengig.  Efexor blir en ikke avhengig av.

Håper du får den hjelpen du trenger. 

Ønsker deg lykke til.

[AnonymBruker]

3 timer siden, emilie123 skrev:

Hei TS! 

Jeg har hatt det mye likt deg, slitt i mange år med bla angst. Begynte tidlig i år på Efexor som jeg har fått mye hjelp av. Trykket i brystet og uroen er borte. Har dessuten fått mindre sug etter snop, noe jeg har slitt med lenge.

Selv er jeg livredd for benzo. Det er så lett og bli avhengig.  Efexor blir en ikke avhengig av.

Håper du får den hjelpen du trenger. 

Ønsker deg lykke til.

Så godt å høre at det har hjulpet deg! Jeg er enig at benzo høres skummelt ut. Men jeg har gjerne lyst til å gå fast på noe antidepressiva, og ha benzo tilgjengelig tilfelle det er en dag som er verre enn andre.

Tusen takk! Lykke til videre til deg også!

Anonymkode: 61e72...281

[AnonymBruker]

På 2.3.2017 den 18.19, AnonymBruker skrev:

Var det noe spesielt som skjedde før du fikk denne indre uroen?
Anbefaler denne audioen: 

 

Anonymkode: 2b4b2...a7b

Jeg er bipolar 2 og ble helt stresset og hyper av den "musikken"

Anonymkode: ea3b6...51d

[AnonymBruker]

...i tillegg blir jeg også amper av amerikanernes måte å snakke på

Anonymkode: ea3b6...51d

[AnonymBruker]

På 2.3.2017 den 20.14, AnonymBruker skrev:

Jeg ville prøvd å gå til psykolog opp mot et år før jeg vurderte medisiner. Jeg gikk på "ufarlige" cirpalex og sliter med senskader flere år etterpå. Jeg endret personlighet etter jeg begynte på medisinene og har aldri blitt den samme livlige personen som var full av energi og humor. Blir kanskje ufør fordi jeg har blitt så syk. Før kunne jeg i det minste jobbe, selv om den ekle følelsen var konstant og jeg slet med angst og hjertebank. Jeg fikk aldri henvisning til psykolog heller, bare medisiner som skulle ødelegge livet mitt i en alder av 25... Og det finnes ikke mye forskning på senskader av denne type medisin, så det er ikke noe hjelp å få heller

Anonymkode: fa0ff...f5c

Dette var skummelt å lese. Jeg ble også satt på cipralex uten å henvises til psykolog. Jeg er nok litt lett å overtale og tør ikke alltid å stå på mitt, så det var først tredje gangen jeg var hos legen for å spørre om henvisning at jeg klarte å overtale henne til å gi meg det. Det burde jo ikke være sånn? Jeg har gått på medisiner i tre år nå, uten å bli helt frisk, men legen min mener altså at jeg ikke trenger noen annen form for hjelp og at det beste bare er å fortsette å ta medisiner. Etter å ha lest en del om temaet har jeg forstått at antidepressiva er et ganske mørkt felt innen medisinfaget, hvor det er alt for lite forskning (særlig på bi-, langtids- og ettervirkninger) og store deler av den forskningen som finnes er gjemt bort. Skjønner at det er enkelt å bare skrive ut en resept, men føler meg litt svikta.

Unnskyld for at jeg kuppet tråden din, TS. Men håper du kan ta mine og andres erfaringer i betraktning når du drar til legen. For meg har cipralex funket greit. Det har fjernet den verste depresjonen og angsten og bivirkningene er ikke veldig store. Men jeg kunne ønske jeg hadde fått mulighet til å heller løse problemene uten medisiner.

Benzo ville jeg holdt meg langt unna. Jeg har prøvd nesten alt som finnes av ulovlige rusmidler (som er kjempefarlig og dumt, må jeg vel påpeke for at dette ikke skal bli slettet), men benzo er skumlere enn noe annet. Har aldri vært borti noe som har gjort meg så "borte" og hvor avhengighetspotensialet er så stort.

Anonymkode: c110d...606

[emilie123]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så godt å høre at det har hjulpet deg! Jeg er enig at benzo høres skummelt ut. Men jeg har gjerne lyst til å gå fast på noe antidepressiva, og ha benzo tilgjengelig tilfelle det er en dag som er verre enn andre.

Tusen takk! Lykke til videre til deg også!

Anonymkode: 61e72...281

Takk!

Selv har jeg kunnet tatt litt benzo i tilfelle jeg skulle ha behov, men det har ikke vært nødvendig. Har litt liggende da.

[emilie123]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette var skummelt å lese. Jeg ble også satt på cipralex uten å henvises til psykolog. Jeg er nok litt lett å overtale og tør ikke alltid å stå på mitt, så det var først tredje gangen jeg var hos legen for å spørre om henvisning at jeg klarte å overtale henne til å gi meg det. Det burde jo ikke være sånn? Jeg har gått på medisiner i tre år nå, uten å bli helt frisk, men legen min mener altså at jeg ikke trenger noen annen form for hjelp og at det beste bare er å fortsette å ta medisiner. Etter å ha lest en del om temaet har jeg forstått at antidepressiva er et ganske mørkt felt innen medisinfaget, hvor det er alt for lite forskning (særlig på bi-, langtids- og ettervirkninger) og store deler av den forskningen som finnes er gjemt bort. Skjønner at det er enkelt å bare skrive ut en resept, men føler meg litt svikta.

Unnskyld for at jeg kuppet tråden din, TS. Men håper du kan ta mine og andres erfaringer i betraktning når du drar til legen. For meg har cipralex funket greit. Det har fjernet den verste depresjonen og angsten og bivirkningene er ikke veldig store. Men jeg kunne ønske jeg hadde fått mulighet til å heller løse problemene uten medisiner.

Benzo ville jeg holdt meg langt unna. Jeg har prøvd nesten alt som finnes av ulovlige rusmidler (som er kjempefarlig og dumt, må jeg vel påpeke for at dette ikke skal bli slettet), men benzo er skumlere enn noe annet. Har aldri vært borti noe som har gjort meg så "borte" og hvor avhengighetspotensialet er så stort.

Anonymkode: c110d...606

Hadde i mange år en fastlege som lot alt skure å gå og jeg var for dårlig til å ta tak. Så måtte jeg bytte fastlege. Fikk en helt fantastisk fastlege som ikke ventet lenge med å ta tak. Det ble medisinbytte flere ganger til vi fant noe som fungerte bedre pluss at han henviste meg til psykolog. Kombinasjonen psykolog og medisiner har vært en bra kombinasjon for meg. Det hjelper også å vite at jeg har en fastlege som virkelig er til å stole på og at han er der hvis jeg skulle trenge det. Så det går an.

Synes det er trist å lese om alle de som ikke får den hjelpen de trenger. Håper virkelig dere snart kan få den hjelpen dere fortjener.

 

[AnonymBruker]

TS her!

Var hos legen i dag. Føler det ble vanskelig å forklare situasjonen min bare på en legetime. Så mye jeg følte jeg ikke fikk sagt. Men legen var veldig negativ til medisiner. Hun ville helst ikke medisinere meg ettersom jeg er så ung (Blir 24 i år). Men jeg har jo gått til psykolog en stund, og føler ikke det hjelper. Og nå har jeg omtrent mistet håpet for å få fikset dette.. Jeg har gått i hele dag på jobb og gjort absolutt ingenting. Har en ganske krevende jobb som krever mye fokus, og dette blir fryktelig tungt for meg når jeg går med denne sterke uroen hele tiden. Føler alt er helt håpløst nå, og aner ikke hva jeg skal gjøre..

Legen skulle ringe DPS og høre hva de tenkte om å gi meg medisiner. Men fra legens side virket det ikke som det blir noe medisiner på meg..

Anonymkode: 61e72...281

[AnonymBruker]

På 4.3.2017 den 14.43, AnonymBruker skrev:

Etter å ha lest en del om temaet har jeg forstått at antidepressiva er et ganske mørkt felt innen medisinfaget, hvor det er alt for lite forskning (særlig på bi-, langtids- og ettervirkninger) og store deler av den forskningen som finnes er gjemt bort.

Anonymkode: c110d...606

Ja, det stemmer, og det er ganske skummelt. La oss si at SSRI for eks øker drastisk faren for å utvikle en autoimmun sykdom som kan gjøre deg helt eller delvis ufør. Eller at de påvirker magefunksjonene (serotonin er hovedsaklig i magen) på en måte som "ødelegger" fordøyelsen. Og ingen vet om det, og på lang sikt gjør disse "medisinene" folk mer syke og flere blir ufør.

Anonymkode: fa0ff...f5c

[Anoia]

Æsj, føler med deg TS, det er så kjipt når man ikke føler man får forklart seg ordentlig hos legen :/
For min del har jeg av og til skrevet brev på forhånd som jeg tar med til legetimen.
Synes ikke du skal gi deg på dette, vær på hugget og sørg for at legen videreformidler svaret fra dps til deg. Vil egentlig anbefale deg å be om henvisning til psykolog/psykiater selv om du snart skal flytte, ettersom de både kan skrive ut eventuelle medisiner til deg og ta kontakt med dps på det nye stedet du flytter til, sånn at du ikke faller ut av systemet og ender opp med lang ventetid osv.

Ikke gi deg, du har krav på hjelp 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det stemmer, og det er ganske skummelt. La oss si at SSRI for eks øker drastisk faren for å utvikle en autoimmun sykdom som kan gjøre deg helt eller delvis ufør. Eller at de påvirker magefunksjonene (serotonin er hovedsaklig i magen) på en måte som "ødelegger" fordøyelsen. Og ingen vet om det, og på lang sikt gjør disse "medisinene" folk mer syke og flere blir ufør.

Anonymkode: fa0ff...f5c

Serotonin er hovedsaklig i magen?

Du burde ikke uttale deg om noe du ikke vet noe om.

Anonymkode: 9b6a3...6e9

[AnonymBruker]

På 4. mars 2017 den 9.36, AnonymBruker skrev:

åh, dette hørtes ikke bra ut! Trist å høre hva du har vært igjennom også.

I følge psykologen jeg brukte trodde hun jeg hadde generalisert angst. Perioder hvor den indre uroen er stor kan jeg overtenke fryktelig mye. Men aldri noe sånn som man leser om GAD, slik som å bekymre seg over ulykker, økonomi, jobb, osv.

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser, og klart å komme meg ut av dette. Så tabletter hvor jeg går opp i vekt er helt uaktuelt for meg. Men det vet jeg vel ikke før jeg prøver de..

Men sobril funker på den indre uroen? Har hørt det kun er for å slappe av i musklene

Anonymkode: 61e72...281

Nei, det har ikke vært mine beste år. Likevel har jeg klart å fullføre min mastergrad og startet i full jobb med disse plagene. I mine øyne er alt relativt og ingenting umulig. Jeg var desperat og dum og villig til å ta i mot alt av medisiner som finnes for å få det bedre. Det betaler jeg en dyr dom for i dag. Har vært så mye syk etter jeg sluttet på anitdep og antipsyk. Jeg vil helt ærlig fraråde deg på det sterkeste å starte opp, da man ikke vet langtidsvirkningen. Jeg er selv skremt av industrien, heldigvis er min psykiater sterkt i mot medisinering. Han går med på at jeg får ta sobril en sjelden gang, og når jeg får et lite brett, så har jeg det i et halvt år om gangen. Det fungerer veldig fint for meg, aldri følt meg avhengig av det heller. Dog er folk svært forskjellig. 
Tilbake på det med medisinering, antidepressiva er som en ibux mot nakkesmerter. Det funker ikke permanent, om du går på det i 6 måneder er du ikke frisk når du slutter. Jeg er like syk om ikke enda verre til tider enn når jeg først startet. Derfor er min psykiater i mot. Han sier, det hjelper ikke ta antidepressiva for angst, angst må man overvinne og bekjempe selv. Det er en STOR jobb og en lang vei å gå, men man kan kun klare det om man virkelig vil. Er man suicidal er nok antidepressiva en nødvendighet, men får ikke intrykk av at du er det. 
Når jeg leser de andre innleggene dine her får jeg inntrykk av at du har gitt litt opp, du har ikke tro på å klare dette selv. Da synes jeg psykologen din gjør en elendig jobb med deg. Er du helt åpen og ærlig med psykologen om hvordan du har det og om du får hjelpen du trenger? Jeg er helt sikker på du kommer til å bli frisk, både jeg og du. Men vi må jobbe med oss selv. GAD er slitsomt, og det er som du nevner den indre uroen jeg sliter med, dette hjelper sobril veldig på hos meg. Har ikke slike tanker om ulykker osv. Når jeg får panikkanfall blir jeg redd for å dø fordi jeg ikke puster godt nok, men det er jo noe helt annet igjen. Får inntrykk av at vi har hatt mye av det samme å stri med. Har selv også slitt med spiseforstyrrelser i mine tidligere år, og har fremdeles et noe anstrengt forhold til mat tidvis. Si i hvert fall fra om du vil snakke med noen, jeg snakker gjerne med deg  

Anonymkode: 7316a...3e4

[AnonymBruker]

På 2.3.2017 den 20.14, AnonymBruker skrev:

Jeg ville prøvd å gå til psykolog opp mot et år før jeg vurderte medisiner. Jeg gikk på "ufarlige" cirpalex og sliter med senskader flere år etterpå. Jeg endret personlighet etter jeg begynte på medisinene og har aldri blitt den samme livlige personen som var full av energi og humor. Blir kanskje ufør fordi jeg har blitt så syk. Før kunne jeg i det minste jobbe, selv om den ekle følelsen var konstant og jeg slet med angst og hjertebank. Jeg fikk aldri henvisning til psykolog heller, bare medisiner som skulle ødelegge livet mitt i en alder av 25... Og det finnes ikke mye forskning på senskader av denne type medisin, så det er ikke noe hjelp å få heller

Anonymkode: fa0ff...f5c

Hvor mange mg Cipralex brukte du pr dag og over hvor lang periode rukte du Cipralex?

Hvilke senskader fikk du? Er det det som du forteller om her som er senskadene av Cipralex?

Anonymkode: ff872...62b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor mange mg Cipralex brukte du pr dag og over hvor lang periode brukte du Cipralex?

Hvilke senskader fikk du? Er det det som du forteller om her som er senskadene av Cipralex?

Anonymkode: ff872...62b

 

Anonymkode: ff872...62b

[AnonymBruker]

På 6.3.2017 den 20.41, Anoia skrev:

Æsj, føler med deg TS, det er så kjipt når man ikke føler man får forklart seg ordentlig hos legen :/
For min del har jeg av og til skrevet brev på forhånd som jeg tar med til legetimen.
Synes ikke du skal gi deg på dette, vær på hugget og sørg for at legen videreformidler svaret fra dps til deg. Vil egentlig anbefale deg å be om henvisning til psykolog/psykiater selv om du snart skal flytte, ettersom de både kan skrive ut eventuelle medisiner til deg og ta kontakt med dps på det nye stedet du flytter til, sånn at du ikke faller ut av systemet og ender opp med lang ventetid osv.

Ikke gi deg, du har krav på hjelp 

Tusen takk for støttende ord! Legen prøvde å ringe med klokken 15:02 i dag. Jeg la merke til et ubesvart anrop 15:03. Men fikk ikke ringt tilbake fordi linjen stenger 15:00. Så typisk.. Så venter i spenning til i morgen!

Det var lurt å skrive et brev! Da er det så mye lettere å få ned alt man trenger. og så mye lettere å forklare seg. Jeg synes det er veldig vanskelig å forklare alle følelsene jeg har. For det er ikke alle følelsene mine jeg forstår meg på selv en gang. Også er jeg så opp og ned. Akkurat nå går det litt greit med meg. Men tidligere i dag satt jeg på kontoret på jobben og gråt av frustrasjon..

Men skal prøve det med brevet til neste gang. og om hun sier hun ikke får gjort noe er ikke det et godt nok svar for min del!

Anonymkode: 61e72...281