Maser videre

[Beccy87]

Åh jeg føler med deg! 
Gruer meg sykt mye til Bølla skal begynne på sine jeksler her, de er virkelig noe herk å få ut! 

[Harlekin]

14 timer siden, Carouselle skrev:

Sånn har vi det også. Hyling hver time eller hver 2.time, konstant og utrøstelig i flere netter på rad. Dårlig stemning i heimen kan man si 

:dåne: Ja, i dag måtte både ungen, min samboer og jeg sove samtidig middagslur. 8-åringen satt oppe og holdt fortet helt alene ;-) 

Elendige jeksler, at det skal ta så lang tid. 

Gniing i fjeset kan kanskje ha noe med at de har vondt inne munnen, men ikke helt klarer å lokalisere det? Min driver i alle fall og tar seg selv til kinnene hele tiden. 

[Lovebird]

Gni i fjeset kan også være øreverk fant vi ut... men kan også være jeksler. Lykke til! Barnehagestart kan være skikkelig tøft

[Weebs]

Jeg er så utrolig sliten. I går var en migrenedag. De suger skikkelig. "Heldigvis" var det verst på natta, så M krevde ikke noe annet av meg enn at jeg bare lå i ro. Lå i ro og kaldsvettet og konsentrerte meg så hardt jeg kunne for å ikke kaste opp. "Tenk på noe koselig. Ikke tenk på mat. Prøv å sov. Dette går bra. Hvis jeg klyper meg skikkelig hardt i huden rundt høyre øye så forsvinner kanskje smerten på venstre side. Jess, det funket! I fem sekund. Hva skal jeg finne på nå? OMG, det hadde vært deilig å kastet opp nå. Men da må jeg reise meg. Og det går ikke..."

Fy faen, ass. 

Heldigvis våknet jeg frisk og rask. Litt svimmel, men det gikk over. M skulle nemlig i barnehagen! For første gang på nesten to uker. Halleluja. Heldigvis gikk det fint. Jeg var der i halvannen time før jeg forlot henne med yndlings-PK. Hun ville flere ganger gå til henne, men bare i ett sekund om gangen. Men jeg måtte jo gå før eller siden, så jeg vinket og sa snakkes. Hun så på meg i sjokk  Jeg stakk fort som faen så jeg slapp å høre gråt, for det visste jeg kom. 

Noen timer senere hentet jeg henne. Hørte hylet hennes i garderoben  Hun hadde våknet og ingen av dem hun kjenner hadde vært der. Så da jeg kom hadde PK akkurat kommet for å trøste henne. Hun hang rundt halsen hennes og hylte. Da hun så meg så slengte hun seg rundt min hals og hylte. Lenge. Ble ikke rolig før vi kom hjem i sofaen. Da angrep hun puppene mine og spiste til det bokstavelig talt rant over  
Alt som skjedde før oppvåkningen hadde gått bra da. Spising og soving. Så det er bra! Satser på hun har glemt denne hendelsen til i morgen, og det går like fint  

Jeg er på jobb. Og fikk bevist hvor utrolig svak jeg er blitt! I dag skulle det gjøres en jobb som krever litt muskler, og jeg var til null hjelp. Følte meg så teit. Jeg må begynne å trene og spise mer mat 

Legging hjemme hadde ikke gått så smooth, så mannen måtte til med vogn. Ting er litt tullete etter sykdommen og han er selvsagt kjempenegativ. Jeg minner ham på den perioden som varte i flere uker der han måtte legge henne hver kveld, fordi hun bare tullet med meg. Det skjer forandringer hele tiden, og dette er nok en fase som hun er kommet inn i. Det ordner seg! Jeg forstår ikke hvorfor han ikke ser det  Hun er bare et lite barn og ting forandrer seg hele tiden. Hun finner på noe nytt og vi må bare tilpasse oss. Snart er det noe helt annet igjen. Ingen vet 

[Weebs]

På 1/27/2018 den 18.55, Harlekin skrev:

Ungene våre høres ganske like ut. Min gutt er 15 mnd og strever fælt med de første melkejekslene oppe. Den ene spissen har kommet ut, og jeg kan se den hvite prikken der den neste kommer. Men det er skikkelig hovent, ser ikke godt ut🙁 Det påvirker søvnen og humøret, mye klaging og ørten oppvåkninger om natten. Stakkars unger (ja, og foreldre, synes litt synd i oss også). 

Jeg ønsker meg en natt på hotell, helt alene. 

Samme her! Hun har to stykk på gang. Den ene er nesten kommet helt gjennom og den andre er det bare kommet hull i huden til nå. Er jo nødt til å være vondt 

En natt på hotell er virkelig drømmen 

På 1/28/2018 den 8.01, Carouselle skrev:

Sånn har vi det også. Hyling hver time eller hver 2.time, konstant og utrøstelig i flere netter på rad. Dårlig stemning i heimen kan man si 

Åh, dritt  

På 1/28/2018 den 13.38, Beccy87 skrev:

Åh jeg føler med deg! 
Gruer meg sykt mye til Bølla skal begynne på sine jeksler her, de er virkelig noe herk å få ut! 

Gleder meg til tanngreiene er over. De kommer jo på rekke og rad! Får aldri fred  Jeg skylder alle søvnproblemer og alt på tenner akkurat nå 

21 timer siden, Harlekin skrev:

:dåne: Ja, i dag måtte både ungen, min samboer og jeg sove samtidig middagslur. 8-åringen satt oppe og holdt fortet helt alene ;-) 

Elendige jeksler, at det skal ta så lang tid. 

Gniing i fjeset kan kanskje ha noe med at de har vondt inne munnen, men ikke helt klarer å lokalisere det? Min driver i alle fall og tar seg selv til kinnene hele tiden. 

Sikkert kult for 8-åringen da  

4 timer siden, Lovebird skrev:

Gni i fjeset kan også være øreverk fant vi ut... men kan også være jeksler. Lykke til! Barnehagestart kan være skikkelig tøft

Ørene så fine ut på legesjekken så jeg satser på det er de tennene. Håper det! 

[Chandra]

Huff det hørtes kjipt ut med migrene! Har aldri hatt det men kan bare tenke meg hvordan det føles. 

Rart å tenke på at om en del år må vi krangle med miniene for å i det hele tatt få de til å stå opp. Liten trøst nå kanskje. 

[Harlekin]

Migrene høres grusomt ut, stakkars deg ☹️ spesielt når du skal ta vare på en liten unge samtidig.

[Leopanter]

Åh, jeg har bare lyst til å gi deg en gedigen klem

Det er så hardt når hele kroppen er utslitt og man ikke får muligheten til å hvile ut ordentlig. Søvnmangel, matmangel, amming, jobbing, migrene og negative vibber i heimen som følge av den låste sovesituasjonen kombinert er jo ikke oppskrifta på et sunt legeme, akkurat, verken i kropp eller sjel. Som jeg håper at det plutselig snur og alt blir bare fryd og gammen for dere snart!

[lille_frosk]

Her i huset er det og sånn at pappaen ikke helt alltid klarer å være supertålmodig, myk og varm og trøstende når lille er ute av seg. Altså, han er flink hvis hun slår seg og må trøstes, men ikke hvis hun "bare" er utrøstelig, sinna-leiseg eller verden bare har rast sammen. Jeg lurer på om det kan være det at mange menn føler seg så maktesløse hvis de ikke kan fikse problemet. De vil liksom ordne opp i det og få det til å bli bra, mens mange damer (ops, generalisering på høyt nivå her) har mer av den "trøstebiten" i seg. 

Og du da, som står oppi en så tøff periode nå på alle vis. Heldigvis går det over, og det virker det som du er ganske så flink til å huske på. ALT er jo i perioder med de små. Dessverre vet jeg ikke helt når det går over permanent, kanskje når de blir 20?

[Weebs]

Déjà vu da jeg kom hjem fra jobb i går kveld. Det første jeg hørte var en hylende M  Hun hadde vært våken og sinna i en time. Så da bare pusset jeg tennene og la meg sammen med henne. Noe som resulterte i at jeg bare spiste ett måltid den dagen  Hadde egentlig tenkt å spise mer på jobb, men det ble så travelt på slutten. Og da M endelig sovnet i senga (hun ble plutselig i godt humør etter litt pupp og ville leke ) så sovnet visst jeg også. 

I dag er jeg derfor litt sliten og daff. Har levert M i barnehagen (hun gråt, men tror hun ble underholdt nok av en ansatt som blåste såpebobler til at hun glemte meg ut kvikt..... Velger jeg å tro! ) og nå sitter jeg i sofaen og drikker en Red Bull. Har funnet frem den støvete laptopen min som er blitt en treg gammel dame, stakkar. 

Da jeg hang i barnehagen i går var jeg vitne til en sur pappa som leverte en jente. Han var en liten bitch. Jenta så lei seg ut og gjemte seg bak beina hans. Han fortalte oppgitt at hun hadde vært i kjempegodt humør hjemme og hadde lyst til å gå i barnehagen. "Men nå har det snudd. Se da! Ikke gjem deg bak meg. Ikke gråt! Du vet at pappa ikke liker når du gråter. Da tar pappa smokkene dine!" Han prøvde å få øyenkontakt med meg og himlet med øynene, som om det var henne det var noe galt med. Jeg ignorerte ham. 

Da han gikk vinket M. "Bye, bitch", sa hun (jeg) lavt.

Nå skal jeg straks spise måltid nummer to og håpe kroppen bestemmer seg for å våkne. 

[Weebs]

13 timer siden, Chandra skrev:

Huff det hørtes kjipt ut med migrene! Har aldri hatt det men kan bare tenke meg hvordan det føles. 

Rart å tenke på at om en del år må vi krangle med miniene for å i det hele tatt få de til å stå opp. Liten trøst nå kanskje. 

Ja, det er noe dritt! Migrenemedisinen er fy-fy når jeg ammer også, så det er liksom ingenting å gjøre  

Litt trøst er det jo 

12 timer siden, Harlekin skrev:

Migrene høres grusomt ut, stakkars deg ☹️ spesielt når du skal ta vare på en liten unge samtidig.

Åh, ja! Som om migrene, sykdom, osv, ikke er fælt nok i seg selv, så må du bite tenna sammen og ha en unge uten å klikke  Jeg måtte ta flere høylytte inn- og utpust i løpet av dagen for å samle meg. 

8 timer siden, Leopanter skrev:

Åh, jeg har bare lyst til å gi deg en gedigen klem

Det er så hardt når hele kroppen er utslitt og man ikke får muligheten til å hvile ut ordentlig. Søvnmangel, matmangel, amming, jobbing, migrene og negative vibber i heimen som følge av den låste sovesituasjonen kombinert er jo ikke oppskrifta på et sunt legeme, akkurat, verken i kropp eller sjel. Som jeg håper at det plutselig snur og alt blir bare fryd og gammen for dere snart!

Tusen takk! 

30 minutter siden, lille_frosk skrev:

Her i huset er det og sånn at pappaen ikke helt alltid klarer å være supertålmodig, myk og varm og trøstende når lille er ute av seg. Altså, han er flink hvis hun slår seg og må trøstes, men ikke hvis hun "bare" er utrøstelig, sinna-leiseg eller verden bare har rast sammen. Jeg lurer på om det kan være det at mange menn føler seg så maktesløse hvis de ikke kan fikse problemet. De vil liksom ordne opp i det og få det til å bli bra, mens mange damer (ops, generalisering på høyt nivå her) har mer av den "trøstebiten" i seg. 

Og du da, som står oppi en så tøff periode nå på alle vis. Heldigvis går det over, og det virker det som du er ganske så flink til å huske på. ALT er jo i perioder med de små. Dessverre vet jeg ikke helt når det går over permanent, kanskje når de blir 20?

Det stemmer nok det altså! Hvis de ikke kan fikse det med et plaster så blir de usikre. Det forklarer liksom hvorfor mange menn mener fødsler nesten er verre for dem enn for oss 

[Gjest Sisti]

53 minutter siden, Weebs said:

 

Da jeg hang i barnehagen i går var jeg vitne til en sur pappa som leverte en jente. Han var en liten bitch. Jenta så lei seg ut og gjemte seg bak beina hans. Han fortalte oppgitt at hun hadde vært i kjempegodt humør hjemme og hadde lyst til å gå i barnehagen. "Men nå har det snudd. Se da! Ikke gjem deg bak meg. Ikke gråt! Du vet at pappa ikke liker når du gråter. Da tar pappa smokkene dine!" Han prøvde å få øyenkontakt med meg og himlet med øynene, som om det var henne det var noe galt med. Jeg ignorerte ham. 

Da han gikk vinket M. "Bye, bitch", sa hun (jeg) lavt.

Nå skal jeg straks spise måltid nummer to og håpe kroppen bestemmer seg for å våkne. 

Æsj, det var ikke noen god måte å håndtere en trist unge på.

Grøss, den migrenen din høres slem ut! Du er bra fantastisk altså, som ikke er mer negativ og pessimist, jeg hadde lagt meg ned for å grine.

Her er det faktisk jeg som er i en periode der jeg er litt negativ, så det er ikke bare menn... Mini er sååå vanskelig å legge for tiden, og jeg blir mer og mer irritert. Da hjelper det at mannen tar over med rolig lynne og stemme. Men egentlig ikke rart at han er rolig og blid da, han får jo mye alenetid hver kveld mens jeg strever med legging. Men jeg håper for guds skyld det er en fase (eller de forbaska tennene), for jeg klikker veldig snart tror jeg! 

Og hallo, få i deg mat og tusen iskaffe! 

[Harlekin]

"da tar pappa smokkene dine"??? Fytti ... Håper bare han hadde en ekstremt dårlig dag. Men han skjønte kanskje at han ikke var spesielt mamma- eller barnevennlig da du ignorerte ham  

[Carouselle]

For en mannebitch! Forhåpentligvis skjønte han kanskje at han hadde gått over streken når han ikke fikk din sympati  Det hender ting sklir ut i barnehagen og at jeg angrer på oppførselen min, men jeg tror (og håper) ikke jeg har vært så dust. 

Stakkars deg som har migrene, jeg har sjeldent hodepine, men fy så vondt det kan være. Kan så vidt forestille meg hvor forferdelig det må være å være ordentlig plaget av det mer kronisk! Du får full pott på medfølelse herfra

Endret 31. januar 2018 av Carouselle

[Weebs]

Da jeg skulle hente M i går sov hun fortsatt. Jeg fikk en oppsummering av dagen hennes. Hun hadde ikke spist noe og hun hadde ikke vært "den vanlige M". Hun hadde vært helt rolig, ikke smilt, og bare sittet i fanget til de voksne. Sukk  Jeg hadde en litt slitsom dag fra før, og det hjalp ikke å få den beskjeden akkurat. Jeg gikk til mamma og spiste meg mett på frukt før jobb. Barnehagen skulle ringe når M var våken og klar for hentings (av mamma). Heldigvis steg humøret da jeg kom på jobb. Eller jeg hadde i hvert ikke det trykket i hodet som forteller deg at "et skeivt ord fra noen nå, så kommer tårene"!  

Hun var litt usikker da jeg leverte i dag, så jeg satt meg ned og bygde Lego med henne til hun ville gå til PK. Hylskreik da hun forstod at jeg gikk  Jeg kikket inn vinduet da jeg gikk forbi og hun hadde heldigvis stoppet. Jeg slappet av og kunne gå hjem med et greit humør. 

Mamma hentet i dag også. Hun fikk beskjed om at i dag hadde hun byttet litt mellom å være glad og lei seg. Jeg liker IKKE å høre at hun har vært lei seg. Den beskjeden har vi ikke fått før  Jeg kjenner at hjertet mitt plutselig veier femten tonn og synker ned i magen. Huff og huff og huff og huff. Hun hadde vært glad innimellom da! Det er jo noe...

[Weebs]

På 1/30/2018 den 10.52, Sisti skrev:

Æsj, det var ikke noen god måte å håndtere en trist unge på.

Grøss, den migrenen din høres slem ut! Du er bra fantastisk altså, som ikke er mer negativ og pessimist, jeg hadde lagt meg ned for å grine.

Her er det faktisk jeg som er i en periode der jeg er litt negativ, så det er ikke bare menn... Mini er sååå vanskelig å legge for tiden, og jeg blir mer og mer irritert. Da hjelper det at mannen tar over med rolig lynne og stemme. Men egentlig ikke rart at han er rolig og blid da, han får jo mye alenetid hver kveld mens jeg strever med legging. Men jeg håper for guds skyld det er en fase (eller de forbaska tennene), for jeg klikker veldig snart tror jeg! 

Og hallo, få i deg mat og tusen iskaffe! 

Nå har jeg hatt to negative dager! Ikke for min egen del, men M som har hatt mindre vellykkede dager i barnehagen. Det blir kanskje forsterket av alt det andre greiene, men joda. Har hatt lyst til å legge meg på gulvet å grine flere ganger  M skal aldri være trist, har jeg sagt! 

Det er ræv med sånne perioder  

Nå er det snart på tide at du later som om denne dagboken er din og skriver to-tre-åtte lange innlegg om hvordan legging/amming/nattavvenning/søskenforsøk/alt i livet ditt går!  

På 1/30/2018 den 10.58, Harlekin skrev:

"da tar pappa smokkene dine"??? Fytti ... Håper bare han hadde en ekstremt dårlig dag. Men han skjønte kanskje at han ikke var spesielt mamma- eller barnevennlig da du ignorerte ham  

Alle vet at sånne trusler fungerer utmerket, ikke sant? Det ble selvsagt bare verre  Håper også for hennes skyld at han ikke er sånn til vanlig. 

6 timer siden, Carouselle skrev:

For en mannebitch! Forhåpentligvis skjønte han kanskje at han hadde gått over streken når han ikke fikk din sympati  Det hender ting sklir ut i barnehagen og at jeg angrer på oppførselen min, men jeg tror (og håper) ikke jeg har vært så dust. 

Stakkars deg som har migrene, jeg har sjeldent hodepine, men fy så vondt det kan være. Kan så vidt forestille meg hvor forferdelig det må være å være ordentlig plaget av det mer kronisk! Du får full pott på medfølelse herfra

Det skal mye til å være så teit, så den oppførselen har du nok unngått  

Takk for medfølelse! Det er ikke noe greier 

[Harlekin]

Kan det være at M har vært litt mye vekke fra BHG pga sykdom, slik at hun må ha litt «ny tilvenning»? Spesielt når de er nye i barnehagen, skal det ikke så veldig mange dager borte før de glemmer rutinen. Jeg ville snakket med barnehagen om dette og hørt hva de synes. Her tok det vel en måned før sønnen min sluttet å gråte ved levering (😢), men deretter er han blitt en skikkelig barnehagegutt. Han hadde vært i barnehagen i 2 uker da han ble syk og måtte være borte en hel uke. Da måtte vi begynne litt på nytt igjen! Heldigvis var de ansatte veldig flinke til å hjelpe i denne perioden. 

Og må bare spørre, Sisti, søskenforsøk? Håper jeg ikke kupper noe nå, Weebs.

Endret 31. januar 2018 av Harlekin

[Weebs]

Bare sånn over på noe helt annet for å tenke på andre ting. 

Nok en gang var det behov for muskler jeg ikke eier, og jeg måtte tilkalle en mannlig kollega  

Det er merkelig å være hjemme på formiddagene uten M  I dag trodde jeg alt var good shit og at det var god stemning i barnehagen, så jeg hadde masse energi og fikk brettet klær, tråkket flatt papp (hater papp, papp må dø!) og begynt å sortere klærne som guttene har vokst fra. Pluss sett en episode Schitt's Creek. Anbefales!  Skikkelig feelgood serie med korte episoder som kan skvises inn her og der. 

I morgen håper jeg det blir det samme, men jeg vet ikke  Det kommer an på levering og hvor mye jeg tenker og grubler på hvordan M har det. 

På fredag har jeg time hos frisør for å fikse den enorme etterveksten som dukket opp helt plutselig. Jeg krysset også av på "farging" da jeg bestilte timen. Vet ikke hvilken farge da  Har hatt grått tidligere, det var jo moro  Får se! 

Mannen fyller året på fredag og jeg har ikke kjøpt gave, og har heller ikke peiling på hva han kan få  Faderina. I fjor fikk han gavekort på tatovering sånn at han kunne få M sitt navn under guttenes  Det synes jeg var en ypperlig gave! I år er det verre. Ikke har han noen ønsker heller. 

Endret 31. januar 2018 av Weebs

[Weebs]

9 minutter siden, Harlekin skrev:

Kan det være at M har vært litt mye vekke fra BHG pga sykdom, slik at hun må ha litt «ny tilvenning»? Spesielt når de er nye i barnehagen, skal det ikke så veldig mange dager borte før de glemmer rutinen. Jeg ville snakket med barnehagen om dette og hørt hva de synes. Her tok det vel en måned før sønnen min sluttet å gråte ved levering (😢), men deretter er han blitt en skikkelig barnehagegutt. Han hadde vært i barnehagen i 2 uker da han ble syk og måtte være borte en hel uke. Da måtte vi begynne litt på nytt igjen! Heldigvis var de ansatte veldig flinke til å hjelpe i denne perioden. 

Og må bare spørre, Sisti, søskenforsøk? Håper jeg ikke kupper noe nå, Weebs.

Det har jeg også foreslått, men PK mente det gikk greit å bare levere. Tror vi må ta den diskusjonen på nytt i morgen. Jeg har mulighet til å være med hver dag både denne og neste uke, og det har jeg gitt beskjed om. 

Det er så trist når hun gråter! Jeg blir kvalm og må nesten løpe ut dørene  

Nei, i morgen skal jeg presse meg mer på 

[Gjest Sisti]

2 hours ago, Weebs said:

 

Nå er det snart på tide at du later som om denne dagboken er din og skriver to-tre-åtte lange innlegg om hvordan legging/amming/nattavvenning/søskenforsøk/alt i livet ditt går!  

 

Så leit at barnehagen ikke er tipptopp for henne nå. Kan hende det er lurt med litt ny tilvenning ja, håper du finner en løsning du er komfortabel med! Det er helt grusomt å bekymre seg for at de små ikke har det greit. Det kjenner jeg på bare mannen min skal ha hovedansvaret en natt, jeg slapper ikke av! Samtidig kan man jo ikke bare droppe barnehage heller. 

Æææh, tror ikke jeg har stoff til mer enn ett innlegg altså.  Det er egentlig ikke så mye nytt. 

Nattavvenning gikk fint. To grusomme netter (for meg) hvor mannen hadde hele ansvaret. Kunne høre hylinga gjennom øreproppene til og med... Men det varte en time første gang og så ble det lettere. Etter 4 netter ba han ikke om pupp mer. Merker at han sover lenger strekk nå, og når han våkner kan vi som regel stryke han i søvn igjen. Men noen netter er jo dårligere enn andre. 

Her en natt sov han alene på rommet helt til halv fem! Altså, våknet ikke før det! Så lenge har ikke jeg og mannen sovet alene sammen siden før vi fikk barn. Avtalen er egentlig at vi skal bytte på å ta han på natta, men for å være ærlig greier jeg ikke å slappe av når vi ikke samsover, så med en gang jeg hører en lyd fyker jeg inn før mannen har rukket å reagere... I natt sover de to sammen, så jeg skal slippe å stresse og få en hel natts søvn. Kanskje. Hører mannen har hosteanfall der inne nå, det funker kanskje dårlig.  

Ammer før 22 og etter 05 da. Han våkner ofte i femtiden, og hvis jeg ikke ammer da starter han dagen. Så da er jeg ikke vanskelig å be.

Legging er helvete for tiden. Kan fort ta halvannen time. Sovner IKKE av seg selv. Lurer på om det er tenner, sleep regression eller dagsoving som er problemet. Er så lei av å ikke vite hva som er årsaken! Urk. Men, men, han er blid da, han vil bare ikke sove.

Søskenforsøk står jo på stedet hvil til ammingen er avsluttet. I det ene øyeblikket får jeg lyst til å starte nååå, men hvis mannen og jeg  prøver å ta en seriøs diskusjon om det og snakker om å avslutte ammingen får jeg kalde føtter og alt ender bare i "vi får se". Men jeg håper vi klarer et forsøk før sommeren. Eller i det minste avslutte ammingen så vi er klare til høsten. Men det er litt sårt, ammingen er bare kos nå, så jeg liker ikke å tenke på å tvinge frem en avslutning. Håper at han mirakuløst mister interessen. Ser mørkt ut foreløpig.

Puuuh, det var mye. Fikk jeg med meg alt? Men ellers er livet bra, han er blid og god og har ett eneste ord, og det er nei. Og det sier han til ALT. Og mener det også. Med mindre jeg tilbyr pupp, da. og i morgen begynner jeg i ny jobb, og hverdagen blir plutselig mer bundet av faste arbeidstider, så det blir både rart og bra. 

 

1 hour ago, Harlekin said:

 

Og må bare spørre, Sisti, søskenforsøk? Håper jeg ikke kupper noe nå, Weebs.

Ja du får lese nest siste avsnitt i avhandlingen over. Men det er altså bare på tankestadiet foreløpig.