Gå til innhold

Den store depresjonstråden


dillyduzit

Anbefalte innlegg

8 minutter siden, Becka skrev:

Gjør ikke det pr.nå i allfall. ;)

Helt ærlig, selv om jeg selv er deprimert, så blir jeg  nesten mer deprimert av denne tråden. Får dere noe ut av denne, egentlig? Dette er jo en ren "klage" tråd. Få som skriver til hverandre. Derfor jeg prøvde å opprette en litt mer oppløftende tråd, hvor man kunne gi mer råd og støtte til hverandre. Men den forsvant ganske fort. Så jeg holder meg stort sett unna, men må jo inn å lese litt inn i mellom.  

Noen ganger er det godt å ha et sted man bare kan skrive fra seg. Jeg ligger alene i huset på institusjonen jeg er på og kjenner bare på at livet ikke har noen gleder. Da er det litt godt å kunne skrive det et sted. Og så i det minste forsøke å legge de vonde følelsene og tankene litt fra seg. 

Og noen ganger er det noen som kjenner seg igjen i det en annen skriver. Det kan være godt det også. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

9 minutter siden, Rainbowdash_90 skrev:

Noen ganger er det godt å ha et sted man bare kan skrive fra seg. Jeg ligger alene i huset på institusjonen jeg er på og kjenner bare på at livet ikke har noen gleder. Da er det litt godt å kunne skrive det et sted. Og så i det minste forsøke å legge de vonde følelsene og tankene litt fra seg. 

Og noen ganger er det noen som kjenner seg igjen i det en annen skriver. Det kan være godt det også. 

Jeg forstår hva du mener, tro meg. Men slik jeg leser denne tråden, når jeg ikke har lest den på for.eks noen dager, så leser jeg side ned og opp, og jeg ser lite med kommentarer, støtte, bidrag. Jeg ser bare enkelt personer som lirer fra seg sitt. Ja, jeg er enig i at det kan være godt å lire fra seg ( i håp om at noen kjenner seg igjen ) men slik jeg leser tråden, så blir det for mye, at man heller sitter å dyrker de vonde tankene. Selv skriver jeg dagbok på dataen. Og der lirker jeg virkelig fra meg de innerste tanker. Men selv der, prøver jeg inn i mellom å gi meg selv litt kreditt, litt mot! Det er døds vanskelig å tenke noe positiv når alt er svart, det vet jeg. Så derfor burde heller denne tråden vært en støtte tråd, hvor man hjelper hverandre ( for det er jo lettere å hjelpe andre enn seg selv, sant? ), gir erfaringer, deler selvfølgelig som du skrev, gjenkjennelse osv. Gir håp da, rett og slett! For det trenger vi sikkert alle sammen. 

Men hvis dette var ment som en kun" lirke av seg tråd, " så skal jeg heller holde kjeft og holde meg vekk. ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Becka skrev:

Gjør ikke det pr.nå i allfall. ;)

Helt ærlig, selv om jeg selv er deprimert, så blir jeg  nesten mer deprimert av denne tråden. Får dere noe ut av denne, egentlig? Dette er jo en ren "klage" tråd. Få som skriver til hverandre. Derfor jeg prøvde å opprette en litt mer oppløftende tråd, hvor man kunne gi mer råd og støtte til hverandre. Men den forsvant ganske fort. Så jeg holder meg stort sett unna, men må jo inn å lese litt inn i mellom.  

Jeg føler det samme, får ikke noe utav tråden lengre. Føler det nesten blir en konkurranse om å være sykest og de som er det, får flest svar. 

Savner da tråden var mindre og tryggere. 

Anonymkode: 79f48...0ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Rainbowdash_90 skrev:

Noen ganger er det godt å ha et sted man bare kan skrive fra seg. Jeg ligger alene i huset på institusjonen jeg er på og kjenner bare på at livet ikke har noen gleder. Da er det litt godt å kunne skrive det et sted. Og så i det minste forsøke å legge de vonde følelsene og tankene litt fra seg. 

Og noen ganger er det noen som kjenner seg igjen i det en annen skriver. Det kan være godt det også. 

Kan jeg spørre hva du ligger inne for? er du farlig i og med at du må ligge inne? Har du venner, familie? hvordan har du vært mot dem?

Anonymkode: b65a2...e97

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er deprimert fordi jeg er redd for fremtiden. Særlig ille blir det når jeg legger meg, og våkner om morgenen. Det går liksom opp for meg at livet allerede har skjedd, og det jeg ønsket skjedde ikke. Det finnes ikke noe "hjem", men bare en evig let på hvorfor du hører til. Har time hos psykolog igjen i neste uke og da skal spesialist være med. 
Jeg har funnet hvor jeg trives, jeg tenker på en mann jeg kanskje aldri får, (ikke fordi han er gift altså) , jeg vet ikke om jeg klarer karrieren min og jeg må gi opp nok en gang.
Jeg kommer mest sannsynlig aldri inn på boligmarkedet, og jeg har blitt svært forsiktig med å se for positivt på fremtiden da jeg bare blir skuffet. Synes egentlig livet er ganske merkelig, det er utrolig vanskelig å komme seg vekk fra den man har vært. Jeg er helt imponert over hva enkelte får til, hvor mye velstand det er rundt dem ofte. Og hvordan de holder på forholdene sine. I min verden virker på en måte alt urealistisk. 

Anonymkode: b65a2...e97

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hva du ligger inne for? er du farlig i og med at du må ligge inne? Har du venner, familie? hvordan har du vært mot dem?

Anonymkode: b65a2...e97

Hehe, nei jeg er ikke farlig. Jeg er i behandling på rusinstitusjon. Jeg dro fra behandling for noen dager siden, men fant ut at jeg måtte tilbake. Siden jeg ikke var i form til å dra på julebordet med de andre så måtte jeg være inne. Jeg får vanligvis dra ut, men siden jeg akkurat kom tilbake så vil de ikke at jeg skal dra ut igjen fordi de ikke vil jeg skal ombestemme meg igjen. 

Det er noen regler her. Som for eksempel at vi må søke om å dra ut og gjøre ting på egen hånd i forkant. 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette ble en tung dag.. har hatt det bedre over en lengre periode nå, men i dag kom selvmordstankene tilbake.. skammer seg sånn :( 

Anonymkode: dbd28...974

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter to måneder hvor jeg har vært tilnærmet normal i formen/«frisk» kjenner jeg den begynner å dale igjen. Startet med en uke med dårlig søvn forrige uke og usikkerhet ift kjæresten, deretter en del sinne i helgen og nå i dag kjennes alt bare tomt. Gleder meg plutselig ikke til jul lengre, vil ikke være på jobb, vil egentlig bare ligge under dyna. Har time for terapi i morgen men vil avbestille. Kan jo ikke gjøre det når jeg nå faktisk kanskje trenger timen

Anonymkode: 820a4...7c2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter to måneder hvor jeg har vært tilnærmet normal i formen/«frisk» kjenner jeg den begynner å dale igjen. Startet med en uke med dårlig søvn forrige uke og usikkerhet ift kjæresten, deretter en del sinne i helgen og nå i dag kjennes alt bare tomt. Gleder meg plutselig ikke til jul lengre, vil ikke være på jobb, vil egentlig bare ligge under dyna. Har time for terapi i morgen men vil avbestille. Kan jo ikke gjøre det når jeg nå faktisk kanskje trenger timen

Anonymkode: 820a4...7c2

Så ikke avlys. Som du skriver selv. Det er nå du skal dra. 

Kjenner til å kjipt det er å gå et steg tilbake igjen. ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.12.2018 den 16.54, Becka skrev:

Jeg forstår hva du mener, tro meg. Men slik jeg leser denne tråden, når jeg ikke har lest den på for.eks noen dager, så leser jeg side ned og opp, og jeg ser lite med kommentarer, støtte, bidrag. Jeg ser bare enkelt personer som lirer fra seg sitt. Ja, jeg er enig i at det kan være godt å lire fra seg ( i håp om at noen kjenner seg igjen ) men slik jeg leser tråden, så blir det for mye, at man heller sitter å dyrker de vonde tankene. Selv skriver jeg dagbok på dataen. Og der lirker jeg virkelig fra meg de innerste tanker. Men selv der, prøver jeg inn i mellom å gi meg selv litt kreditt, litt mot! Det er døds vanskelig å tenke noe positiv når alt er svart, det vet jeg. Så derfor burde heller denne tråden vært en støtte tråd, hvor man hjelper hverandre ( for det er jo lettere å hjelpe andre enn seg selv, sant? ), gir erfaringer, deler selvfølgelig som du skrev, gjenkjennelse osv. Gir håp da, rett og slett! For det trenger vi sikkert alle sammen. 

Men hvis dette var ment som en kun" lirke av seg tråd, " så skal jeg heller holde kjeft og holde meg vekk. ;)

Dette er vanskelig å forklare, men når jeg var suicidal og innlagt var noe av det mest trøstende og tilfredsstillende å lese på forum hvor det var minst mulig folk som sa deprimerte imot, om du skjønner. Det var så vondt å ha så mange «forbudte» tanker, og å få beskjed om då jobbe imot dem hele tiden. Så jeg følte jeg endelig fikk puste og tenke klart når jeg leste på slike forum. Og det gjorde at jeg ikke følte meg helt sinnssyk og annerledes, når jeg så at andre hadde det likt. Det hjalp, rett og slett. Støtte og positive tanker får man over alt ellers. Noen ganger trenger man bare å være. 

Anonymkode: f12d7...18e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er vanskelig å forklare, men når jeg var suicidal og innlagt var noe av det mest trøstende og tilfredsstillende å lese på forum hvor det var minst mulig folk som sa deprimerte imot, om du skjønner. Det var så vondt å ha så mange «forbudte» tanker, og å få beskjed om då jobbe imot dem hele tiden. Så jeg følte jeg endelig fikk puste og tenke klart når jeg leste på slike forum. Og det gjorde at jeg ikke følte meg helt sinnssyk og annerledes, når jeg så at andre hadde det likt. Det hjalp, rett og slett. Støtte og positive tanker får man over alt ellers. Noen ganger trenger man bare å være. 

Anonymkode: f12d7...18e

Jeg trodde ikke det var så enkelt for alle å få det, derfor forum.

Jeg tenkte ikke noen skulle si " tenk positivt" til folk her inne. For det vet vi funker dårlig. Men støtte og erfaring, ( gjenkjennelse ) syntes jeg er godt. Men alle har sine ting. Så klart du skal få skrive det du vil. :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vanlig fyr

Hvorfor må dette skje, hvorfor nå? 😖 

Jeg foretrekker å gå rundt i mine egne tanker, foretrekker å holde meg for meg selv. Dagene går lettere da og jeg har mindre å tenke på. Men nå nylig, så har jeg blitt betatt av en på jobben bare fordi hun har gitt meg oppmerksomhet og revet meg ut av bobla jeg lever i. Litt medmenneskelighet er tydeligvis alt som kreves 🙄 og det er utrolig frustrerende for det ødelegger balansen jeg har forsiktig konstruert den siste tiden. Ja hun er flott på alle måter og min type kvinne, men hun har garantert kjæreste og jeg har null sjanse. Jeg vet alt dette og allikevel går jeg rundt og tenker på henne så resultatet er at jeg har en vond knute i hjertet bestående av savnet etter henne. Når hun ser på meg og spør hvordan det går må jeg presse frem et smil for jeg har ikke lyst til å smile i det hele tatt. 

Jeg foretrekker som sagt å leve alene med egne tanker så dette her er ikke særlig gøy. Jeg bare håper det går over snart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Vanlig fyr skrev:

Hvorfor må dette skje, hvorfor nå? 😖 

Jeg foretrekker å gå rundt i mine egne tanker, foretrekker å holde meg for meg selv. Dagene går lettere da og jeg har mindre å tenke på. Men nå nylig, så har jeg blitt betatt av en på jobben bare fordi hun har gitt meg oppmerksomhet og revet meg ut av bobla jeg lever i. Litt medmenneskelighet er tydeligvis alt som kreves 🙄 og det er utrolig frustrerende for det ødelegger balansen jeg har forsiktig konstruert den siste tiden. Ja hun er flott på alle måter og min type kvinne, men hun har garantert kjæreste og jeg har null sjanse. Jeg vet alt dette og allikevel går jeg rundt og tenker på henne så resultatet er at jeg har en vond knute i hjertet bestående av savnet etter henne. Når hun ser på meg og spør hvordan det går må jeg presse frem et smil for jeg har ikke lyst til å smile i det hele tatt. 

Jeg foretrekker som sagt å leve alene med egne tanker så dette her er ikke særlig gøy. Jeg bare håper det går over snart. 

Hvorfor ikke ta disse følelsene å gjøre dem til noe positivt? Jeg kan jo si, og sikkert mange som kan kjenne seg igjen, at det å ikke "føle noe" for noen, føles langt mer tomt. 

Kjærlighet kan gjøre vondt, spesielt når det ikke er gjengjeldt. Men dette vet faktisk ikke du her. ( du bare antar. ) Jeg savner følelsen av å være betatt av noen! I stedet for å bare gå rundt i egne tanker ( som du skriver du vil da ) . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Vanlig fyr
5 minutter siden, Becka said:

Hvorfor ikke ta disse følelsene å gjøre dem til noe positivt? 

Joda det var positivt i begynnelsen. Da var jeg bare nysgjerrig på henne og alt var spennende. Følte at hun ga meg masse energi og jeg smilte bare jeg tenkte på henne. Problemet kommer jo når ingen ting skjer. Vi er bare på fornavn så jeg vet egentlig veldig lite om henne. Meeeeen jeg skal forsøke å snu dette om til noe positivt, jeg må bare pønske ut til hva 🤔

 

Quote

Jeg savner følelsen av å være betatt av noen! I stedet for å bare gå rundt i egne tanker ( som du skriver du vil da ) . 

Hvordan blir du når du er betatt... går det ikke utover konsentrasjon og fokus? Det at det forstyrrer er hva jeg synes er vanskelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag fikk jeg kjenne på hvordan dette forumet kan være så utrolig godt å ha til tider. For mellom all driten som er her, så er det også mye godt. 

Jeg har falt inn i alvorlig depresjon igjen. Fikk 3-4 uker pause hvor det ikke var like tungt, men nå er jeg tilbake nok en gang. Hvor alt føles helt umulig, svart og håpløst. 

Men så var det en person som tok seg tid til å svare akkurat meg. Når jeg kanskje trengte det som mest. Personen delte av seg selv, viste meg litt av sin historie, og at det går an å få det godt. Gav meg litt sårt tiltrengt håp. Det vil nok ta mange år. Det vet jeg at det vil. Men det KAN bli bedre. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det, eller hvordan jeg skal holde ut fram til da, men det er mulig. Jeg sliter med å ha null tro på at jeg kan få leve et godt liv etter hvert. Men, denne personen minnet meg på hvor viktig det er å holde fast på håpet. For uten håpet, hva har jeg da igjen til å holde meg oppe? Til å fortsette å kjempe for livet? Jeg kan bare ikke gi slipp på det. For hvis jeg mister alt håp så blir jeg liggende. Jeg gir meg hen til rusen eller gir opp å leve mer. Jeg er nok langt unna å finne en tro på at det kommer bedre tider, men jeg skal tviholde på håpet til den dagen jeg ikke puster mer. 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Rainbowdash_90 skrev:

I dag fikk jeg kjenne på hvordan dette forumet kan være så utrolig godt å ha til tider. For mellom all driten som er her, så er det også mye godt. 

Jeg har falt inn i alvorlig depresjon igjen. Fikk 3-4 uker pause hvor det ikke var like tungt, men nå er jeg tilbake nok en gang. Hvor alt føles helt umulig, svart og håpløst. 

Men så var det en person som tok seg tid til å svare akkurat meg. Når jeg kanskje trengte det som mest. Personen delte av seg selv, viste meg litt av sin historie, og at det går an å få det godt. Gav meg litt sårt tiltrengt håp. Det vil nok ta mange år. Det vet jeg at det vil. Men det KAN bli bedre. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det, eller hvordan jeg skal holde ut fram til da, men det er mulig. Jeg sliter med å ha null tro på at jeg kan få leve et godt liv etter hvert. Men, denne personen minnet meg på hvor viktig det er å holde fast på håpet. For uten håpet, hva har jeg da igjen til å holde meg oppe? Til å fortsette å kjempe for livet? Jeg kan bare ikke gi slipp på det. For hvis jeg mister alt håp så blir jeg liggende. Jeg gir meg hen til rusen eller gir opp å leve mer. Jeg er nok langt unna å finne en tro på at det kommer bedre tider, men jeg skal tviholde på håpet til den dagen jeg ikke puster mer. 

 

Det er bra å lese at du har fått noe positivt ut av å dele hvordan ditt liv er for tiden. 

Jeg vil også gi deg kreds for å ha hjulpet meg, kanskje uten at du vet det selv 😊 Jeg har en stor bekymring i meg for min stedatter og hennes overgang til et selvstendig voksenliv pga diverse utfordringer hun har. Jeg har lite erfaring å støtte meg på når det gjelder det hun sliter med, og man vil jo så inderlig gjerne at det skal gå barna vel og å være i stand til å hjelpe dem. Jeg har famlet for å forstå ting bedre, for å ha et godt utgangspunkt for å være en ressursperson for henne. Du har delt din historie om diverse utfordringer (som delvis ligner hennes) og årsaken til disse. Det er jeg takknemlig for! Jeg har forstått mer, og på noen felt fått bekreftet at jeg ikke er helt 'på bærtur' med min oppfatning av ståa. Så din åpenhet har gjort meg bedre rustet til å gi stedattera mi god og nødvendig hjelp! 

Takk til deg, og sender et ønske om god bedring! 

Anonymkode: f3a92...d2e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er bra å lese at du har fått noe positivt ut av å dele hvordan ditt liv er for tiden. 

Jeg vil også gi deg kreds for å ha hjulpet meg, kanskje uten at du vet det selv 😊 Jeg har en stor bekymring i meg for min stedatter og hennes overgang til et selvstendig voksenliv pga diverse utfordringer hun har. Jeg har lite erfaring å støtte meg på når det gjelder det hun sliter med, og man vil jo så inderlig gjerne at det skal gå barna vel og å være i stand til å hjelpe dem. Jeg har famlet for å forstå ting bedre, for å ha et godt utgangspunkt for å være en ressursperson for henne. Du har delt din historie om diverse utfordringer (som delvis ligner hennes) og årsaken til disse. Det er jeg takknemlig for! Jeg har forstått mer, og på noen felt fått bekreftet at jeg ikke er helt 'på bærtur' med min oppfatning av ståa. Så din åpenhet har gjort meg bedre rustet til å gi stedattera mi god og nødvendig hjelp! 

Takk til deg, og sender et ønske om god bedring! 

Anonymkode: f3a92...d2e

Tusen takk! Og så bra at noe jeg har skrevet har kunnet bidra til noe bra. :) JegJeg skriver her på forumet fordi det er en måte å bearbeide ting og reflektere over egen situasjon, og for å kanskje kunne nå ut til noen som sliter selv eller som kjenner noen som sliter. Det er jo ikke alltid like lett å finne personlige erfaringer på nettet, så det å dele erfaringer slik mange gjør her på forumet tror jeg kan være ganske verdifullt. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Vanlig fyr skrev:

Joda det var positivt i begynnelsen. Da var jeg bare nysgjerrig på henne og alt var spennende. Følte at hun ga meg masse energi og jeg smilte bare jeg tenkte på henne. Problemet kommer jo når ingen ting skjer. Vi er bare på fornavn så jeg vet egentlig veldig lite om henne. Meeeeen jeg skal forsøke å snu dette om til noe positivt, jeg må bare pønske ut til hva 🤔

 

Hvordan blir du når du er betatt... går det ikke utover konsentrasjon og fokus? Det at det forstyrrer er hva jeg synes er vanskelig. 

Jo... Men litt bedre når det er pga betatthet enn bare negativ tanker om meg og mitt dritt. Hvis du skjønner.. 😉

Jeg håper du kan jobbe deg opp litt selvtillit til å kanskje tørre å gjøre noe med denne "crushen ". Jeg vet det er kjempe skummelt. 🙈

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Rainbowdash_90 skrev:

I dag fikk jeg kjenne på hvordan dette forumet kan være så utrolig godt å ha til tider. For mellom all driten som er her, så er det også mye godt. 

Jeg har falt inn i alvorlig depresjon igjen. Fikk 3-4 uker pause hvor det ikke var like tungt, men nå er jeg tilbake nok en gang. Hvor alt føles helt umulig, svart og håpløst. 

Men så var det en person som tok seg tid til å svare akkurat meg. Når jeg kanskje trengte det som mest. Personen delte av seg selv, viste meg litt av sin historie, og at det går an å få det godt. Gav meg litt sårt tiltrengt håp. Det vil nok ta mange år. Det vet jeg at det vil. Men det KAN bli bedre. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det, eller hvordan jeg skal holde ut fram til da, men det er mulig. Jeg sliter med å ha null tro på at jeg kan få leve et godt liv etter hvert. Men, denne personen minnet meg på hvor viktig det er å holde fast på håpet. For uten håpet, hva har jeg da igjen til å holde meg oppe? Til å fortsette å kjempe for livet? Jeg kan bare ikke gi slipp på det. For hvis jeg mister alt håp så blir jeg liggende. Jeg gir meg hen til rusen eller gir opp å leve mer. Jeg er nok langt unna å finne en tro på at det kommer bedre tider, men jeg skal tviholde på håpet til den dagen jeg ikke puster mer. 

 

Jeg vet på det innlegg du sikter til, og jeg syntes det var utrolig flott og inspirerende innlegg til deg. Det nådde ut til meg Å, og sikkert flere, som trenger å se et lys mot enden av tunnelen. ❤

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vanlig fyr
29 minutter siden, Becka said:

Jo... Men litt bedre når det er pga betatthet enn bare negativ tanker om meg og mitt dritt. Hvis du skjønner.. 😉

Jeg håper du kan jobbe deg opp litt selvtillit til å kanskje tørre å gjøre noe med denne "crushen ". Jeg vet det er kjempe skummelt. 🙈

Nei det kommer ikke til å skje, er ikke klar for eventyr uansett hvordan det skulle gå. Hadde vært veldig greit å kunne styre følelsene bedre. 

Takk for tips uansett! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...