Gå til innhold

Tweet blir alenemor


tweet

Anbefalte innlegg

På 1.3.2018 den 22.32, Ruccula skrev:

Trist å høre at du hadde en tung dag :hug:

Har han fått en kolikk "diagnose"?

HElsesøster sier han har det, selv om det ikke er utrøstelig gråt stort sett. Det er liksom smågrining hele døgnet (med noen fine øyeblikk så klart) og masse kaving og pressing. 

14 timer siden, Porcelain skrev:

Så bra at du snakker med psykiatrisk sykepleier, det høres ut som om det kan være godt for deg. 

Ja, det er det absolutt. Hadde plutselig veldig mye å snakke om med henne, så det trengs en del timer!

13 timer siden, Gakkepus skrev:

Snikleser dagboken din titt og ofte. På godt og vondt åpner du opp om dine følelser samt hverdagen. Fortsett gjerne med det. Syns dagboken din er flott å lese. 

Tusen takk, det betyr mye at du sier det. Ofte føler jeg at jeg bare syter og er irriterende :P Men fint å høre at noen setter pris på at jeg er åpen om ting :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror lille C er forkjøla 🤔 Hes, hører han har mye snørr i nesen (ikke tett), vil ha pupp hele tiden og er ekstra kosete. I går ville han bare sove oppå oss. Han har ikke feber da heldigvis. Hva bør man gjøre og ikke når de små er litt uggen? Holde oss hjemme? Kle han ekstra varm? 

Vi hadde oss en liten powernap, og nå ligger han under dyna mi og spreller i bare bleien. Smiler og plaprer (eller nå ser det ut som han sovner snart 🙊). Skikkelig fornøyd baby nå, det er veldig deilig å se. Han var ganske happy i går hos mamma. Lå lenge på et teppe og bare så seg rundt og smilte til oss 😍 Ble en del gråting på natta, fra klokken 1 til 4-tiden, og det ble noen tårer på meg også. Synes det er så tungt å se han slite. Nå høres gråten ekstra sår ut også siden han er så hes.. Huff. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det er befriende hvor åpen du er :Nikke:, men det er så vanskelig å si noe. Prøver ofte å svare, før jeg finner ut at det bare blir feil så sletter jeg alt jeg skrev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper han er bedre! Man skal ha ganske lav terskel for å kontakte lege når så små blir syke/forkjølet. De kan få noe som heter RS-virus, og det bør sjekkes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Poppsilopp skrev:

Håper han er bedre! Man skal ha ganske lav terskel for å kontakte lege når så små blir syke/forkjølet. De kan få noe som heter RS-virus, og det bør sjekkes :)

Ja, i dag er han bedre :) Ikke hes lenger og mindre snørrete. Har ikke hatt noe feber. Han har fått vaksina da. Skal ikke den virke nå? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, tweet skrev:

Ja, i dag er han bedre :) Ikke hes lenger og mindre snørrete. Har ikke hatt noe feber. Han har fått vaksina da. Skal ikke den virke nå? 

Jeg tror du blander med rotavirus-vaksinen :) Det er en form for magevirus, mens RS-virus er et skikkelig kjipt forkjølelses/luftveisvirus. Datteren min var på sykehuset i en uke da hun fikk det som 1.5-åring, så det kan slå de små skikkelig ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, miore skrev:

Jeg tror du blander med rotavirus-vaksinen :) Det er en form for magevirus, mens RS-virus er et skikkelig kjipt forkjølelses/luftveisvirus. Datteren min var på sykehuset i en uke da hun fikk det som 1.5-åring, så det kan slå de små skikkelig ut!

Åja, herregud 🙈 Tenkte meg ikke om der. Men han er bedre, som sagt 😊 Allmenntilstanden er og har også vært helt fin. Skal til legen selv i morgen, kanskje han er grei nok til å se på C også siden han uansett er med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke kjent igjen C det siste døgnet! Eller over et døgn har det vært. Han sov så godt natt til å går, med to oppvåkninger uten noe «tull». Hele dagen i går var helt nydelig, han sov, spiste, smilte masse og gråt ikke i det hele tatt, så altså ingen mageknip heller. Natt til i dag også var helt nydelig. Sovnet rundt midnatt, ville deretter ha mat 2, 6 og 9 ish. Var ingen problem å bare legge han i senga si etter amming, uansett om han var våken eller ei. Så deilig! 

Turte ikke reise på barseltreff etter den timen på helsestasjonen. Lot redselen for at han skulle skrike ta over og ble hjemme. Kjenner jeg angrer på den nå, men det er skikkelig vanskelig synes jeg. Føles helt forferdelig når han gråter og gråter, og man føler at alle vil at du skal få ungen til å være stille. I tillegg har folk en tendens til å blande seg og snakke for mye mens jeg prøver å roe han, og det stresser meg så sykt! Var hos bestefaren min da han fikk skikkelig vondt i magen, og både bestefar og dama hans skulle komme med masse spørsmål og dumme råd. Vet de bare vil hjelpe, men det blir for mye mas rundt både meg og C som gjør situasjonen bare mer stressende. 

I kveld har C grått masse igjen. Fikk endelig besøk av en venninne, og da skulle han selvfølgelig få mageknip OG bli overtrøtt 🙊 Hun er en av de som tåler det og som ikke skal drive å blande seg. Nå ligger C koblet til puppen i sengen vår. Tror han endelig har roet seg. Han ser hvertfall på meg og blunker i slow motion, så han sovner forhåpentligvis snart ❤️ Kan ikke være lett for en liten kropp å ha så vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hun som hadde kolikkbaby på en barselgruppe som ellers var full av rolige sovebabyer, så jeg skjønner godt at du bukket ut 🙈 Jeg endte med å trekke meg veldig bort fra gruppa etter hvert, delvis fordi jeg følte skrikinga vår ødela stemninga for alle de andre, og delvis fordi de var veldig flinke til å vekke henne når hun endelig sov, komme med «gode» råd jeg hadde prøvd tusen ganger før, og snakke nedlatende (følte jeg) som om min kjære skrikerunge var en dårligere baby enn deres små engler. Det likte løvemamma-miore dårlig :opplyser: Det var faktisk en såpass lite hyggelig opplevelse at jeg lurer veldig på å droppe hele barselgruppa neste gang. 

Godt å høre at han har noen gode netter også nå! Man blir jo gal av de dårlige uansett, men med noen gode innimellom får man i alle fall sove og lade opp litt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.3.2018 den 7.00, miore skrev:

Jeg er hun som hadde kolikkbaby på en barselgruppe som ellers var full av rolige sovebabyer, så jeg skjønner godt at du bukket ut 🙈 Jeg endte med å trekke meg veldig bort fra gruppa etter hvert, delvis fordi jeg følte skrikinga vår ødela stemninga for alle de andre, og delvis fordi de var veldig flinke til å vekke henne når hun endelig sov, komme med «gode» råd jeg hadde prøvd tusen ganger før, og snakke nedlatende (følte jeg) som om min kjære skrikerunge var en dårligere baby enn deres små engler. Det likte løvemamma-miore dårlig :opplyser: Det var faktisk en såpass lite hyggelig opplevelse at jeg lurer veldig på å droppe hele barselgruppa neste gang. 

Godt å høre at han har noen gode netter også nå! Man blir jo gal av de dårlige uansett, men med noen gode innimellom får man i alle fall sove og lade opp litt :) 

Er akkurat sånne ting jeg vil spare meg selv og andre for! :P Hva er vitsen om det bare blir stress.. Men jeg tenker å prøve hvertfall én gang neste uke. Kanskje går det helt supert og det er andre babyer som skriker istedenfor min :nigo:

Ja, de siste nettene har vært veldig gode! Han er så rå på å sovne av seg selv i sengen nå, så lenge han ikke får mageknip. At vi får sove godt har så mye å si for resten av dagen, for da er jeg mer tålmodig og takler et eventuelt «gråteanfall». 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går var jeg på en litt forsinket kontroll hos legen. Har bestemt meg for å prøve p-sprøyte, for da kan jeg gå over til p-ring så fort jeg er ferdig å amme. Jeg har skikkelig vondt i magen der han trykte og presset. Også ble jeg ganske tatt på senga da han begynte å spørre meg ut om S og alkoholproblemer. Jeg skjønte han hadde snakket med hun jeg går i samtale hos, og det er jo greit, men synes det ble så ubehagelig. Sa som sant er at ting har blitt mye bedre, at S ikke drikker mer, men at jeg har vanskeligheter med å stole på at han klarer å holde seg når jeg ikke er tilstede. Han har litt å bevise før jeg klarer å slappe helt av. Er bare noe vi må komme oss gjennom liksom. Legen begynte å snakke om å få hjelp av barnevernet hvis det blir noen problemer igjen. Tanken gjør meg kvalm og i natt drømte jeg at C ble tatt fra oss :( Jeg vet at bv er til for å hjelpe, men det føles så stort og skummelt også. Men har troen på at dette går bra. S har så langt vist at han er en rå pappa og ser ut til å ha lært. Forhåpentligvis! Vi har det veldig fint sammen og samarbeider bra som foreldre, og samtidig klarer vi å være kjærester.

Over til C! Han ser ut til å ha det supert. Har hatt et par runder mageknip, men ikke lenge i gangen. Er stort sett blid, har sovet godt flere netter nå og nå føler jeg vi klarer bedre å bli kjent. Begynner å se en personlighet komme mer og mer fram i gutten! Han sier kjapt i fra når vi bare er plagsomme, som når jeg steller han litt for lenge eller han er lei av å sitte i vippestolen. Han elsker å holde hender, ligge mage mot mage og «prate», bli sunget til, å sprelle naken med stellematta på det varme badegulvet, dusje, bli massert, bli bært av pappaen og sove på brystkassen hans. Liker ikke noe særlig å ligge på magen mer enn ett minutt, sitte i bilstol eller hikke, da blir han sur og roper «ææh!». I går studerte han ansiktet til S lenge og smilte med hele fjeset. Det største smilet jeg har sett :rodmer: Han bare digger pappaen sin. Blir helt stille når han hører stemmen hans og snur seg etter den, smiler masse når de «prater» sammen og sovner ofte på et blunk når han blir bært inntil brystkassen. Jeg tar meg selv i å bli både glad og trist når jeg ser de sammen. Hadde S bare kunnet sett hvilken vakker baby vi har skapt! 

I dag har jeg tidenes hodepine. Uvant å ikke bare kunne legge seg i sengen og sove det bort. Det har jo ikke C lyst til :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han fortsatt ikke gått med på å snakke med noen om problemene sine? Vet det kan være vanskelig, men å klare å slutte med noe sånt uten hjelp er veldig vanskelig. Har en i nær familie med alkoholproblemer, og h*n har aldri tatt i mot hjelp og har aldri klart å komme seg ut av det heller. 

har hun lov å snakke med legen din om hva dere snakker om? Trodde bare det var ting du eventuelt samtykket til.

Så bra dere har hatt noen fine dager :) Det gjør godt! :hjerte: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Poppsilopp skrev:

Har han fortsatt ikke gått med på å snakke med noen om problemene sine? Vet det kan være vanskelig, men å klare å slutte med noe sånt uten hjelp er veldig vanskelig. Har en i nær familie med alkoholproblemer, og h*n har aldri tatt i mot hjelp og har aldri klart å komme seg ut av det heller. 

har hun lov å snakke med legen din om hva dere snakker om? Trodde bare det var ting du eventuelt samtykket til.

Så bra dere har hatt noen fine dager :) Det gjør godt! :hjerte: 

Han nekter, så da vet jeg ikke hva mer jeg kan gjøre enn å stole på han. Jeg pynter egentlig litt på sannheten når jeg sier han ikke drikker, for han har tatt et par pils med en kompis mer enn en gang, men ikke blitt berusa. Så lenge han viser at han klarer å ikke bli full, så klarer jeg ikke nekte han. Det er ikke noe jeg kan nekte heller, men jeg sier klart i fra at jeg ikke stoler på han og stikker hvis han drikker noe sterkere eller drikker seg full igjen. Om jeg faktisk hadde klart å reise, er en annen ting.. Føler jeg bare høres naiv ut og at andre kan mene jeg bare gir etter. Men det er skikkelig vanskelig å vite om det FAKTISK er et stort problem eller om det er noe han klarer å kontrollere. 

Hver gang vi har hatt problemer, har vi alltid klart å fikse det. Vi har det generelt jævlig bra, så å forlate han om vi skulle få problemer igjen, er nesten utenkelig. 

Jeg har skrevet under på at hun får samarbeide med lege og fortelle hva vi har snakket om for lenge siden, men det tenkte jeg ikke over da jeg fortalte om dette. Føler hele driten har blitt blåst opp til noe det kanskje ikke er. Vi har liksom klart å legge det bak oss (80-90% hvertfall) og ser ikke på det som et problem nå, så ja... whatever!

Nå føler jeg bare at jeg forsvarer meg selv og er svak og dum, så blir nesten litt irritert :P Ikke på deg da, men fordi jeg ikke vil at dere som leser skal tenke ting om meg som ikke stemmer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

34 minutter siden, tweet skrev:

Han nekter, så da vet jeg ikke hva mer jeg kan gjøre enn å stole på han. Jeg pynter egentlig litt på sannheten når jeg sier han ikke drikker, for han har tatt et par pils med en kompis mer enn en gang, men ikke blitt berusa. Så lenge han viser at han klarer å ikke bli full, så klarer jeg ikke nekte han. Det er ikke noe jeg kan nekte heller, men jeg sier klart i fra at jeg ikke stoler på han og stikker hvis han drikker noe sterkere eller drikker seg full igjen. Om jeg faktisk hadde klart å reise, er en annen ting.. Føler jeg bare høres naiv ut og at andre kan mene jeg bare gir etter. Men det er skikkelig vanskelig å vite om det FAKTISK er et stort problem eller om det er noe han klarer å kontrollere. 

Hver gang vi har hatt problemer, har vi alltid klart å fikse det. Vi har det generelt jævlig bra, så å forlate han om vi skulle få problemer igjen, er nesten utenkelig. 

Jeg har skrevet under på at hun får samarbeide med lege og fortelle hva vi har snakket om for lenge siden, men det tenkte jeg ikke over da jeg fortalte om dette. Føler hele driten har blitt blåst opp til noe det kanskje ikke er. Vi har liksom klart å legge det bak oss (80-90% hvertfall) og ser ikke på det som et problem nå, så ja... whatever!

Nå føler jeg bare at jeg forsvarer meg selv og er svak og dum, så blir nesten litt irritert :P Ikke på deg da, men fordi jeg ikke vil at dere som leser skal tenke ting om meg som ikke stemmer. 

Jeg skjønner godt hvordan du tenker... Det er utrolig irriterende hvis man bare ønsker å klage litt også tar andre folk alt for seriøst! 

Ja S var litt dust,  det var ikke bra. Men så kom dere igjennom det... Det er ferdig nå! Nå legen begynner å snakke om barnevern! Wtf det er jo totalt overkill! C har det super bra hos dere, det har jeg selv sett på snap. 

Jeg er lei for å si det men jeg tror nesten du må være litt forsiktig med hva du forteller legen fremmover. Du må ihvertfall vite at alt du sier kan brukes mot deg og at de tar alt du sier bokstavelig! Enkelte profesjonelle overanalyserer alt mulig og det kan bli farlig... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Ruccula skrev:

Jeg skjønner godt hvordan du tenker... Det er utrolig irriterende hvis man bare ønsker å klage litt også tar andre folk alt for seriøst! 

Ja S var litt dust,  det var ikke bra. Men så kom dere igjennom det... Det er ferdig nå! Nå legen begynner å snakke om barnevern! Wtf det er jo totalt overkill! C har det super bra hos dere, det har jeg selv sett på snap. 

Jeg er lei for å si det men jeg tror nesten du må være litt forsiktig med hva du forteller legen fremmover. Du må ihvertfall vite at alt du sier kan brukes mot deg og at de tar alt du sier bokstavelig! Enkelte profesjonelle overanalyserer alt mulig og det kan bli farlig... 

TAKK! Du har skjønt det! Jeg bruker dagboken får å få ut frustrasjon, dele gleder, sorger og whatever, men ofte når jeg skriver her, er jeg på vei ut av situasjonene det skrives om. Det kan føles voldsomt og stort der og da, men er gjerne ikke SÅ alvorlig som det har virket i øyeblikket. 

Ja, det tror jeg også at han har ❤️ Vi har det fint, alle tre. Det er et stabilt hjem liksom. Jeg oppdaterte bare hun dama om hva som hadde skjedd siden sist, og jeg var ikke ferdig å fortelle engang fordi jeg måtte reise fra timen. Jeg fikk ikke sagt at alt hadde blitt normalt og bra igjen, at S er superflink med C og at han ikke har vært berusa siden da det gikk over styr. Skal ikke snakke med legen om dette, det hadde jeg aldri planer om, men jeg tror jeg skal være forsiktig hos den psykiatriske sykepleieren også. Og jeg kommer til å si at det var kjipt av henne å fortelle legen før jeg var ferdig å snakke om situasjonen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.3.2018 den 21.13, Ruccula skrev:

 

Jeg er lei for å si det men jeg tror nesten du må være litt forsiktig med hva du forteller legen fremmover. Du må ihvertfall vite at alt du sier kan brukes mot deg og at de tar alt du sier bokstavelig! Enkelte profesjonelle overanalyserer alt mulig og det kan bli farlig... 

Nå føler jeg at jeg bryter litt dagbokkutyme, men dette synes ikke jeg er noe godt råd. Tweet beskriver at hun i perioder har det litt vanskelig, og at det er godt å få snakke med noen om det. Noe av det som føles vanskelig er knyttet til samboer, og da er det naturlig at det blir en del av samtalen. Jeg tror iallfall veldig på det å snakke om ting, hvordan det da føles både bedre og også mindre farlig på en måte. 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Våknet i natt og følte meg helt jævlig. Vondt i ene brystet, feberfølelse, frøys og det kjentes ut som hendene mine visnet. Så nå har jeg altså brystbetennelse!! Fy fader, det er vondt. I tillegg har jeg skikkelig vondt i magen der legen trykte, så hele kroppen gjør vondt. En utfordring å være dårlig med baby! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.3.2018 den 20.35, tweet skrev:

Han nekter, så da vet jeg ikke hva mer jeg kan gjøre enn å stole på han. Jeg pynter egentlig litt på sannheten når jeg sier han ikke drikker, for han har tatt et par pils med en kompis mer enn en gang, men ikke blitt berusa. Så lenge han viser at han klarer å ikke bli full, så klarer jeg ikke nekte han. Det er ikke noe jeg kan nekte heller, men jeg sier klart i fra at jeg ikke stoler på han og stikker hvis han drikker noe sterkere eller drikker seg full igjen. Om jeg faktisk hadde klart å reise, er en annen ting.. Føler jeg bare høres naiv ut og at andre kan mene jeg bare gir etter. Men det er skikkelig vanskelig å vite om det FAKTISK er et stort problem eller om det er noe han klarer å kontrollere. 

Hver gang vi har hatt problemer, har vi alltid klart å fikse det. Vi har det generelt jævlig bra, så å forlate han om vi skulle få problemer igjen, er nesten utenkelig. 

Jeg har skrevet under på at hun får samarbeide med lege og fortelle hva vi har snakket om for lenge siden, men det tenkte jeg ikke over da jeg fortalte om dette. Føler hele driten har blitt blåst opp til noe det kanskje ikke er. Vi har liksom klart å legge det bak oss (80-90% hvertfall) og ser ikke på det som et problem nå, så ja... whatever!

Nå føler jeg bare at jeg forsvarer meg selv og er svak og dum, så blir nesten litt irritert :P Ikke på deg da, men fordi jeg ikke vil at dere som leser skal tenke ting om meg som ikke stemmer. 

Jeg skjønner hva du mener altså! Ikke så lett det der. Og det er helt klart lov å ha behov for å dele uten at folk skal lage en stor greie ut av det. Men akkurat sånne ting kan fort bli ganske store, og da er det litt viktig å sette klare rammer for hva du finner deg i, ikke minst for C sin skyld.

Så lenge du har signert på det så er det jo greit :) 

Du, du er ikke svak og dum! Det er viktig å bra å snakke om ting. Og det å alltid være like standhaftig er ikke lett :hjerte: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi koser oss sånn om dagen, alle tre ❤️ C sover så bra på natta, og vi likeså. Han sover ca fra midnatt til 3-4, deretter rundt 7 der jeg skifter bleie før amming, og til slutt 10. Da ligger vi og koser lenge 😍 i natt sov han fra 1 til 7 etter et stoort måltid. 

Han kaver en del ved puppen for tiden, det er ganske frustrerende for oss begge. Sparket, hyler, spreller og slår/dytter seg bort. Han gaper etter mer mens han gråter! Snakket med ammehjelper som mente det var sterk utdrivning som var problemet. Synes det er så vanskelig å vite om han er mett eller sulten, om han er ferdig eller ei.. 😥 Håper tipsene jeg har lest kan funke etterhvert. 

I går ble jeg tante igjen til en helt nydelig gutt. Jeg blir på gråten av stolthet!! Gleder meg sånn til å hilse på, og til at guttene skal vokse opp sammen, ikke minst ❤️

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag møtte jeg endelig min nye tantegutt. Jeg og søstrene mine satt og gråt over de perfekte barna vi har skapt 😭 C var plutselig så stor i forhold til lille H! Også er de så vidt forskjellige. C er mørk i hår og øyne, og lubben med litt preg av asiat, mens H er kjempeblond, lang og med lyse øyne. 

Tiden flyr forbi. I går bikket C TO MÅNEDER. Hvor sykt er ikke det! Han er bare best. Han er litt «kavete» til tider, men ellers er han fornøyd og kjempemorsom. Synes han bare blir vakrere og vakrere ❤️ 

S blir med meg til samtale med psykiatrisk sykepleier denne uken. Noe mer enn det orker jeg faktisk ikke si. Jeg er helt utslitt i hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...