Jump to content
Sign in to follow this  
Doge

Doges dystre deppedager

Recommended Posts

Doge
45 minutter siden, Frk.K skrev:

:klem:

:klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Doge

Nytt år, nye muligheter? Jeg er i tvil. Hver Januar hører jeg folk si "i år skal jeg bli sprekere/slankere/sterkere/flinkere/lykkeligere" osv. Og hver desember sier de "neste år skal jeg skjerpe meg! Da skal jeg bli sprekere/slankere/sterkere/flinkere/lykkeligere". Og så blir de det. Men jeg blir ikke det. Jeg er like trist nå, som for 365 dager siden selv om jeg har prøvd å få mer glede i livet. Første nyttårsdag føles alltid like bedritent. Som jeg står stille på samme sted, uansett hvilken vei jeg forsøker å gå. Det er mulig jeg bare er uheldig, men jeg føler meg totalt mislykket idag av å se alle på FB som skriver statuser om hvordan livet bare blir bedre og bedre for hvert år. De gleder seg til 2017. De har alt de trenger og mer. Reiser verden rundt, har leilighet eller hus, bil, kjæreste/mann/kone/samboer, barn, kommet inn på drømmestudiet, fått drømmejobben, har svære vennegjenger, stor lykkelig familie, vinner i Flax/lotto/gambling, har superkule ting. De hadde det superkult i går, som med alle de andre dagene i 2016.
Også er det meg da. Som er utslitt av å jobbe hardt, både på jobb og med meg selv. Uten resultat. Blir bare mer og mer sliten og ensom for hvert år som går,  uansett hva jeg gjør...

Godt nyttår liksom... :sukk:


 

Share this post


Link to post
Share on other sites
visp

Doge da:)

Det du beskriver her er jo helt vanlige tanker og følelser som følger med det å være menneske.

Ser at du venter på psykolog og det er sikkert vel og bra det, men den beste psykologen er deg selv. Du er jo ganske ung og bruker derfor sosiale medier som de fleste andre, men tror faktisk du hadde fått det mye bedre om du logget fullstending av en periode for å teste hva det gjør med deg. Dersom du er deprimert anbefales det å holde seg unna facebook (du tror vel ikke på solsiden folk presenterer der?) Titt bak enhver fantastiske facebook-profil og du vil finne problemer i forskjellige former. 

Bestem deg for å ikke date eller søke etter partner i 2017 så får du fred fra nedtur-følelsen dette gir deg også  (det er faktisk ganske riktig at muligheter dukker opp når man ikke leter, men ta deg nå for all del et friår fra dette). Sett alt på vent litt og ikke ha for store krav til deg selv. Istedenfor å bli skuffa over at du ikke klarer å følge et strengt treningsregime, bestem deg heller for at du skal ut i frisk luft minimum 3 dager i uka. Sett lave krav til deg selv. Lysten til hardere trening kommer kanskje etterhvert.

Siden du ikke har noe særlig energi kan du bestille deg sunne ferdigmiddager som ligger på vent i fryseren istedenfor å føle det som uoverkommerlig å lage sunn mat fra bunn.

Akseptèr at ting ikke er så lystbetont; lykkefølelse er uansett ganske sjelden og oppleves derfor som ekstra stort.

Oppsøk ting som gir deg energi. Ting/folk som får deg til å le er førstepri. Les bøker om du liker det, hør på musikk som gir deg noe.

Litt tough love fra tidligere eier:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge
På 1.1.2017 den 20.05, visp skrev:

Doge da:)

Det du beskriver her er jo helt vanlige tanker og følelser som følger med det å være menneske.

Ser at du venter på psykolog og det er sikkert vel og bra det, men den beste psykologen er deg selv. Du er jo ganske ung og bruker derfor sosiale medier som de fleste andre, men tror faktisk du hadde fått det mye bedre om du logget fullstending av en periode for å teste hva det gjør med deg. Dersom du er deprimert anbefales det å holde seg unna facebook (du tror vel ikke på solsiden folk presenterer der?) Titt bak enhver fantastiske facebook-profil og du vil finne problemer i forskjellige former. 

Bestem deg for å ikke date eller søke etter partner i 2017 så får du fred fra nedtur-følelsen dette gir deg også  (det er faktisk ganske riktig at muligheter dukker opp når man ikke leter, men ta deg nå for all del et friår fra dette). Sett alt på vent litt og ikke ha for store krav til deg selv. Istedenfor å bli skuffa over at du ikke klarer å følge et strengt treningsregime, bestem deg heller for at du skal ut i frisk luft minimum 3 dager i uka. Sett lave krav til deg selv. Lysten til hardere trening kommer kanskje etterhvert.

Siden du ikke har noe særlig energi kan du bestille deg sunne ferdigmiddager som ligger på vent i fryseren istedenfor å føle det som uoverkommerlig å lage sunn mat fra bunn.

Akseptèr at ting ikke er så lystbetont; lykkefølelse er uansett ganske sjelden og oppleves derfor som ekstra stort.

Oppsøk ting som gir deg energi. Ting/folk som får deg til å le er førstepri. Les bøker om du liker det, hør på musikk som gir deg noe.

Litt tough love fra tidligere eier:)

Sist jeg tok pause fra sosiale medier ble jeg helt alene. Ingen å kommunisere med, for alle kommuniserer via sosiale medier :bond:

Om jeg ikke skal søke partner i år heller, så blir det jo bare enda verre den dagen jeg skal søke igjen. Jeg tok meg en laaaaaang pause (flere år) fram til i fjor.  Følte seg jeg hadde hatt lang nok pause fra damer, men da oppdaget jeg at det lille jeg hadde av tiltrekningskraft før, ikke eksisterer lenger.  Så nei, det fungerte svært dårlig å ta pause fra å forsøke å finne noen som liker meg. 

Kravene jeg har til meg selv om dagen er: dusj, kle på meg, ikke spise så mye dritt. Og jeg har lyst til å trene, men energien er ikke tilstede. 

Jeg forventer ikke å leve i et evig lykkerus, men at noen dager ikke er svarte eller grå... De gledene jeg har varer ikke ut en halv dag en gang :sukk:

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Faile

Håpar det går greit at eg kommenterer her! Det føles så privat å kommentere i dagbøkene til folk når eg ikkje kjenner deg, men HI rørte meg. 

Eg håpar du blir betre! Frå det eg har sett frå deg, virkar du som ein utruleg hyggeleg og morosam person.

I forhold til dating: har du sett etter potensielle blant felles venner? Då er det større sjanse for kompabilitet (gidder ikkje rettskrive no eller sjekke om det er riktig) sidan dere har ein felles venn (vil eg tenke). :) 

Og kanskje start forsiktig med trening? Gå ein liten tur og øk på etter kvart. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Doge
På 9.1.2017 den 15.36, Faile skrev:

Håpar det går greit at eg kommenterer her! Det føles så privat å kommentere i dagbøkene til folk når eg ikkje kjenner deg, men HI rørte meg. 

Eg håpar du blir betre! Frå det eg har sett frå deg, virkar du som ein utruleg hyggeleg og morosam person.

I forhold til dating: har du sett etter potensielle blant felles venner? Då er det større sjanse for kompabilitet (gidder ikkje rettskrive no eller sjekke om det er riktig) sidan dere har ein felles venn (vil eg tenke). :) 

Og kanskje start forsiktig med trening? Gå ein liten tur og øk på etter kvart. 

Det er lov å skrive i dagboka mi. Velkommen skal du være! :jepp:

Hyggelig at du syns jeg virker som en hyggelig og morsom person. Jeg tror også at jeg er det, men det er litt vanskelig å vise det. 

Når det gjelder venner så er jeg litt uheldig, for det er bare de homofile som bor i Oslo med meg. De andre bor alle andre steder. Og de vennene jeg har her i Oslo har bare lesbiske venninner som er single :bond:

Treningen går egentlig greit. Det er bare det at når jeg våkner så føler jeg meg vissen. Så jeg må ha tid på meg før jeg orker å gjøre noe, og ofte så går tiden så fort at jeg ikke rekker å komme meg på trening før senteret er stengt, og så syns jeg hjemmetrening er kjedelig :klaske:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Made4u

-

 

Edited by Logisk Sans

Share this post


Link to post
Share on other sites
Faile
På Tuesday, January 10, 2017 den 20.12, Doge skrev:

Det er lov å skrive i dagboka mi. Velkommen skal du være! :jepp:

Hyggelig at du syns jeg virker som en hyggelig og morsom person. Jeg tror også at jeg er det, men det er litt vanskelig å vise det. 

Når det gjelder venner så er jeg litt uheldig, for det er bare de homofile som bor i Oslo med meg. De andre bor alle andre steder. Og de vennene jeg har her i Oslo har bare lesbiske venninner som er single :bond:

Treningen går egentlig greit. Det er bare det at når jeg våkner så føler jeg meg vissen. Så jeg må ha tid på meg før jeg orker å gjøre noe, og ofte så går tiden så fort at jeg ikke rekker å komme meg på trening før senteret er stengt, og så syns jeg hjemmetrening er kjedelig :klaske:

Takk! :) 

Bli bifil! Så har du dobbelt så mange å velge mellom! :P :ironi:

Uff, den er kjip. For meg hjelper det halvvegs å berre tvinge meg til å gjere ting. Men det kan jo også vere negativt. Får du nok svevn? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge
På 12.1.2017 den 17.19, Logisk Sans skrev:

-

 

- :klem:

På 13.1.2017 den 20.38, Faile skrev:

Takk! :) 

Bli bifil! Så har du dobbelt så mange å velge mellom! :P :ironi:

Uff, den er kjip. For meg hjelper det halvvegs å berre tvinge meg til å gjere ting. Men det kan jo også vere negativt. Får du nok svevn? 

Ja, har tenkt tanken, men så viser det seg at man ikke bare kan bestemme seg for å bli bifil :sur::ler:
Antar at svevn betyr søvn (har aldri hørt det ordet før :overrasket: ), og nei det får jeg ikke. Våkner alltid opp like sliten som jeg var før jeg søvna (svevna?). Nå fokuserer jeg på å gjøre ting jeg liker innimellom ting jeg ikke liker så godt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Faile
På Saturday, January 21, 2017 den 5.58, Doge skrev:

- :klem:

Ja, har tenkt tanken, men så viser det seg at man ikke bare kan bestemme seg for å bli bifil :sur::ler:
Antar at svevn betyr søvn (har aldri hørt det ordet før :overrasket: ), og nei det får jeg ikke. Våkner alltid opp like sliten som jeg var før jeg søvna (svevna?). Nå fokuserer jeg på å gjøre ting jeg liker innimellom ting jeg ikke liker så godt.

Haha! Rart det der, at ein ikkje kan berre bestemme seg for å skifte legning. 

Svevn er søvn, ja. :) Eg er ein iherdig forkjemper for nynorsk! Så då blir det av og til litt rare ord. :P 

Då kan kanskje det også vere litt av problemet. (Svevnen, altså.) Det høyres bra ut! Håpar du blir betre og betre. 

Her hadde me ein forferdeleg gjestelærar. Han klarte ikkje å forklare nokon ting, forstod ikkje spørsmålene våre og hoppa fram og tilbake i foredragene sine... :raven:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge
På 29.1.2017 den 14.11, Faile skrev:

Haha! Rart det der, at ein ikkje kan berre bestemme seg for å skifte legning. 

Svevn er søvn, ja. :) Eg er ein iherdig forkjemper for nynorsk! Så då blir det av og til litt rare ord. :P 

Då kan kanskje det også vere litt av problemet. (Svevnen, altså.) Det høyres bra ut! Håpar du blir betre og betre. 

Her hadde me ein forferdeleg gjestelærar. Han klarte ikkje å forklare nokon ting, forstod ikkje spørsmålene våre og hoppa fram og tilbake i foredragene sine... :raven:

Nei, dessuten er visstnok homomiljøet nokså slitsomt, etter hva jeg har hørt. Er gjestelærern borte nå? Overlevde du? :ninja: 

 

 

Jeg burde sove nå, men føler meg for urolig til å sove. Har lagt meg, men i det jeg la meg kjente jeg den rare, ubehagelige følelsen jeg har hatt i hele år. Den forsvinner ikke. Bare senker seg litt, helt til den plutselig hopper fram ut av intet. Jeg vet ikke hva det er, men en merkelig kombinasjon av tristhet, sinne, frustrasjon, ensomhet, tomhet og samtidig følelsesløshet. Orker ikke sette meg inn i andres hverdagslige problemer som de alltid skal blåse opp til de grader. Og de gangene jeg forsøker så blir jeg bare uendelig irritert. Har forsøkt å holde meg opptatt med ting og tang for å ikke tenke så mye, men nå er jeg så fysisk sliten at jeg må ta det med ro. Og da kommer tankene. Ikke en. Ikke to, men mange, mange tanker som surrer i hodet :klaske:

 

 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge

Om noen dager skal jeg til psykolog for første gang på 10 år. Gruer meg. Vet ikke hva jeg skal si, selv om jeg har mye jeg burde prate om. 

De siste ukene har vært harde. Har sovet så dårlig. Sliter med å sovne selv om jeg er trøtt, og når jeg først sovner så våkner jeg flere ganger om natta. Har tullete mareritt som jeg våkner av og det hjelper heller ikke på søvnen. 

Har også følt meg fryktelig alene. Har ingenting å snakke med andre om, så de tar ikke kontakt lenger. Folk vil ikke snakke om negative ting, og jeg har ikke noe positivt å snakke om, så jeg skjønner det :unsure: I tillegg merker jeg at jeg er utsultet på nærhet. Merket det da jeg måtte ta noen blodprøver. Så ille er det! Skjønner ikke hvordan jeg skal få løst dette :sukk:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Winza

Trist å høre hvordan du har det :( Du er en av de hyggeligste og kuleste på kg, helt siden jeg først ble medlem her har du vært en bruker jeg blir i godt humør av å lese innlegg av og ikke minst alle de geniale doge sitatene dine :biggrin: Jeg håper det går bra hos psykologen, og husk at det er mange på kg som liker deg :klem1:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge
På 8.4.2017 den 16.08, Winza/Jacklost skrev:

Trist å høre hvordan du har det :( Du er en av de hyggeligste og kuleste på kg, helt siden jeg først ble medlem her har du vært en bruker jeg blir i godt humør av å lese innlegg av og ikke minst alle de geniale doge sitatene dine :biggrin: Jeg håper det går bra hos psykologen, og husk at det er mange på kg som liker deg :klem1:

Så hyggelig å lese :klem:

Det gikk helt greit hos psykologen. Fikk snakket litt om mye grunnleggende av problemene mine, så jeg håper det hjelper meg etterhvert om vi kommer litt dypere :lete:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge

Nå er påsken snart over og jeg føler meg dritt. Føler ikke at antidepressivaen har gitt noen positive virkninger i det siste. Tenker for mye, føler for mye. Har ikke klart å slappe av eller nyte fridagene. Er det mulig å bli født med knust hjerte? Født med skyldfølelse uten noe spesielt å ha føle skyld for? Roomien min snakket for noen dager siden om hvor ille det var da h*n gjorde det slutt med eksen sin. Hvor fæle alle følelsene var og at h*n trodde det aldri kom til å gå over. Jeg sa det ikke, men tenkte "sånn føler jeg det hele tiden". Er jeg født med kronisk hjertesorg, uten grunn? Kommer det noen gang til å gå over? :lete: 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge

I dag har vært så shitty at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Er så lei av meg selv og andre. Har for første gang på mange år grått. Blitt påminnet om hvor mislykket jeg er. Klarer ikke skole, familie, venner, kjærlighet, trening og så videre og videre. Sikkert ikke jobb snart heller. Vanligvis vil jeg hjem fra jobb, men idag ville jeg ikke. Ville ikke til det stedet der jeg bare har meg selv, tankene og følelsene mine, men jeg har ingen andre steder å dra heller. Og om jeg hadde det, så hadde det bare vært meg der og  :sukk:

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hermine Grang

Vet ikke hva jeg skal si, men sender deg en klem.:klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge
1 time siden, Hermine Grang skrev:

Vet ikke hva jeg skal si, men sender deg en klem.:klem:

Takk, handling sier uansett mer enn ord :klemmer:

Share this post


Link to post
Share on other sites
kjøttkaker

Dette var nesten litt skummelt å lese, skulle tro jeg hadde skrevet det selv. Skummelt, men også betryggende. Utrolig egoistisk, men. Noen ganger er det en fattig trøst at andre føler det like jævlig som en selv, spesielt når man har så dyptgående triste og vonde følelser. Du beskriver det så godt. Jeg har også en grunnleggende trist følelse, som du skriver - nesten som kjærlighetssorg, og den følelsen har jeg hatt så lenge jeg kan huske. Opplever sjeldent å være glad over lengre tid. Har aldri fått en diagnose, men mistenker dystymi. Denne påsken har jeg tatt meg i å tenke, hva er vitsen med at jeg skal leve så lenge? Disse følelsene er så plagsomme og går aldri bort, iallfall ikke lenge av gangen.

Håper du blir bedre og at psykologen hjelper deg på bedre tanket. Unner ingen å ha det slik som dette. Beklager langt og egoistisk innlegg. Du traff noe i meg som jeg trengte å lese nå, og det var godt å skrive ned noen tanker. Kan jeg spørre om du vet hva som utløste dystymi hos deg? Hvordan forhold har du til familien din? Kan du snakke med noen i familien om dette? Trenger ikke svare altså 😊

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.

Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...