En kopp Kakao...

[Kakaoen]

16 timer siden, tr.heimspia83 skrev:

Jeg fikk masse oppfølging ja. Fastlegen skrev det på helsekortet mitt og klinte på litt gul markeringstusj. Så ALLE jeg var innom til kontroll hos tok dette opp. Jeg hadde bearbeidet mye hos psykolog før jeg ble gravid, så jeg følte meg veldig mye bedre. Så det ble nesten litt mye mas til slutt. Men heller det enn at de ikke bryr seg tenker jeg.

Jeg slet f.eks med ammingen (som du og gjorde? ) Så den ene kontrollen hos legen begynte jeg å gråte da vi tok opp amming. For jeg gruet meg ikke i det hele tatt til å føde. Men å amme derimot. Men jeg følte jeg måtte gi den ungen en sjanse selv om jeg ikke hadde veldig lyst til det. Så fastlegen tok opp telefonen asap og ringte ammepoliklinikken på sykehuset og ordnet det slik at jeg fikk en time der og fikk snakket masse ut om hvordan jeg opplevde det sist og hvordan det kunne legges opp denne gangen. Og det hjalp noe veldig

Jeg fikk tilbud om ekstra samtale med Jm etter fødsel også. Var hos ho en gang etter fødselen og kunne få lov å komme mer om jeg ville.
Hadde heller snakket med ho enn med hs.. Som jeg forøvrig har veldig lyst til å denge med en bollepose

[tr.heimspia83]

Så utrolig bra at du har fått ekstra oppfølging  
Ja slet mye med ammingen jeg også, og så/ser på det som mitt livs største nederlag at jeg ikke fikk til det. Ser jo i ettertid hvor praktisk det var med flaske-barn for da kunne jeg hvile på en helt annen måte. Så den ammingen tror jeg (hittil) ikke er det verste for min del. 
Jeg personlig er nok mere redd for en tøff fødsel igjen. Har nevnt til gynekolog når jeg fikk satt inn spiral igjen i fjor at jeg ikke viste om jeg turte å ha flere barn pga fødselen, så fikk jeg mange betryggende ord om at den førsten "baner vei" og "gjør skitjobben" slik at nestemann skal gå lettere. Joda, tenker jo litt samme tankene jeg også, men vet samtidig at jeg vil få innvilget KS dersom jeg ønsker/presser på det.... 
Men når jeg leser om hvor tøff rekonvalens det er for meg etter et KS så blir jeg så usikker på det også  Teite hode som tenker på sånt allerede nå liksom?!?!? 

Håper at jeg får mulighet til å gå til JM i dette svangerskapet, for jeg hadde et veldig godt inntrykk av henne sist jeg var gravid og valgte som oftest å gå dit i stedet for legen under veis
Men dersom jeg skal gå via fosterdiagnostikk, så aaaaner jeg ikke hvordan noe blir i grunn 

Men nei, jeg skal ikke kuppe dagboken din med slikt

Takk for at du forklarte hvordan oppfølging du fikk, så skal jeg ha i bakhodet å tørre å snakke med legene om mine tanker og følelser også  Når den tiden kommer....

[Jill]

Hva skjer hos @Kakaoen om dagen? Vært stille lenge her nå. 

[Kakaoen]

Oisann.. Plutselig så gikk tiden litt fra meg

Vet ikke helt hvorfor, men har bare ikke orket å innom og henge med. Jeg er jo slik at jeg trenger en pause herfra innimellom. Har blitt litt mye med alt mulig annet i livet nå. Jeg liker jo egentlig å følge med på alt og alle da. Og har jo en haug jeg følger her inne egentlig

Men kort oppsummert.. (er garantert ikke kort.. jeg klarer ikke holde meg til sånt)

Lille krabat er 14 mnd i dag. Egentlig hater jeg å bruke mnd begrep på unger over 1 år, men men   Han har den siste måneden vært veldig krevende humørmessig. Poppa ut 4 jeksler og sutret mye. Jeg tror det kommer av frustrasjon mest. Han går ikke enda. Tok to små skritt i går da. Men jeg vet ikke om jeg vil si at det teller Han har ikke tatt noen i dag Men merker på han at han veldig gjerne vil. For han blir ganske så frustrert når broren løper rundt. Spes ute og jeg bare har plassert han på plenen. Dritsur blir han
Han sier ingen ord enda heller. Bare babybabling. Masse av det. Men ikke noen ord annet enn dada når han vinker hade. Han sier mamamama når han syter og klager, men jeg føler ikke det er direkte mot meg. Det også gjør han ganske frustrert når han vil noe og jeg ikke skjønner hva han vil.
Selv om det han vil kanskje mest er å klatre på doen, åpne lokket og hive nedi en pakke tamponger som han har funnet i skapet

Han er en veldig kosegutt også nå da. Tar han opp også legger han hodet på skuldra mi og koser. Hver kveld når jeg synger soro lillemann for han tar jeg han opp og han legger seg inntil meg til jeg er ferdig med å synge
I går var vi hos foreldrene mine. Han krabbet bort til pappa og skulle opp på fanget. Så sa jeg til han: Kan morfar få en kos? Og han legger seg inntil morfar og koser masse
Han er med andre ord en ekspert på å få oss til å glemme syte-klage periodene

 

Vi har nå hatt en lang påskeferie med begge ungene. Ikke gjort annet enn å være hjemme og en kjapp harrytur over grensa mens ungene var hos foreldrene mine. Deilig med et døgn fri. Må helt ærlig si at jeg ikke savnet de et sekund

Jeg har jobbet litt i det siste også mens besteforeldre har passet lille krabat. Og gud så utrolig deilig det har vært. Har vært totalt brain-fucked (er det et ord?) etter en dag på jobb da.. Men har vært godt også. Om TO uker braker det løs for fullt Jeg har hele tiden følt at det er så lenge til jeg skal igang, men nå er det jo pokker meg rett rundt hjørnet. Grugleder meg skikkelig

Har gitt meg selv i oppgave å arrangere avskjedsfest for han som skal gå av med pensjon som jeg skal ta over for.    De andre er litt sløve på det. Mente kake i lunsjen var koselig. Jeg bare: nei nei.. JEG VIL DRIKKE MEG FULL   Gleder meg kjempemasse

Uansett skal det nok blir veldig godt å komme meg ut av hus. Merker det på alt med meg selv at grensa nå er nådd. Jeg har vært så humørsyk, gubben har irritert meg ved hver minste detalj han gjør. Nesten så jeg har fantasert om å bli singel   Selvkontrollen rundt mat har også gått mer til helvette siste måneden. I dag har jeg spist opp alle kvikklunsjene til mannen, enda de gir meg utrolig vondt i magen. Det i kombo med et par rosinboller er jo ikke bra. Hvorfor gjør jeg det når jeg vet jeg får vondt? Seriøst.. Hjernen min er passe føkt øpp

Dette var altså min kort oppsummert

[Jill]

Er sikkert lurt med en KG-pause innimellom.  Virker jo som du har nok å henge fingrene i. Blir jo spennende å begynne å jobbe igjen om en ukes tid! Om det er like før du kaster ut mannen så er det vel på tide å få noen nye impulser.  Skal han ha permisjon nå eller hvordan har dere gjort det?

[Kakaoen]

22 timer siden, Jill skrev:

Er sikkert lurt med en KG-pause innimellom.  Virker jo som du har nok å henge fingrene i. Blir jo spennende å begynne å jobbe igjen om en ukes tid! Om det er like før du kaster ut mannen så er det vel på tide å få noen nye impulser.  Skal han ha permisjon nå eller hvordan har dere gjort det?

Ja noen ganger så kjenner jeg at det ikke faller seg naturlig og inn og henge på kg. Men så plutselig savner jeg det igjen og må inn og se hvordan det går med alle folka

Tror denne pausen nå var mye fordi jeg har hatt alt som heter baby litt opp i halsen, så da orka jeg ikke lese om det heller. Er litt der at det frister mer å gnage av seg armen enn å bli gravid igjen
Så jeg er definitivt klar for å ut i jobb nå!!

Mannfolket starter sin permisjon nå ja. Da skal han være hjemme helt til midten av august  Skal bli bra interessant å se han holde ut så lenge. Forbereder meg på MANGE klagete smser mens jeg sitter på jobb og bare Kanke hjelpe deg gitt

[Carouselle]

Håper det blir godt å komme seg ut i jobb igjen  Er jo litt deilig når man faktisk føler seg litt klar for jobb! Det kommer liksom et punkt hvor det blir nok baby og permisjon, og man savner en mer voksen tilværelse! 

[Kakaoen]

1 time siden, Carouselle skrev:

Håper det blir godt å komme seg ut i jobb igjen  Er jo litt deilig når man faktisk føler seg litt klar for jobb! Det kommer liksom et punkt hvor det blir nok baby og permisjon, og man savner en mer voksen tilværelse! 

Ja det gjør nettop det. Og lille krabat har vært så ekstra klengete i det siste. Jeg når liksom et punkt hvor jeg bare   Elsker den lille krabaten min, men mot slutten av dager trenger jeg virkelig en pause

Har vært og jobbet et par dager innimellom. Og jeg koser meg veldig mye. Blir nok heftig for hjernen å skulle begynne å brukes fornuftig igjen

[Jill]

Lykke til med den første av mange jobbuker! 

[Sjela]

Og der oppdaga jeg den nye dagboka di  Jeg gjorde som jeg ofte gjør når jeg leser bøker, og bladde til de siste sidene. Hver gang jeg skal sette av litt tid å lese dagbøker tar det motet fra meg når jeg ser det er sånn 30 sider siden sist jeg var inne i dagboka  Så da lusker jeg meg ofte stille ut igjen  

Så koselig med kosegutt  A er altfor travel til å rekke å kose, men de få gangene når han akkurat har våkna og er litt trøtt...når han legger hodet inntil meg og koser.... Ja da smelter jeg  Ellers er han høyt og lavt om dagen. Han reiser seg etter møblene og går bortetter dem, og klarer å sette seg ned på rumpa igjen. Han elsker å slå i bordet (gjerne med ting) så det blir bulker og riper i nye bord og parkett  Og han slår seg og jeg trøster sånn hundre ganger daglig

Han sier mamammaama og babler masse, men sier ikke mamma til meg. Sønnen til ei venninne er en måned eldre og han sier SE og NEI. WTF! men ja, hun er sånn som snakker med ungen hele tiden. Jeg er så dårlig på det. Jeg vet liksom ikke hva jeg skal si  Finner det ikke naturlig å si "ja, nå tar vi på sokken, nå tar mamma deg på håret" osv. Men det er sikkert derfor ungen hennes har blitt så smart. 

Tenker det var godt å komme seg ut i jobb igjen. Merker jeg er mer og mer klar for den tanken selv om jeg tar ut ferie så jeg først begynner i august. Og da har A akkurat rukket å fylle 1 år også  

[miore]

 @Sjela, jeg kjørte konstant monolog de 10 månedene jeg bar hjemme med snuppis, og hun snakket veldig tidlig! Så venninna di er sikkert like glad i å høre sin egen stemme som meg  Jeg snakker like mye med f.eks hunder og katter som babyer, for meg er det liksom bare det som er naturlig

[Sjela]

@miore Men tydelig så betaler det seg da! Nesten så jeg skulle ønske det var mer naturlig for meg. Jeg er jo rimelig skravleguri i møte med likesinnede, men babyer er liksom på et litt annet nivå  Kanskje jeg skal prøve det fra og med nå så jeg også får et smart barn

[A4-livet]

2 timer siden, Sjela skrev:

@miore Men tydelig så betaler det seg da! Nesten så jeg skulle ønske det var mer naturlig for meg. Jeg er jo rimelig skravleguri i møte med likesinnede, men babyer er liksom på et litt annet nivå  Kanskje jeg skal prøve det fra og med nå så jeg også får et smart barn

Eller sett på radioen?  Falt seg ikke naturlig å skravle mye med jr, syns det er lettere denne gangen. Men han har vært tidlig ute med språket likevel. Herregud som den gutten skravler  

 

Husker jr var i en skikkelig slitsom periode rett før jeg skulle begynne å jobbe igjen. Tror jeg aldri har vært så motivert for jobb i hele mitt liv  Var på jobbmøte i går og kjente at jeg ikke hang helt med. Kan ha noe med at M satt og showa og lagde masse lyder gjennom hele møtet (var heldigvis internt ). 

[Sjela]

@A4-livet Tror litt av poenget er å få oss til å gå lei slik at vi vil tilbake i jobben! Jeg er litt der periodevis. Men samtidig er det jo en hundre prosent jobb å være mamma til småtrollet