Hvordan få mannen mer engasjert?

[Trolltunge]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kjenner han best, så om han ikke kommer til å lese det du skriver og bare vil starte en krangel så er det jo ikke noe poeng. Hvis han er en sånn "angrep er det beste forsvar"-type så blir det vanskelig uansett hva/hvordan man tar opp ting. De tingene du skriver at han gjør er jo så grove overtramt at det er åpenbart at enten så må han endre seg eller så må du gå. Og det virker det veldig lite sannsynlig at han vil endre seg, så...

Poenget med et ultimatum er vel å gi deg "peace of mind" i ettertid på at du ga han alle sjanser du kunne og at det var HAN som valgte å ikke benytte seg av dem. Og for å gjøre det ekstremt tydelig for han i tilfelle han prøver å bruke det mot deg senere og prøver å skrive om historien til at du er den slemme som leker med følelsene hans og utsetter barna for ustabilitet osv. Faren er jo da at han skjerper seg en liten periode igjen så  følelsene dine bygges opp igjen, slik at det bare blir vondere å gjennomføre det og gjøre det slutt når den tid kommer. Så du får vurdere om det er verdt det eller ikke.

Når dere krangler om sånne ting, minner du han på "vilkårene" og lovnadene han kom med for at dere skulle bli sammen igjen? Hva svarer han eventuelt til det? Jeg skjønner virkelig ikke at han ikke klarer å se selv hvor urimelig oppførselen hans er. Det er så kvalmt å tenke på at han utnytter deg og tar deg for gitt og i tillegg klager på deg, kaller deg for masete og nærmest en tyv som stjeler pengene hans... Men at du skal få nok og gå, nei det er utenfor fatteevnen hans. Han har sikkert mange gode sider altså, men den oppførselen der har jeg ikke ord for.

Anonymkode: 52540...fe7

Det er klart han har positive sider også, ellers ville det jo ikke være noe å jobbe for. I godt humør er han morsom og kjærlig. Han kan få meg til å føle meg som den vakreste kvinnen i verden, og han er uten tvil den beste elskeren jeg har hatt. Han er også en god og leken far når han er i godt humør.

Dessverre er det ikke så mye som skal til for at han mister humøret, og da er alt det stikk motsatte, men jeg lever på de dagene han er i godt humør. Samler energi da, og biter tennene sammen når han er furt og sur. Og ja, han er typen der angrep er beste forsvar, og han kommer med ganske kvasse angrep. De henger sjelden på greip, er veldig ofte nesten latterlige (rent bortsett fra at det ikke er morsomt at han fremfører dem, så stor og sint som han da er), og fremlagt ovenfor andre er jeg ganske sikker på at de ville sitte igjen med et stort "Hæææ, hva mener han egentlig? Det der er verken logisk, eller tatt ut av noen som helst sammenheng. Dessuten motsier han seg selv fra ene øyeblikket til neste."

Jeg også sitter igjen med et stort "Hæææ?" når han buldrer frem sine argumenter, men jeg har lært meg at ingenting, verken muntlige fakta eller bevispapir, kan få ham til å forholde seg til realiteten når han er slik. Det er liksom bare å la ham buldre ferdig, og så saklig legge frem bevis når han har roet seg ned igjen. Da er det ingen unnskyldning, annet enn at han av og til sier "Du må ikke høre på meg når jeg er sinna, for jeg mener ikke det jeg sier da". Men han sier nøyaktig samme tingene neste gang han buldrer. Det går i repeat, igjen og igjen, og uansett hvilke saklige motbeviser jeg har, så kommer han med samme- bevist feilaktige- påstander neste gang han er sinna. 

Han er ikke dum, så han vet nok at hans argumenter ikke holder, men han vet også at jeg ikke liker ufred, og at han uansett urimelighet i det han sier setter meg i en slags sjakk- matt bare ved å være så stor og sint. Så strategien hans er ikke å vinne med gode argumenter, for det har han ikke, men ved å få meg til å vike av ubehaget ved at han er så sinna. Og det virker for ofte. Jeg orker ikke misnøyen og buldringen, vil ikke at ungene skal leve i slik ufred, og gir etter. 

Jeg forstår hva du mener med å gjøre absolutt alt jeg kan før jeg går for å få "peace of mind" etterpå, i trygghet på at JEG iallfall gjorde mitt beste før jeg gikk. Jeg tror det er grunnen til at jeg ennå ikke har gått, for det er den lille usikkerheten i forhold til om det er noe jeg kan gjøre annerledes for å få et bedre samarbeid mellom oss. Jeg føler jeg har forsøkt det meste, men den lille usikkerheten ligger der, og det var derfor jeg ønsket å gå i familieterapi. Kanskje en utenfra kunne se på både meg og ham, og hva både jeg og han kan regulere for å få et bedre samliv? Jeg er ikke uvillig til å gå enda dypere i meg selv for å finne løsninger, bare det ikke innebærer at jeg bare må la meg tråkke på for husfredens skyld. Men når han aviser dette, og vi står fast, ja... jeg har egentlig valget om å bare la ham få viljen sin i alt, for husfredens skyld, eller å gå.

Men jeg tror faktisk ikke han ville bli bare snill og grei om han fikk viljen sin i alt heller. Jeg tror det er noe i ham, ikke i meg, som gjør at han er så mye sinna. En innstilling til livet, på en måte, eller en misnøye han bærere i seg... om det er forståelig. Ingen av oss er særlig religiøse, men daglig sier han "Å hjelp meg Gud!", til de merkeligste situasjoner. "Hvorfor sier du det? Vi har alt i livet, så skal du snakke med Gud bør du si "Takk Gud!" har jeg flere ganger sagt, men han fortsetter med det lille hjertesukket sitt, som jeg oppfatter som "Stakkars meg, hvilke åk jeg må bære i livet!"

Vel, om det er meg og ungene, så finnes det jo en vei ut for ham også! Merkelig da at jeg vet det blir en kamp å få ham til å godta en separasjon. For han har det vel ikke så verst egentlig! 

[Juniper]

Kjære TS. 
Jeg tror virkelig løpet er kjørt med den mannen!

I forhold til den ferien hans, gi han en kort tidsfrist på å overføre pengene til deg, og om han ikke betaler så kansellerer du turen. 
Hadde heller sett det gå tapt enn å betale for at den ego-ræva der kom seg på ferie!

Slutt å skjemme han bort! Slutt å tilrettelegge for han! Slutt å ta hensyn! 

Og få solgt huset og kom deg videre uten han! 

Lykke til!

[Trolltunge]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er skremmende , men jeg tenker det samme om både dating og fristen for separasjonen.Jeg ønsker fred jeg også for å si det mildt. Har heldigvis store unger, så det hjelper mye på. Jeg håper også at det ordner seg for oss to, vi har dessvere møtt på veggen økonomisk pga hans ansvarsfraskrivelse, det er en av grunnene til at jeg tenker at dette ikke går lenger. 

Anonymkode: 0ff18...5f3

Huff, enda vanskeligere å gå om økonomi også er kjørt på skakke. Jeg har en kollega som måtte etablere seg alene etter flere år med en mann som krasjet økonomien deres fullstendig. Det var faktisk han som gikk. Hadde funnet en annen og yngre. Det var tøft for min kollega på alle måter, men nå har hun faktisk fått seg en koselig leilighet, og nyter livet. Uten mann som kjøper over evne har hun fått en frihet hun før kunne drømme om. 

Jeg tror jeg har sikret meg ganske bra, i og med at jeg eide bolig før jeg traff ham, og har særeie.  Men jeg føler meg litt utsatt akkurat i boligskifte. Vi selger dyrere enn vi kjøper, pga at nytt hus er opppussingsobjekt, og det vil være mye penger på konto en tid. Om han forstår at jeg tenker forlate ham er jeg redd han føler seg berettiget til å bare forsyne seg litt. 

[Trolltunge]

2 timer siden, Juniper skrev:

Kjære TS. 
Jeg tror virkelig løpet er kjørt med den mannen!

I forhold til den ferien hans, gi han en kort tidsfrist på å overføre pengene til deg, og om han ikke betaler så kansellerer du turen. 
Hadde heller sett det gå tapt enn å betale for at den ego-ræva der kom seg på ferie!

Slutt å skjemme han bort! Slutt å tilrettelegge for han! Slutt å ta hensyn! 

Og få solgt huset og kom deg videre uten han! 

Lykke til!

Takk for klare ord! Jeg ser at du har rett. Det er vanskelig, men det er nok på tide å la håpet fare. 

Jeg fikk faktisk 2000 kr i dag. Han nærmest kastet dem til meg, og hevdet at han var blakk. Veldig dramatisk og "stakkars meg". Jeg vet at han ikke kan være blakk, og spurte derfor om hva han hadde brukt alle pengene på, om det var slik. "Det har du ingenting med! Jeg kan ha kastet dem på sjøen, uten at du har noe med det! " var svaret jeg fikk. Når han ikke betaler sin skyld, så har jeg vel noe med det, men jeg er glad for at jeg fikk noe iallfall. 

Ja jeg skal selge huset, og komme meg videre! 

Jeg fikk forresten. .. Nå begynner jeg nesten å tenke som ham. JEG har ikke fått en krone, for de 2000 kr skal jo betales inn på kredittkortet. Og der mangler det ennå mer! 

Endret 29. desember 2016 av Trolltunge
Fikk og fikk fru Blom

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Trolltunge skrev:

Huff, enda vanskeligere å gå om økonomi også er kjørt på skakke. Jeg har en kollega som måtte etablere seg alene etter flere år med en mann som krasjet økonomien deres fullstendig. Det var faktisk han som gikk. Hadde funnet en annen og yngre. Det var tøft for min kollega på alle måter, men nå har hun faktisk fått seg en koselig leilighet, og nyter livet. Uten mann som kjøper over evne har hun fått en frihet hun før kunne drømme om. 

Jeg tror jeg har sikret meg ganske bra, i og med at jeg eide bolig før jeg traff ham, og har særeie.  Men jeg føler meg litt utsatt akkurat i boligskifte. Vi selger dyrere enn vi kjøper, pga at nytt hus er opppussingsobjekt, og det vil være mye penger på konto en tid. Om han forstår at jeg tenker forlate ham er jeg redd han føler seg berettiget til å bare forsyne seg litt. 

Ifølge min kjære ektemann så hadde han lurt på om han skulle hive seg i sjøen for at jeg skulle arve gjelden..sjarmerende fyr.NOT

Anonymkode: 0ff18...5f3

[AnonymBruker]

På 28.12.2016 den 13.45, Trolltunge skrev:

Jeg har mange mål det er ok at han ikke deltar i, som han har sine personlige mål. Men målet å få det til å gå rundt økonomisk, og målet om å følge opp ungene på en god måte, ja disse målene burde jeg kunne forvente av en voksen mann at han også har. Og bidrar til. Alt annet er bare topping, og jeg klarer fint å skille mellom hans og mine interesser (og ikke påtvinge ham å være engasjert i mine), men økonomi og barn, der kan man ikke velge eller velge bort! Det er ikke interesser, det er nødvendig ansvar!

Helt enig, så Hvorfor er du fremdeles sammen med han ? Jeg hadde mistet all respekt om jeg måtte veilede mannen min som en unge som ikke forstår seg på verden.  

Anonymkode: 7ce4d...838

[AnonymBruker]

Nå leste jeg hele tråden. Herregud her er det ikke mye håp. Jeg finner ikke ord for den oppførselen hans og oppi det hele er det DU igjen som skal fikse forholdet.  Ser du ikke galskapen ? Lurer på om du kan være medavhengig og tilrettelegge for denne oppførselen ( ikke at det er din feil ). Noen er avhengig av å "hjelpe" andre,  være den som planlegger alt. Du får jo gjøre som du vil men her hadde det vært på hue og ræva ut for begges del. At du orker å ha det slik. 

Anonymkode: 7ce4d...838

[Trolltunge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå leste jeg hele tråden. Herregud her er det ikke mye håp. Jeg finner ikke ord for den oppførselen hans og oppi det hele er det DU igjen som skal fikse forholdet.  Ser du ikke galskapen ? Lurer på om du kan være medavhengig og tilrettelegge for denne oppførselen ( ikke at det er din feil ). Noen er avhengig av å "hjelpe" andre,  være den som planlegger alt. Du får jo gjøre som du vil men her hadde det vært på hue og ræva ut for begges del. At du orker å ha det slik. 

Anonymkode: 7ce4d...838

Jo jeg ser galskapen. Denne tråden har faktisk hjulpet meg å se hvor ille det er. Dette er flaut! Og kanskje du har rett i at jeg har tilrettelagt for galskapen. Jeg har godtatt den, og ryddet opp der jeg burde sagt takk og farvel for lenge siden. Dermed har jeg latt det utvikle seg.  

Nå får jeg tenke smart fremover! Jeg printet ut separasjonspapirer i dag, og bestiller mekling i morgen. Dette må ta slutt,  selv om det er vondt.  

Det er faktisk ikke å gi slipp på ham som er vondt, men å gi slipp på drømmen om at vi skulle være en familie. At barna skulle vokse opp med mor og far sammen. Men de kan ikke ha det slik de heller! 

[AnonymBruker]

Sender deg en stor klem og mange varme tanker Lykke til. 

Anonymkode: 0ff18...5f3

[Juniper]

12 timer siden, Trolltunge skrev:

Jo jeg ser galskapen. Denne tråden har faktisk hjulpet meg å se hvor ille det er. Dette er flaut! Og kanskje du har rett i at jeg har tilrettelagt for galskapen. Jeg har godtatt den, og ryddet opp der jeg burde sagt takk og farvel for lenge siden. Dermed har jeg latt det utvikle seg.  

Nå får jeg tenke smart fremover! Jeg printet ut separasjonspapirer i dag, og bestiller mekling i morgen. Dette må ta slutt,  selv om det er vondt.  

Det er faktisk ikke å gi slipp på ham som er vondt, men å gi slipp på drømmen om at vi skulle være en familie. At barna skulle vokse opp med mor og far sammen. Men de kan ikke ha det slik de heller! 

I forhold til det du nevnte tidligere om å være forsiktig for han kunne forsyne seg av pengene for hussalget om han luktet separasjon, kan du ikke få megleren til å sette pengene inn på en konto der mannen din ikke har tilgang? Og så gjør du opp med han senere, når det er klart hvilken andel han skal ha? Høres tryggere ut en omvendt! 

SIden han ikke følger med i det hele tatt legger han neppe merke til hvilket kontonummer du vil ha pengene inn på. Og du kan argumentere med at deler er ditt særeie, så det er ryddig å gjøre det sånn. 

[Juniper]

Og en ting til; om dere er gift har du alt mulig med hvordan han bruker sine penger! I hvert fall så lenge han bidrar med mindre enn sin andel til fellesutgiftene! Det er en del av forpliktelsen ved å være gift! 

Forresten, snakk med en god advokat for å sikre deg og ditt best mulig! 
Han kommer til å prøve å flå deg i oppgjøret! 

[Strixvaria]

12 timer siden, Trolltunge skrev:

Jo jeg ser galskapen. Denne tråden har faktisk hjulpet meg å se hvor ille det er. Dette er flaut! Og kanskje du har rett i at jeg har tilrettelagt for galskapen. Jeg har godtatt den, og ryddet opp der jeg burde sagt takk og farvel for lenge siden. Dermed har jeg latt det utvikle seg.  

Nå får jeg tenke smart fremover! Jeg printet ut separasjonspapirer i dag, og bestiller mekling i morgen. Dette må ta slutt,  selv om det er vondt.  

Det er faktisk ikke å gi slipp på ham som er vondt, men å gi slipp på drømmen om at vi skulle være en familie. At barna skulle vokse opp med mor og far sammen. Men de kan ikke ha det slik de heller! 

Det er ofte dette her som er det vanskeligste. Og når du innser, som jeg tror du er i ferd med, at den mannen aldri ville ha vært med på å oppfylle drømmen din om hvordan du vil familien skal være, så gjør det veien videre litt enklere. Han ønsker ikke det samme som deg - han vil ha en hushjelp, en minibank, og ei dame som fikser alt mens han kan sitte i sofaen eller shoppe bort penger som ikke er hans. Sjarmør dette her.. En partner som ikke drar lasset på noen måte, og som behandler deg sånn, det er ikke en drømmepartner. Jeg har også lest de siste innleggene dine hvor du skriver om måten han snakker til deg på, at han har kort lunte og blir sur, furtete og som du skriver - "stor og sint". Dette er ikke bra. Og ikke normalt. Det er en hersketeknikk, og den har fungert godt hittil. Man kan jo lure på hvor pengene hans har blitt av, men han er kanskje såpass vant til at "Trolltunge ordner alt bare jeg blir sur, for hun hater å krangle", at han aldri kommer til å vise deg det. 

Står huset på deg er selvfølgelig pengene dine, og skal dermed IKKE på noen felles konto. Hiv mannen UT, og ikke se deg tilbake! Det er dessuten DU som har betalt for alle materialene som har blitt brukt til oppussing, det er vel også du som har betalt håndverkerne, utført jobben osv., og da har ikke han krav på noe merverdi. 

Det blir bedre når du blir ferdig med dette én gang for alle. Lov deg selv én ting - ALDRI ta ham tilbake, uansett hvor fine ord han kommer med nå. Du vet hvordan det blir. Og du og ungene dine fortjener bedre.

Endret 30. desember 2016 av Strixvaria

[AnonymBruker]

Som andre skriver over meg her; han kommer til å prøve å flå deg levende i oppgjøret. Ha pengene på kontoer som han ikke har tilgang på frem til oppgjøret er klart.

Anonymkode: 3d5d8...a15

[Trolltunge]

49 minutter siden, Juniper skrev:

I forhold til det du nevnte tidligere om å være forsiktig for han kunne forsyne seg av pengene for hussalget om han luktet separasjon, kan du ikke få megleren til å sette pengene inn på en konto der mannen din ikke har tilgang? Og så gjør du opp med han senere, når det er klart hvilken andel han skal ha? Høres tryggere ut en omvendt! 

SIden han ikke følger med i det hele tatt legger han neppe merke til hvilket kontonummer du vil ha pengene inn på. Og du kan argumentere med at deler er ditt særeie, så det er ryddig å gjøre det sånn. 

I går slettet jeg ham som disponent på hovedkonto i både gammel og ny bank, så han ikke kan forsyne seg mens det står ekstra penger der. For ja de vil være mine, fra salg av hus jeg har særeie på. Han får fremdeles stå som disponent på felles sparekonto, og om han tømmer den er det en pris jeg er villig til å betale. Det er nesten en liten test. Tømmer han den vet jeg virkelig at jeg gjør det riktige valget ved å bryte opp, og i å ta mine forholdsregler. 

[Trolltunge]

51 minutter siden, Strixvaria skrev:

Det er ofte dette her som er det vanskeligste. Og når du innser, som jeg tror du er i ferd med, at den mannen aldri ville ha vært med på å oppfylle drømmen din om hvordan du vil familien skal være, så gjør det veien videre litt enklere. Han ønsker ikke det samme som deg - han vil ha en hushjelp, en minibank, og ei dame som fikser alt mens han kan sitte i sofaen eller shoppe bort penger som ikke er hans. Sjarmør dette her.. En partner som ikke drar lasset på noen måte, og som behandler deg sånn, det er ikke en drømmepartner. Jeg har også lest de siste innleggene dine hvor du skriver om måten han snakker til deg på, at han har kort lunte og blir sur, furtete og som du skriver - "stor og sint". Dette er ikke bra. Og ikke normalt. Det er en hersketeknikk, og den har fungert godt hittil. Man kan jo lure på hvor pengene hans har blitt av, men han er kanskje såpass vant til at "Trolltunge ordner alt bare jeg blir sur, for hun hater å krangle", at han aldri kommer til å vise deg det. 

Står huset på deg er selvfølgelig pengene dine, og skal dermed IKKE på noen felles konto. Hiv mannen UT, og ikke se deg tilbake! Det er dessuten DU som har betalt for alle materialene som har blitt brukt til oppussing, det er vel også du som har betalt håndverkerne, utført jobben osv., og da har ikke han krav på noe merverdi. 

Det blir bedre når du blir ferdig med dette én gang for alle. Lov deg selv én ting - ALDRI ta ham tilbake, uansett hvor fine ord han kommer med nå. Du vet hvordan det blir. Og du og ungene dine fortjener bedre.

Ja det er en hersketeknikk, jeg er klar over det. Har lenge visst at han blåser seg opp ekstra, fordi når han ikke har argumentene, så er det kun "skremsel og styrke" han kan vinne på. Og det har jo i stor grad virket, selv om jeg er klar over det, fordi jeg synes det er så ubehagelig. 

Jeg tror ikke et øyeblikk på at han er blakk. Tvert imot tror jeg han har hamstret, men skjuler pengene, slik at jeg skal gi etter for å la ham få mer. Vel, det kan jeg iallfall love, han får ikke en krone av mine penger mer! 

Nei jeg skal ikke ta ham tilbake! Det blir tøft å få ham ut, det vet jeg, men når jeg har gjennomført det må jeg en gang for alle holde stand. Antagelig er det best at jeg rett og slett ikke har noe særlig kontakt med ham, utover praktiske ting med ungene, for jeg vet det blir vanskelig når han slår over på løfter og sweet talk. Jeg kan jo ikke benekte at jeg har følelser for ham ennå, så derfor vil det være mer fornuftig å ha minimal kontakt. 

Ja, det blir sikkert bedre etterhvert, men jeg gleder meg ikke. Dette vil bli tøft både følelsesmessig og praktisk. Men du har rett, drømmen om en familie, slik jeg ønsker å ha den, er allerede tatt fra meg. Det er egentlig ikke noe jeg kan velge eller velge bort, for han har tatt det valget for meg, ved å ikke ønske å investere tid, innsats og krefter- eller penger for den saks skyld-  i den familien jeg drømte om. Og jeg vet at drømmen min ikke har vært urimelig. Jeg har aldri forventet perfekt, jeg har bare ønsket to voksne som drar lasset sammen, og barn som er trygge på at både mor og far er der for dem, begge to. 

[Juniper]

Jeg føler med deg, TS. Dette er temmelig trist! 
Men bra du setter foten ned og får en ende på dette. 

Du må bare forklare ungene hva som skjer på en ryddig måte. Kan bli tungt for sønnen din, dette. 

Det er jo ikke sikkert han har hamstret penger. Han kan ha surret det vekk! Nettspill eller noe tull. Han ville ikke vært den første! 

[Juniper]

44 minutter siden, Trolltunge skrev:

I går slettet jeg ham som disponent på hovedkonto i både gammel og ny bank, så han ikke kan forsyne seg mens det står ekstra penger der. For ja de vil være mine, fra salg av hus jeg har særeie på. Han får fremdeles stå som disponent på felles sparekonto, og om han tømmer den er det en pris jeg er villig til å betale. Det er nesten en liten test. Tømmer han den vet jeg virkelig at jeg gjør det riktige valget ved å bryte opp, og i å ta mine forholdsregler. 

Det er jo et temmelig klart signal! 
Men siden han slettet deg som disponent på sin konto er det ikke mer enn han får regne med. 

Har han gitt deg et signal om når han skal betale resten av turen sin? Stå på ditt og ikke gi deg. 
Jeg hadde fortsatt avlyst om han ikke betaler det fullt ut! 

[Trolltunge]

4 minutter siden, Juniper skrev:

Det er jo et temmelig klart signal! 
Men siden han slettet deg som disponent på sin konto er det ikke mer enn han får regne med. 

Har han gitt deg et signal om når han skal betale resten av turen sin? Stå på ditt og ikke gi deg. 
Jeg hadde fortsatt avlyst om han ikke betaler det fullt ut! 

Jeg har ennå tilgang til lønnskontoen hans, for å overføre til regningskonto, og når han får lønn vil jeg trekke resten av ferien fra det han krever å ha som egne penger. Han kan jo slette meg som disponent der også, men det tror jeg faktisk ikke han våger, for det vet han at vil være som at han ber om skilsmisse. Dessuten må han jo da selv begynne å overføre penger til regninger og slikt, og det gidder han ikke. Så jeg tror ikke han går så langt. 

Du har dessuten rett i at jeg kan avlyse turen med få tasteklikk, dersom han blir vanskelig. Nå liker jeg ikke å komme med slike trusler som jeg neppe kommer til å gjennomføre, men jeg har iallfall det argumentet å si i mitt eget hode. Det hjelper av og til på det også, for å stå kampene ut.  

[Trolltunge]

28 minutter siden, Juniper skrev:

Jeg føler med deg, TS. Dette er temmelig trist! 
Men bra du setter foten ned og får en ende på dette. 

Du må bare forklare ungene hva som skjer på en ryddig måte. Kan bli tungt for sønnen din, dette. 

Det er jo ikke sikkert han har hamstret penger. Han kan ha surret det vekk! Nettspill eller noe tull. Han ville ikke vært den første! 

Nei det tror jeg ikke! Han er ganske nidkjær og gniten når det gjelder penger. Får rett og slett vondt i pungen (antagelig både den han har penger i og den andre) dersom han må betale for noe. Han hamstrer! Både penger, ting, klær og sko! Heldigvis ikke som dem som samler på rot og lar huset flyte over, men penger og fine ting, som han tar bedre vare på enn familien sin. Men han liker penger enda bedre enn fine ting, og jeg har ikke observert noen nye kjøp (han viser som regel slikt stolt  frem... hva er ellers vitsen i å ha fine ting?), så jeg er ganske sikker på at han har penger. 

Ja det blir tøft for gutten, men jeg får gjøre mitt beste i å støtte ham gjennom det. 

Takk skal du ha Juniper! 

Endret 30. desember 2016 av Trolltunge
Tillegg

[Juniper]

1 time siden, Trolltunge skrev:

Nei det tror jeg ikke! Han er ganske nidkjær og gniten når det gjelder penger. Får rett og slett vondt i pungen (antagelig både den han har penger i og den andre) dersom han må betale for noe. Han hamstrer! Både penger, ting, klær og sko! Heldigvis ikke som dem som samler på rot og lar huset flyte over, men penger og fine ting, som han tar bedre vare på enn familien sin. Men han liker penger enda bedre enn fine ting, og jeg har ikke observert noen nye kjøp (han viser som regel slikt stolt  frem... hva er ellers vitsen i å ha fine ting?), så jeg er ganske sikker på at han har penger. 

Ja det blir tøft for gutten, men jeg får gjøre mitt beste i å støtte ham gjennom det. 

Takk skal du ha Juniper! 

Er han klar over at du har rett på halvparten av disse sparekontoene hans når dere skilles? 
Du har også rett på innsyn i hans økonomi!