Utro på nett - igjen. Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Nå fant jeg dem igjen. Profiler på nett hvor han søker sexpartnere. Han går i behandling hos psykiater for PSTD og det kan se ut som at han har splittet personlighet og syk med disosiasjonsanfall. Vi er gift og har barn og "på overflaten" er han verdens beste pappa og min absolutte sjelevenn. 

 

Hva gjør jeg nå? Skal jeg gi opp og gå, sliK som "alle" gjør, eller skal jeg gi han tid? Behandler mener at avhengigheten av sexprofilene handler mest om oppmerksomhetsbehov og ensomhet  (vi er travle pga barn og jobb). Han har bare gått i behandling i noen måneder, og dype sår tar tid å lege. Hva gjør jeg nå? Fortvilet og sliten og lei.

Anonymkode: fedfc...93a

[AnonymBruker]

Du må selv bestemme deg for hva du aksepterer. Kanskje han er vant til at du aldri gir han konsekvenser?

Det er ikke bare han det handler om, men at han faktisk svikter deg. 

En diagnose er ingen unnskylding, mener jeg. 

Anonymkode: 23f6d...17d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du må selv bestemme deg for hva du aksepterer. Kanskje han er vant til at du aldri gir han konsekvenser?

Det er ikke bare han det handler om, men at han faktisk svikter deg. 

En diagnose er ingen unnskylding, mener jeg. 

Anonymkode: 23f6d...17d

Det er det som Gjør det så komplisert. Han "vet" liksom ikke hva han gjør..

Anonymkode: fedfc...93a

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det er det som Gjør det så komplisert. Han "vet" liksom ikke hva han gjør..

Anonymkode: fedfc...93a

Dette tenker jeg er bullshit. Jeg tenker at han er vant til å slippe unna med sin dårlig oppførsel gang på gang, uten konsekvenser.

På tide å sette ned foten!

Anonymkode: 23f6d...17d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette tenker jeg er bullshit. Jeg tenker at han er vant til å slippe unna med sin dårlig oppførsel gang på gang, uten konsekvenser.

På tide å sette ned foten!

Anonymkode: 23f6d...17d

Jeg har selv sett alvorlige anfall hvor han blir som et barn. Vet ingenting når han kommer til seg selv. Har blitt hentet med ambulanse pga psyken og han går til psykiater for diagnosering og behandling. Så jeg forstår at du avfeier dette men mannen min har opplevd traumer som Gjør at dette ikke er så utenkelig som man skulle tro før en setter seg inn i det.

Men det sårer jo uansett. 

Anonymkode: fedfc...93a

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv sett alvorlige anfall hvor han blir som et barn. Vet ingenting når han kommer til seg selv. Har blitt hentet med ambulanse pga psyken og han går til psykiater for diagnosering og behandling. Så jeg forstår at du avfeier dette men mannen min har opplevd traumer som Gjør at dette ikke er så utenkelig som man skulle tro før en setter seg inn i det.

Men det sårer jo uansett. 

Anonymkode: fedfc...93a

Ok, jeg skjønner. Men han er jo vant til at han alltid skal bli forstått her, du skal forstå han og hans problemer, en psykiater skal forstå han og hans problemer...Hvilken plass har du oppi her? Det handler også mye om hva du aksepterer. Husk: en diagnose er ikke selve personligheten. Greit at han har hatt anfall osv, men å bruke det som en årsak til at han søker anre sexpartnere på nett, tror jeg dessverre ikke på. Jeg tror han har blitt vant til å få ting på sine premisser.

Anonymkode: 23f6d...17d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, jeg skjønner. Men han er jo vant til at han alltid skal bli forstått her, du skal forstå han og hans problemer, en psykiater skal forstå han og hans problemer...Hvilken plass har du oppi her? Det handler også mye om hva du aksepterer. Husk: en diagnose er ikke selve personligheten. Greit at han har hatt anfall osv, men å bruke det som en årsak til at han søker anre sexpartnere på nett, tror jeg dessverre ikke på. Jeg tror han har blitt vant til å få ting på sine premisser.

Anonymkode: 23f6d...17d

Takk for skikkelig svar. 

Ja det er det jeg begynner å bli redd for. At han faktisk ERegoistisk. Om han så fortrenger det etterpå har han jo likevel gjort det. Det er det jeg kjenner på nå.

Anonymkode: fedfc...93a

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette, men fra mannen din sin side. Jeg er kvinne da, men ellers kunne det ha vært meg i perioden jeg slet med PTSD. Jeg tror behandleren hans kan ha rett. For min del har jeg holdt på noenlunde på samme måte og med flere samtidig, men møtte de aldri for sex eller forhold. Poenget var jo å dekke behovet for spenning og oppmerksomhet, å kompensere for ensomhetsfølelsen og at det fungerte som en virkelighetsflukt når hverdagen og PTSD-symptomene ble for utfordrende å takle på andre måter. Der kunne jeg leve ut min selvsikre, bekymringsfrie og sensuelle side som ble så kvalt i det virkelige livet av at jeg mentalt sett ikke fungerte. Faremomentene er om han ikke har sperre for å møte personene han skriver med, om han ikke skjermer seg fra å utvikle følelser for noen og om han bruker all tid foran skjermen og dropper ut av det virkelige liv. Og at depresjon og selvforakt kan forsterkes.

 

Anonymkode: 3052b...7ce

[AnonymBruker]

Snakk med han si at du vet. Han har jo ikke gått til behandling så lenge. Hvis du har ork gi han litt tid. Men forklar hvor mye det sårer deg og at du ikke vet hvor lenge du klarer å ha det slik lenger. kanskje inngå i noe slags kompromiss? Gi han kanskje en tidsfrist?Er det realistisk å sette begrensninger på Internett bruken/ha fritt innsyn i hans Internett bruk, telefon, fb, Mail etc? (Ikke ideelt men i en periode)

du må føle på hva du orker selv. Jeg har forståelse for at mannen din faktisk er syk men du skal ikke måtte være ulykkelig av den grunn. Tenk på deg selv. 

Lykke til! 

Anonymkode: 8fb54...74b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for skikkelig svar. 

Ja det er det jeg begynner å bli redd for. At han faktisk ERegoistisk. Om han så fortrenger det etterpå har han jo likevel gjort det. Det er det jeg kjenner på nå.

Anonymkode: fedfc...93a

Hvor ofte har du tatt han i dette, og hvor lenge siden er det siden første gang du oppdaget det? Har han fått noen konsekvenser for dette tidligere?

Og nei, jeg kjøper dessverre ikke unnskyldingene hans her. 

Anonymkode: 23f6d...17d

[Brimi]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, jeg skjønner. Men han er jo vant til at han alltid skal bli forstått her, du skal forstå han og hans problemer, en psykiater skal forstå han og hans problemer...Hvilken plass har du oppi her? Det handler også mye om hva du aksepterer. Husk: en diagnose er ikke selve personligheten. Greit at han har hatt anfall osv, men å bruke det som en årsak til at han søker anre sexpartnere på nett, tror jeg dessverre ikke på. Jeg tror han har blitt vant til å få ting på sine premisser.

Anonymkode: 23f6d...17d

Vet du i det hele tatt hva dissosiasjon og splittet personlighet er? Mange med splittede personligheter gjør ting de selv aldri ville ha gjort og "hovedpersonen", om jeg kan kalle det det, vet ikke hva de andre "personene" har gjort. Det betyr ikke at TS skal godta alt forde.

 

 

Hvis jeg var deg så ville jeg ha spurt om å blitt med på en samtale hos psykologen. Kanskje du kan få noen tips til hvordan du kan takle det her. Jeg skjønner veldig godt at det sårer. Jeg føler at man skal prøve alle muligheter før man gir opp, men man skal også ta vare på seg selv. Det er et dilemma det der. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri akseptert dette hvis det ikke var fordi jeg kjenner til traumene sin karakter og styrke samt at det er jeg som har ringt ambulanse og ønsket han innlagt pga disosiasjonsanfallene. Han var sykere før, før vi fikk barn. Da kunne han være innom 3-4 personligheter før han ble seg selv igjen. Med store kramper imellom hver personlighet så jeg var redd han skulle svelge tungen av og til. Det Gjør inntrykk når 90 kilo mann faller av sengen pga kramper og ligger og rister i hele kroppen mellom seng og vegg helt kilt fast. Han har vært uten sertifikat i denne perioden og vært på sykehus for utredning for epilepsi.  Så for de som betviler den delen så vennligst droppe å svare her.

 

Men nå er han som sagt mye friskere. Han har ikke så store anfall lengre med mindre det skjer noe helt spesielt som trigger disosiasjonsanfallene. Men han er stresset for tiden pga stort arbeidspress. Det har han vært i forkant av de andre gangene også.  Jeg har tatt han på fersken 3 ganger i løpet av 2 år.

Anonymkode: fedfc...93a

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i dette, men fra mannen din sin side. Jeg er kvinne da, men ellers kunne det ha vært meg i perioden jeg slet med PTSD. Jeg tror behandleren hans kan ha rett. For min del har jeg holdt på noenlunde på samme måte og med flere samtidig, men møtte de aldri for sex eller forhold. Poenget var jo å dekke behovet for spenning og oppmerksomhet, å kompensere for ensomhetsfølelsen og at det fungerte som en virkelighetsflukt når hverdagen og PTSD-symptomene ble for utfordrende å takle på andre måter. Der kunne jeg leve ut min selvsikre, bekymringsfrie og sensuelle side som ble så kvalt i det virkelige livet av at jeg mentalt sett ikke fungerte. Faremomentene er om han ikke har sperre for å møte personene han skriver med, om han ikke skjermer seg fra å utvikle følelser for noen og om han bruker all tid foran skjermen og dropper ut av det virkelige liv. Og at depresjon og selvforakt kan forsterkes.

 

Anonymkode: 3052b...7ce

Kan du dele mer? Dette svaret fant jeg trøst i. Man føler seg fryktelig alene i en sånn situasjon. 

Anonymkode: fedfc...93a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i dette, men fra mannen din sin side. Jeg er kvinne da, men ellers kunne det ha vært meg i perioden jeg slet med PTSD. Jeg tror behandleren hans kan ha rett. For min del har jeg holdt på noenlunde på samme måte og med flere samtidig, men møtte de aldri for sex eller forhold. Poenget var jo å dekke behovet for spenning og oppmerksomhet, å kompensere for ensomhetsfølelsen og at det fungerte som en virkelighetsflukt når hverdagen og PTSD-symptomene ble for utfordrende å takle på andre måter. Der kunne jeg leve ut min selvsikre, bekymringsfrie og sensuelle side som ble så kvalt i det virkelige livet av at jeg mentalt sett ikke fungerte. Faremomentene er om han ikke har sperre for å møte personene han skriver med, om han ikke skjermer seg fra å utvikle følelser for noen og om han bruker all tid foran skjermen og dropper ut av det virkelige liv. Og at depresjon og selvforakt kan forsterkes.

 

Anonymkode: 3052b...7ce

Her kjenner jeg igjen min "eks".

For 4 år siden traff jeg en mann (gift da), som slet med traumer etter seksuelt misbruk som barn(misbrukt av en venn av familien, som 8-åring) og endel flere traumatiske opplevelser i voksen alder. Han åpnet seg veldig for meg, og fortalte for første gang i sitt liv om misbruket, ensomhetsfølelsen, skyldfølelsen han hadde overfor sin første kone, som døde, forhold som aldri fungerte, etc. Han hadde eneansvar for et barn, som nå er voksent, men har spilt et skuespill overfor andre hele livet. Han søkte spenning og fant den hos meg, vi hadde god kjemi, han ville ut av siste ekteskapet (som var inngått på feil premisser - han åpnet seg aldri for henne). Etter en stund fant jeg ut ved en tilfeldighet at han hadde profil på en sex-side, der han søkte etter den type sex jeg visste han likte, den var laget før han traff meg så jeg. Dette var nok for å finne spenning pga ensomhetsfølelsen.

Han var veldig av og på kåt, periodevis var han overkåt, men normal i andre perioder. Veldig snill, og kynisk og selvopptatt samtidig. Slet med å finne utav hvem han egentlig var. Han gav mye av seg selv til meg i en lang periode, men plutselig så slo han av, og fikk tidvis panikk pga alt han hadde fortalt meg, som ingen andre visste. Han innrømmet utroskap for kona til slutt, og skilte seg fra henne. Vi hadde et forhold etter skilsmissen også, men han har lukket seg helt inne nå, forteller ingenting, og forsøker å bli "normal". Sier han aldri kan ha et forhold til noen damer, pga han bare ødelegger dem, men har ennå ikke søkt hjelp for traumene sine. Jeg har litt vanskelig for å slippe ham som venn, da jeg vet hvordan han sliter, selv om han nå forteller minst mulig. Jeg sliter veldig selv pga de 4 turbulente årene med ham, og har begynt hos psykolog for å sortere alt, og den spesielle knytningen jeg har fått til ham pga alt vi delte. Jeg klarer dog ikke å stole på det han sier nå, vi har nå kun et vennskapsforhold, men jeg har ingen tillit til ham, pga jeg vet hvilke traumer han sliter med, og hvilke unnskyldninger han lager for seg selv og hvordanhan kan reagere impulsivt, for å slukke ensomhetsfølelsen der og da. Han har lett for å pynte på sannheten, for å slippe unna konflikter, han er ekstremt konfliktsky, og jeg vet derfor ikke om han forteller meg sannheten heller.

Jeg tror ikke jeg hadda taklet å være gift og ha barn med ham, det er det ingen som har klart så langt (han har forsøkt mange ganger, men sliter ut damene hver gang).

Har ingen råd til deg, tror det er vanskelig å behandle om det er et mønster som har grodd fast i ham.

Anonymkode: e9ea6...781

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Brimi skrev:

Vet du i det hele tatt hva dissosiasjon og splittet personlighet er? Mange med splittede personligheter gjør ting de selv aldri ville ha gjort og "hovedpersonen", om jeg kan kalle det det, vet ikke hva de andre "personene" har gjort. Det betyr ikke at TS skal godta alt forde.

 

 

Hvis jeg var deg så ville jeg ha spurt om å blitt med på en samtale hos psykologen. Kanskje du kan få noen tips til hvordan du kan takle det her. Jeg skjønner veldig godt at det sårer. Jeg føler at man skal prøve alle muligheter før man gir opp, men man skal også ta vare på seg selv. Det er et dilemma det der. 

Ja, jeg vet hva det er. Men jeg vet også at endel med diagnoser også tror de "er" diagnosene sine, men det stemmer jo ikke.Noen bruker også diagnosene sine for å få aksept for sin oppførsel. Jeg sier ikke at dette er tilfellet her,jeg skjønner jo at det er alvorlig. Men jeg bare nevner det. Personligheten spiller også inn her , mener jeg. Ts skriver at dette har skjedd før ( i overskriften ). Ingen diagnoser skal kunne unnskylde utroskap, og f.eks vold , for å ta et annet eksempel, selv om endel diagnoser har utfordringer. 

Hvis denne mannen er så "ute" at han ikke vet at han går bak ryggen din ts, er det jo opp til deg hva du klarer å leve med. Du nevnte også at han er egoistisk, og jeg tror det ligger et stort ego her, samt mangel på konsekvenser ifra din side, tross disse diagnosene. Har du noen gang gitt han konsekvenser? Føler du at han respekterer deg ts? Eller kan det være at han tar deg for gitt? Evt at han ser mer på deg som en omsorgsperson, enn ei dame han er kjæreste med der han deler sine begjær og følelser med? Høres litt ut som du har vært liyy selvoppofrende for han, du har liksom alltid "tatt deg av han"...

Anonymkode: 23f6d...17d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her kjenner jeg igjen min "eks".

For 4 år siden traff jeg en mann (gift da), som slet med traumer etter seksuelt misbruk som barn(misbrukt av en venn av familien, som 8-åring) og endel flere traumatiske opplevelser i voksen alder. Han åpnet seg veldig for meg, og fortalte for første gang i sitt liv om misbruket, ensomhetsfølelsen, skyldfølelsen han hadde overfor sin første kone, som døde, forhold som aldri fungerte, etc. Han hadde eneansvar for et barn, som nå er voksent, men har spilt et skuespill overfor andre hele livet. Han søkte spenning og fant den hos meg, vi hadde god kjemi, han ville ut av siste ekteskapet (som var inngått på feil premisser - han åpnet seg aldri for henne). Etter en stund fant jeg ut ved en tilfeldighet at han hadde profil på en sex-side, der han søkte etter den type sex jeg visste han likte, den var laget før han traff meg så jeg. Dette var nok for å finne spenning pga ensomhetsfølelsen.

Han var veldig av og på kåt, periodevis var han overkåt, men normal i andre perioder. Veldig snill, og kynisk og selvopptatt samtidig. Slet med å finne utav hvem han egentlig var. Han gav mye av seg selv til meg i en lang periode, men plutselig så slo han av, og fikk tidvis panikk pga alt han hadde fortalt meg, som ingen andre visste. Han innrømmet utroskap for kona til slutt, og skilte seg fra henne. Vi hadde et forhold etter skilsmissen også, men han har lukket seg helt inne nå, forteller ingenting, og forsøker å bli "normal". Sier han aldri kan ha et forhold til noen damer, pga han bare ødelegger dem, men har ennå ikke søkt hjelp for traumene sine. Jeg har litt vanskelig for å slippe ham som venn, da jeg vet hvordan han sliter, selv om han nå forteller minst mulig. Jeg sliter veldig selv pga de 4 turbulente årene med ham, og har begynt hos psykolog for å sortere alt, og den spesielle knytningen jeg har fått til ham pga alt vi delte. Jeg klarer dog ikke å stole på det han sier nå, vi har nå kun et vennskapsforhold, men jeg har ingen tillit til ham, pga jeg vet hvilke traumer han sliter med, og hvilke unnskyldninger han lager for seg selv og hvordanhan kan reagere impulsivt, for å slukke ensomhetsfølelsen der og da. Han har lett for å pynte på sannheten, for å slippe unna konflikter, han er ekstremt konfliktsky, og jeg vet derfor ikke om han forteller meg sannheten heller.

Jeg tror ikke jeg hadda taklet å være gift og ha barn med ham, det er det ingen som har klart så langt (han har forsøkt mange ganger, men sliter ut damene hver gang).

Har ingen råd til deg, tror det er vanskelig å behandle om det er et mønster som har grodd fast i ham.

Anonymkode: e9ea6...781

Sterk lesning. Veldig mye likt her. Føles godt å vite jeg ikke er alene og at han ikke er alene i dette problemet, selv om det som du sier ikke er lett å behandle. 

 

Men han prøver. 

Anonymkode: fedfc...93a

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her kjenner jeg igjen min "eks".

For 4 år siden traff jeg en mann (gift da), som slet med traumer etter seksuelt misbruk som barn(misbrukt av en venn av familien, som 8-åring) og endel flere traumatiske opplevelser i voksen alder. Han åpnet seg veldig for meg, og fortalte for første gang i sitt liv om misbruket, ensomhetsfølelsen, skyldfølelsen han hadde overfor sin første kone, som døde, forhold som aldri fungerte, etc. Han hadde eneansvar for et barn, som nå er voksent, men har spilt et skuespill overfor andre hele livet. Han søkte spenning og fant den hos meg, vi hadde god kjemi, han ville ut av siste ekteskapet (som var inngått på feil premisser - han åpnet seg aldri for henne). Etter en stund fant jeg ut ved en tilfeldighet at han hadde profil på en sex-side, der han søkte etter den type sex jeg visste han likte, den var laget før han traff meg så jeg. Dette var nok for å finne spenning pga ensomhetsfølelsen.

Han var veldig av og på kåt, periodevis var han overkåt, men normal i andre perioder. Veldig snill, og kynisk og selvopptatt samtidig. Slet med å finne utav hvem han egentlig var. Han gav mye av seg selv til meg i en lang periode, men plutselig så slo han av, og fikk tidvis panikk pga alt han hadde fortalt meg, som ingen andre visste. Han innrømmet utroskap for kona til slutt, og skilte seg fra henne. Vi hadde et forhold etter skilsmissen også, men han har lukket seg helt inne nå, forteller ingenting, og forsøker å bli "normal". Sier han aldri kan ha et forhold til noen damer, pga han bare ødelegger dem, men har ennå ikke søkt hjelp for traumene sine. Jeg har litt vanskelig for å slippe ham som venn, da jeg vet hvordan han sliter, selv om han nå forteller minst mulig. Jeg sliter veldig selv pga de 4 turbulente årene med ham, og har begynt hos psykolog for å sortere alt, og den spesielle knytningen jeg har fått til ham pga alt vi delte. Jeg klarer dog ikke å stole på det han sier nå, vi har nå kun et vennskapsforhold, men jeg har ingen tillit til ham, pga jeg vet hvilke traumer han sliter med, og hvilke unnskyldninger han lager for seg selv og hvordanhan kan reagere impulsivt, for å slukke ensomhetsfølelsen der og da. Han har lett for å pynte på sannheten, for å slippe unna konflikter, han er ekstremt konfliktsky, og jeg vet derfor ikke om han forteller meg sannheten heller.

Jeg tror ikke jeg hadda taklet å være gift og ha barn med ham, det er det ingen som har klart så langt (han har forsøkt mange ganger, men sliter ut damene hver gang).

Har ingen råd til deg, tror det er vanskelig å behandle om det er et mønster som har grodd fast i ham.

Anonymkode: e9ea6...781

Sterk lesning. Veldig mye likt her. Føles godt å vite jeg ikke er alene og at han ikke er alene i dette problemet, selv om det som du sier ikke er lett å behandle. 

 

Men han prøver. 

Anonymkode: fedfc...93a

[AnonymBruker]

Møter han disse kvinnene ts?

Høres ut som om forholdet er veldig enveis. Du skal forstå han og alle hans problemer, men hva med nå, når du trenger støtte og kjærlighet, men kan ikke regne med han? Hva når du er svak? 

Synes du skal tenke på hva du klarer å leve med. Dette må være veldig utmattende, forvirende og ikke minst sårende for deg selv om jeg forstår at dette er alvorlig ( at han sliter ). Du må uansett ikke glemme at du har dine grenser oppi dette. kanskje det er nettopp det han trenger? Tydeligere grenser ifra deg? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at mange som har mye kaos i seg, trenger tydelige grenser.

Anonymkode: 23f6d...17d

[AnonymBruker]

Mobilen henger seg opp så jeg får ikke svart på rett innlegg så håper de jeg svarer forstår at det er de jeg svarer. ...

 

Men ja han vet at jeg vet og vi skal prate mer når han kommer hjem fra ekstrajobben. Og nei jeg vet ikke lengre om jeg kan leve med dette lengre. 

Samtidig ønsker jeg å se hvem han er når han har bearbeidet traumene. For ellers er han jo en sjeldent God mann. Og han bruker ikke diagnosene som unnskyldning. Det er jeg som ser at dette kan skyldes mer enn hva vanlig utroskap er. Han river seg i håret Og er redd sin egen sykdom. Og han har ikke blitt ferdig utredet enda. Det er bare jeg som har lidd i stillhet i flere år som vet hvor store psykiske problemer han har. Han har ikke forstått det før i vår da jeg fant profilene for andre gang. 

Anonymkode: fedfc...93a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Møter han disse kvinnene ts?

Høres ut som om forholdet er veldig enveis. Du skal forstå han og alle hans problemer, men hva med nå, når du trenger støtte og kjærlighet, men kan ikke regne med han? Hva når du er svak? 

Synes du skal tenke på hva du klarer å leve med. Dette må være veldig utmattende, forvirende og ikke minst sårende for deg selv om jeg forstår at dette er alvorlig ( at han sliter ). Du må uansett ikke glemme at du har dine grenser oppi dette. kanskje det er nettopp det han trenger? Tydeligere grenser ifra deg? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at mange som har mye kaos i seg, trenger tydelige grenser.

Anonymkode: 23f6d...17d

Det er både par og single han søker. Det er det vi skal prate mer om i kveld om hvorvidt han treffer dem eller ei. Han sier nei men jeg trenger tid på den biten.

Han har vært der for meg før da vi var venner. Da slet jeg psykisk og han var den jeg kunne stole på. Men nå føler jeg meg sviktet. 

Anonymkode: fedfc...93a