Krevende barn, mislykket mor, vil det endre seg tro?

[AnonymBruker]

Må bare lette på trykket, vet ikke engang hva jeg skal spørre om...

Vi har tre barn. En liten baby, en på 3 og en på 4år. Den mellomste er utrolig krevende, og jeg føler stadig at jeg mislykkes som mor. Han vil aldri det man skulle forvente at han vil, og klarer å surre til den mest enkle situasjon. Vi forstår hverandre virkelig ikke, veldig frustrerende for både oss og han.

Jeg er veldig glad i han, men føler aldri at vi får noe særlig samspill. Ingen situasjon flyter godt liksom, alltid er det noe han protesterer på. Føler at det er vi foreldrene som gjør noe feil, men aner ikke hvordan vi skal takle gutten.

Noen som har opplevd det samme? Jeg håper så inderlig at det vil forandre seg. Ikke at han skal bli en annen enn den han er, men at samspillet vårt skal bedre seg.

Anonymkode: 6a998...16e

[Missy1]

Har barnehagen sagt noe om hva de har erfart i forhold til samspill? Hvordan er utviklingen hans? 

Jeg tenker at det mest sannsynlig ikke er du som gjør noe galt eller feiler i mammarollen. 

Hvis han nylig har begynt å føles mer krevende enn tidligere så kan det jo kanskje være sjalusi i forhold til babyen som har tatt hans plass? 

 

Ikke tenk at du feiler iallefall. Det vil ikke hjelpe. Søk heller hjelp noen plass om du ikke føler du kan håndtere det selv. 

[AnonymBruker]

Kanskje dette kan være en lærepenge?

Man MÅ ikke få tre barn i rask rekkefølge. Da går det ofte galt.

Anonymkode: 692bc...dde

[AnonymBruker]

Hva sier barnehagen?

Jeg hadde koplet inn ppt i barnehagen for å få sett an barnet og eventuelle muligheter for enkle tiltak. 

Mulig ting bare har låst seg litt i mønstre, eller eventuelt at det ligger noe mer forklaring bak. 

Anonymkode: efdcd...b82

[LillieNor]

Anbefaler å ta kontakt med helsestasjonen og be om foreldreveiledning. Marte Meo - metoden handler om å bedre samspillet mellom foreldre og barn.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Barnehagen ser ingen problemer ifht utviklingen hans. De sier bare at han er veldig viljesterk og utholdende, og at vi må fortsette å være konsekvente, så går det seg til. Han har vært krevende en stund, men det har naturlig nok toppet seg etter at babyen kom til.

Det som gjør det bedre for min del er at det andre "store" barnet vårt fungerer veldig bra. Det gjør det enklere å tenke at barn er forskjellige, og at det ikke nødvendigvis er vi foreldrene som mislykkes. Familien vår skal hele tiden kommentere, kritisere og belære oss, veldig slitsomt. Skulle gjerne hatt hjelp, men synes det er vanskelig å få. Har snakket med helsesøster uten å nå frem, men kan prøve igjen. 

Ts

Anonymkode: 6a998...16e

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje dette kan være en lærepenge?

Man MÅ ikke få tre barn i rask rekkefølge. Da går det ofte galt.

Anonymkode: 692bc...dde

Gjør det egentlig det? Her vi bor er det helt vanlig med 3-4 barn, uten at jeg kan se at det har "gått galt". Aktivt og livat ja, men ikke noe problem. 

Anonymkode: 6a998...16e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje dette kan være en lærepenge?

Man MÅ ikke få tre barn i rask rekkefølge. Da går det ofte galt.

Anonymkode: 692bc...dde

Ja, det var en lur måte å se på det på. Hvis ikke ville nok TS og mannen fått tre tette barn til på rad et par ganger til, og stoppet ved 9 eller 12 før de hadde skjønt at det var slitsomt. 

Anonymkode: 11147...ea1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Barnehagen ser ingen problemer ifht utviklingen hans. De sier bare at han er veldig viljesterk og utholdende, og at vi må fortsette å være konsekvente, så går det seg til. Han har vært krevende en stund, men det har naturlig nok toppet seg etter at babyen kom til.

Det som gjør det bedre for min del er at det andre "store" barnet vårt fungerer veldig bra. Det gjør det enklere å tenke at barn er forskjellige, og at det ikke nødvendigvis er vi foreldrene som mislykkes. Familien vår skal hele tiden kommentere, kritisere og belære oss, veldig slitsomt. Skulle gjerne hatt hjelp, men synes det er vanskelig å få. Har snakket med helsesøster uten å nå frem, men kan prøve igjen. 

Ts

Anonymkode: 6a998...16e

Ja, familie er noe dritt innimellom..

Jeg har en som akkurat er 4 år nå, han er også en ganske viljesterk gutt og han har et søskenbarn som er nært i alder og vi får ofte høre at vi "kan jo bare". Men vi kan ikke bare gjøre som de, for vi har ikke deres barn, og selvfølgelig har vi prøvd og være i forkant av situasjoner 🙄 Helsesøster sier at det er helt normalt, og at det vil gå seg til. Fortsette å være konsekvente..

Men vi hadde også et barn med kolikk, og vi fikk høre av flere i barselgruppe med sovebarn at vi "kunne jo bare gjøre som de" så ville barnet stoppe gråting og sove hele tida 🙄

Barn er forskjellige og noen er mer viljesterke en andre. Min mor har tre barn og jeg (mellomste) var den som virkelig tok kaka. Mellom to stykker som aldri gjorde særlig motstand, kom jeg som et levende fyrverkeri. Jeg vokste det av meg og i dag er jeg faktisk et helt normalt menneske med normalt samspill med mine foreldre 😉

Anonymkode: 0f176...320

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det var en lur måte å se på det på. Hvis ikke ville nok TS og mannen fått tre tette barn til på rad et par ganger til, og stoppet ved 9 eller 12 før de hadde skjønt at det var slitsomt. 

Anonymkode: 11147...ea1

Snakker vel mer om de som MÅ bi gravide med en gang etter de har født, fordi de vil ha tette barn. Det er greit å ha energi til å ta seg av dem også. Det er ikke gitt at den største jobben er gjort etter spedbarnsalderen.

Anonymkode: 692bc...dde

[Gjest Magnifiq]

Høres ut som en klassisk treåring syns jeg.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må bare lette på trykket, vet ikke engang hva jeg skal spørre om...

Vi har tre barn. En liten baby, en på 3 og en på 4år. Den mellomste er utrolig krevende, og jeg føler stadig at jeg mislykkes som mor. Han vil aldri det man skulle forvente at han vil, og klarer å surre til den mest enkle situasjon. Vi forstår hverandre virkelig ikke, veldig frustrerende for både oss og han.

Jeg er veldig glad i han, men føler aldri at vi får noe særlig samspill. Ingen situasjon flyter godt liksom, alltid er det noe han protesterer på. Føler at det er vi foreldrene som gjør noe feil, men aner ikke hvordan vi skal takle gutten.

Noen som har opplevd det samme? Jeg håper så inderlig at det vil forandre seg. Ikke at han skal bli en annen enn den han er, men at samspillet vårt skal bedre seg.

Anonymkode: 6a998...16e

Tipper det er mange som kjenner seg igjen i det du skriver, jeg. Her var nr.1 et enkelt barn, deretter kom nr.2 som hadde/har en vilje og et temperament av en annen verden...mens nr.3 er en rolig baby. Jeg trodde aldri jeg skulle være nødt til å bære en hylende unge ut av butikken (siden nr.1 aldri satte oss på slike prøver), men sånne episoder skjer stadig vekk nå. Utrolig slitsomt. Prøver å være i forkant, gi noen begrensede valg, forberede etc, men det holder slettes ikke alltid. Heldigvis er hun verdens skjønneste store deler av tida, og jeg tipper det går over etterhvert og at hun da kan bruke viljen til noe positivt!

Anonymkode: ef4ec...391

[AnonymBruker]

Han er jo dritten i midten da. Mener jeg har hørt at barn midt i søskenflokken ofte er mer utfordrende? Min mellomste bror var ihvertfall det.  

Anonymkode: 57fd6...472

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at viljestyrken kan være positivt, problemet er bare at han stort sett vil noe helt annet enn det omgivelsene vil... 

Kjemien med eldstemann er helt topp, og jeg klarer å slappe av sammen med han. Med nr.2 derimot føles det som en hard jobb å komme seg gjennom dagen. Hater at det er sånn, og prøver så godt jeg kan å gjøre kjekke ting med andremann. Det er mye moro, men gud så mange situasjoner der det skjærer seg helt. 

Godt å høre støttende ord! Og så var det jo fint med en påminnelse slik at vi ikke får tre tette en gang til. 

Ts

Anonymkode: 6a998...16e

[Gjest AryaKillie]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje dette kan være en lærepenge?

Man MÅ ikke få tre barn i rask rekkefølge. Da går det ofte galt.

Anonymkode: 692bc...dde

Jada, noe å huske på neste gang de planlegger å få 3 barn i rask rekkefølge.... 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er jo dritten i midten da. Mener jeg har hørt at barn midt i søskenflokken ofte er mer utfordrende? Min mellomste bror var ihvertfall det.  

Anonymkode: 57fd6...472

... og min eldste er sånn, og har to kjempelette yngre søsken. Tror du finner de fleste varianter her, altså.

TS, det kan være alder, det kan være personlighet, det kan være personkjemi, sjalusi mot den nye eller en kombinasjon av alt dette. Men treårsalderen kan være tøff, og for viljesterke unger kan det være enda tøffere. Jeg ville hatt litt is i magen, for ting kan fort endre seg. Men hvis du ser at det er i ferd med å bli et fastlåst mønster, anbefaler jeg å søke hjelp, i første omgang via helsestasjonen eller barnehagen. Men som sagt, ting kan fort endre seg. Min bror holdt på å gå på veggen av sin yngste datter (og de har bare to, så ingen dritten i midten der heller), hun drev ham nesten fra forstanden da hun var 3-4 år. Nå, noen år senere, er alt superharmonisk og greit... og jenta har en utholdenhet og viljestyrke som den eldste bare kan misunne henne. 

Anonymkode: 96c86...1bb

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker også at viljestyrken kan være positivt, problemet er bare at han stort sett vil noe helt annet enn det omgivelsene vil... 

Kjemien med eldstemann er helt topp, og jeg klarer å slappe av sammen med han. Med nr.2 derimot føles det som en hard jobb å komme seg gjennom dagen. Hater at det er sånn, og prøver så godt jeg kan å gjøre kjekke ting med andremann. Det er mye moro, men gud så mange situasjoner der det skjærer seg helt. 

Godt å høre støttende ord! Og så var det jo fint med en påminnelse slik at vi ikke får tre tette en gang til. 

Ts

Anonymkode: 6a998...16e

😂 Ja, jommen bra tips du fikk der om den lærepengen! 😉

Føler med deg, forøvrig. Vår eldste (av to, vil jo ikke gjøre samme feil som deg ;-) ) er en sabla viljesterk og utfordrende type. Det er beintøft. "Men det er vel bare å gjøre sånn og sånn også ordner det seg", hilsen foreldre av enkle barn. Nei, det er det så visst ikke. Mange en gang har jeg sterkt vurdert å avslutte familiebesøk tidligere enn planlagt fordi familien bare "må" blande seg i eskalerende konflikter. Har også gjort det ved et par anledninger. Barnet står i stor kontrast til sine onkler og tanter som var ekstremt medgjørlige som barn, og familien min forstår ikke at det er mer enn manglende oppdragelse som spiller inn. Slitsomt og leit.

Anonymkode: f3d2e...24f

[AnonymBruker]

Jeg føler hele tiden at det er vi foreldrene som har gjort noe feil, utrolig slitsomt. 

Vet ikke hvordan det hadde vært om det ikke var for at eldstemann er så enkel og behagelig å være med. Han er liksom beviset på at vi ikke er helt talentløse 

Nå skal vi på ferie, og jeg er spent på hva den vil bringe... 

Dere som foreslår hjelp, tenker dere på noe spesielt? Har hørt om PMTO, men ikke noe annet.

Ts

Anonymkode: 6a998...16e

[AnonymBruker]

De er sikkert bare forskjellige! Hjemme hos oss var eldste snill, grei, rolig og pliktoppfyllende. Minste (meg) var ikke alltid like snill og grei, mye mer berg- og dalbane i følelser og humør. Lik oppdragelse, men eldste var lik var rolige far, jeg var lik vår mer dramatiske mor.Ser at personlighetstrekkene går igjen i neste generasjon også, mitt søsken har en av hver sort! 

Som "det piggete barnet" vil jeg bare si at det kan hende dere gjør alt helt riktig - kanskje han bare er sånn. Oppdra han for all del, og sett gjerne ekstra tydelige grenser - men gi ham masse masse kjærlighet! Og pass på at han ikke alltid blir sammenligna med snille storebror...

Høres ut som dere er gode og snille foreldre

 

Hilsen et vanskelig barn

Anonymkode: 557a8...7de

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å være dritten i midten, altså det midterste barnet. Man er hverken fugl eller fisk. Ikke er msn eldst, ikke er msn yngst. Og de får dessverre ikke den individuelle tilpasningen av oppdragelse og oppvekst av foreldrene som "Størst og ansvarsfull" eller "minst og skjermet" får. Ikke rart at den midterste da utagerer! Alternativet er at hen trekker seg inn i seg selv. Og det er mye mer skadelig. 

Anonymkode: fbed8...8b6