Kjæresten min er deprimert og sier hun ikke elsker meg lenger.

[Reppe]

Jeg er en 26 år gammel gutt som har vært i et forhold med en jente som jeg elsker over alt annet i 3 år nå. Hun har slitt en del med depresjon fra tid til annen både før og etter vi møttes. 

 

De siste månedene har har hun vært fryktelig deprimert av mange grunner. Hun har tatt en del dårlige valg og ikke behandlet meg så bra som da har resultert i en del krangling. I slutten av November etter en krangel fortalte hun meg at hun følte at hun hadde mistet en del av følelsene hun hadde for meg. Vi snakket masse om det, men vi ble enige om å ikke gi opp. Ukene etter hadde vi oppturer og nedturer, hun var veldig deprimert og ville ofte bare være alene. Rundt midten av Desember kunne hun fortelle at følelsene var kommet tilbake og jeg kan ærlig si at jeg så det på henne da det lyste den samme gamle gnisten i øynene hennes som før hun ble deprimert.  Kort tid etter dro hun hjem til familien på juleferie. Der skjedde det noen hendelser som resulterte i at hun ringte gråtende til meg og helst ville reise hjem samme dag (julaften) dette satt henne mange steg tilbake og hun var på nytt tilbake i den samme depresjonen, sansynligvis enda dypere. Hun kom hjem til oss igjen noen dager før nyttårsaften og ting var kjempehyggelig, vi feiret nyttårsaften med venner hjemme hos oss der det ble konsumert en del alkohol. På nyttårsaften kysset vi og sa at vi elsket hverandre mange ganger, hun sa også (litt på tull) om du skal fri til meg er dette det perfekte tidspunktet. 

Dagen etter var vi begge 2 i dårlig form og pga det i litt dårlig humør. På et tidspunkt da ble det satt i gang en diskusjon som endte opp med at hun slo opp med meg og fortalte at hun ikke elsket meg lenger og ville flytte ut.

vi var nødt til å bli boende sammen en stund etter og i den perioden levde vi sammen som om alt var som før, vi laget mat sammen, hadde regelmessig sex, sov sammen, koste og pjusket på hverandre og hun kysset meg ofte når hun dro bort. Samtidig var hun ofte deprimert, sa at hun følte seg slem og kjeftet en del på meg for små ubetydelige ting. 

I den perioden spurte jeg flere ganger om Hun virkelig ville gjøre det slutt hvorpå hun svarte at det ville hun. 

Hun har nå flyttet ut og jeg sitter igjen med enorm lengsel og kjærlighetssorg. Jeg har i ettertid lest masse om depresjon, både hvordan det kan være og hvordan jeg kan hjelpe. Jeg leste bl.a at i depresjonen kan du miste følelser for partneren din, som da KAN komme tilbake når du blir bedre.  Dette var noe jeg trodde at hadde skjedd før jeg leste om det da hun ofte har sagt når hun er deprimert at hun føler seg helt TOM og føler ingenting for noen ting. 

Jeg har prøvd å overtale henne til at dette kan være tilfelle og at jeg synes vi bør prøve litt til, samtidig som hun kunne fått time hos psykolog og vi prøvde å gjøre mer av de rette tingene for å få henne frisk. Dette har avslo hun blankt, hun kunne ikke være i et forhold eller forpliktet til noen hun ikke hadde følelser for. 

Hun har ikke gått til lege/psykolog enda, hun skjuler depresjonen for alle utenom meg og hun har mer eller mindre kuttet all kontakt med nærmeste familie etter jul. Hun har også begravd seg i arbeid som jeg frykter kommer til å ende opp med at hun går på en smell til slutt.

Kan også nevnes at det er flere i nær familie som lider av depresjon og bipolar lidelse. Og at nå er hun veldig mye mer deprimert enn jeg noen gang har sett henne, av mange grunner. 

 

Jeg frykter at hun kan gjøre dumme ting nå og om hun da blir bedre og kjenner at følelsene var der vil hun angre seg og bli enda mer deprimert igjen. 

Jeg har også sagt at jeg stiller opp for henne uansett og at jeg er der for henne om hun trenger hjelp eller trenger noen å snakke med,

 

Mitt spørsmål blir da: hva kan jeg gjøre? Jeg vil jo helst hjelpe henne å bli frisk uansett om det ender opp med at vi blir sammen igjen eller ikke, men hun skyver meg bort. Kan det være at det er pga all depresjonen at hun ikke finner fram til følelsene for meg? 

 

Beklager litt rotete skriving.  Mvh Mann 26 som savner jenta sia så fryktelig mye! 

 

Endret 2. februar 2017 av Reppe
Feilskriving

[mjauritz]

Hvis hun nekter å få hjelp er det dessverre lite du kan gjøre.

Hun må nesten ønske å få hjelp for at det skal bli bedre. Skjønner at det er skikkelig vondt, men det kan faktisk hende at hun rett og slett ville ut av forholdet og at det har vært en trigger for depresjon og ikke omvendt. 

La det gå litt tid. Hvis hun kommer tilbake ville jeg ikke gått med på det med mindre hun oppsøkte en psykolog for å få orden. Samtidig er det hennes liv og ikke ditt, så du kan ikke fysisk tvinge hun.

Det er kjempe vondt, men prøv å distanser deg litt. Hun har slått opp og flyttet ut, og hun må få rom til å finne ut av ting selv for en periode. Kanskje ordner det seg for dere, kanskje ikke. 

[AnonymBruker]

Gi rom, men vær der for henne, for en stund. Ikke vent i år og dag, det gagner ingen av dere. Måneder og uker, greit nok. Men ikke la tiden fly.

Jeg har slitt med depresjoner i et titalls år, og i den perioden var forhold langt fra lurt. Jeg angrer den dag i dag at jeg ikke fikk tak i antidepressiva tidligere (og sluttet på de helvetes p-pillene), det hadde trolig berget det siste forholdet jeg var i. Men, vi har det nok begge bedre i dag enn om vi hadde forblitt sammen. 

Anonymkode: 8dc76...438

[AnonymBruker]

En depressiv person burde du holde deg unna. Det betyr bare trøbbel, og du vil ende opp med å bli utbrent da de er noen store egoister som kun ser seg og sitt og forventer at verden forøvrig også kun ser de og deres behov.

Nei, vær heller glad for at hun ikke vil ha deg lenger og kom deg unna mens du kan. Det er da alltids en frisk person du kan bygge en framtid med. 

Anonymkode: 9c945...5e7

[AnonymBruker]

Jeg sliter selv med depresjon og er singel. Jeg er singel fordi jeg synes det er så vanskelig å rydde opp i mine problemer og depresjon når jeg samtidig må ta hensyn til noen som bare er fantastisk og vil meg vel. 

Jeg vil ikke være den som ødelegger livet til noen andre med min psykiske lidelse, derfor tar jeg også avstand fra alt og alle. 

Jeg har noen få nære venner og jeg går til psykolog, det er alt jeg makter. Jobben min er mitt "fristed" fra tankene mine og alt jeg sliter med. 

Aner virkelig ikke hva jeg skulle gjort om jeg ikke hadde jobben min. 

Kanskje hun føler det slik, at du fortjener så mye bedre enn henne som er syk. 

Jeg selv har ikke samvittighet til å la noen bli glad i meg eller i det hele tatt vise intr for noen. 

Håper det ordner seg 😊

Anonymkode: fb0ca...cd8

[Reppe]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter selv med depresjon og er singel. Jeg er singel fordi jeg synes det er så vanskelig å rydde opp i mine problemer og depresjon når jeg samtidig må ta hensyn til noen som bare er fantastisk og vil meg vel. 

Jeg vil ikke være den som ødelegger livet til noen andre med min psykiske lidelse, derfor tar jeg også avstand fra alt og alle. 

Jeg har noen få nære venner og jeg går til psykolog, det er alt jeg makter. Jobben min er mitt "fristed" fra tankene mine og alt jeg sliter med. 

Aner virkelig ikke hva jeg skulle gjort om jeg ikke hadde jobben min. 

Kanskje hun føler det slik, at du fortjener så mye bedre enn henne som er syk. 

Jeg selv har ikke samvittighet til å la noen bli glad i meg eller i det hele tatt vise intr for noen. 

Håper det ordner seg 😊

Anonymkode: fb0ca...cd8

 

Hun har tidligere sagt ting som at jeg fortjener bedre enn henne og i starten når hun slo opp begrunnet hun det med at hun ikke følte at hun kunne stille opp for meg og støtte meg på samme måte som jeg gjorde for henne. 

Jeg vet også at hun sitter å har mye dårlig samvittighet for ting hun har sagt til og gjort mot meg. 

 

[Reppe]

11 timer siden, mjauritz skrev:

Hvis hun nekter å få hjelp er det dessverre lite du kan gjøre.

Hun må nesten ønske å få hjelp for at det skal bli bedre. Skjønner at det er skikkelig vondt, men det kan faktisk hende at hun rett og slett ville ut av forholdet og at det har vært en trigger for depresjon og ikke omvendt. 

La det gå litt tid. Hvis hun kommer tilbake ville jeg ikke gått med på det med mindre hun oppsøkte en psykolog for å få orden. Samtidig er det hennes liv og ikke ditt, så du kan ikke fysisk tvinge hun.

Det er kjempe vondt, men prøv å distanser deg litt. Hun har slått opp og flyttet ut, og hun må få rom til å finne ut av ting selv for en periode. Kanskje ordner det seg for dere, kanskje ikke. 

Takk for svar.

Hun har heldigvis sagt tidligere at hun skal oppsøke hjelp, så får bare håpe at hun gjør det snart. Jeg er helt sikker på at det ikke var forholdet vårt som trigget depresjonen da jeg vet nøyaktig hva som startet det og hva som gjorde det verre. Det er flere ting, blandt annet, en dårlig investering, jobb situasjon, venner og en del ting i nærmeste familie. Selvfølgelig kan noen ting i forholdet vårt ha vært med på å bygge under depresjonen, men jeg er ihvertfall sikker på at det ikke er roten til det. 

[AnonymBruker]

Hei.

hadde vært interessant å komme i kontakt med deg, virke som om vi e i en ganske lik situasjon når det kommer til kjæresten.

lurer på om dere har funnet ut av alt dette røret, og blitt sammen igjen ?

 

har også en kjærest som sliter med depresjon, i verste fall noe som heter en personlighetsforstyrrelse. Men det er ikke blitt skrevet på noe papir enda.

men uansett, hun har også sagt til meg at hun ikke elsker meg lengre, men vil fortsatt ikke miste meg.

 Hun har også slått opp med meg på dager der hun har vært veldig deprimert.

vi bor også enda sammen den dag i dag.. men hvor lenge skal jeg gå rundt og få mine følelser undertrykt fordi hun ikke føler at hun elsker meg? Det er gått så langt nå, at jeg vurderer nye muligheter pga alt dette. Men man elsker jo denne deprimerte personen så høyt, man gikk inn i et forhold med begge føtter og satset alt, blir hun bedre ? Skal man leve i en uvisshet om hvordan dagen blir når man kommer hjem fra jobb? Funker medisiner? Hva hvis hun ikke innser at hun trenger hjelp? Mange spørsmål her. E interessert i historien din :)

 

Anonymkode: 51791...fd3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

hadde vært interessant å komme i kontakt med deg, virke som om vi e i en ganske lik situasjon når det kommer til kjæresten.

lurer på om dere har funnet ut av alt dette røret, og blitt sammen igjen ?

har også en kjærest som sliter med depresjon, i verste fall noe som heter en personlighetsforstyrrelse. Men det er ikke blitt skrevet på noe papir enda.

men uansett, hun har også sagt til meg at hun ikke elsker meg lengre, men vil fortsatt ikke miste meg.

 Hun har også slått opp med meg på dager der hun har vært veldig deprimert.

vi bor også enda sammen den dag i dag.. men hvor lenge skal jeg gå rundt og få mine følelser undertrykt fordi hun ikke føler at hun elsker meg? Det er gått så langt nå, at jeg vurderer nye muligheter pga alt dette. Men man elsker jo denne deprimerte personen så høyt, man gikk inn i et forhold med begge føtter og satset alt, blir hun bedre ? Skal man leve i en uvisshet om hvordan dagen blir når man kommer hjem fra jobb? Funker medisiner? Hva hvis hun ikke innser at hun trenger hjelp? Mange spørsmål her. E interessert i historien din

Anonymkode: 51791...fd3

Min deprimerte kjæreste slo også opp. Jeg fant ut at det kan jeg faktisk ikke godta, de forventningene om at jeg skal vente på at han kanskje tar meg tilbake osv. Jeg kan ikke binde meg til en person som ikke binder seg til meg...Hvis han elsker meg, er han i så fall for syk til at dette er et gjensidig partnerskap, når han slår opp. 

Jeg har skaffa ham mye hjelp, så det er ikke sånn at jeg ikke bryr meg. Selv om han såklart sier ting som at jeg ikke "trenger" noen. Sannheta er at jeg ble knust av bruddet. Men jeg er ikke dypt deprimerte selv. Så livet går videre, om enn man må plastre og sy noen sår...

Anonymkode: 12d2e...baf

[draug 75]

Det er lite du kan gjøre hvis hun ikke vil ha hjelp og hvis hun ikke vil arbeide seg ut av det. 

(Jeg er ikke sikker på om depresjon er riktig uttrykk - for ikke å si diagnose - her, heller. Men det er nå så.)

Det er en tapper og prisverdig konklusjon at du vil hjelpe henne osv., gi plass og være der for henne. Du må imidlertid passe på deg sjøl. Slik som det ser ut av det du skriver så ser det ut som at hun bruker deg til et fast støttepunkt og en hvilestein som rett og slett hindrer henne i å få gjort noe med uføret eller problemet sitt: hun sliter og går til deg og får trøst, så blir alt så bra at hun der og da ikke bryr seg om å gjøre mer med det. Det som er skummelt er at hun henger slik på deg at hun begynner å ødelegge for deg også.

Til sist: depresjon er en diagnose. I noen tilfeller som en psykisk belastningsskade som du kan bli frisk av, med hjelp, men som du også kan utvikle angst og vrangforestillinger av uten behandlig. Det er ikke det samme som å være nedfor og lei seg, eller "sitte og deppe", slik tenåringsjenter oppfører seg.

[Jokkim]

På 24.4.2019 den 12.05, AnonymBruker skrev:

Min deprimerte kjæreste slo også opp. Jeg fant ut at det kan jeg faktisk ikke godta, de forventningene om at jeg skal vente på at han kanskje tar meg tilbake osv. Jeg kan ikke binde meg til en person som ikke binder seg til meg...Hvis han elsker meg, er han i så fall for syk til at dette er et gjensidig partnerskap, når han slår opp. 

Jeg har skaffa ham mye hjelp, så det er ikke sånn at jeg ikke bryr meg. Selv om han såklart sier ting som at jeg ikke "trenger" noen. Sannheta er at jeg ble knust av bruddet. Men jeg er ikke dypt deprimerte selv. Så livet går videre, om enn man må plastre og sy noen sår...

Anonymkode: 12d2e...baf

Er jo selvfølgelig veldig enig i det du sier, men samtidige så(missforstå mæ rett) er jeg av den svake personen, der æ har så lysst til å hjelpe ho, fordi ho betyr så utrulig mye for mæ. Men på den andre siden så blir mine følelser også litt undertrykt i noe av det som e utrykt.

har også prøvd å skaffe ho hjelp, men i hennes ståsted e jo ingenting galt, depresjon går over til den kommer tilbake neste gang. 

Det e ofte man får høre «la mæ bare være i fred» eller « det handle ikke om dæ». Og det synes æ ofte e verst i situasjona ho gråter, eller bare e deppa..

[AnonymBruker]

På 24.4.2019 den 12.51, draug 75 skrev:

Det er lite du kan gjøre hvis hun ikke vil ha hjelp og hvis hun ikke vil arbeide seg ut av det. 

(Jeg er ikke sikker på om depresjon er riktig uttrykk - for ikke å si diagnose - her, heller. Men det er nå så.)

Det er en tapper og prisverdig konklusjon at du vil hjelpe henne osv., gi plass og være der for henne. Du må imidlertid passe på deg sjøl. Slik som det ser ut av det du skriver så ser det ut som at hun bruker deg til et fast støttepunkt og en hvilestein som rett og slett hindrer henne i å få gjort noe med uføret eller problemet sitt: hun sliter og går til deg og får trøst, så blir alt så bra at hun der og da ikke bryr seg om å gjøre mer med det. Det som er skummelt er at hun henger slik på deg at hun begynner å ødelegge for deg også.

Til sist: depresjon er en diagnose. I noen tilfeller som en psykisk belastningsskade som du kan bli frisk av, med hjelp, men som du også kan utvikle angst og vrangforestillinger av uten behandlig. Det er ikke det samme som å være nedfor og lei seg, eller "sitte og deppe", slik tenåringsjenter oppfører seg.

Ja, æ e jo litt redd for det, at ho ikke vil ha hjelp, til tross for lange perioda med depresjon...

det e jo klart man vil hjelpe den personen man elske 🤗

æ e midlertidig litt redd for den med å henge seg på meg, at siden hun sier hun ikke elsker meg, at hun da skal bruke meg fordi det er trygt. Æ vet det e en stygg tanke, men at ho bruke mæ litt for pengan.. 

ho får seg jo litt jobb, men der er det ikke nok til å leve på ila en måned..

Anonymkode: 51791...fd3