Gå til innhold

Den store depresjonstråden


dillyduzit

Anbefalte innlegg

Gjest Kjærlighetsbarn98
2 minutter siden, Elán skrev:

Altså, de dekker ikke nok til at jeg klarer å overleve. Har ikke klær og har kun råd til å handle mat en gang i måneden med unntak av supplerende varer som melk og kanskje brød. Orker ikke spørre engang. Hadde jeg fått godkjent uføresøknadeb, ville det stått bedre til, men ble avslag der og gitt. 

Uff så forferdelig. Kan du ikke søke sosial stønad eller penger til livsopphold? 

Finnes det andre depresjonsavdelinger i nærheten hvor de behandler mennesker med alvorlig og langvarig depresjon? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

13 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Uff så forferdelig. Kan du ikke søke sosial stønad eller penger til livsopphold? 

Finnes det andre depresjonsavdelinger i nærheten hvor de behandler mennesker med alvorlig og langvarig depresjon? 

Har gjort det flere ganger, har omtrent blitt kjeftet huden full når jeg har gått inn der. Det har ødelagt motet helt. 

Det finnes nok, men jeg vil rett og slett ikke. Har kommet til det punktet at jeg gir faen. Vil ikke ha hjelp... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjærlighetsbarn98
1 minutt siden, Elán skrev:

Har gjort det flere ganger, har omtrent blitt kjeftet huden full når jeg har gått inn der. Det har ødelagt motet helt. 

Det finnes nok, men jeg vil rett og slett ikke. Har kommet til det punktet at jeg gir faen. Vil ikke ha hjelp... 

Leit å høre at de ikke har tatt deg imot. Er det mulig å bytte saksbehandler? Evt til et annet NAV kontor? Får en av behandlerne i psykiatrien til å bli med deg? 

Trist å høre at du ikke ønsker hjelp. Jeg tror du vil ha hjelp, men du er fortvilet, lei og sliten- for hjelpen du har fått til nå har ikke vært tilstrekkelig. Vær så snill, forsett og kjemp! Ikke gi opp. Det kan bli bedre selv om alt ser beksvart ut ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke sove. Klarer ikke å forklare det, men jeg drukner i meg og mitt liv. Jeg klarer ikke flere av disse nettene, hvor jeg blir til en liten jente og gråter av skrekk. Det overvelder livet mitt, det overtar meg, det som ikke er godt nok eller pent nok, og aspekter rundt meg forsterker det. Hele livet har ingenting jeg har gjort vært godt nok, verdien min avhenger av hva jeg får til, det er jeg vokst opp med. Kjæresten min forsvant bare, slo opp ut av intet over sms, sa han trengte litt space. Space til å ligge med andre, skulle det vise seg. Jeg tok det hardt, jeg var god mot ham, jeg var rettferdig.

 

Livet er ikke rettferdig.

Anonymkode: 09071...c71

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg er på vei ned i kjelleren, er så redd det skal bli like mørkt som sist.. får ikke sove i kveld, har alt for mange tanker i hodet. Vært nær med å bli innlagt flere ganger, men aldri blitt det. Hvordan vet jeg når det er på tide og når jeg skal klare meg selv?

Anonymkode: b20a1...315

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 11/16/2018 at 10:30 PM, BlackCloud said:

Jeg vil bare ut av min egen kropp. Jeg har lyst til å kutte den i småbiter. 

 

og noen netter

føles det som om

alle menneskene

som noensinne

har sittet i

et styrtende fly

og vet de skal dø

sitter inni meg

 

Jeg synes det hjelper med dikt. Dikt og musikk. 

Wow, for et fint dikt. Kan jeg få lov til å bruke det et sted? Har du flere dikt på lur så gjerne legg ut!

Anonymkode: 59e4c...c16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Husk alle sammen at uansett hva som skjer, så ordner det seg. Uansett utfall så ordner det seg alltid. Husk det❤️

Anonymkode: 59e4c...c16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Husk alle sammen at uansett hva som skjer, så ordner det seg. Uansett utfall så ordner det seg alltid. Husk det❤️

Anonymkode: 59e4c...c16

Hvor lang tid skal man vente på at det skal ordne seg? Det er ingen magosk fe som bare kan trylle livet bedre. 

_______________________

Samarbeidsmøte i dag. Begge behandlerne mine og legen. Kommer sikkert til å si at jeg har det fint. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Elán said:

Hvor lang tid skal man vente på at det skal ordne seg? Det er ingen magosk fe som bare kan trylle livet bedre. 

_______________________

Samarbeidsmøte i dag. Begge behandlerne mine og legen. Kommer sikkert til å si at jeg har det fint. 

Nei var det da. Det vet man jo ikke. Men det ordner seg jo, uansett. Jeg må hvertfall tenke det for å holde meg gående. Om jeg dør, så ordner det seg. Om jeg lever, så ordner det seg. 

Anonymkode: 59e4c...c16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et år siden jeg ble singel. Ikke det at jeg savner en mann, men dager som Valentinsdagen får meg til å føle meg mer ensom. Jeg hater prinsippet om dagen, men jeg ser likevel jenter som bruker det som venninnedag, lykkelige par som feirer kjærligheten. Og hva har jeg? Ikke så mye som et kjæledyr engang. Ingenting gir glede. Ingenting. Det er kullsvart. Attpåtil har jeg fått betennelse i nakken. Har faen ikke råd til å dra til lege. Ikke engang å kjøpe en eske med Ibux. Går nok på veggen snart av mangel på søvn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fortsetter å synke. Ankeret mitt er jævlig tungt. Greier ikke lire det av meg. Kommer til å leve i depresjon resten av livet. Det er ingen utvei for meg. Jeg er ikke aktivt suicidal, men håper alltid at noen skal krasje i meg når jeg kjører bil eller at jeg skal få en alvorlig sykdom som river meg vekk fra dette helvete. Jeg takler ikke meg selv og tankene mine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått line over et stup lenge nå, jeg er sliten og balansen er ikke bra. Er feilsteg nå og jeg faller ned i det bunnløs stupet. Jeg venter bare på at jeg blir sliten nok til å endelig la meg selv falle, slippe alt vondt.

Jeg har ikke dusja på 8 dager, økonomien lider, katten min er syk, og jeg er så sliten. 

Behandlingen har begynt, vært hos psykolog fire ganger, men det gjør vondt verre. Jeg klarer ikke å slippe henne innpå meg, enda jeg så gjerne vil. Jeg vil få hjelp, jeg vil bli bra, jeg vil bli meg. Men kroppen min motarbeider meg, den setter opp en enda større mur ovenfor henne. Det går ikke, hun gjør meg mer sliten, mer lei, mer deprimert. 

Jeg vil slippe henne inn, la hun hjelpe, hun er jo så snill. 

Det er konstant krig mellom depresjonen og dødsangsten, hvem vinner til slutt? 

Kjære, jævlig depresjon. La psykologen slippe inn og la henne hjelpe oss, hvis ikke må du la meg slippe. 

Anonymkode: 79c70...932

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt er bare mørkt og trangen er sterkere enn noen gang. Orker ikke å kjempe imot. 

Anonymkode: 79f48...0ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære dere ❤️ Jeg vet selv hvor vanskelig det kan være å ta vare på seg selv. Men dere med barn; vær så snill å hvertfall ta godt vare på de! Jeg jobber med barn og ungdom som har pyskisk syke foreldre, og det er hjerteskjærende å se hvordan det går utover barna. Mange diagnoser nesten før de er tenåringer 😞Selv hadde jeg en mor som hadde lite tid til meg når jeg var liten, på grunn av hennes egne problemer. Dette har satt sine spor i meg, først i en alder av snart 30 har jeg begynt å få det bedre. 

Jeg håper dere en dag kan være snille mot dere selv, og ta godt vare på dere selv. ❤️ Men barn trenger dere også! 

Anonymkode: 3a1f9...05e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne ensomhetsfølelsen tar aldri slutt. Jeg ser par som holder hender, som kysser og koser. Jeg har aldri vært forelska. Jeg savner en følelse jeg aldri har hatt. Forelskelse. Jeg vil så gjerne kjenne på kriblingen i magen som andre skryter så av. Følelsen av å kysse noen. Ja, til tross for min angst for nærhet. 

Kan ikke lage meg profil på Tinder før jeg lærer å like meg selv, eller i alle fall lære å akseptere meg selv. Og det er vel heller ikke lurt så lenge jeg er så psykisk syk som jeg er. Stakkars person som måtte vært nær meg da. 

Det er så urettferdig. Jeg er i siste halvdel av 20-årene og mangler en følelse "alle" har hatt. Hvilket liv har jeg levd? Har gått glipp av så utrolig mye. Husker også lite av livet... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

En sånn helvetes dag hvor absolutt alt går galt! Først og fremst har det snødd. Og det har snødd. Og snødd enda mer. Var kommet nesten en halvmeter snø ute på under et døgn. Så det startet med snømåking. Dro ut for å kjøpe et par liter melk. Så kom jeg hjem og måtte måke enda mer. Jeg legger meg nedpå en drøy time på senga. Våkner av at nesa renner og senga blir full av neseblod. Og så skulle jeg lage middag, men såklart svir jeg middagen fordi jeg forsøker å gjøre 4 ting samtidig. Selvfølgelig går det galt.

Etter middag, går jeg inn på soverommet fordi jeg hadde bestemt meg for å rydde. Ryddingen endte med snømåking. Inne. På soverommet. Fordi jeg er nødt å ha vinduet åpent i hvert eneste rom jeg befinner meg i - sommer som vinter. Tja, ca 20 cm snø nærmest vinduet. Og det hadde blåst litt utover gulvet. Ferdig å måke snø, skulle jeg lukke vinduet. Ikke faen at det går an. Jeg tar i, og så knekker et av håndtakene til vinduet. Med det andre håndtaket, klarer jeg faen ikke å lukke det igjen i frykt for å knekke det også.

Hva faen gjør jeg nå? Tør ikke kontakte husverten angående det og nå ligger jeg og gråter. Jeg har full av angst, og som følge av dagens stress har jeg fått betennelse i skulderen. Jeg har ikke råd til legetime eller medisiner, jeg har ikke råd til å erstatte vinduet/håndtaket, og jeg frykter å bli kastet ut av leiligheten dersom jeg sier i fra. 

Når man tror man hadde nådd bunnen, men bunnen var tydeligvis bygget av leire... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har så lyst til å bare drikke meg så skitings at det tar uker før jeg blir edru. Vil bare vekk her ifra! Men jeg har ingen venner å drikke med, så da sitter jeg her da.
 

Anonymkode: 79f48...0ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han skrev til meg! Å herregud. Har skravla over messenger i over en time. Det kribler i magen. Praten går så lett. Ååååh... hvor skal jeg gjøre av meg?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NÅ FREAKER JEG ENNÅ MER UT! JEG HAR NETTOPP BLITT INVITERT PÅ DATE! Min første date NOEN SINNE! Så... hva gjør jeg nå? ELÁN, RO DEG NED! askdjfnaiudfgnae rpgn (måtte bare få det ut)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...