"Du er heldig som har ei grav å gå til" Babyen min døde

[AnonymBruker]

Jeg har mistet babyen min, han levde bare noen timer etter at han ble født💔😢 Han døde på en veldig traumatisk måte, en sykehusansatt gjorde en fatal feil og det førte til at han døde (avgjort og vedtatt hos NPE og Fylkesmannen). Dette er selvfølgelig utrolig utrolig vondt og sorgen etter hans død er bare rå, vond og smertefull. 

Ei venninne av meg har mistet i spontanabort flere ganger, hver gang i uke 4/5, altså få dager etter positiv test. Hun sa til meg at jeg er hvertfall heldig som har ei grav å gå til, at hun aldri ville få det og at ingen forsto at hun sørget.

Er det virkelig urimelig av meg å bli lei meg og såret av en sånn kommentar?😔

Anonymkode: 5d5e3...240

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke urimelig! Man skal aldri måle sorg opp mot hverandre.

 

Anonymkode: f9650...01c

[AnonymBruker]

Det synes jeg var ufølsomt. Det er selvsagt vond å oppleve spontanabort gang på gang når man ønsker seg barn, men man kan ikke si at en sin sorg over at barnet har gått bort er verre enn noen andres.

Anonymkode: 95fe4...773

[AnonymBruker]

Nei, det er på ingen måte urimelig!!

For en syk ting å si av venninnen din, jeg har også spontanabort 2 ganger i uke 6 og det kan ikke engang sammenlignes med å miste et barn i fødsel. Hennes kommentar er et hån! 

Jeg synes forferdelig synd på deg!!

Anonymkode: 67b13...6e7

[AnonymBruker]

Ikke greit å sammenligne eller måle sorg opp mot hverandre. Så skjønner at du blir trist. Skjønner også at venninnen din sliter med en sorg som sikkert føles veldig ensom.

Jeg ville nok prøvd å overse det, hun mente det nok helt sikkert ikke vondt. Hun tenkte seg nok ikke helt om.

Anonymkode: 68de5...346

[AnonymBruker]

Jeg synes det var en helt grusom ting å si til deg - hun må virkelig være blottet for all empati som finnes i absolutt hele verden.

Jeg hadde nok ikke klart å fortsette vennskapet, ikke så mye på grunn av en feil kommentar - men nettopp fordi hun jo må mangle et hjerte inni der.

Kondolerer så masse til deg!

Det er jo selvsagt utrolig trist for henne å oppleve at hennes drøm aldri blir noe av, og få nytt håp som blir knust gang på gang. Men du vet jo hvorfor dette er så fundamentalt forskjellig fra å faktisk ha båret barnet frem - uten at jeg skal beskrive det med ord. Og det klarer de aller fleste mennesker forstå selv uten å ha opplevd graviditet og fødsel. Men tydeligvis ikke dette mennesket her.

Huff. Får utrolig vondt av at du må ha en så tankeløs venninne som ikke ser lengre enn sin egen nese selv i en så tragisk situasjon som du har opplevd  

Anonymkode: 14524...47a

[AnonymBruker]

Nei, det er en syk ting å si. Jeg har et barn, og jeg ville mye heller at han skulle forsvunnet som celleklump i uke 4 enn å miste han etter fødsel. Hadde blitt ødelagt av å miste han, og spesielt på en måte som kunne vært unngått. Kondolerer så mye, sender deg en klem   

Anonymkode: b3878...6db

[The Kitten]

Jeg tror ikke venninnen din mente noe vondt med det, eller å sammenligne sorgene deres med hverandre. Kanskje mente hun at det å ha en grav å gå til vil gi deg en slags trøst i det lange løp. 

[AnonymBruker]

Det er nok ikke det hun mener. Hun mener at folk også sørger over barn de har mister tidligere, men at det er en stille sorg som prates lite om..

De fleste går helt i kjelleren over spontanaborter/MAer og provoserte aborter..men det finnes ingen steder å få sørge over sånt. En later bare som ingenting.

Hun mener garantert ikke noe vondt. Hun snakker bare om noe annet enn at du har mistet barnet ditt her. 

Anonymkode: 30c98...c83

[FrøkenMånestråle]

Tåpelig sagt.  En spontanabort de første ukene kan ikke sammenlignes med å miste et fullbårent barn. Forstår at hun har det vanskelig siden hun har mistet flere ganger og går utifra at det er derfor hun får seg selv til å si slikt. Men det er ingen unnskyldning.

Kondolerer så masse til deg og håper du har venner og familie som støtter deg i denne vanskelige tiden. 

[wintergirl]

Uff da. Du er ikke urimelig her nei, kjære deg. Fikk vondt av innlegget ditt og vet ikke helt hva jeg skal si. Har selv hatt et spontan abort, men kunne aldri sammenlignet det med å miste barnet etter at det ble født.  Virkelig trist, ts, at du mistet barnet ditt. Kondolerer så mye Og en klem til deg

 

[funginger]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det var en helt grusom ting å si til deg - hun må virkelig være blottet for all empati som finnes i absolutt hele verden.

Jeg hadde nok ikke klart å fortsette vennskapet, ikke så mye på grunn av en feil kommentar - men nettopp fordi hun jo må mangle et hjerte inni der.

Kondolerer så masse til deg!

Det er jo selvsagt utrolig trist for henne å oppleve at hennes drøm aldri blir noe av, og få nytt håp som blir knust gang på gang. Men du vet jo hvorfor dette er så fundamentalt forskjellig fra å faktisk ha båret barnet frem - uten at jeg skal beskrive det med ord. Og det klarer de aller fleste mennesker forstå selv uten å ha opplevd graviditet og fødsel. Men tydeligvis ikke dette mennesket her.

Huff. Får utrolig vondt av at du må ha en så tankeløs venninne som ikke ser lengre enn sin egen nese selv i en så tragisk situasjon som du har opplevd  

Anonymkode: 14524...47a

Ærlig talt, det finnes da grenser. Ja, det var dumt sagt, men hun mente det sikkert ikke slik du beskriver. At hun mangler et hjerte? Tuller du eller? Jeg tenker at hun i så fall skal være glad hun ble kvitt en så overdramatisk venninne som deg.

Hun ville kanskje bare få ut at hun sliter med sorg, men valgte å si dette i forbindelse med en annens sorg. Det var ganske dumt. Hvis det hadde vært min venn, ville jeg tenkt at jeg muligens ikke visste at det var så sårt for henne at hun i et dårlig øyeblikk sammenliknet det med å miste et barn. 

Jeg ville oversett hele episoden og ved en senere anledning vist omtake overfor min venninne som også sliter med sorg.

(Alt dette forutsatt at du fortsatt vil ha henne som venninne da, TS)

[AnonymBruker]

Jeg tenker at ts sin venninne/ bekjent var så hard rammet av sorg at hun hadde behov for å snakke om sin sorg, og derfor ikke var i stand til å være til støtte for ts akkurat der og da.

Anonymkode: b7af0...52c

[AnonymBruker]

Mennesker opplever sorg forskjellig, noen opplever spontanabort som "verre" (på sin måte) enn de som opplever dødfødsler eller mister barn like etter fødsel. Har selv født et dødt barn, hørte av og til slike kommentarer som du fikk. Til å begynne med fnøs jeg bare av sånne kommentarer, men etterhvert forsto jeg hvor mye ubearbeidet smerte og sorg som lå bak disse kommentarene. Så det var nok ikke ment slik det kom frem, og kanskje en slags misunnelse for at du har lov til å sørge og prate om det. 

Jeg håper du (TS) har mange flinke mennesker å snakke med, som følger deg på veien fra det vanskelige og tilbake til livet og livsglede - selv om det virker utenkelig nå. Stor klem. 

Anonymkode: 2f55a...2ca

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mistet babyen min, han levde bare noen timer etter at han ble født💔😢 Han døde på en veldig traumatisk måte, en sykehusansatt gjorde en fatal feil og det førte til at han døde (avgjort og vedtatt hos NPE og Fylkesmannen). Dette er selvfølgelig utrolig utrolig vondt og sorgen etter hans død er bare rå, vond og smertefull. 

Ei venninne av meg har mistet i spontanabort flere ganger, hver gang i uke 4/5, altså få dager etter positiv test. Hun sa til meg at jeg er hvertfall heldig som har ei grav å gå til, at hun aldri ville få det og at ingen forsto at hun sørget.

Er det virkelig urimelig av meg å bli lei meg og såret av en sånn kommentar?😔

Anonymkode: 5d5e3...240

Jeg forstår at du ble lei deg av kommentaren

Har du vist din venninne forståelse for at hun sørget, og har du trøstet og støttet henne i hennes sorg?

Hun har ikke erfart at noen forso at hun sørget, skriver du. Det må være fryktelig vondt å ikke bli forstått i en slik tung situasjon.

Prøv å ha forståelse for din venninne. Hun tenkte kanskje ikke lengre. Hun hadde det for vondt selv, til å kunne være der for deg eller andre akkurat da.

Anonymkode: b7af0...52c

[AnonymBruker]

Har din venninne barn fra før? Jeg har selv hatt 6 SA, og jeg husker etter siste gangen, så var det så utrolig tøft. Og jeg mistet fullstendig troen på at jeg skulle få flere barn. For jeg var veldig heldig, og hadde 1 barn fra før. Og derfor så forsto jeg og, at tapet av ett barn, ville vært mye verre enn det å gå gjennom SA. Men samtidig var sorgen min stor, og i noen uker var den ikke så logisk heller. Så jeg tror hun overhodet ikke sa det, for å såre deg. Eller at hun mener at din sorg ikke er verdt noe. Og hun føler vel at ingen forstår hennes sorg, og hun ønsker forståelse for sin sorg. For tro meg, folk kan få seg til å si de mest idiotiske ting. Selv om jeg mistet 6 ganger, var det ingen som viste noe forståelse for min sorg. Og de kunne si ganske stygge ting og. 

Anonymkode: f3448...10f

[Gjest noe tilfeldig]

Dette var ubeskrivelig trist å lese 💔 Det din venninne sa var utrolig plumpet og dumt, men dumskap er ikke det samme som ondskap; det kunne vært ment som et forsøk på trøst, eller en refleksjon hun gjorde for segselv og ytret til seg høyt, uten å forstå at det åpenlyst oppfattes sårende. 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mistet babyen min, han levde bare noen timer etter at han ble født💔😢 Han døde på en veldig traumatisk måte, en sykehusansatt gjorde en fatal feil og det førte til at han døde (avgjort og vedtatt hos NPE og Fylkesmannen). Dette er selvfølgelig utrolig utrolig vondt og sorgen etter hans død er bare rå, vond og smertefull. 

Ei venninne av meg har mistet i spontanabort flere ganger, hver gang i uke 4/5, altså få dager etter positiv test. Hun sa til meg at jeg er hvertfall heldig som har ei grav å gå til, at hun aldri ville få det og at ingen forsto at hun sørget.

Er det virkelig urimelig av meg å bli lei meg og såret av en sånn kommentar?😔

Anonymkode: 5d5e3...240

Når noen dør, enten det er babyer eller voksne, så blir folk "hjelpeløse" og sier utrolig mye dumt til de pårørende. Hvorfor de ikke holder munn, vet jeg ikke. Men jeg tror det skyldes at de er usikre på døden og seg selv i møte med noen som opplever døden. 

Hvordan jeg kan si dette? Jeg har opplevd det som veldig ung/barn når jeg mistet foreldre, senere når andre pårørende har dødd, og når vi har mistet barn. Alle gangene har jeg fått helt hinsides tankeløse kommentarer, ala den du har fått. 

Prøv å heve deg over dette, selv om du blir stum av pafhet når kommentarene kommer og provosert når du får tenkt deg om og omrokkert deg noen minutter. Senere kan du nok og bli sint og provosert. Du kan ikke få folk til å trekke tilbake denne typen kommentarer, selv om du helst (tidvis) kan ønske å mure deg onne for å unngå denne typen tilleggsbelastninger. 

Anonymkode: c40d5...229

[AnonymBruker]

Et hvert menneskes største sorg vil alltid føles stor for den personen, enten det er en kjærlighetssorg, tap av en nær og kjær eller noe annet. Å sammenlikne sorg blir helt umulig for det oppleves så forskjellig fra person til person. Men etter å ha levd noen år og opplevd litt forskjellig, må jeg si at de "usynlige" sorgene er veldig tunge å bære. Ingen grav, ingen som sørget med deg, ingen støtteapparat, ingen begravelse, ingen forståelse; det er fryktelig ensomt å gå igjennom slikt. 

Ts, sett dette på kontoen for en litt ubetenksom uttalelse fra en som selv sørger.

føler med deg. <3

Anonymkode: 059b8...bf8

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du er ikke urimelig! Man skal aldri måle sorg opp mot hverandre.

 

Anonymkode: f9650...01c

Takk for svar 💙 det er litt godt å lufte sine tanker her, ikke alt jeg får meg til å spørre venner og familie om. Fint å høre at det ikke er urimelig av meg å reagere på kommentaren.

Anonymkode: 5d5e3...240