Den store depresjonstråden

[SVK]

Nowayback skrev (På 14.10.2025 den 21.04):

Livet mitt handler bare om å tjene penger til å betale regningene mine. For et latterlig liv. Ingen av de gode tingene i livet har jeg noen gang sett noe til. Bare de delene av livet som drar deg ned, krever noe av deg, spiser deg litt etter litt.

Alle utgiftene vi har i dette samfunnet er til å grine av. Man kommer seg aldri ovenpå.

Som om ikke alt er dyrt nok fra før, så skal vi betale 30 % av lønna vår til staten. En stat som ikke bevilger nok penger til at kommunene kan driftes på en grei måte. Det kuttes i skole og helsevesen i verdens rikeste land. Forstå det den som kan.

Strøm, vann, eiendomsskatt- you name it. Alt for å kneble vanlige mennesker i å leve fullverdige liv. Og for at staten skal cashe inn- uten å gi det tilbake til folket.

Vi er nyttige slaver for staten. Vi presses inn i et hamsterhjul for det er klin umulig å leve et alternativt liv. Skogen man vil sette opp et telt i er det noen som eier. Det er alltid noen regler som gjør det vanskelig for deg, uansett hva du velger.

Det er sykt mange som "ranter" på youtube om hvordan samfunnet er og hvordan folk har blitt. Det er garantert noe sant i det. Jeg tror virkelig ikke at alle er deprimerte av de som mener dette. I så fall er det depresjon forårsaket av samfunnet. Som naturlig nok ikke løses ved samtaler, da samfunnet vil være der uansett. Det forsvinner dessverre ikke.

 

Nowayback skrev (På 15.10.2025 den 23.57):

Gruer meg til de mest banale ting.

Jeg vokser ikke under ansvar, jeg kveles av det.

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg føler meg så ufattelig trist, særlig på kvelden. Urolig også.

Jeg sover alt for mye, men samtidig vil jeg ikke noe annet heller. 

Jeg er så lei av denne tilværelsen.

Anonymkode: 1e9a4...1e4

[Nowayback]

Tankekjør. Kommer ikke på en eneste ting ved livet som ikke er bekymringer.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (9 minutter siden):

Tankekjør. Kommer ikke på en eneste ting ved livet som ikke er bekymringer.

Valper! Er det noe som hjelper deg når du har det sånn? 

Anonymkode: 235ff...713

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Valper! Er det noe som hjelper deg når du har det sånn? 

Anonymkode: 235ff...713

Nei, ingenting.

Vet jeg ikke får sove i natt. Visste det var en tabbe å kjøpe bolig. Må ut med masse penger pga det forpulte forsikringsselskapet.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (11 minutter siden):

Nei, ingenting.

Vet jeg ikke får sove i natt. Visste det var en tabbe å kjøpe bolig. Må ut med masse penger pga det forpulte forsikringsselskapet.

Er det tryggere å ha pengene i banken på en måte? 

Anonymkode: 235ff...713

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Er det tryggere å ha pengene i banken på en måte? 

Anonymkode: 235ff...713

Ja, det vil jeg si.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (1 minutt siden):

Ja, det vil jeg si.

Jeg skjønner. Hjelper det å tenke at det er nettopp pga dette du har penger i banken, for å takle uforutsette utgifter som dette? 

Forstår godt at å skulle ut med en stor sum svir. Hva er det overtenkingen går på? 

Anonymkode: 235ff...713

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg skjønner. Hjelper det å tenke at det er nettopp pga dette du har penger i banken, for å takle uforutsette utgifter som dette? 

Forstår godt at å skulle ut med en stor sum svir. Hva er det overtenkingen går på? 

Anonymkode: 235ff...713

Selv om jeg har råd, så er det typisk min uflaks at jeg må ut med dette rett etter boligkjøp.

Er uflaksen jeg har som plager meg mest. Og dette er bare dråpen i havet av uflaks.

Jeg hadde nok ikke tenkt over dette om livet var bra ellers.

Men det er bare enda en ny nedtur av veldig mange.

[AnonymBruker]

Jeg tenkte på deg, Nowayback, når jeg leste denne artikkelen hos NRK for noen dager siden. Kanskje vil andre her inne synes den er interessant også. Rasmus Windingstad forteller hvordan han opplever tankene sine når han er frisk vs. når han er i depresjon. Skriver dette fordi jeg tenker det er viktig å huske at deprimerte tanker ikke er fakta. Så langt der i fra.

Sitat

Når han er «frisk», synes han det er rart å tenke på at han er en helt annen person når han går inn i depresjonene.

– Alt av logikk og fornuft forsvinner ut vinduet, og man sitter igjen med negativitet og tanker som ikke hører hjemme hos noen, sier han.

 

Anonymkode: 73742...6df

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (13 timer siden):

Selv om jeg har råd, så er det typisk min uflaks at jeg må ut med dette rett etter boligkjøp.

Er uflaksen jeg har som plager meg mest. Og dette er bare dråpen i havet av uflaks.

Jeg hadde nok ikke tenkt over dette om livet var bra ellers.

Men det er bare enda en ny nedtur av veldig mange.

Aha, jeg forstår, det blir liksom toppen på kransekaka. 

Hvordan gikk natten, er det litt bedre i dag? Tenker på deg! 

Anonymkode: 235ff...713

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Aha, jeg forstår, det blir liksom toppen på kransekaka. 

Hvordan gikk natten, er det litt bedre i dag? Tenker på deg! 

Anonymkode: 235ff...713

Takk. Jeg sov vel rundt 5-6 timer. Men bekymringene er der fortsatt i dag.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (9 minutter siden):

Takk. Jeg sov vel rundt 5-6 timer. Men bekymringene er der fortsatt i dag.

Det høres veldig slitsomt ut! Men det er mye penger, så det gir veldig mening at det ikke slipper. Særlig mtp det du sa om at det liksom kommer på toppen av alt. 

Anonymkode: 235ff...713

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (På 30.10.2025 den 11.35):

Jeg tenkte på deg, Nowayback, når jeg leste denne artikkelen hos NRK for noen dager siden. Kanskje vil andre her inne synes den er interessant også. Rasmus Windingstad forteller hvordan han opplever tankene sine når han er frisk vs. når han er i depresjon. Skriver dette fordi jeg tenker det er viktig å huske at deprimerte tanker ikke er fakta. Så langt der i fra.

 

Anonymkode: 73742...6df

Kjenner meg ikke igjen i det å være like frisk som alle andre 80 % av tiden. Føler meg annerledes absolutt hele tiden, og jeg får alltid bekreftelser på at det er sant.

Føler alle tanker er rasjonelle. Jeg ER introvert, skallet og mindre kjekk. Og det HAR betydning for hvordan andre ser meg og mine muligheter.

Vannskrekken min er fakta og vann ER farlig når man er dårlig til å svømme. Det er ikke irrasjonelt at jeg ikke tør svømme på dypt vann.

For mange andre er kanskje tankene irrasjonelle. De som ikke klarer å sette pris på at de har kjæreste, barn, middels bra utseende etc. Men mine tanker er rasjonelle.

Og jeg har lagt merke til at de fleste uansett tør kjøre bil, uavhengig av hvor mye angst de har ellers. Hvorfor er det ingen som har angst for dette?

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (16 minutter siden):

Kjenner meg ikke igjen i det å være like frisk som alle andre 80 % av tiden. Føler meg annerledes absolutt hele tiden, og jeg får alltid bekreftelser på at det er sant.

Føler alle tanker er rasjonelle. Jeg ER introvert, skallet og mindre kjekk. Og det HAR betydning for hvordan andre ser meg og mine muligheter.

Vannskrekken min er fakta og vann ER farlig når man er dårlig til å svømme. Det er ikke irrasjonelt at jeg ikke tør svømme på dypt vann.

For mange andre er kanskje tankene irrasjonelle. De som ikke klarer å sette pris på at de har kjæreste, barn, middels bra utseende etc. Men mine tanker er rasjonelle.

Og jeg har lagt merke til at de fleste uansett tør kjøre bil, uavhengig av hvor mye angst de har ellers. Hvorfor er det ingen som har angst for dette?

Ja, han har jo bipolar, så det er noe annet, men depresjoner er en del av det. Jeg tenker på beskrivelsen av å være et annet menneske, ikke greie å tenke logisk eller fornuftig, når han er deprimert. Depresjon gjør at fokuset er ensidig negativt, noe som forsvinner når man ikke har depresjon.

Det er greit å ha en objektiv forståelse av hvor tiltrekkende man muligens er. De fleste forstår jo om man er vakker eller bare helt vanlig av utseende. De fleste har et avklart forhold til dette når man når voksen alder og bruker ikke mye energi på å være lei seg for det. Fokuset er annerledes. Problemer oppleves som en 1 på en skala fra 1 til 10, sammenliknet med 8 når man er deprimert.

Anonymkode: 73742...6df

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (På 2.11.2025 den 14.45):

Ja, han har jo bipolar, så det er noe annet, men depresjoner er en del av det. Jeg tenker på beskrivelsen av å være et annet menneske, ikke greie å tenke logisk eller fornuftig, når han er deprimert. Depresjon gjør at fokuset er ensidig negativt, noe som forsvinner når man ikke har depresjon.

Det er greit å ha en objektiv forståelse av hvor tiltrekkende man muligens er. De fleste forstår jo om man er vakker eller bare helt vanlig av utseende. De fleste har et avklart forhold til dette når man når voksen alder og bruker ikke mye energi på å være lei seg for det. Fokuset er annerledes. Problemer oppleves som en 1 på en skala fra 1 til 10, sammenliknet med 8 når man er deprimert.

Anonymkode: 73742...6df

Dette er noe som er umulig å legge fra seg så lenge man får bekreftelser på at de hemmer livet ditt. Skjønner at man kan akseptere det om man har fått partner og barn. 

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (3 timer siden):

Dette er noe som er umulig å legge fra seg så lenge man får bekreftelser på at de hemmer livet ditt. Skjønner at man kan akseptere det om man har fått partner og barn. 

Det er umulig å legge fra seg negative tanker så lenge man er deprimert.

Anonymkode: 73742...6df

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er umulig å legge fra seg negative tanker så lenge man er deprimert.

Anonymkode: 73742...6df

Jo, det klarer jeg faktisk til tider. Flere dager av gangen. Kanskje jeg ikke er deprimert da. Men du snakket kanskje generelt?

Poenget er bare at de problemene som skaper disse negative tankene alltid dukker opp igjen. Fordi økonomi og manglende relasjoner/nettverk er reelle problemer, det handler ikke bare om flyktige tanker. I alle fall ikke hos meg.

Jeg hadde ikke negativ tankegang før sent i tenårene. Da hadde jeg opplevd å miste far (før tenårene), selvmordsforsøk fra et søsken som den dag i dag er svært psykisk syk, og kun opplevd avvisning på det romantiske plan. Følte at absolutt alt gikk imot. Trodde kanskje at en eller gang så skulle ting jevne seg ut og at det skulle gå min vei.

Men det har det altså aldri gjort. Har aldri følt meg lenger fra mine jevnaldrende enn i dag. De har erfaringer som jeg bare kan drømme om. Det jeg kan skilte med som de ikke har opplevd er å miste forelder, se søsken som er alvorlig psykisk syk og som må sone fengselsstraff.

Klarer ikke fatte eller begripe at dette skal være livet.

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (2 minutter siden):

Jo, det klarer jeg faktisk til tider. Flere dager av gangen. Kanskje jeg ikke er deprimert da. Men du snakket kanskje generelt?

Poenget er bare at de problemene som skaper disse negative tankene alltid dukker opp igjen. Fordi økonomi og manglende relasjoner/nettverk er reelle problemer, det handler ikke bare om flyktige tanker. I alle fall ikke hos meg.

Jeg hadde ikke negativ tankegang før sent i tenårene. Da hadde jeg opplevd å miste far (før tenårene), selvmordsforsøk fra et søsken som den dag i dag er svært psykisk syk, og kun opplevd avvisning på det romantiske plan. Følte at absolutt alt gikk imot. Trodde kanskje at en eller gang så skulle ting jevne seg ut og at det skulle gå min vei.

Men det har det altså aldri gjort. Har aldri følt meg lenger fra mine jevnaldrende enn i dag. De har erfaringer som jeg bare kan drømme om. Det jeg kan skilte med som de ikke har opplevd er å miste forelder, se søsken som er alvorlig psykisk syk og som må sone fengselsstraff.

Klarer ikke fatte eller begripe at dette skal være livet.

Jeg er alvorlig klinisk deprimert, og det hjelper meg ingenting at jeg tilsynelatende har alt jeg ønsker meg i livet. Jeg kunne vunnet en billion i lotto i morgen, og fortsatt vært like deprimert. Det er kjemien i hjernen min det er noe galt med, depresjon er ikke tristhet over ytre omstendigheter. For det tror jeg alle opplever innimellom, men alle opplever (heldigvis) ikke psykisk sykdom.

Anonymkode: 949df...293

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg er alvorlig klinisk deprimert, og det hjelper meg ingenting at jeg tilsynelatende har alt jeg ønsker meg i livet. Jeg kunne vunnet en billion i lotto i morgen, og fortsatt vært like deprimert. Det er kjemien i hjernen min det er noe galt med, depresjon er ikke tristhet over ytre omstendigheter. For det tror jeg alle opplever innimellom, men alle opplever (heldigvis) ikke psykisk sykdom.

Anonymkode: 949df...293

Det er derfor jeg protesterer når noen sier jeg er deprimert. Det er begrensningene som gjør meg nedfor og de begrensningene er ofte styrt av sosioøkonomisk status.

Hadde jeg vunnet så mye penger hadde jeg vært i ekstase. Hadde bare tenkt på friheten det gir, at jeg aldri trenger å jobbe under en sjef igjen. Hadde aldri hatt en ordinær jobb igjen.

Plutselig hadde ikke min dårlige selvtillit hatt noe å si for damene lenger. De hadde forvekslet min rikdom med selvtillit.

Kunne ha reist til USA for å benytte meg av surrogati f.eks. Alle muligheter hadde plutselig vært åpne.

[AnonymBruker]

Det er kanskje hormonelt. Men jeg har følt meg dårligere igjen noen uker. Eller, det er kanskje veldig opp og ned. Jeg går mye tur og har begynt å jogge litt, og det merker jeg gjør en stor forskjell på humøret, at det er liksom som en medisin jeg tar nesten daglig som hjelper. Jeg gruer meg veldig til jul. Grubler en del på det. Det er bare 7 uker. Jeg har pleid å feire med eksen min siste årene. Nå vet jeg ikke om jeg har noen å feire med. Og jeg vet at mange har det sånn, men det trigger noe i meg da. Et vondt sårt sted av å være uønsket. 

(Nå kom jeg plutselig på om ikke jeg skrev her sist også med tanke på hormoner, og gikk tilbake, jammen var det ca akkurat samme tid sist gang også. Jeg lurer på om jeg har begynt å få PMDD, eller kanskje ikke fullt ut, men noe er det, siden det blir sånn.)

Uansett. Jeg drømte at jeg ble utestengt, at ingen ønsket meg. På en måte tenker jeg det er litt teit å være opptatt av at ingen ønsker meg. Jeg er voksen, ønsker ikke jeg meg? Jo. Jeg ønsker jo å leve, oppleve ting. Men det er et sår. Så det å tenke på å være alene i julen og så sammenligne med "alle andre" ja, jeg blir skikkelig trist. Ikke bare trist, jeg blir skikkelig nedstemt. Sjekket kalenderen nå og jeg er på samme sted i syklusen min rundt jul, så det er også en risiko for at det kan bli skikkelig helvete med komboen av alle sår på den tiden, være alene og hvis jeg hormonelt også er ute og kjøre. 💔 

Jeg er "ferdigbehandlet" i helsevesenet. Er på en måte glad for deg. Opplever at helsevesenet har skadet meg mye. Men det er litt sykt da, for jeg kan også bruke det at helsevesenet ikke ville gi meg mer hjelp som et bevis på at jeg er uønsket. Jeg vet ikke hvor det kommer fra det såret. 

I hverdagen er jeg glad jeg nå bor alene, jeg føler jeg får mer ro og ikke er kronisk stresset. Men når jeg tenker på jul og sånn er det en liten del av meg som tenker at det hadde vært bedre å være med eksen enn alene, selv om en del ting var veldig dumt med det også. Det er som at jeg har en tanke om at det er så patetisk å være alene, at "alle har valgt meg bort". På en måte? Det er et sår som kommer igjen og igjen har jeg lagt merke til. Uff, jeg får gå ut og gå tur nå, jeg har ikke lyst, har lyst å drukne under dyna resten av året og våkne til 3. januar. Men jeg skal gjøre det. 

Anonymkode: 235ff...713