Jump to content
SPOCA

SPOCAs skriblerier

Recommended Posts

Rainstorm

Wooow! Imponerende!  Og helt vilt at du har gått ned mer på armene enn på hoften. :P Jammen legger det seg og forsvinner rart denne overvekten. 

Jeg har allerede gått ned 14 cm på brystet! :( Heldigvis er noe av det fra ryggen, men likevel. Det er/har vært den delen av kroppen jeg har vært mest fornøyd med og nå ser jeg for meg at de ender opp med å se ut som to "inflated ballons" med rynkehud som kan rulles sammen! Og det før jeg finner en livspartner! (Hva skal jeg lokke med da? Personlighet?)  :P Vet vektnedgang er mye viktigere enn all den løse huden jeg ender med, men kan ikke annet enn å tenke litt på det om de skrukkete fremtidige puppene mine (og andre deler) vil gjøre ting litt vanskeligere i kjærlighetslivet. :(

Jeg synes sånne mål er deilige, konkrete bevis på at jobben man gjør funker. Jeg måler faktisk alle målene en gang i uka, det motiverer. :sjenert: Og så etter hvert kan man se hvor langt man har kommet og du har all grunn til å være stolt! 

Håper ikke uggen utvikler seg til en slik forkjølelse jeg har hatt siste uka, så god bedring! 

... Wow!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

FruN

Så bra! :hoppe: Du er kjempeflink!! 

Kanskje ta slike målinger selv når kroppen er tilbake til normalen? Har ikke tenkt på det, så takk for tanken! :blomst: 

Share this post


Link to post
Share on other sites
SPOCA
8 timer siden, Rainstorm skrev:

Wooow! Imponerende!  Og helt vilt at du har gått ned mer på armene enn på hoften. :P Jammen legger det seg og forsvinner rart denne overvekten. 

Jeg har allerede gått ned 14 cm på brystet! :( Heldigvis er noe av det fra ryggen, men likevel. Det er/har vært den delen av kroppen jeg har vært mest fornøyd med og nå ser jeg for meg at de ender opp med å se ut som to "inflated ballons" med rynkehud som kan rulles sammen! Og det før jeg finner en livspartner! (Hva skal jeg lokke med da? Personlighet?)  :P Vet vektnedgang er mye viktigere enn all den løse huden jeg ender med, men kan ikke annet enn å tenke litt på det om de skrukkete fremtidige puppene mine (og andre deler) vil gjøre ting litt vanskeligere i kjærlighetslivet. :(

Jeg synes sånne mål er deilige, konkrete bevis på at jobben man gjør funker. Jeg måler faktisk alle målene en gang i uka, det motiverer. :sjenert: Og så etter hvert kan man se hvor langt man har kommet og du har all grunn til å være stolt! 

Håper ikke uggen utvikler seg til en slik forkjølelse jeg har hatt siste uka, så god bedring! 

... Wow!

Ja, det er merkelig med det! :ler:

Åh, skjønner at det er kjipt, spesielt om du ikke ønsker det selv. :klem: Du har jo en flott personlighet, men jeg er sikker på at du er like nydelig på utsiden, som på innsiden! 

Og i verste fall så kan det kanskje gjøres noe med, selv om jeg skjønner at det er skikkelig kjipt! 

Ja, det er veldig digg, helt nydelig faktisk. Jeg glemmer å måle, så det er gjerne lenge mellom hver gang. :sjenert: 

Takk skal du ha. Velger å ta en avslappet dag i dag, jeg orker ikke så mye. Blir vel til at jeg klarer å karre meg på en fest i kveld, men orker ikke så mange timene altså. 

4 timer siden, FruN skrev:

Så bra! :hoppe: Du er kjempeflink!! 

Kanskje ta slike målinger selv når kroppen er tilbake til normalen? Har ikke tenkt på det, så takk for tanken! :blomst: 

Takk! :) 

Ja, det er alltid gøy å gjøre, for meg er det veldig motiverende. 

Jeg er glad jeg har hatt en relativt langsom prosess. Tror det har vært godt for både kroppen og sinnet. For min del handler det om at hjernen også må få omstilt seg. Jeg sliter selv med å prosessere det, men de som går ned raskt klarer jo knapt å vende seg av med det. Tenker på Helene Drage. Jeg synes det er tragisk at ei som klarte å gå så mye ned har gått opp alt igjen. Jeg er hellig overbevist om at det er fordi hun har gått ned altfor raskt, samtidig som hun ikke har håndtert underliggende problemer. Man vil aldri klare å ha en varig vektnedgang hvis man ikke tar tak i hva som var grunnen til overvekten i utgangspunktet. 

Nåvel. Jeg ser jo at jeg er heldig da, for jeg har lite heng ellers på kroppen. Det tror jeg nok er delt: jeg er sterk og har mye muskler, så på legger og lår har jeg ikke særlig med overflødig hud i det hele tatt. Fettet har tydeligvis lagt seg mest på mage og armer. Nå er det sånn at jeg kan ta en klype med hud på magen liksom, men det er ikke så sjenerende som jeg ser på enkelte. Og jeg er sjeleglad for at puppene holder seg godt. De har blitt litt mindre, men de virker mye større nå fordi kroppen ellers har blitt mindre. Til mannens store fornøyelse. :sjarmor: Ja, jeg har gått ned i BH-størrelse, og jeg er plutselig en B-cup, i stedet for en E-cup, men det gjør ingenting. Jeg liker dem jeg. En av de få tingene med kroppen jeg liker. ;) På ryggen har huden bare strammet seg opp, så ikke veldig mye heng der. Takk og lov. 

Men uansett. Nå sitter jeg her med mine 2 toast og koser meg. Jeg droppet mange av planene i dag, jeg føler meg uggen og orker ikke. Må karre meg til denne festen etterpå, men verken mannen eller jeg orker å bli der mer enn et par timer tror jeg. Vi orker ikke. Vi har blitt gamliser. :ler: 

Share this post


Link to post
Share on other sites
hjertesukka

Liker, liker, liker.........spesielt det siste du skreiv, haha. Det med fest er liksom ikke helt det samme lenger, uggen eller ei. 

Ha en god og helbredende helg! :yvonne:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Monstrum

Imponerende målinger! Og kanskje spesielt overarmene, som du sier selv :jepp:
Gleder meg til å komme i gang med vektnedgangen skikkelig igjen selv!

Share this post


Link to post
Share on other sites
SPOCA

Takk takk! :) 

Jeg ble skikkelig forkjøla forrige uke, så var borte torsdagen og fredag. La i grunn rett ut hele helga også. Er på jobb i dag, men fortsatt snørrete og ganske tett. Ingen feber heldigvis.

Satt og så på Designated Survivor, skikkelig spennende serie. Gleder meg til sesong 2! Egentlig aldri vært noen stor fan av Kiefer Sutherland, men han spiller bra. Dessuten er han ganske kjekk der, liker stilen. ;) 

Næh. Ellers skjer det ikke så mye. Følger med på valget, men skal bli godt når det er ferdig også! 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

SPOCA

Ting har skjedd i det siste. Huset til mannens avdøde far er nå solgt, og mannen arver en god slump med penger. Det blir nedbetaling av gjeld, nytt kjøkken og sparing. Og reiser. Pengene er hans, men fordi jeg har betalt ned mye gjennom de årene vi har vært sammen har vi kommet fram til en løsning vi begge føler er rettferdig. Og sånn er det jo i forhold: i det lange løp går det gjerne opp i opp.

Trist også, selvfølgelig, men det gjør ting enklere, må jo bare innrømme det. Nå har jo vi egentlig en ganske god økonomisk situasjon, men dette gjør at vi egentlig ikke trenger å tenke penger i særlig grad. Eller, vi trenger ikke å være like nøye som før. Vi lever jo nøkternt, det er ikke det, men nedbetalingen av gjeld frigjør det 10 000 kroner per måned for oss, og det er gansk mye penger. Det betyr at vi egentlig har 1 månedslønning som vi kan bruke hva vi vil på, siden vi får såpass lite utgifter. Pengene brukes på flere forsøk i Danmark (muligens, får se, venter jo fremdeles på prøverør), reiser, og sparing, i tillegg til da kjøkken osv. Vi ønsker å kjøpe oss et lite sted i England og slike ting. Vi får realisert mange av drømmene våre, og det er gøy. Mannen tenker på å reise til England neste år på en konferanse for hans store lidenskap og hobby - og da kan han jo plutselig svi av 30 000 kr om han vil det. Og det unner jeg ham. Vi tenker på å reise bort i romjula, muligens Spania eller noe slikt. En tur til både Italia og England til sommeren. Og snust litt på Island også. I tillegg reiser jeg antagelig til Tyskland før jul.

Det føles godt og trygt nå, det er godt å føle at man har en trygg økonomisk situasjon. At vi kan overleve på 1 lønning, osv. Og i dag kom mannen hjem med en gladnyhet: siden han har vært midlertidig ansatt i stillingen han har i 3 år, har de nå endelig fått ut fingern og gitt han fast. Så mange gleder den siste tida. :) 

Over til noe heeeeelt annet:

I dag måtte jeg innse at favorittjeansen min har blitt for stor. :( Jeg hadde en lignende jeans i 3 størrelser større, men den ble altfor stor til jul, og da kjøpte jeg en ny på salg da jeg var i London i desember i fjor. Vel, nå har den jeansen blitt minst like stor. Den er i en størrelse 20 (48) og hadde håpet at det kunne gå en liten stund til, men nei. Hadde den på jobb i dag, og den er så stor i bena at den rett og slett ser posete ut, og jeg kan ikke gå uten belte, ellers detter den ned. Det er veldig synd, for jeg elsket den buksa! Og jeg angrer på at jeg aldri kjøpte den i mindre størrelser. Jeg har nemlig begynt å gjøre det, kjøpe ting i en mindre størrelse, for stort sett passer det innen en måned eller to.

Ting går plutselig raskt ned igjen. Har stått litt stille i det siste, men så plutselig har det skjedd noe igjen, uten at jeg egentlig har gjort noe annet. Spiser i grunn det samme, og omtrent samme mengde, faktisk spist litt mer de siste to ukene (og da godis og sånn, kremt, men i kontrollerte former altså). Men det ser ikke ut til å gjøre noe, og det er jo forsåvidt fint. 

Det er rart altså, hvordan perspektivene forandrer seg. Man kan plutselig velge å la være å kjøpe noe fordi man ikke trenger eller har lyst på et plagg, og ikke fordi det ikke passer. Man har liksom mulighet til å handle på de samme stedene, det er litt uvant for mitt vedkommende, jeg er vant til å måtte holde meg til Zizzi eller "plus size-avdelingen", også der man finner alle kjærringklærne (sorry, men det er så mye stygt). Snart må jeg gi opp Zizzi også. Kjøpte meg en topp der i går, på salg, i størrelse S (str. 42-44), og det er jo minste størrelsen, og skal ikke mye til før den er for stor. Ikke at det er et stort tap, synes egentlig Zizzi har mye som er posete, så jeg handler mest fra britiske nettbutikker, men de har vært gode på kåper og sånn.

Apropos kåpe. For 2 år siden kjøpte jeg en kåpe i størrelse 50. Da var den for trang, kunne ikke bruke den. I dag tok jeg på meg den og den er som et stort telt. Så den måtte også gis vekk. Å gå ned gjør at man virkelig får gitt vekk mye, om ikke annet. Jeg har nå gitt vekk halve garderoben, det er faktisk merkelig å gå inn i mitt walk-in-closet nå, for det er så mye mindre klær. Som forsåvidt er bra, men gir en litt merkelig følelse.

Vel. Livet er bra om dagen, man må jo bare glede seg over det man har. :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
SPOCA

I dag hadde jeg en litt vond opplevelse, men også en god en.

Etter jobb dro jeg på et kjøpesente her i byen, da det var nattåpent med crazy tilbud og diverse. Synes egentlig ikke det var så mye crazy jeg altså, MEN jeg var innom Days Like This og fant meg to nydelige topper.

Uansett, da jeg var innom butikken opplevde jeg noe merkelig. Gikk rundt og kikket i butikken. Mye salg, så en del å titte på. Det kom en dame som jobbet i butikken bort til meg. Hun spurte: "er det noe jeg kan hjelpe deg med?" og målte meg opp og ned, hun gav meg et veldig spesielt blikk "Jeg kan sikkert prøve å finne noe som passer deg her, hvis jeg leter lenge." Jeg ble bare så paff, så jeg valgte å si "nei takk", og fortsatte å titte.

Men sånt merker jeg at jeg sliter med. Dette er akkurat grunnen til hvorfor det har vært en befrielse å gå ned: nettopp at man slipper blikk og disse antagelse som enkelte gjør. Nå jeg da støter på sånne mennesker får jeg dårlige minner og en stor klump i magen. Det er så tydelig at de dømmer utseendet mitt, og det på en måte jeg ikke er komfortabel med. Jeg kjente det brant i kinnene mine, og jeg ble skikkelig flau. For ett år siden hadde jeg ikke turt å titte videre, men det kom en faen gjennom meg, så jeg tok med meg en hel haug med klær jeg ville ha, og tok dem med til prøverommet. 

Jeg endte altså med 2 bluser, en i størrelse 42, og en annen, i størrelse L. Med tanke på at de fører klær til XL (noen XXL) og 46 (noe 48), var jeg altså innenfor størrelsemessig. Problemet for min del når jeg opplever slikt er at jeg blir så usikker på meg selv. Problemet mitt er også at jeg ikke helt klarer å se det som kanskje andre ser, så det er gjerne når jeg prøver klær at jeg ser hvor mye jeg har gått ned. Og denne butikken er en typisk butikk jeg aldri turte å gå innom før. For meg var det da en seier å komme inn i disse størrelse - og det var gladnyheten. Det var godt å prøve klær og føle seg vel. Jeg liker min egen kropp mer og mer.

Men merker jeg er litt skuffa, og synes at butikkansatte kan holde seg for god til slikt. Jeg lurer på hva hun egentlig så, og hvorfor hun gjorde som hun gjorde. Er jeg virkelig så stor liksom? Vil hun ikke ha meg som kunde? Sånt begynner jeg alltid å tenke når jeg opplever slike ting. Det er så sårt og vondt. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
FruN

For en oppførsel! 

Mamma var innom en butikk på hjemstedet mitt en gang, og fikk beskjed om så fort ho kom inn døra at ho neppe fant noe som passet henne der. Om det var ment som stilmessig eller størrelse er ikke godt å si, men Fru Snobb mente nok begge deler.. Det er så digg å vise fingeren mentalt til sånne folk. 

Men så bra du fant klær du likte! Pleier å finne klær jeg liker der også :) Jeg har bestilt meg et par ammekjoler jeg håper passer.. Netthandel er noe drit til tider, men det blir for langt å dra til noe sted som har noe form for utvalg. Gleder meg til jeg kan bruke vanlige klær :ler: 

Share this post


Link to post
Share on other sites
SPOCA

Ja, ikke sant?

Jeg sendte dem en mail, og hun skrev egentlig ikke det jeg oppfattet som en beklagelse, hun skrev "det var nok ikke slikt ment", uten å beklage eller unnskylde. Jeg synes i grunn ikke det er greit. Jeg kommer ikke til å boikotte kjeden, men jeg kommer ikke til å gå i akkurat den butikken igjen ihvertfall når man har slike holdninger til folk.

Ja, de har mye fint der altså, og det er jo morsomt når man kommer inn i klær man tidligere ikke har kommet inn i. :) 

----

I dag har jeg spist loffskiver med Nugatti på. Har ikke spist Nugatti på sikkert ett år. Det var nam nam. :sjenert: 

Næh, får henge opp resten av klærne. God søndag!

Share this post


Link to post
Share on other sites
hjertesukka

Gratulerer med dagen! :nordvesta:

Share this post


Link to post
Share on other sites
SPOCA

Tusen takk for det! :)

Dagen ble feiret med restaurantbesøk og.. FRIERI! :hoppe:

Men, er nok noen år til vi gifter oss altså, vi prioriterer barn først. ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
hjertesukka

Du verden så koselig! :hug:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

FruN

Gratulerer! 

Share this post


Link to post
Share on other sites
SPOCA

Lenge siden jeg har oppdatert, så på tide kanskje. ;)

Livet går sin vante gang, MEN;

I dag har vi vært sammen i 5 år. Tida går jammen fort! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
FruN
9 timer siden, SPOCA skrev:

Lenge siden jeg har oppdatert, så på tide kanskje. ;)

Livet går sin vante gang, MEN;

I dag har vi vært sammen i 5 år. Tida går jammen fort! :)

:yvonne:

Share this post


Link to post
Share on other sites
SPOCA
Posted (edited)

Jeg har ikke orket å oppdatere så mye her, ting er vondt, og det har vært tøffe tider. 2 prøverørsforsøk (2 ferskforsøk og 2 frysforsøk).

I dag fikk vi en vond beskjed; fosteret i magen lever ikke. Jeg er 9+6, dvs i graviduke 10. Forrigeuke så vi hjerteslag, men var liten i vekst. I dag kunne de bekrefte at det var dødt (dvs de gjorde det på mandag, og bekreftet i dag).

Vi er knuste, det er tøft. Det er forferdelig vondt. Jeg hadde gledet meg til å fortelle det til folk, da vi deler egentlig svært lite av prøverørsprosessen med andre. Men jeg må bare få det ut, for det gjør så uendelig, uendelig vondt. 

Vi prøver å trøste oss med at jeg faktisk kan bli gravid, selv om det føles vanskelig nå. Spesielt fordi jeg må enten inn til utskrapning eller få piller. Jeg gruer meg.

Edited by SPOCA

Share this post


Link to post
Share on other sites
FruN
Posted (edited)

:hjerte: :sad:

Edited by FruN

Share this post


Link to post
Share on other sites
Rainstorm

:(

Veit ikke hva jeg skal si. Men sender deg en virtuell klem og varme tanker. Dette skjønner jeg at er vondt. :hjerte:

Share this post


Link to post
Share on other sites
SPOCA
På 12.4.2019 den 7.53, FruN skrev:

:hjerte: :sad:

 

På 12.4.2019 den 12.17, Rainstorm skrev:

:(

Veit ikke hva jeg skal si. Men sender deg en virtuell klem og varme tanker. Dette skjønner jeg at er vondt. :hjerte:

Tusen takk dere. :hjerte: 

Det har vært en vond og traumatisk natt, men det begynner å komme seg nå. Jeg vil videre nå, vi vil begge videre. Dette klarer vi. :hjerte: 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...