Jump to content
Sign in to follow this  
Doge

Doges dystre deppedager

Recommended Posts

Doge

Velkommen til min nye dagbok der jeg skal klage, sutre og deppe :sukk: Her skal jeg notere ned alle mine rotete tanker. Litt om hvorfor jeg klager, sutrer og depper :

Jeg har "alt jeg trenger". Jeg er visstnok i min beste alder, eier egen leilighet, mat, vann, familie, fast jobb, og få, men nære venner. Allikevel så føler jeg aldri at jeg er glad eller i godt humør over lengre tid. Dersom jeg er glad så er det i max et døgn, så kommer nedstemtheten. Den tomme følelsen. Ensomheten. 
Denne følelsen har jeg hatt store deler av livet mitt, faktisk så lenge jeg kan huske. Alltid denne følelsen av at noe mangler. 
Etter mange år med forsøk på å få bort denne følelsen har jeg innsett at den sannsynligvis kommer at at jeg svært sjeldent har følt meg verken sett, hørt eller elsket. 
I selv små grupper der man diskuterer saker og ting blir jeg ofte ikke hørt, bokstavelig talt. Jeg sier noe og folk reagerer som om jeg ikke er i rommet. Dette har ført til at jeg holde alt jeg tenker og føler inni meg, for hva er vitsen med å uttrykke noe når ingen hører? Når jeg er alene med personer så hører de hv jeg sier, men i grupper forsvinner jeg helt. Jeg har til og med gjort opptak av stemmen min for å høre om jeg snakker lavt eller utydelig, men jeg hører meg selv klart og tydelig på opptakene som gjør meg forvirret. Har da alle andre virkelig så dårlig hørsel at de ikke hører meg, eller ignorerer de meg med vilje? Har ikke det jeg har å si noen verdi for andre? 
Jeg har heller aldri følt meg ordentlig elsket. Folk, kjente og ukjente, liker meg om jeg gir dem noe. Om jeg f.eks hjelper dem med noe, eller hører på dem når de har et problem eller to. Men så fort de ikke har behov for hjelp så hører jeg ikke fra dem. Det er alltid jeg som må ta kontakt først, men etterhvert som tiden går så får jeg mindre og mindre å si til dem. De hører jo ikke uansett :vetikke: Virker ikke som om noen vil ha meg :sukk:

Det som har skjedd nå, pga disse tankene og følelsene, samt andre ting som har skjedd det siste året, er at jeg er konstant urolig og jeg blir stresset av hver minste lille ting. Jeg blir lei meg når jeg ser lykkelige par ute, fordi jeg selv er utsultet på nærhet. Lei meg når jeg ser folk i treningstighs og gymbag på skuldern, fordi jeg er tappet for energi, og ikke har trent eller barbert meg på mange, mange uker. Har gått opp i vekt, sover ekstremt dårlig, klarer ikke å konsentrere meg. Føler at jeg er i forfall og aner ikke hvor jeg skal begynne for å endre dette. Jeg er så lei denne veien. Lei av å aldri få vist hvem jeg er. Lei av å aldri få eller gi kjærlighet, for jeg har så mye kjærlighet å gi.

Nok rotedepping på KG for denne gang :sukk:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

SunnivaOslo

Kanskje du trenger en kjæreste?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge
På 7.12.2016 den 8.53, SunnivaOslo skrev:

Kanskje du trenger en kjæreste?

Om det bare var å skaffe seg en kjæreste. Jeg har jo et håp om å en dag ha en kjæreste, men slik som ting har gått til nå så ser det ikke så lyst ut. Men ja, jeg trenger noen som er glad i meg :sukk:

 

 

Idag hjalp jeg en bekjent med å ordne seg Tinder. Etter en time hadde han allerede matchet med en god del jenter. Allikevel klaga han over å ha fått få matcher, selv om det var flere enn jeg noe gang har fått. Til slutt så han "jeg skjønner egentlig hvorfor du ikke gidder å date. Forhold tar jo alltid slutt uansett". Jeg ble lei meg, for det er ikke det at jeg ikke gidder å date. Jeg dater ikke fordi jeg ikke har noen å date. De dagene jeg har vært på tidligere, for mange år siden, har vært gode. Problemet var bare det at de jeg datet bare datet meg fordi jeg var "grei å ha der og da for oppmerksomhetens skyld". Straks det kom noen bedre så forsvant de.
Jeg fikk dårlig selvtillit av det og sluttet.  Da jeg hadde fått opp selvtilliten igjen vurderte jeg dating igjen. Opprettet profil på Sukker, tinder og happn. Resultatet nå er at jeg sitter igjen med følelsen av å ikke nå opp til alle kravene i det hele tatt. Ingen matcher på happn. 4 matcher på tinder, der to av dem fjernet meg med en gang. Den tredje var dødelig treig på å svare og den fjerde svarte ikke. På Sukker svarte en, men hun var ikke interessert i å bli kjent med meg fordi hun ikke syns jeg var tiltrekkende. Dette sa hun rett ut. På Sukker sin Looks-greie har jeg heller ikke fått noen matcher. Selv om jeg tilslutt endte opp med å like alle for å se hvem som liker meg. Ingen. Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke er så veeeeldig fotogen, men jeg syns ikke jeg er stygg liksom. Har spurt venner om hva slags bilder jeg burde ha og ikke ha, fått hjelp med profiltekst osv, men det har ikke hjulpet.
Å dra på byen funker dårlig siden jeg syns fulle folk hovedsakelig er slitsomme og ølbrillene mine funker motsatt av andres briller. Folk blir mindre og mindre pene og mer og mer slitsomme desto mer jeg drikker :haar:
Hittil har dating fungert så dårlig at dersom noen hadde vist interesse for meg så hadde jeg vært redd for å bare like vedkomne kun fordi jeg fikk oppmerksomhet. Som ville ført til at jeg hadde blitt som mine tidligere dater :klaske:

Noen vil sikkert si at jeg må lære å bli glad i meg selv før andre kan bli det eller noe sånt, men jeg er glad i meg selv. Jeg setter pris på meg, ser kvalitetene mine og liker å bruke tid på meg selv osv, men jeg tviler stadig på meg selv når det virker som om ingen andre ser det samme som jeg ser. Ser jeg virkelig så feil? :lete:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest noe tilfeldig

Åååå @Doge dette var trist å lese :icon_frown: du skal iallfall få en stor kattepusklem fra meg :klem: det er ikke så lett å gi gode råd, det første jeg tenker er at du MÅ komme igang med trening. Har selv vært der hvor jeg mangla totalt energi og glede, og det kommer så sakte men sikkert tilbake i takt med at man beveger seg og er mer aktiv. Blir du mer tung til sinns om vinteren ellers forøvrig ? Banale ting som å bare ta litt sol, d-vitamin osv kan være viktige små grep. Du kan jo skrive i dagboka her om hva du har trent og hvordan ? Dele med oss hva du gjør for å løfte degselv ut av den situasjonen du er i? - det andre jeg tenker er at kanskje du overtenker? Det med at du har tatt opp stemmen din på bånd, for å høre degselv.. har du forresten sagt ifra til vennene dine at du gjerne vil at de skal ta kontakt med deg også? At det skal gå begge veier ? tror du vennene dine vet hvordan du føler det? Hvordan hadde de reagert om de hadde lest dette innlegget ditt ? Kanskje må du tørre å la dem hjelpe til med å muntre deg litt opp også? 

Edited by noe tilfeldig

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge

Takk for den store kattepusklemmen, @Raven.WritingDesk:klemmer:

Jeg er helt enig i at jeg må få startet med treningen igjen, men helsa har ikke vært helt med på det i det siste. Er på bedringens vei, så jeg tenkte å begynne med treningen neste uke.
Jeg overtenker nok altfor mye. Det er vanskelig å slutte med det for hodet mitt kjører for fullt hele tiden. Og jeg blir nok litt mer deppa om vinteren, spesielt til jul. Vil helst gå i dvale i hele desember. 

De gangene jeg har prøvd å snakke om det med venner, så får jeg enten høre "det ordner seg" eller "du burde gå ut mer", som ikke føles hjelpsomt i det hele tatt. Jeg har etterhvert kuttet ut folk jeg har sagt ifra om at vennskapet skal gå begge veier, som da ikke har gjort noe mer før å beholde meg som venn etter det. 

Idag har jeg tatt D-vitaminer, Multivitaminer og omega 3. Så flink :sjenert:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest noe tilfeldig

Skjønner at det er kjipt når en forsøker å snakke om noe som er litt vanskelig også får man så enkle svar i retur. Det er sikkert godt ment, men mange vet ikke helt hvordan de skal svare på ting som er litt utfordrende. Kjempebra at du har tatt vitaminer, flink @Doge *klø bakom øret* Hva er planen din med treninga da? Har du satt deg noen konkrete mål? Jeg forventer å lese her i dagboka iløpet av neste uke hva du har gjort. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Mildemoses

Kanskje du lider av dystymi?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Vevila

Ååå, kjenner meg igjen Doge! Det med å alltid bli oversett i grupper o.l.. Veldig slitsomt, men for min del tror jeg det handler om at jeg ikke krever plassen på samme måte som mange andre. 

Dette var en veldig kontrast til det jeg synes å huske var din første dagbok? 

Følger med på denne også i allefall! :laugh:

Kanskje du skulle sjekket for mangler hos legen også? Sånn for sikkerhets skyld :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
JosefineH

:hug: Utrolig trist å lese.  

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge
7 timer siden, Raven.WritingDesk skrev:

Skjønner at det er kjipt når en forsøker å snakke om noe som er litt vanskelig også får man så enkle svar i retur. Det er sikkert godt ment, men mange vet ikke helt hvordan de skal svare på ting som er litt utfordrende. Kjempebra at du har tatt vitaminer, flink @Doge *klø bakom øret* Hva er planen din med treninga da? Har du satt deg noen konkrete mål? Jeg forventer å lese her i dagboka iløpet av neste uke hva du har gjort. 

 

Måler er å komme i bedre form, og gå ned i fettprosent. Og det burde gå om jeg fortsetter med det kostholdet jeg har nå (minus litt mindre ostepop :fnise: ) og får trent 3 ganger i uka. Tenkte å trene styrke 2-3 ganger og kondis 1 gang (fordi det er så dødelig kjedelig) i uka bør jrg kommer skikkelig i gang. 

Skal skrive i dagboka her når jeg har gjort noe eller føler noe 

7 timer siden, Mildemoses skrev:

Kanskje du lider av dystymi?

Ja? Jeg fikk den diagnosen for mange, mange år siden... 

7 timer siden, Vevila skrev:

Ååå, kjenner meg igjen Doge! Det med å alltid bli oversett i grupper o.l.. Veldig slitsomt, men for min del tror jeg det handler om at jeg ikke krever plassen på samme måte som mange andre. 

Dette var en veldig kontrast til det jeg synes å huske var din første dagbok? 

Følger med på denne også i allefall! :laugh:

Kanskje du skulle sjekket for mangler hos legen også? Sånn for sikkerhets skyld :)

Hvordan føler du at du skulle kreve plassen? 

Ja, den andre dagboka er mer for småting som skjer der og da. 

Har tatt så mange prøver hos legen, og ingen viser at jeg mangler noe :vetikke:

7 timer siden, JosefineH skrev:

:hug: Utrolig trist å lese.  

:sukk::klemmer:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Vevila
2 timer siden, Doge skrev:

 

Hvordan føler du at du skulle kreve plassen? 

Ja, den andre dagboka er mer for småting som skjer der og da. 

Har tatt så mange prøver hos legen, og ingen viser at jeg mangler noe :vetikke:

 

Jeg vet ikke..! Jeg føler bare noen krever mer plass uten at jeg klarer å sette fingeren på det. Ikke sikkert det gjelder deg da, men utrolig tung følelse å gå å bære på.. 

Godt å ha utelukket det i allefall! Og sikkert lurt å ta d-vitaminer, vi i Norge har jo ganske andre referanseverdier enn andre land. 

Håper du får en hyggelig kveld :hjerte:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge
3 timer siden, Vevila skrev:

Jeg vet ikke..! Jeg føler bare noen krever mer plass uten at jeg klarer å sette fingeren på det. Ikke sikkert det gjelder deg da, men utrolig tung følelse å gå å bære på.. 

Godt å ha utelukket det i allefall! Og sikkert lurt å ta d-vitaminer, vi i Norge har jo ganske andre referanseverdier enn andre land. 

Håper du får en hyggelig kveld :hjerte:

Jeg tenker at de som krever mer plass burde ro ned litt :fnise: Kanskje jeg lar andre ta plassen min? Jeg får undersøke det neste gang jeg er i et møte eller lignende. Det er på en måte en trøat at du vet hvordan det er, men samtidig ikke. For jeg vil ikke at andre skal føle det sånn :klem:

Kvelden var ok. Forsøkte å gjøre andre ting når tankene begynte å surre i hodet :bond: Funka ikke helt som jeg hadde håpet på, dessverre. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge

Idag har det vært ille, selv om ingenting spesielt har skjedd. Har bare hatt den følelsen man har når man har gjort noe galt og man vet at man kommer til å få kjeft hvert øyeblikk, bare at jeg ikke har gjort noe galt og ingen kommer til å kjefte på meg. Men følelsen av det er der, og har vært der i hele dag. Klarer ikke å konsentrere meg om noe, og vil bare gå i dvale :sukk:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

An0nymBruker
1 minutt siden, Doge skrev:

Idag har det vært ille, selv om ingenting spesielt har skjedd. Har bare hatt den følelsen man har når man har gjort noe galt og man vet at man kommer til å få kjeft hvert øyeblikk, bare at jeg ikke har gjort noe galt og ingen kommer til å kjefte på meg. Men følelsen av det er der, og har vært der i hele dag. Klarer ikke å konsentrere meg om noe, og vil bare gå i dvale :sukk:

Hei Doge. Det er trist at du har det ille.

Jeg gir deg en god :klem: og håper at du får det bedre snart :hjerte:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge
1 time siden, An0nymBruker skrev:

Hei Doge. Det er trist at du har det ille.

Jeg gir deg en god :klem: og håper at du får det bedre snart :hjerte:

Takk :klemmer:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge

Nok et overtrøtt, rotete innlegg i dagboka:

Forrige uke fikk jeg trent en gang, og det føltes godt. Dødelig slitsomt, men godt allikevel. Var mye ute og gikk tur, fikk pustet inn mye frisk luft. Klarte også å spise mindre dritt, lagde mat fra bunnen av. Mye grønnsaker, og god fisk. Ble også med en venn for å spise middag hos en venn av vennen min. Det var helt greit. God mat, men selskapet føltes tomt på en måte :vetikke: 
Jeg var også hos legen min og fikk henvisning til psykolog. Så denne uka skal jeg ringe rundt og høre om noen har kort ventetid. Håper noen kan hjelpe meg om ikke så altfor lenge.

Ellers har jeg så klart tenkt mye. Mye på hvordan jeg er med andre mennesker, hvordan de er med meg. Føler jeg at jeg har lite å si til andre. Folk snakker f.eks om noe de gjorde i helga, og som regel svarer jeg bare "å ja..." eller "det hørtes gøy ut :) ", men har ikke noe å kommentere. Og de få gangene jeg har det så virker det som om de ikke syns det er interessant nok og bare fortsetter å prate om seg og sine ting. Noe som fører til at jeg aldri blir flink til small talk, og andre blir heller ikke kjent med meg. Er jeg ikke spennende nok? 

Har også tenkt en del på hva jeg vil med en evt. kjæreste. Jeg skulle ønske det ikke var så nøye med hvordan hun så ut eller hva slags personlighet hun har, men det gjør det. Jeg vil ha noen jeg kan bli ordentlig kjent med, bli glad i, tenke på. En som vil tilbringe både fine og shitty dager med meg. En som liker meg slik jeg er. Men hvor finner man en sånn person? Føler dating-verdenen er så kald og uromantisk. Man trykker "liker" på noen og venter på at noen man har likt skal like deg tilbake. Med meg så skjer det ca. 1 av 500 ganger. "Er ikke ute etter ONS" skriver mange, men selv om de har likt meg så er de ikke ute etter å bli kjent. Samtalen med matchen kommer aldri i gang fordi ingen vil gi noe av seg selv, for de vil ikke bli såret, men man vinner ikke i Lotto om man ikke kjøper kupong, så hvorfor skulle man få noe annet enn ONS om man ikke gir noe mer enn kroppen sin?

 

:Gjesp::sukk:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge

Nå er det lillejulaften. Har på en siden den julegleden jeg hadde som barn, men på den andre siden så "gruer" jeg meg. Skal feire med familien min, så jeg har egentlig ingen grunn til å grue meg. Ingen drikker, ingen er voldelige, ingen er slemme, men allikevel så gleder jeg meg ikke. Dette har jeg alltid følt, selv om barn. Fint å få gaver, men jeg håper alltid at julen skal gå over fort. Det samme med nyttårshelgen. Kollegaene mine pratet om planene for nyttårsfeiringen, og jeg følte meg tom. Pga jobben må jeg opp tidlig 1.nyttårsdag, så det blir ingen fest på meg. Ikke at jeg er en festperson uansett, blir sliten av festing. Planen min er å være hjemme med pus. Jeg trives ganske godt i mitt eget selskap, men på nyttårsaften er det allikevel litt verre å være ensom, enn på andre dager. Høre folk som går ute i gatene og bråker med folk de er glad i. Pus kommer sikkert til å gjemme seg under senga mi, som betyr at det er stor sannsynlighet for at jeg tilbringer nyttårsaften med å be på mine knær, med hodet under senga, om at pus vil feire det nye året med meg i sofaen... Uten navn.png

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lanikai

Klem fra ei som også har slitt med dystymi. ❤

Share this post


Link to post
Share on other sites
Doge
35 minutter siden, Lanikai skrev:

Klem fra ei som også har slitt med dystymi. ❤

:klem: Har det gått over for deg? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.

Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...