Storesøster oppfører seg så dårlig mot lillesøster

[AnonymBruker]

Hallo. Nå trenger jeg litt tips og råd. Jeg er så fortvilet og lei at det snart klikker for meg.  Vi har to jenter, ho ene var 2 i sommer og lillesøster har nettopp fylt ett. De skiller bare 15 mnd.  Etter at minsten lærte å krype har eldste vært veldig stygg med henne.  Lukker dørene rett foran henne, denger henne i bakken,  dytter og sparker henne.  Som oftest er det uprovosert og jeg forstår ikke hvorfor hun oppfører seg sånn! Jeg føler jeg har prøvd det meste, ingenting funker.  Jeg tuller ikke når jeg sier at storesøster går etter lillesøster og oppfører seg dårlig 90% av tiden. Meg eller mannen må følge med de hele tiden hvis ikke er ho på henne med en gang. 

Jeg merker det tærer på alt av krefter, og eldste gjør meg så sliten. Jeg kjefter på henne fordi jeg blir så frustrert, og angrer jo som fy etterpå. Og uansett hvor sint jeg blir og uansett hvor mye hun sier hun forstår så gjør hun det igjen to sekunder etterpå.

I barnehagen er hun grei sier de,og hun er og grei med andre barn vi omgåes med. Jeg er heldig og jobber redusert slik at jeg kan være hjemme med minsten til neste august, og ville gjerne hatt eldste hjemme av og til, men helt ærlig så orker jeg det ikke. Og det er jo veldig trist.  Jeg føler at storesøster forstår mye av det jeg sier ellers o g hun prater bra. Hun sier høyt at hun skal være snill og ikke dytte,men sekundet etterpå er ho på ho igjen.  Det er kun de gangene lillesøster begynner å grine at det virker som ho blir påvirket, ellers bare bryr hun seg ikke. 

Sorry litt langt innlegg.. 

Anonymkode: c1984...e69

[Sushi]

Dere har ikke gjort det lett for dere selv med den aldersforskjellen der. 2-åringer er herlige, men krever mye.  

Det høres ut som storesøster får mye negativ oppmerksomhet? Ville prøvd å gi henne mest mulig positiv oppmerksomhet. Ta henne med på ting bare hun kan gjøre (hjelpe til med ting i huset, lage middag sammen) og vis henne hvordan hun kan være god mot lillesøster (hjelpe til under bleieskift, stryke forsiktig, hente leker til henne). Gi masse skryt for dette, i form av å si at lillesøster blir glad. "Ser du hvor glad lillesøster ble nå? Så fint at du hentet leken til henne!" Ikke karakteriser henne med ord som snill og slem. Det blir for abstrakt, og dessuten ER hun ikke det ene eller andre selv om hun er sjalu akkurat nå. Fokuser på å GJØRE gode ting og på hvordan dere og lillesøster reagerer.

Når hun slår eller er ekkel med lillesøsteren kan dere ha samme fokus. Nå ble lillesøster lei seg, det var ikke kjekt gjort. Og så tar dere 2-åringen ut av situasjonen. Prøv å avverge mest mulig slik at hun slipper den negative oppmerksomheten.

[Fjaselina]

Fokuser på det positive som skjer! Prøv å leite etter dei gongane storesøster gjer noko fint, og gje null oppmerksomheit når ho gjer noko "slemt". 

Foreldra si oppmerksomheit er eit knapt gode med to så tette born, så sørg for å gje oppmerksomheit på rett tid. 

[AnonymBruker]

Vi er veldig obs på å skryte av henne når hun gjør noe bra, bleieskift på minsten er hun med på, og vi ber henne gjøre ting for lillesøster for å vise at hun blir glad. Så alt det dere skriver gjør vi allerede. Sier hun er god og snill når hun er det,  og sier ifra, som regel rolig, at nå gjør du lillesøster vondt, og da blir hun lei seg. Har bare blitt ekstremt mye "mas" fra storesøster i det siste at jeg har fått det helt opp i halsen. Så da har jeg desverre hevet stemmen høyere enn jeg burde. Hun er god innerst inne, det ser jeg klart og tydelig. 

 

Det med at de er tette i alder er jeg klar over, men alt i livet kan ikke planlegges alltid.  Slik som en graviditet,  hehe. Så nå gjør vi det beste vi kan ut i fra den situasjonen vi er i takk for innspill,  vi skal fortsette slik vi gjør, virker som vi er litt på rett spor hvertfall. Blir vel lettere når eldste blir litt større

Anonymkode: c1984...e69

[prill]

Hun er jo veldig liten selv enda, så ikke ha alt for høye forventninger til henne. Du må kanskje bare akseptere at du må passe veldig godt på til dette roer seg. 2-åringer er jo det mest voldelige som finnes! Du må selvsagt stoppe henne og si fra, men ikke forvent at hun skal skjønne mer enn hun har forutsetning for. Empati tar mange år å utvikle, og det må læres, det kommer ikke av seg selv. Men fortsett som du gjør, snakk med henne og gi positiv oppmerksomhet, så kommer etterhvert!

På en måte er det jo et sunnhetstegn at hun viser sjalusi, selv om jeg skjønner det er slitsomt. Det blir bedre etterhvert, de kommer jo til å ha veldig mye glede av hverandre når de er så tette

[Gjest Magnifiq]

Hun er to år. Hun gjør ikke ting med onde hensikter,

Dere får rett og slett passe bedre på henne slik at hun ikke er alene med lillesøster.

[AnonymBruker]

12 timer siden, Magnifiq skrev:

Hun er to år. Hun gjør ikke ting med onde hensikter,

Dere får rett og slett passe bedre på henne slik at hun ikke er alene med lillesøster.

Vi er jo tett på de begge to hele tiden.  En liten tur på do og hun er igang med å denge henne i bakken,så her er de aldri alene. Det er jo det som er så slitsomt. Hun eldste er på hugget heeele tiden.  Prøver å se om hun for eks klarer å gi henne en klem uten å la det utvikle seg, noen ganger funker det,men flest ganger går hun over til å være "stygg ". 

Anonymkode: c1984...e69

[AnonymBruker]

12 timer siden, prill skrev:

Hun er jo veldig liten selv enda, så ikke ha alt for høye forventninger til henne. Du må kanskje bare akseptere at du må passe veldig godt på til dette roer seg. 2-åringer er jo det mest voldelige som finnes! Du må selvsagt stoppe henne og si fra, men ikke forvent at hun skal skjønne mer enn hun har forutsetning for. Empati tar mange år å utvikle, og det må læres, det kommer ikke av seg selv. Men fortsett som du gjør, snakk med henne og gi positiv oppmerksomhet, så kommer etterhvert!

På en måte er det jo et sunnhetstegn at hun viser sjalusi, selv om jeg skjønner det er slitsomt. Det blir bedre etterhvert, de kommer jo til å ha veldig mye glede av hverandre når de er så tette

Takk for fint svar

Anonymkode: c1984...e69

[AnonymBruker]

12 timer siden, Magnifiq skrev:

Hun er to år. Hun gjør ikke ting med onde hensikter,

Dere får rett og slett passe bedre på henne slik at hun ikke er alene med lillesøster.

Beklager, men ja, det er noen barn som er onde helt fra tydelig barndommen.  Mulig hun er på spektrum.  Hvem vet. Det eneste jeg vet er at hun kan ikke oppføre seg som hun gjøre nå. 

Anonymkode: ad566...192

[Sushi]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er veldig obs på å skryte av henne når hun gjør noe bra, bleieskift på minsten er hun med på, og vi ber henne gjøre ting for lillesøster for å vise at hun blir glad. Så alt det dere skriver gjør vi allerede. Sier hun er god og snill når hun er det,  og sier ifra, som regel rolig, at nå gjør du lillesøster vondt, og da blir hun lei seg. Har bare blitt ekstremt mye "mas" fra storesøster i det siste at jeg har fått det helt opp i halsen. Så da har jeg desverre hevet stemmen høyere enn jeg burde. Hun er god innerst inne, det ser jeg klart og tydelig. 

 

Det med at de er tette i alder er jeg klar over, men alt i livet kan ikke planlegges alltid.  Slik som en graviditet,  hehe. Så nå gjør vi det beste vi kan ut i fra den situasjonen vi er i takk for innspill,  vi skal fortsette slik vi gjør, virker som vi er litt på rett spor hvertfall. Blir vel lettere når eldste blir litt større

Anonymkode: c1984...e69

Det er helt naturlig å heve stemmen for mye når man er sliten og lei, det tror jeg alle foreldre gjør i blant. Ville bare fortsatt å prøve å avverge "angrepene" slik at 2-åringen slipper å hele tiden få negative sanksjoner. Prøv å få til mye mer positiv oppmerksomhet enn negativ.

Noe annet dere kan prøve er å ta storesøster ut av rommet de gangene hun for eksempel sparker. Sett dere et rolig/kjedelig sted med henne og si "du kan ikke være på stua når du sparker lillesøster". Vær der til hun roer seg (hvis hun er sint) og bli enige om å gå tilbake og være gode mot lillesøster (og kanskje finne på noe morsomt). Så gir dere masse positiv oppmerksomhet når hun klarer det.

[skruf]

Jeg tror problemet er at det er så tett mellom de i alder. Storesøster er lita enda, og for henne så er det en konkurrent som har kommet i hus og som tar fra henne oppmerksomheten. I den alderen er de impulsstyrt og tenker ikke over hva de gjør. Ikke se på henne som slem og ondskapsfull, for det er hun ikke. Kan ikke se at det er en annen måte å gjøre dette på enn hva du allerede gjør ts. Dere må være i forkant hele tiden, følge med, si ifra når storesøster gjør lillesøster vondt, ros storesøster for å forsterke positiv adferd. Og ja, det er helt naturlig at man av og til hever stemmen, men vær obs på at alt ikke bare blir negativt. 

Jeg har ikke to tette selv, men jeg har vokst opp med to tette søsken da moren min og stefaren min fikk to små med 13mnd mellomrom da jeg var tenåring og fortsatt bodde hjemme. Storesøster var ram mot lillebror! Han så seriøst helt mishandlet ut til tider for hun var kjapp med å klype og klore han. Mamma kjøpte lekegrind til storesøster, men den klatret hun ut av. Derfor la hun lillebror oppi der. Storesøster sto da ved siden av å kastet duploklosser oppi lekegrinden for å se om hun traff lillebror.....og sånn gikk nå dagene. De endte opp som bestevenner når lillebror ble litt større. Da ble de radarparet som holdt på å sette grå hår i hodet på moren min og stefaren min pga alle fantestrekene de gjorde

[Gjest Magnifiq]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, men ja, det er noen barn som er onde helt fra tydelig barndommen.  Mulig hun er på spektrum.  Hvem vet. Det eneste jeg vet er at hun kan ikke oppføre seg som hun gjøre nå. 

Anonymkode: ad566...192

Nei, nå må du gi deg. Hun er to år. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Magnifiq skrev:

Nei, nå må du gi deg. Hun er to år. 

Det er jeg som er ts altså, ikke den som svarte dette

Anonymkode: c1984...e69

[AnonymBruker]

På 10/24/2016 den 7.31, Fjaselina skrev:

Fokuser på det positive som skjer! Prøv å leite etter dei gongane storesøster gjer noko fint, og gje null oppmerksomheit når ho gjer noko "slemt". 

Foreldra si oppmerksomheit er eit knapt gode med to så tette born, så sørg for å gje oppmerksomheit på rett tid. 

Null oppmerksomhet når hun gjør noe slemt? Når en hund driter på gulvet ignorerer man det ikke, man straffer hunden. Ta bort barnet, gi de kjeft, sett grenser, ta timeout. Ikke la de holde på og forvent at de finner ut slikt selv og bli overrasket når de ikke endrer oppførsel. 

Anonymkode: 14572...860

[AnonymBruker]

11 timer siden, skruf skrev:

Jeg tror problemet er at det er så tett mellom de i alder. Storesøster er lita enda, og for henne så er det en konkurrent som har kommet i hus og som tar fra henne oppmerksomheten. I den alderen er de impulsstyrt og tenker ikke over hva de gjør. Ikke se på henne som slem og ondskapsfull, for det er hun ikke. Kan ikke se at det er en annen måte å gjøre dette på enn hva du allerede gjør ts. Dere må være i forkant hele tiden, følge med, si ifra når storesøster gjør lillesøster vondt, ros storesøster for å forsterke positiv adferd. Og ja, det er helt naturlig at man av og til hever stemmen, men vær obs på at alt ikke bare blir negativt. 

Jeg har ikke to tette selv, men jeg har vokst opp med to tette søsken da moren min og stefaren min fikk to små med 13mnd mellomrom da jeg var tenåring og fortsatt bodde hjemme. Storesøster var ram mot lillebror! Han så seriøst helt mishandlet ut til tider for hun var kjapp med å klype og klore han. Mamma kjøpte lekegrind til storesøster, men den klatret hun ut av. Derfor la hun lillebror oppi der. Storesøster sto da ved siden av å kastet duploklosser oppi lekegrinden for å se om hun traff lillebror.....og sånn gikk nå dagene. De endte opp som bestevenner når lillebror ble litt større. Da ble de radarparet som holdt på å sette grå hår i hodet på moren min og stefaren min pga alle fantestrekene de gjorde

 

12 timer siden, Sushi skrev:

Det er helt naturlig å heve stemmen for mye når man er sliten og lei, det tror jeg alle foreldre gjør i blant. Ville bare fortsatt å prøve å avverge "angrepene" slik at 2-åringen slipper å hele tiden få negative sanksjoner. Prøv å få til mye mer positiv oppmerksomhet enn negativ.

Noe annet dere kan prøve er å ta storesøster ut av rommet de gangene hun for eksempel sparker. Sett dere et rolig/kjedelig sted med henne og si "du kan ikke være på stua når du sparker lillesøster". Vær der til hun roer seg (hvis hun er sint) og bli enige om å gå tilbake og være gode mot lillesøster (og kanskje finne på noe morsomt). Så gir dere masse positiv oppmerksomhet når hun klarer det.

Tusen takk for fine tilbakemeldinger, tar til meg alt

Skruf, haha huff. Føler på noen av disse tendensene med storesøster.  Men i dag ser jeg lyset i enden av tunnellen,  for i ettermiddag var hun ikke så aller værst!!👍 

Anonymkode: c1984...e69

[Fjaselina]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Null oppmerksomhet når hun gjør noe slemt? Når en hund driter på gulvet ignorerer man det ikke, man straffer hunden. Ta bort barnet, gi de kjeft, sett grenser, ta timeout. Ikke la de holde på og forvent at de finner ut slikt selv og bli overrasket når de ikke endrer oppførsel. 

Anonymkode: 14572...860

Oppmerksomheit er eit gode. Eg er ikkje glad i straff, kjeft etc. Å ta barnet bort frå situasjonen er ok, gje barnet beskjed om at når du gjer slik, kan du ikkje vere her, og så får barnet vente i trappa eller på ein stol. Men kjeft? Straff? Nei takk.

 

Der barnet har lyst på oppmerksomheit, er det ei form for straff å la vere å gi oppmerksomheit. 

Gje masse ros når barnet har oppført seg bra!!