Juss eller psykologi i voksen alder?

[AnonymBruker]

Håper noen kan komme med innspill. Jeg fyller 28 år i år, og har allerede to fullførte studier bak meg. Dessverre var det første helt bortkastet, og det andre er bare ikke meg. Har forsøkt å bygge på med kurs, bytte jobb, og selv om jeg behersker fagene godt, må jeg bare innse at jeg mistrives. Og jeg ønsker ikke å jobbe med dette resten av livet. 

Når man tar utdanning i voksen alder, vil man gjerne være sikret jobb, eller iallfall studere fag som man vet er anvendelige. Både juss og psykologi er fag jeg alltid hat vært interessert i. 

 

Fordeler ved juss: 

Lavere karaktersnitt (kommer inn nå) 

Mer anvendelig med tanke på utdanning og praksis jeg har - samt muligheter for å jobbe i utlandet 

Har gjort det bra i fag som grenser til juss tidligere 

Mannen har studert juss, så har mulighet til mye råd, veiledning etc. 

Ønsker å jobbe med enten strafferett eller i FN/Amnesty etc. Utenriksdirektoratet virker også interessant. Ønsker ikke å jobbe i kommunen eller som advokat innen forretningsjus i de store firmaene. 

Fleksible arbeidstider 

 

Ulemper: 

Kan bli tørt 

Gruer meg litt til å begynne med juridisk metode 

Skyhøyt karakterpress 

Litt usikker på om jeg vil trives som advokat 

 

Fordeler ved psykologi: 

Har stort ønske om å hjelpe andre 

Veldig interessert i faget 

Det studiet jeg er mest interessert i

Tror jeg kan trives som psykolog 

Litt usikker på om jeg vil bruke profesjonsstudiet til å utøve faget, eller om jeg vil forske. 

Mange muligheter 

 

Ulemper: 

Må forbedre VGs-karakterer i ett år

Mye biologi 

Studiet tar 6 år, og jeg må ta opp fag. Er dermed ferdig som 36-åring. Kan bli raskere ferdig med juss. 

Har ikke studert noe lignende tidligere, så jeg vet jo ikke om det passer meg. Tror absolutt det da. 

Har inntrykk av at man ikke får karakterer i alle fag, dermed mindre karakterpress? 

Turnusarbeid i begynnelsen? 

Lavere lønn som regel? 

Om jeg vil bli spesialist er jeg godt over 40 før jeg er ferdig 

Vurderer også språk og lektorutdanning, men føler ikke at det kan "forsvare" de ekstra årene. Med såpass høyt studielån som jeg vil få (tar opp studielån i to år ekstra. Ellers jobber mannen), er jeg avhengig av å tjene relativt greit for å forsvare det. Håper noen kan komme med innspill. Hadde begge deler stått likt, hadde jeg nok valgt psykologi. Problemet er at jeg må forbedre karakterer fra Vgs, samt at studiet er lengre enn juss. I tillegg har jeg jo aldri studert noe lignende. 

 

Anonymkode: da7a7...960

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordeler ved juss: 

Lavere karaktersnitt (kommer inn nå) 

Mer anvendelig med tanke på utdanning og praksis jeg har - samt muligheter for å jobbe i utlandet 

Har gjort det bra i fag som grenser til juss tidligere 

Mannen har studert juss, så har mulighet til mye råd, veiledning etc. 

Ønsker å jobbe med enten strafferett eller i FN/Amnesty etc. Utenriksdirektoratet virker også interessant. Ønsker ikke å jobbe i kommunen eller som advokat innen forretningsjus i de store firmaene. 

Fleksible arbeidstider 

 

Ulemper: 

Kan bli tørt 

Gruer meg litt til å begynne med juridisk metode 

Skyhøyt karakterpress 

Litt usikker på om jeg vil trives som advokat 

 

Du må jo ikke bli advokat. De aller fleste "forblir" jurister. 

 

Gå for juss, da blir du en nyttig potet

Anonymkode: 242b4...1b5

[AnonymBruker]

Om du vil studere psykologi på NTNU kan du søke på årsenheten for å prøve deg. Tre av fire emner dette året inngår i profesjonsstudiet, så du kan få innpass for disse emnene om studiet faller i smak og du klarer å få godt nok snitt til å komme inn. Problemet med profesjonsstudiet er rett og slett å komme inn. 

Anonymkode: e821a...72e

[AnonymBruker]

Sitat

Fordeler ved psykologi: 

Har stort ønske om å hjelpe andre 

Veldig interessert i faget 

Det studiet jeg er mest interessert i

Tror jeg kan trives som psykolog 

Litt usikker på om jeg vil bruke profesjonsstudiet til å utøve faget, eller om jeg vil forske. 

Mange muligheter 

 

Ulemper: 

Må forbedre VGs-karakterer i ett år

Mye biologi 

Studiet tar 6 år, og jeg må ta opp fag. Er dermed ferdig som 36-åring. Kan bli raskere ferdig med juss. 

Har ikke studert noe lignende tidligere, så jeg vet jo ikke om det passer meg. Tror absolutt det da. 

Har inntrykk av at man ikke får karakterer i alle fag, dermed mindre karakterpress? 

Turnusarbeid i begynnelsen? 

Lavere lønn som regel? 

Om jeg vil bli spesialist er jeg godt over 40 før jeg er ferdig 

Jeg er ferdig psykolog når jeg er 39 år. Angrer ikke på valget mitt. Når det gjelder karakterer, er problemet å komme gjennom nåløyet. Karakterene du får på studiet er ikke like avgjørende. Noen fag får du dessuten bestått/ikke bestått i. Som regel ikke ikke turnusarbeid som psykolog. Ikke heng deg opp i at du er ferdig spesialist når du er 40. Du jobber jo fra dag en, men spesialiteten vil bl.a gi deg bedre lønn. 

Anonymkode: 9375f...b26

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må jo ikke bli advokat. De aller fleste "forblir" jurister. 

 

Gå for juss, da blir du en nyttig potet

Anonymkode: 242b4...1b5

Men tjener ikke jurister gjennomsnittlig? Jeg er avhengig av god lønn for å kunne betjene høyt studielån etc  

Anonymkode: da7a7...960

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ferdig psykolog når jeg er 39 år. Angrer ikke på valget mitt. Når det gjelder karakterer, er problemet å komme gjennom nåløyet. Karakterene du får på studiet er ikke like avgjørende. Noen fag får du dessuten bestått/ikke bestått i. Som regel ikke ikke turnusarbeid som psykolog. Ikke heng deg opp i at du er ferdig spesialist når du er 40. Du jobber jo fra dag en, men spesialiteten vil bl.a gi deg bedre lønn. 

Anonymkode: 9375f...b26

Takk for svar, AB. Veldig interessant å høre fra noen som har "been there - done that." Hvordan opplevde du å studere i voksen alder? Følte du deg gammel i forhold til resten av kullet? Og, studerte du i Oslo, Bergen eller Trondheim? Hvordan er jobbmarkedet for psykologer i disse dager?:) 

Anonymkode: da7a7...960

[AnonymBruker]

Du virkelig ikke en gammel student. Du er ikke engang 30. 

Anonymkode: 49095...922

[AnonymBruker]

Slik du legger det frem bør du gå "all in" og velge psykologi. 

Velger du jus avhenger din karriere mye av hvilke karrierevalg du tar. Vil du for eksempel jobbe som karrierebyråkrat i en offentlig etat med fokus utenlands, som utenriksdepartementet, avhenger dette av langt flere faktorer enn jusutdanningen din. Du må kunne relevante språk, ha relevant utelandserfaring osv. Selve utdanningen er bare et minimums formalkrav. 

Velger du psykologi vil karrieren din i stor grad bygge på denne, og veien videre er i stor grad garantert og reservert for deg. Det blir altså mindre usikkerhet om hvor du vil ende opp. 

Dessuten virker det åpenbart at du foretrekker psykologi isolert sett. Og sånn sett er det sikrere valg rent trivselsmessig.

Anonymkode: c3b3e...520

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er 29, og vurderer også å studere psykologi profesjon. Har en 5-årig utdannelse fra før, og pga deltidsstudier over flere år har jeg kun 1 år igjen med støtte fra Lånekassen.

Likevel vurderer jeg sterkt å skifte beite. Vi skal jo leve med dette yrkesvalget til vi blir nærmere 70!

Som deg er imidlertid jeg også litt usikker på lønna til en psykolog, ettersom den bør være litt høyere enn nåværende lønn for å nedjustere tapt arbeidsfortjeneste litt (må nok sette boliglån på vent osv for å komme meg gjennom studieårene.)

Å være "gammel student" tenker jeg ikke så mye på, vet at det er mange som må vente i noen år før de kommer inn på disse profesjonsutdanningene.

Har ikke noe råd til deg jeg, viste det seg, vil bare ønske deg lykke til!

Anonymkode: 77c92...0de

[AnonymBruker]

Har allerede boliglån, så den er grei. Tenker jo at det er mer fleksibelt å få barn i løpet av studiene også. 

Jeg føler bare at psykologi er mer usikkert siden å gå uten lønn til jeg er 36, vil påvirke pensjonspoeng. Videre, vil jeg jo være ferdig med jussen to år før, samt kunne dra nytte av tidligere erfaring. Så økonomisk sett er det bedre. 

Mannen jobber i en storby, så jeg vil ikke være veldig fleksibel med tanke på å flytte ut i distriktene. Vet man kan få jurist-jobber her,  men innbiller meg at psykologi er verre. 

Anonymkode: da7a7...960

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slik du legger det frem bør du gå "all in" og velge psykologi. 

Velger du jus avhenger din karriere mye av hvilke karrierevalg du tar. Vil du for eksempel jobbe som karrierebyråkrat i en offentlig etat med fokus utenlands, som utenriksdepartementet, avhenger dette av langt flere faktorer enn jusutdanningen din. Du må kunne relevante språk, ha relevant utelandserfaring osv. Selve utdanningen er bare et minimums formalkrav. 

Velger du psykologi vil karrieren din i stor grad bygge på denne, og veien videre er i stor grad garantert og reservert for deg. Det blir altså mindre usikkerhet om hvor du vil ende opp. 

Dessuten virker det åpenbart at du foretrekker psykologi isolert sett. Og sånn sett er det sikrere valg rent trivselsmessig.

Anonymkode: c3b3e...520

Snakker to språk flytende,  og har internasjonal erfaring. Ts

Anonymkode: da7a7...960

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg befinner meg også i den situasjonen at jeg ønsker å studere juss eller psykologi. Er i midten av 30 årene (med barn og ektefelle) og har en mastergrad fra tidligere. Har jobbet noen år i det offentlige som saksbehandler/rådgiver, men kjenner lengsel etter noe mer. Det vil si et mere meningsfult arbeid der jeg får brukt meg selv i enda større grad. Jeg er spesielt interessert i psykologi og leser allerede mye innenfor det feltet. I arbeidet mitt jobber jeg med juridiske problemstillinger, men merker at jeg i perioder kjeder meg. Tror jeg får for lite faglige utfordringer. Jeg liker å måtte tilegne meg ny kunnskap hele tiden. Har jobbet i helsevesenet tidligere, og savner å jobbe litt tettere på folk. Grunnen til at jeg vurderer juss nå er at jeg i større grad kan bygge videre på det jeg allerede har, og det er mindre obligatorisk undervisning slik at trolig lettere å fullføre ved siden av jobb. Mitt inntrykk er at det er mange stillinger for jurister, og de utkonkurrerer lett andre fagretninger (statsvitenskap, sosiologi etc) i kampen om jobb. Men med mindre man velger å bli advokat, opplever jeg at de fleste jurister blir helt ordinære saksbehandlere i ulike offentlige instanser. Og lønnen til jurister/saksbehandlere er ikke noe å rope hurra for. Lønnen er selvsagt ikke alt da. Blir du juridisk rådgiver eller får en stilling litt høyere opp (med mere ansvar, i en stab e.l) vil du lønnes høyere, men det er ikke flust av slike stillinger.

Jeg følger nøye med på stillingsannonser og rapporter fra bla SSB. Mitt inntrykk er at det er stort behov for psykologer, og det satses veldig på å opprette flere stillinger i alle kommuner nå. For meg virker det spennende å jobbe som psykolog og veldig meningsfullt. Men det er et langt og krevende løp med studie med praksis som må gjennomføres. Ser også for meg at man kanskje kan stå i fare for å slite seg selv ut i en behandlerjobb (bli utbrent), hvis man ikke er bevisst på hva som tapper en for energi og hva man bør gjøre for å unngå å "havne i fella". Psykologi og psykologiske prosesser er grobunnen til det meste i livet, i forhold til menneskets handlingsmønster og risiko for sykdomsutvikling, både fysisk og psykisk. Det må være fantastisk å kunne mye om dette og anvende det i praksis.

Når alt kommer til alt handler det om hva du vil trives med å gjøre og hva som gir deg mening. Det er det som vil gi deg en jobb du trives i og vil klare og stå til pensjonsalder😊 Når jobben er så interessant at du gleder deg til å gå på jobb, og du føler entusiasme og engasjement i det du driver med. Du er stolt over det du driver med. 

Anonymkode: cd35f...a72

[AnonymBruker]

På 16.11.2016 den 14.25, AnonymBruker skrev:

 

Ulemper: 

Må forbedre VGs-karakterer i ett år

Mye biologi 

Studiet tar 6 år, og jeg må ta opp fag. Er dermed ferdig som 36-åring. Kan bli raskere ferdig med juss. 

Har ikke studert noe lignende tidligere, så jeg vet jo ikke om det passer meg. Tror absolutt det da. 

Har inntrykk av at man ikke får karakterer i alle fag, dermed mindre karakterpress? 

Turnusarbeid i begynnelsen? 

Lavere lønn som regel? 

Om jeg vil bli spesialist er jeg godt over 40 før jeg er ferdig 

Hei, jeg er nyutdannet psykolog, kan komme med noen kommentarer.

- Forbedre VGS-karakterer: ja, men om du klarer det på ett år er det ikke ille! Ser ut som du er en person som har kapasitet til å både jobbe og ta opp fag ved siden av. 

- Mye biolog? Det er ikke mye biologi. En del av grunnfagene omhandler biologisk psykologi, dvs. hvordan hjernen fungerer osv. Veldig spennende! 

- Tar 6 år: Ja, det tar jo litt tid, men i det store og hele er ikke 2-3 år forskjell særlig mye, du skal tross alt jobbe resten av livet. 

- Mindre karakterpress: definitivt! Jeg har ikke opplevd noe slikt press overhode, og det er ingen som ser på karakterer ved ansettelse. 

- Turnusarbeid? Nei, psykologer har ikke turnus! 

- Lavere lønn? Det kan godt hende, jeg aner ikke hva jurister tjener. Lønn som nyutdannet psykolog i de største byene ligger på rett over 500.000. På mindre steder kan man legge på 50.000 til. For nyutdannet spesialist kan man regne ca 700.000 (litt variasjoner fra sted til sted). 

- Spesialisering? Denne tar du etter du er ferdig utdannet psykolog. Tar 5-6 år for de fleste, men denne tar du samtidig som du er i fulltidsjobb. Er snakk om kurs/veiledning o.l. Det er vanlig at arbeidsgiver betaler for dette og legger dette til rette for deg. 

 

-  

Anonymkode: a45b4...ffa

[AnonymBruker]

Jeg har vært i lignende situasjon, så jeg kan komme med mine erfaringer. Jeg hadde en master bak meg da jeg for 1,5 år siden startet på psykologi profesjon som 27 åring. Nå er saken den at jeg har bestemt meg for å slutte på studiet etter jul. Før jeg startet på studiene følte jeg enormt trang til å gjøre dette og gledet meg veldig, men motivasjonen min har blitt litt borte på veien. Tror rett og slett jeg er forsynt av å være student - lei av pugge, øve til eksamener og alt det der. I tillegg planlegger jeg og samboer barn, og med hvis jeg får to barn i løpet av studietiden så vil jeg ikke være i jobb før om 7 år (!!!). 

En del av pensumet er svært interessant, mens andre ting er mer tørt og kjedelig. Studiet er heller ikke så veldig inspirerende. I de fleste fag er det såkalte semiarer, men det eneste man gjør er å øve på eksamensoppgaver. Føler generelt at studiet bærer preg av å være veldig eksamensrettet. Det gjør det selvsagt enkelt å bestå eksamen, men det er likevel litt kjipt. De andre studentene på kullet er veldig hyggelige. Det hender jeg tenker på aldersforskjellen, men ikke så ofte. Jeg vil tippe at rundt 10% av klassen har alder 26+.

Når det gjelder jobbmuligheter, så sier rykte at det er vanskelig å få jobb i Oslo og de andre store byene. Jeg kjenner ei som var ferdig utdannet psykolog forrige jul, og hun har kun fått et midlertidig vikariat i 40% stilling. Dette fikk hun rett før sommeren, så da hadde hun gått et halvt år arbeidsledig før dette. Det har også være skrevet om dette i Psykologforeningens tidsskrift - at det har blitt vanskeligere å få fast jobb, og at flere og flere går ut i midlertidige stillinger og vikariater. Dette er også noe av grunnen til jeg hopper av, og heller går tilbake til mitt opprinnelige yrke. Har også funnet ut at jeg nok idealiserte psykolog-yrket. Jeg har blant annet jobbet som frivillig hvor jeg har hatt samtaler med mennesker på et senter, og det er ikke alltid ting er like givende. Noen ønsker ikke å snakke, mens andre gjør ikke de nødvendige endringer i livet for å kunne få det bedre. På studiet har vi også blitt advart mot dette - at det er fare for å bli utbrent hvis man har for høye tanker om hvilke endringer man kan klare å skape. Min erfaring fra senteret jeg jobber på, stemmer veldig med dette. Jeg tror dette også er noe av grunnen til at motivasjonen min har dalt, og at jeg ikke lenger føler at det er verdt det. 

Anonymkode: 4847f...e30