Utro på nett - igjen. Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

1 time siden, EvaLena skrev:

Kanskje det er nettopp det du må gjøre. TENK om det er nøkkelen som hjelper han videre. Deretter kan dere prøve å bo sammen igjen. Huff, jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg kunne tenkt meg å filleriste deg litt. Få deg ut av den bobla du lever i nå og at du må begynne å tenke på deg selv. Du skal jo ha ett godt liv du også.

Har fått tilgang på pcen hans igjen i dag og har gjennomgått mailen grundig.. Er jo en hel haug med profiler overalt på nett, pluss chattelogg på Skype fra i hele vår. 

 

Jeg er helt matt.

Anonymkode: fedfc...93a

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har fått tilgang på pcen hans igjen i dag og har gjennomgått mailen grundig.. Er jo en hel haug med profiler overalt på nett, pluss chattelogg på Skype fra i hele vår. 

 

Jeg er helt matt.

Anonymkode: fedfc...93a

Her har jeg kun et råd til deg nå - du må la ham gå og la ham være alene og rydde opp i problemene sine.

Ved å bli så vil han ikke fokusere på å bli frisk. Du kan være vennen hans, men han trenger space til behandlingen.

Det er slettes ikke sikkert han noen gang blir frisk, og det er så tidkrevende at du vil ikke klare å stå i det.

"Eksen" min forstod dette selv til slutt, det var en av grunnene til at han ville kutte meg ut, han har forstått at han må være alene for å bearbeide alt han har opplevd og stått i. Han prøvde å være i et slags forhold med meg, men klarte det bare ikke. Å være i et forhold med slike menn vil bare slite en ut psykisk, men man kan være en venn, om man orker.

Anonymkode: e9ea6...781

[TinaChristina]

Skal du leve ditt liv for å ta vare på han og forstå og hjelpe han? For det er det du gjør. Han er syk, han trenger tid, han gjør slik for at sånn og sånn. Er ikke så farlig om du og din psyke blir ofret. For det er det som skjer. Dette kan slite deg ut og gjøre DEG psykisk syk. Jeg mener at slike utfordringer og adferd som han har, ikke kan kombineres med å være i et forhold, for det går på bekostning av den andre. 

[EvaLena]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har fått tilgang på pcen hans igjen i dag og har gjennomgått mailen grundig.. Er jo en hel haug med profiler overalt på nett, pluss chattelogg på Skype fra i hele vår. 

 

Jeg er helt matt.

Anonymkode: fedfc...93a

Du må få deg hjelp. Kom deg til legen og be om profesjonell hjelp til hvordan du skal komme deg videre. Værsåsnill

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde aldri akseptert dette hvis det ikke var fordi jeg kjenner til traumene sin karakter og styrke samt at det er jeg som har ringt ambulanse og ønsket han innlagt pga disosiasjonsanfallene. Han var sykere før, før vi fikk barn. Da kunne han være innom 3-4 personligheter før han ble seg selv igjen. Med store kramper imellom hver personlighet så jeg var redd han skulle svelge tungen av og til. Det Gjør inntrykk når 90 kilo mann faller av sengen pga kramper og ligger og rister i hele kroppen mellom seng og vegg helt kilt fast. Han har vært uten sertifikat i denne perioden og vært på sykehus for utredning for epilepsi.  Så for de som betviler den delen så vennligst droppe å svare her.

 

Men nå er han som sagt mye friskere. Han har ikke så store anfall lengre med mindre det skjer noe helt spesielt som trigger disosiasjonsanfallene. Men han er stresset for tiden pga stort arbeidspress. Det har han vært i forkant av de andre gangene også.  Jeg har tatt han på fersken 3 ganger i løpet av 2 år.

Anonymkode: fedfc...93a

Med en slik forhistorie, hvorfor har du i det hele tatt fått barn med ham???

Anonymkode: 02bb3...fff

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med en slik forhistorie, hvorfor har du i det hele tatt fått barn med ham???

Anonymkode: 02bb3...fff

Jeg visste ikke om nettprofiler da, men han hadde en tøff skilsmisse og jeg trodde at problemene var knyttet til situasjoner omkring den. Og at han var blitt God.  Du må forstå at dette er en flott og intelligent og ressurssterk mann til vanlig som Gjør alt for de han er glad i.

Anonymkode: fedfc...93a

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg visste ikke om nettprofiler da, men han hadde en tøff skilsmisse og jeg trodde at problemene var knyttet til situasjoner omkring den. Og at han var blitt God.  Du må forstå at dette er en flott og intelligent og ressurssterk mann til vanlig som Gjør alt for de han er glad i.

Anonymkode: fedfc...93a

Når han allievel er i stand til å legge ut sånne profiler, har jeg mine tvil. 

Jeg tror dessverre ikke det bare handler om hans diagnoser her, sånn som du skal ha det til.

Han er vant til å få i pose og sekk. Dette er et omfattende problem i mange forhold, der menn ( og også kvinner ), søker andre på nett selv om de er i et forhold. Det trenger ikke nødvendigvis ha med han diagnoser å gjøre. Du har jo skrevet at han har blitt mye friskere, har jobb osv. Jeg tror ikke på at han ikke husker noe av det han har lagt ut når det er så omfattende som du beskriver. Du skrev også igår at du er lei av å bli tatt for gitt som en omsorgsperson. Da er det på tide å endre det.

Nå må du beskytte deg selv ts!

Anonymkode: 23f6d...17d

[EvaLena]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg visste ikke om nettprofiler da, men han hadde en tøff skilsmisse og jeg trodde at problemene var knyttet til situasjoner omkring den. Og at han var blitt God.  Du må forstå at dette er en flott og intelligent og ressurssterk mann til vanlig som Gjør alt for de han er glad i.

Anonymkode: fedfc...93a

En ting jeg lurer på, hvordan er han på jobb? Skifter han personligheter der også? Må jo iallefall børe litt vanskelig å jobbe med en sånn person.

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg visste ikke om nettprofiler da, men han hadde en tøff skilsmisse og jeg trodde at problemene var knyttet til situasjoner omkring den. Og at han var blitt God.  Du må forstå at dette er en flott og intelligent og ressurssterk mann til vanlig som Gjør alt for de han er glad i.

Anonymkode: fedfc...93a

Du beskriver han hele tiden som et offer, og han gjør det selv også, utifra innlegget ditt. Skilsmissen var sikkert tøff for dama og,  tror du ikke?

Han svikter deg, det er dette du må forholde deg til. 

Ikke spør hvorfor han gjør det, hver gang. Hvorfor skal du forstå han hele tiden , når han ikke klarer å holde seg unna andre damer engang? For det handler OGSÅ om det.

 

Anonymkode: 23f6d...17d

[AnonymBruker]

Det er tydelig at mange her ikke forstår situasjonen og hvordan denne tilstanden arter seg. Det er ikke flørting fordi man vil ha sex med andre det handler om. Det handler om at denne nettkontakten er den enkleste og raskeste måten å rømme på for å få erstattet traumer som presser på med gode følelser og en slags følelse av eufori. Alternativet der og da er jo fullstendig mental breakdown. Problemet er bare at virkningen er midlertidig og baksmellen er helt jævlig.

Å sammenligne det med en slags rus er nok ikke så dumt, men der man aktivt velger å drikke den alkoholen for å oppnå rusen føles ikke dette som et aktivt valg. For min del så vet jeg ikke at jeg gjør det før etter en stund. Det er akkurat som å skulle drikke den alkoholen mens man går i søvne. Man utfører handlingene, men uten å være ordentlig bevisst på at man gjør det. Man står opp av sengen, finner frem glasset, drikker og har det fint. Helt til man våkner og tenker what the hell?! Og da synker man raskt til bunns på skam- og skyldfølelsesskalaen. Om jeg skal sammenligne det med noe, så føles det som om jeg har en annen person inni meg som tar over, skjenker meg dritings, fester hele natten og så forlater meg om morgenen og lar meg deale med konsekvensene. Det er ekkelt, skummelt og rett og slett jævlig!

Hadde det bare vært så enkelt som at jeg ville flørte litt med andre bak ryggen på mannen fordi jeg var kåt og hadde lyst på litt moro.. Det er dette flere av dere ikke ser ut til å forstå. Det er ikke dette det handler om. Det er en traumatisert hjerne sin overlevelsesmekanisme. Og man må behandle traumene for å komme ut av overlevelsesmodus.

Den veien kan være tung og lang å gå. Hvor lang tid man kan regne med, og hvorvidt det er mulig å gå den veien sammen uten at partneren knekkes ned i null, det vil være forskjellig fra person til person. Psykologen har antageligvis en nøkkelrolle i å vurdere dette, og samtidig må partneren kjenne på om han/hun er sterk nok og har ressurser nok til å være med på turen. I en slik situasjon er partneren sterk uansett om han/hun velger å gå eller å bli. Det må tas en avgjørelse som må føles riktig. Og det er ingen skam i å snu underveis, om man føler behov for det. 

Til TS! Jeg har forsøkt å gi deg et lite innblikk gjennom flere innlegg i hvordan det føles å være den som er syk. Hvilke mekanismer som ligger bak, og hvilke faremomenter som foreligger. Det er egoistiske handlinger, men de utføres ikke av en egoist. De utføres av en som er syk, som et symptom på lidelsen. Vi unnskylder oss ikke med at det er sykdommen sin "feil" og fraskrives oss alt ansvar. Vi ser hva det gjør med personen vi elsker, klandrer oss selv og lider med dere. Vi ønsker dere ikke noe vondt.

Det er like smertefullt for meg å se tilbake på episodene med virkelighetsflukt som det er for mannen min. Men det er han som blir såret, som en uskyldig tredjepart når hjernen min går inn i overlevelsesmodus og motarbeider meg. Det fortjener han ikke, og det har vært motivasjonen som har gitt meg styrke til å jobbe så beinhardt for å bearbeide traumene og finne nye overlevelsesstrategier for å unngå å bryte sammen når jeg får et tilbakefall.

Rådet mitt er å skaffe deg info fra psykologen og gi deg selv en pause med tid og rom nok til å kjenne på hva som er viktig og riktig for deg før du bestemmer deg. Nå er dere inne i en ny akutt krise, fordi du har oppdaget at han har gått på en ny/gjentatte smell(er). Du er såret og det er kaos. Han føler seg antageligvis helt forferdelig også. Det er vanskelig å tenke rasjonelt og ta avgjørelser når man er midt i kaoset. Og du trenger et pusterom. La det bli hovedfokuset ditt akkurat nå. Når tankekjøret har roet seg, tar du kontakt med psykologen hans og ber om informasjon og råd om veien videre.

Å sende han rett inn i en skikkelig bunnsmell og forlate han brått nå kan være svært skadelig for han, og det kan i verste tilfelle også stille han tilbake til null. Da er det bedre at psykologen hans får hjelpe og støtte han og at det blir en gradvis prosess at dere flytter fra hverandre. Det du ihvertfall må kreve av han om du blir er at han fortsetter med behandling og virkelig jobber for å bli bedre. Ønsker han ikke dette selv er nok det beste å gå hver til sitt. Tenker på dere og håper dere finner ut av det. Klem

Anonymkode: 3052b...7ce

[Gjest Blondie65]

Det sies at for å hjelpe noen fra å drukne så man først redde seg selv. Det er mitt beste råd til deg, TS. Skaff deg selv hjelp til å takle deg og din situasjon. Her er mye sinne, svik og frustrasjon og ansvar for å være den voksne som faller på deg. Snakk med noen. Familievernkontoret kan bidra med samtalepartner for deg.

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i dette, men fra mannen din sin side. Jeg er kvinne da, men ellers kunne det ha vært meg i perioden jeg slet med PTSD. Jeg tror behandleren hans kan ha rett. For min del har jeg holdt på noenlunde på samme måte og med flere samtidig, men møtte de aldri for sex eller forhold. Poenget var jo å dekke behovet for spenning og oppmerksomhet, å kompensere for ensomhetsfølelsen og at det fungerte som en virkelighetsflukt når hverdagen og PTSD-symptomene ble for utfordrende å takle på andre måter. Der kunne jeg leve ut min selvsikre, bekymringsfrie og sensuelle side som ble så kvalt i det virkelige livet av at jeg mentalt sett ikke fungerte. Faremomentene er om han ikke har sperre for å møte personene han skriver med, om han ikke skjermer seg fra å utvikle følelser for noen og om han bruker all tid foran skjermen og dropper ut av det virkelige liv. Og at depresjon og selvforakt kan forsterkes.

 

Anonymkode: 3052b...7ce

For noe tull! Dette handler om personlighet og virklighetsflukt ja, men kom pokker meg ikke her og skyld på PSTD-symptomer! Dette gjorde du pga lysten på spenning, og fordi hverdagen var kjedelig og slitsom. Dette kan alle gjøre, med og uten PSTD. Umoralske og upålitelige mennesker altså. Det kommer ikke FORDI man sliter med PSTD, og å i det hele tatt unnskylde det slik er bare latterlig. Snakk om ansvarsfraskrivelse. 

Hilsen ei som har PSTD og sliter, men aldri i verden kunne gjort noe slikt mot andre mennesker. 

Anonymkode: 40e60...6be

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For noe tull! Dette handler om personlighet og virklighetsflukt ja, men kom pokker meg ikke her og skyld på PSTD-symptomer! Dette gjorde du pga lysten på spenning, og fordi hverdagen var kjedelig og slitsom. Dette kan alle gjøre, med og uten PSTD. Umoralske og upålitelige mennesker altså. Det kommer ikke FORDI man sliter med PSTD, og å i det hele tatt unnskylde det slik er bare latterlig. Snakk om ansvarsfraskrivelse. 

Hilsen ei som har PSTD og sliter, men aldri i verden kunne gjort noe slikt mot andre mennesker. 

Anonymkode: 40e60...6be

Enig med deg, og det er det jeg har ment hele veien. Det er ikke bare snakk om diagnose/r her.

På tide å våkne ts!

Anonymkode: 23f6d...17d

[AnonymBruker]

Jeg har også PTSD og min virkelighetsflukt er via bøker og filmer. Ikke ved å søke sexpartenere på nett, jeg hadde aldri sviktet partneren min på en slik måte. En PTSD-diagnose er ikke et fripass for å gjøre hva en vil. 

Til TS vil jeg bare si at du må tenke på deg selv og barna. Partneren din må ta ansvaret for å bli frisk, det kan ikke du gjøre for han. Jeg gjetter på at en pause kan være godt for forholdet deres. 

Anonymkode: 6e98e...f14

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For noe tull! Dette handler om personlighet og virklighetsflukt ja, men kom pokker meg ikke her og skyld på PSTD-symptomer! Dette gjorde du pga lysten på spenning, og fordi hverdagen var kjedelig og slitsom. Dette kan alle gjøre, med og uten PSTD. Umoralske og upålitelige mennesker altså. Det kommer ikke FORDI man sliter med PSTD, og å i det hele tatt unnskylde det slik er bare latterlig. Snakk om ansvarsfraskrivelse. 

Hilsen ei som har PSTD og sliter, men aldri i verden kunne gjort noe slikt mot andre mennesker. 

Anonymkode: 40e60...6be

Dette handler om mer enn "vanlige" PTSD-symptomer, så jeg forventer ikke at du skal forstå eller ha det må samme måte. Men vær forsiktig med å tro og å påstå at alle som har PTSD, med eller uten tilleggsproblematikk, har det på akkurat samme måte som deg. Det finnes forskjellige symptombilder, alvorlighetsgrader og konsekvenser av å bli utsatt for alvorlige traumer, og man kan også ha eller utvikle tilleggslidelser og "komplikasjoner". Akkurat som med andre sykdommer og lidelser. 

Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver og tar meg ikke nær av det. Men det kan hende andre vil ta seg nær av det, så jeg håper du er moden nok til å tenke deg om og beklage det angrepet du nettopp rettet mot mennesker som har det tøft nok fra før.

Anonymkode: 3052b...7ce

[Ninakanin]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

[Ninakanin]

Oups trykket på feil knapp!

 

Skulle bare si at det var mange her som tror at de har fasiten på psykiske problemer.. trist å se hvor krasse noen er når de ut ifra hva de skriver så burde de ha sympati? 

[Prestekragen]

Jeg tenker at det er ikke så rart at veldig mange mennesker dømmer folk med psykiske lidelser nord og ned, og også tror de vet veldig mye om veldig mye forskjellig. En god del misbruker diagnoser og psykiske lidelser, gjemmer seg bak de, og får andre til å tro at "åh, så det er SÅNN det er" når man er "syk", mens man i realiteten kanskje bare er egoistisk, manipulerende og langt ifra en diagnose. Dette er absolutt ikke i alle tilfeller, men jeg tror de fleste skjønner hva jeg mener her.
Dessuten er det veldig lett å google det meste for å finne symptomer og diagnoser på en hel haug av lidelser. Jeg syns det blir feil at alle kan gå rundt å si at de lider av this and that, for i de fleste tilfeller så er man bare psykisk svak og sliter med å takle seg selv og følelsene sine. Dette går også sterkt utover de som faktisk er syke, har en lidelse, og kanskje ikke blir trodd eller tatt seriøst. Dette plager meg skikkelig.

Angående hele situasjonen her, så håper jeg bare TS klarer å ta vare på seg selv. Gudene vet hva som feiler mannen din, og det er ihvertfall ikke lett for oss å sitte her og finne det ut heller. Lykke til, håper alt ordner seg for deg! Du fortjener den gode mannen du trodde han var, og kanskje fortsatt er.

[AnonymBruker]

Det virker som om mange tror det er mannen min som unnskylder seg med PSTD som forklaring og påstår han ikke husker for å slippe unna. Det dere må forstå er at han har vært på sykehus pga kramper og bevisstløshet som er helt likt epilepsi,  bare at de blir utløst av stress. På grunn av traumer. Det er dette som heter dissosiativ lidelse. Vi snakker her om 90 kilo mann som faller om/besvimer og skader seg hvis han ikke rekker å legge seg før anfallet tar ham. Umulig å beskrive for noen som ikke har sett det, og fryktelig skremmende. Når han våkner husker han ingenting. Han har ikke begrep om han har vært vekke i 2 minutter eller 2 timer. Han tror han har sovnet. Det er JEG og helsevesenet som har gjort han oppmerksom på at han trolig har flere personligheter. Hele problemet med denne lidelsen er jo at personen ikke vet det selv og ikke har kontroll. Men diagnosering tar lang tid fordi psyken er så avstengt og oppdelt. Han er redd og svært nedbrutt og føler som hun over her beskrev sviktet av seg selv. Jeg forstår at dette er vanskelig å forstå. Men han har IKKE bare PSTD. 

Anonymkode: fedfc...93a

[Brimi]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også PTSD og min virkelighetsflukt er via bøker og filmer. Ikke ved å søke sexpartenere på nett, jeg hadde aldri sviktet partneren min på en slik måte. En PTSD-diagnose er ikke et fripass for å gjøre hva en vil. 

Til TS vil jeg bare si at du må tenke på deg selv og barna. Partneren din må ta ansvaret for å bli frisk, det kan ikke du gjøre for han. Jeg gjetter på at en pause kan være godt for forholdet deres. 

Anonymkode: 6e98e...f14

Så godt å vite at du er fasiten for alle med psykiske lidelser. "Sånn har jeg det, derfor har alle andre det sånn også". Nei, det funker ikke sånn. Vi har alle forskjellige måter å håndtere følelsene på og i dette tilfelle er det snakk om en som ikke klarer å håndtere følelsene i det hele tatt. Blir matt av noen av svarene her.