Den store depresjonstråden

[Fantastica]

Hei, alle dere fine mennesker! Det er jul, og en ekstra vanskelig tid for mennesker som sliter. Det verste er alle forventningene om at alle skal være så lykkelige i jula, og bare det presset er nok til å knele. Jeg vil bare minne dere på at dere er gode, vakre mennesker som fortjener det aller beste, og mitt juleønske for dere er at dere gjør gode ting for dere selv. Jeg hadde en fin kveld i går, mens jeg for bare to år siden tilbrakte hele jula innlagt pga. stor selvmordsfare. Det ER mulig å få det bedre!

Gi deg selv litt pusterom, tillat deg å være menneske. Du er verdifull og betyr mye for andre mennesker, ikke glem deg. Jeg ønsker deg alt godt i jula og i tiden fremover, fordi du fortjener det. <3 

[Tiuren01]

32 minutter siden, Fantastica skrev:

Hei, alle dere fine mennesker! Det er jul, og en ekstra vanskelig tid for mennesker som sliter. Det verste er alle forventningene om at alle skal være så lykkelige i jula, og bare det presset er nok til å knele. Jeg vil bare minne dere på at dere er gode, vakre mennesker som fortjener det aller beste, og mitt juleønske for dere er at dere gjør gode ting for dere selv. Jeg hadde en fin kveld i går, mens jeg for bare to år siden tilbrakte hele jula innlagt pga. stor selvmordsfare. Det ER mulig å få det bedre!

Gi deg selv litt pusterom, tillat deg å være menneske. Du er verdifull og betyr mye for andre mennesker, ikke glem deg. Jeg ønsker deg alt godt i jula og i tiden fremover, fordi du fortjener det. <3 

Takk det samme og god jul til deg også! 

Så fantastisk (hehe) at du hadde en fin dag i går. Jeg tilbringer min andre jul innlagt på akuttpost, og selv om jeg har permisjoner og sånn sett får litt julefeiring, så er det veldig trist og trasig å føle at en står på stedet hvil. Ting er like ille som de var for ett år siden, bare at flere fæle ting har skjedd i løpet av det siste året som har gjort at det blir enda mer vanskelig å komme seg på beina. Så det er alltid fint å lese om andre som har vært der jeg er, og som i dag har det bedre. Jeg blir alltid glad for dem, fordi de, og du, fortjener det. 

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg så jævlig over å skrive dette at jeg griner. Jeg har alltid vært kjempeglad i julen og den har bestandig handlet om å være sammen med familien min, men denne julen klarer jeg faktisk ikke å la vær å tenke at jeg egentlig ikke betyr så mye for de rundt meg. Det gnager så jævlig at jeg, som den yngste i familien, er nødt til å prioritere julegaver foran mat fordi jeg er den eneste i som "har råd" til å kjøpe gaver til foreldre, søsken, onkler, tanter, søskenbarn og mammas venninner. Jeg har jo ikke det, jeg går på AAP.

Og det jeg skammer meg aller mest over er at jeg føler meg jævlig fordi jeg ikke fikk gave fra foreldrene mine eller mine fire søsken. At jeg må strekke meg så langt for alle, men ingen gidder å gjøre det for meg. Fy faen for et menneske jeg er.

Anonymkode: f47ab...e63

[Gjest supernova_87]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skammer meg så jævlig over å skrive dette at jeg griner. Jeg har alltid vært kjempeglad i julen og den har bestandig handlet om å være sammen med familien min, men denne julen klarer jeg faktisk ikke å la vær å tenke at jeg egentlig ikke betyr så mye for de rundt meg. Det gnager så jævlig at jeg, som den yngste i familien, er nødt til å prioritere julegaver foran mat fordi jeg er den eneste i som "har råd" til å kjøpe gaver til foreldre, søsken, onkler, tanter, søskenbarn og mammas venninner. Jeg har jo ikke det, jeg går på AAP.

Og det jeg skammer meg aller mest over er at jeg føler meg jævlig fordi jeg ikke fikk gave fra foreldrene mine eller mine fire søsken. At jeg må strekke meg så langt for alle, men ingen gidder å gjøre det for meg. Fy faen for et menneske jeg er.

Anonymkode: f47ab...e63

Jeg synes ikke det er noe som helst galt med følelsene dine. Jeg skulle ønske du kunne anerkjenne dine egne følelser i stedet for å fortelle deg at du ikke er "verdt" de såre følelsene dette gir. Du er verdifull og du behandler deg ikke verdifullt når du tenker om disse naturlige følelsene som skammelige. 

Det ER vondt å føle at man ikke er viktig for de rundt seg. Noen ganger er det et symptom på depresjon og andre ganger er det reellt. Uansett tror jeg ikke det betyr at du er forferdelig. Dersom familien din utnytter deg slik du beskriver her kan det godt være at de ikke evner å være glad i deg slik du fortjener. Men du kan være glad i deg selv. Du kan sette egne grenser. Behandle deg selv som at du er viktig og verdt å passe på. Du kan jobbe og vinne og få et helt annet liv enn det familien din kanskje har. Man kan bli fri fra sosial og sosioøkonomisk arv. 

Jeg hadde blitt kjempelei meg om jeg ikke fikk gaver verken fra foreldre eller søsken, det tror jeg de fleste hadde blitt. Og det hadde jeg ikke skammet meg over. Mine følelser er mine følelser og de tar den plassen de tar. Så velger jeg å gjøre noe med dem eller ytre omstendigheter men jeg aksepterer dem også! Selv i tilfeller der de er helt irrasjonelle prøver jeg å akseptere dem fordi der er viktig for meg å være god mot meg selv.  Jeg synes ikke du skal skamme deg over skuffelse og sorg og følelse av avvisning (og/eller lignende). Prøv å være god mot deg selv. Prøv å glede deg over handlingene dine, ikke fordi de gir deg noe tilbake men fordi du selv syntes det var noe fint du gjorde. Hvis man lever etter quid pro quo vil man ofte sitte igjen med svarteper for verden er ikke alltid takknemlig selv om den bør. Du prøvde å gjøre julen god for alle, det var skikkelig fint gjort! Neste gang husk deg selv også!

[Elán]

Jeg trenger hjelp. Intenst. Befinner meg utenfor min kommune og har en jævlig telefonskrekk, så fårvikke hørt med Ambulant Akutteam om jeg kan stikke innom å prate med dem...

[Fantastica]

7 minutter siden, Elán skrev:

Jeg trenger hjelp. Intenst. Befinner meg utenfor min kommune og har en jævlig telefonskrekk, så fårvikke hørt med Ambulant Akutteam om jeg kan stikke innom å prate med dem...

Kan jeg gjøre noe for deg? Ringe noen? Send PM.

[Elán]

7 minutter siden, Fantastica skrev:

Kan jeg gjøre noe for deg? Ringe noen? Send PM.

Søte, snille du! Sender deg en pm, jeg

[BerntHulken]

Hvordan har jula vært for dere her inne?

Min har vært middels. Ikke hatt noen julefølelse i det hele tatt, samt at humøret har vært så som så. Tenkt litt negative tanker, og følt på et savn etter kjæreste. Og jeg er så lei av at det ikke skjer noe nytt i familien, og de samme tradisjonene år etter år..

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skammer meg så jævlig over å skrive dette at jeg griner. Jeg har alltid vært kjempeglad i julen og den har bestandig handlet om å være sammen med familien min, men denne julen klarer jeg faktisk ikke å la vær å tenke at jeg egentlig ikke betyr så mye for de rundt meg. Det gnager så jævlig at jeg, som den yngste i familien, er nødt til å prioritere julegaver foran mat fordi jeg er den eneste i som "har råd" til å kjøpe gaver til foreldre, søsken, onkler, tanter, søskenbarn og mammas venninner. Jeg har jo ikke det, jeg går på AAP.

Og det jeg skammer meg aller mest over er at jeg føler meg jævlig fordi jeg ikke fikk gave fra foreldrene mine eller mine fire søsken. At jeg må strekke meg så langt for alle, men ingen gidder å gjøre det for meg. Fy faen for et menneske jeg er.

Anonymkode: f47ab...e63

Jeg synes du skal gå ut på nyåret og kjøpe deg en fin juleqave på etterskudd til deg selv, fordi du fortjener det og er verdig den gaven. Kanskje finner du deg også noe på salg slik at du får mye for pengene. et er ikke rart at du føler det slik du gjør. Dårlig gjort av omgivelsene dine. Klem fra meg.

Anonymkode: 96cb4...077

[Hjertesukk]

Jeg eksisterer, men jeg føler ikke at jeg virkelig lever. Alt er tomt og følelsene er ikke der lenger. Jeg føler meg aldri bedre uansett hva jeg gjør. Jeg mister meg selv mer og mer og alt føles så ufattelig tungt. Jeg vet ikke helt om det gir mening for noen andre, men det er som når du hopper fra en klippe. De sekundene du er langt under vann og det føles som du aldri vil komme deg opp til overflaten for å trekke pusten igjen og du tenker at nå er du så desperat etter oksygen at nå må du snart trekke pusten selv om lungene vil bli fylt av vann.

[Tiuren01]

4 minutter siden, Hjertesukk skrev:

Jeg eksisterer, men jeg føler ikke at jeg virkelig lever. Alt er tomt og følelsene er ikke der lenger. Jeg føler meg aldri bedre uansett hva jeg gjør. Jeg mister meg selv mer og mer og alt føles så ufattelig tungt. Jeg vet ikke helt om det gir mening for noen andre, men det er som når du hopper fra en klippe. De sekundene du er langt under vann og det føles som du aldri vil komme deg opp til overflaten for å trekke pusten igjen og du tenker at nå er du så desperat etter oksygen at nå må du snart trekke pusten selv om lungene vil bli fylt av vann.

Skjønner hva du mener. Slik har jeg det også, og det er i de øyeblikkene jeg griper etter mine destruktive mestringsstrategier som egentlig bare er ødeleggende. Det hjelper liksom litt akkurat der og da, men etterpå er det like vondt igjen. 

[dillyduzit]

3 Dype arr som neppe kommer til å forsvinne i løpet av noen år, å bli minnet på hvordan jeg mistet kontrollen henger over meg hver eneste dag. Blodskutte øyne, hovne øyelokk og en hjerne som ikke helt vil jobbe i lag med resten av kroppen, en nyrebekkenbetennelse, vitaminmangel og en utslitt kropp. Jeg har fått time hos innsatsteamet her nede etter nyttår, de skal vurdere om jeg trenger mer hjelp enn noen få timer, eller om vi må over på medisiner denne gangen. 

Jeg har liten tålmodighet nå, ting skal gjerne skje med en gang og orker ikke å ha noen rundt meg. Jeg ser ting i sideøyet, er det hjernen som spiller meg et puss? Er jeg nå så sliten at jeg ser ting som ikke er der på ekte? Kroppen er kald og stiv, en følelse av at ingenting betyr noe mer surrer rundt meg og jeg er farlig nærme ved å tro at det gjelder meg også - jeg betyr ikke noe mer. 

Hver gang jeg prøver å kjempe tilbake mot depresjonen så ender jeg alltid opp med å såre de rundt meg, så hva om den beste muligheten for alle er at jeg bare forsvinner? 

[aiba]

Jeg er deprimert fordi jeg har slitt med kaos i hjernen siden 2012 utløst av manisk psykose med påfølgende 1 måneds totalt hukommelsestap. Det er helt grusomt å ha kaos i hjernen. Tror det er medisinen abilify som fucker med hjernen min, eller så skadet psykosen hjernen min. CT var normal, Men må vel ta MR

[helledussen]

På 17.12.2017 den 19.46, Tiuren01 skrev:

Jeg er helt tappet. Det er så mange ting som rører seg i hodet på meg og jeg klarer ikke å kontrollere det. Klarer ikke kontrollere mine egne tankemønstre, mine egne handlinger. Kan jeg ikke bare få legge meg og sove til over nyttår i det minste.  

Jeg reiser hjem i morgen, etter å ha vært på besøk hos slektninger i en uke. Kjenner jeg er mettet på sosial omgang på lang tid nå, samtidig som jeg virkelig frykter hvordan det blir å komme hjem. Den ensomme tomhetsfølelsen som slår meg ut med en gang jeg kommer inn i leiligheten. Den er ikke god. Virkelig ikke god. Men alene er jeg. 

Kjenner meg sånn igjen i dette. Føler meg veldig tappet. Sliter med å slippe tak i vonde ting fra ekteskapet mitt. Jeg trenger mye alenetid men når jeg er deprimert må jeg ha folk rundt meg. Men det er vanskelig å holde masken. Jeg har både fysisk og psykiske plager men det som slår meg helt ut er depresjonen. Jeg også kan tenke meg å bare sove. 

[AnonymBruker]

Jeg er så sliten denne julen. Tankene er bare helt sorte. Føler at alle ser på meg som mislykket og føler at livet alltid kommer til å være denne flate, kjedelige, sorte gjørma. Eg vil alt og ingenting. Idag har jeg stått opp fra senga. Klarer ikke å gjøre noe. Jeg har hatt det sånn før og jeg vet i teorien at det går over en gang, men akkurat nå føles det ikke slik

Anonymkode: 0bc5d...5c9

[Elán]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så sliten denne julen. Tankene er bare helt sorte. Føler at alle ser på meg som mislykket og føler at livet alltid kommer til å være denne flate, kjedelige, sorte gjørma. Eg vil alt og ingenting. Idag har jeg stått opp fra senga. Klarer ikke å gjøre noe. Jeg har hatt det sånn før og jeg vet i teorien at det går over en gang, men akkurat nå føles det ikke slik

Anonymkode: 0bc5d...5c9

Du er ikke alene. Har vært akkurat likt for meg denne jula

[Elán]

Jeg er så lei av å være sterk hele tiden. Jeg vil for en gangs skyld få lov å være liten og sårbar. Brøt sammen totalt hos psykologen i dag. Jeg er så sliten... 

[dillyduzit]

Hva gjør du når ingen lytter, ingen å prate med og ingen som bryr seg? Hva gjør man egentlig da? Brevene er lagret, harddisken er ryddet og huset er rent. Sengen er gjort pen og ryddig for mannen, jeg ender opp på soffaen enda en natt. Han bryr seg ikke lengre, ingen gjør vel egentlig det når jeg tenker meg om. 20 dager til bursdag, jeg har stengt veggen på facebook, hvorfor skal jeg måttet bli påminnet hvor vellykket min søster er kontra meg? 

Ingen karriere, ei er jeg heller verdifull. Litt morsomt er jo hele greia, du selv prater til andre om at de må ha et håp når en selv sitter så dypt i det at man ikke ser en eneste utvei enn det mørkeste hullet. 

Jeg fryser mer nå, blek har jeg også blitt. Vekten synker og synker for hver dag, matlysten har stupt. Jeg prøvde meg på en burrito i dag og det endte med kvalme. Det er det dét handler om nå, matinntak og hvordan jeg reagerer. Jeg har cøliakigenet, men utrolig nok er brød det eneste jeg kan få ned uten smerter eller kvalme. 

Jeg må ringe mental helse i kveld, de er de eneste som kan fysisk redde meg nå. 

[SesameStreet]

OOOOOK... Jeg føler meg som om jeg har våknet fra en lang dvale og legger merke til ting rundt meg. Det er så mye rart, så mye spennende, men også så mye merkelig. Jeg føler meg litt fortapt for det er så mye som jeg har lyst på, men pengene stanser det. Jeg kunne gjerne, skulle gjerne ha arbeidet, men jeg vet ikke med hva. Jeg har et rulleblad med dårlig forsøk i arbeidslivet, eller det går dårlig fordi at jeg samarbeid med andre. Jeg er en type som passer best alene, jeg liker å gjøre alt alene og jeg liker ikke å måtte være blid, hyggelig og snill mot mennesker jeg ikke kjenner. Jeg sømmer meg ikke til småprat og sånt. Jeg er ikke flink til å møtes på midten eller prøve andre ting. Jeg liker ikke å prøve andre ting. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, dillyduzit skrev:

Hva gjør du når ingen lytter, ingen å prate med og ingen som bryr seg? Hva gjør man egentlig da? Brevene er lagret, harddisken er ryddet og huset er rent. Sengen er gjort pen og ryddig for mannen, jeg ender opp på soffaen enda en natt. Han bryr seg ikke lengre, ingen gjør vel egentlig det når jeg tenker meg om. 20 dager til bursdag, jeg har stengt veggen på facebook, hvorfor skal jeg måttet bli påminnet hvor vellykket min søster er kontra meg? 

Ingen karriere, ei er jeg heller verdifull. Litt morsomt er jo hele greia, du selv prater til andre om at de må ha et håp når en selv sitter så dypt i det at man ikke ser en eneste utvei enn det mørkeste hullet. 

Jeg fryser mer nå, blek har jeg også blitt. Vekten synker og synker for hver dag, matlysten har stupt. Jeg prøvde meg på en burrito i dag og det endte med kvalme. Det er det dét handler om nå, matinntak og hvordan jeg reagerer. Jeg har cøliakigenet, men utrolig nok er brød det eneste jeg kan få ned uten smerter eller kvalme. 

Jeg må ringe mental helse i kveld, de er de eneste som kan fysisk redde meg nå. 

Jeg skulle så ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg. 

Nå er jeg bare en fremmed på internett, og hvis jeg så noe om at du var verdifull for menneskene rundt deg, eller verdifull fordi du er et menneske, og er god og alt sånn så tror jeg ikke du ville trodd meg, men det jeg kan si som du ikke kan nekte for er at du er verdifull for meg. Du lagde denne tråden, der mange av oss har fått fellesskap, og forståelse. Der vi har sett at vi ikke er alene i å ha det så vondt. Og det gjorde du på en måte mulig med å ha den kloke idéen å lage denne tråden. Du er verdifull for meg fordi du har et kunstnerisk øye som rører dypt i meg og det kan jeg vite bare med å ha sett ett av bildene dine. Du er verdifull for meg fordi du gir meg håp og tro på det gode i mennesker. Tro på styrken i mennesket. Jeg kjenner deg knapt og likevel har du en verdi for meg. 

Jeg blir så sint på helsevesenet som ikke kan hjelpe deg bedre. Så sint på menneskene rundt deg som ikke kan se deg bedre. Sint på verden for at den må være så vondt for noen av oss. Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for at du endelig skulle få det litt bedre, det er for lenge å være i dypet av en brønn. 

- R

Anonymkode: 849b0...1ef