Sølvrosen prøver å komme i aktivitet

[Sølvrosen]

Immunforsvaret mitt kjempet tappert mot halsbetennelsen, og holdt den nede. Mandag forrige uke ble det dessverre lit for mye for mitt stakkars immunforsvar. En del barn hadde brukt helgen på å bli sånn passe syke slik at de kunne komme i barnehagen. Det var mye hosting, nysing og nesetørking (for ikke å snakke om alt vi ikke fikk tørket bort før det ble spredt). En av ungene presterte å nyse meg rett i ansiktet. Som fersking i barnehage kjenner ikke immunforsvaret mitt alle disse nyere virusene, og ble aldeles overveldet.

Onsdag begynte jeg å bli dårlig på jobb, fredag var jeg utslått. Søndag klarte jeg å dra på besøk til foreldrene mine, men jeg måtte ta buss fordi jeg ikke regnet meg selv som trafikksikker. Mandag og onsdag kom jeg meg på jobb, men var utslitt etterpå.

I natt våknet jeg med hodepine. Det er tydelig at jeg har presset meg selv litt mye. I dag har jeg tatt det helt piano, og etter å ha tatt en paracet sov jeg til 12. Alle planer om å lappe klær, støvsuge og gå tur er droppet. Jeg skal lage middag, men det er alt jeg krever av meg selv i dag. Dette tror jeg har virket, for hodepinnen er fremdeles borte. Hodet mitt føles tungt slik som når jeg har tatt bort selve smerten fra hodepine, men det tror jeg vil bedres av en natts søvn. I morgen er jeg nok i form til å dra på jobb.

Hvor kommer presset fra? Det er jeg ikke helt sikker på. Det jeg vet er at forrige uke var mer hektisk enn vanlig. Jeg økte arbeidstiden fra 5 til 6 timer, jeg var hos psykolog tirsdag og tannlege torsdag, og jeg ble syk. Denne uka hadde jeg også 6 timers dager, og jeg er syk. Kan det ha vært nok til å utløse hodepinen? Det kan ha vært. Kanskje det betyr at jeg kan presse meg selv i en uke, men ikke to. Kanskje jeg skulle holdt meg hjemme mandag. Jeg må ihvertfall være snill med meg selv den neste tiden. 

 

Gårsdagens ros: Jeg kjøpte strykelapper for å reparere bukser

Dagens ros: Jeg har hørt på kroppen min og gjort absolutt ingenting! 

[Sølvrosen]

Når det gjelder dagbokens opprinnelige tema, så har jeg ikke vært veldig målrettet i høst. Jeg har jo jobbet, og selv om det er det viktigst for å bli bra, så har jeg også det problemet at jeg sitter for mye i sofaen når jeg ikke er på jobb. Jeg klarer ikke å komme meg ut når det ikke er for jobb. Hovedfokus har selvsagt vært jobb, og derfor har ikke dette bekymret meg, men likevel så vet jeg at (bortsett fra sykdom) jeg kunne gjort mer.

I fjor så var jeg meg på en tråd der en skulle gå 30 min hver dag i gjennomsnitt før jul. Da måtte jeg bryte fordi angsten blandet seg inn og gjorde det tvangspreget. Dette skjedde bare måneder før sammenbruddet, som kom etter en lang fluktpreget tur. Den turen knyttet gåing og angst så tett sammen at jeg slet med å gå tur i flere måneder.

Jeg tenker at jeg kan prøve noe lignende i år. Siden jeg ikke jobber hver dag har jeg mulighet til å gå lengre turer på dagtid, og dermed trenger jeg ikke å gå hver dag. Jeg tenker også at jeg kan tyvstarte, for da får jeg flere dager på meg. Jeg tror ikke jeg kommer til å opprette noen egen tråd for det, men om noen oppretter en tråd for det blir jeg med.

12 timer før jul høres veldig bra ut. Spørsmålet er når jeg skal starte. Neste uke? Ikke nå ihvertfall, jeg er faktisk syk.

Så er spørsmålet hva belønningen skal være. Det må være en belønning for å fullføre. Det må jeg tenke litt mer på.

[Sølvrosen]

Jeg har startet med førjulsutfordringen min! Jeg kaller den en adventskalender, men siden jeg startet i dag er det ikke helt nøyaktig. Jeg har kommet fram til at jeg teller både antall turer og tiden på hver tur.

På tavla vår har jeg tegnet opp 24 små bokser på en lang rekke. Over hver boks er de nummerert, 1-24. Under hver boks er det plass til å skrive lengden på turen. Når jeg har gått en tur skriver jeg dato i boksen og noterer lengden. 

Hvis jeg drar innom en butikk på turen teller jeg bare frem til butikken. Hvis jeg drar korteste vei til butikken telles ikke turen i det hele tatt (oppmuntring til omveier). Unntak kan gjøres om jeg drar til en butikk langt unna.

Dersom jeg tar pauser i løpet av turen pauses også tiden.

Status nå er 1 rute fylt, 45 minutter.

Dagens ros: jeg gikk tur!

[Sølvrosen]

Som vanlig før jul er jeg på vei inn i en dårlig periode mentalt. Heldigvis har jeg sunnere måter å håndtere dette enn jeg noen gang før har hatt, så denne vinteren skal jeg nok klare å håndtere bra. Jeg har også noen jeg støtter meg på, for første gang, og jeg har et sikkerhetsnett i tilfelle ting ikke går bra.

Dette betyr at jeg må gi meg selv lov til å slappe av og gjøre ingenting når jeg trenger det. 

Tidligere slet jeg med hodepine. Denne ga seg ettersom jeg ble eldre, eller mer eksakt, da jeg gav opp å gjøre noe som helst. Denne hodepinen har noen ganger kommet tilbake etter at jeg startet å jobbe. Lenge trodde jeg at hodepinnen skyldtes feil bh-størrelse, for jeg ble målt kort tid før jeg droppet ut. Nå er jeg ganske sikker på at det skyldes at jeg presser meg selv for langt, og at hodepinnen er en måte kroppen sier stopp. Det handler ikke egentlig om at jeg gjør for mye, men at jeg føler at jeg bør gjøre mer enn det jeg klarer.

Nå som jeg er i en dårlig periode er grenser for hvor mye jeg kan gjøre lavere. Det betyr at jeg ikke kan anta på gammel vane, men jeg er nødt til å kjenne etter. 

Adventskalenderen min bør ikke bli en slik bør. Det å gå tur er i utgangspunktet avslappende for meg. Utfordringen blir å komme meg ut, men om jeg setter lista lavt kan det bli lettere. Det er viktig at jeg ikke tenker "jeg må gjøre ditt og datt, og så gå tur". Da skjer det ikke. Jeg må bare ta på meg skoene og gå.

I går gikk jeg andre tur. Det var fint med all nysnøen (den er regnet bort nå dessverre). Denne turen tok lengre tid, så jeg er ganske sikker på at om jeg ikke når målet i antall turer vil jeg nå målet i tid.

 

Aktiv adventskalender: 2 av 24 turer, 4 av 24 halvtimer

1: 19/11 - 45 min
2: 27/11 - 1 t 15 min

 

Gårsdagens ros: Tur!

Dagens ros: Jeg spiste ikke sjokolade da jeg kom hjem, selv om jeg følte meg veldig godtesyk! 

[Sølvrosen]

I dag tok jeg en liten tur (), og er nå på 3 av 24 ruter. Dette skal jeg helt sikkert klare før jul.

Aktiv adventskalender: 3 av 24 turer, 4,5 av 24 halvtimer

1: 19/11 - 45 min
2: 27/11 - 1 t 15 min
3: 29/11 - 30 min

[Sølvrosen]

Adventskalenderen gikk ikke så bra. Det passet ikke så bra med planene å bli voldsomt forkjølet i begynnelsen av desember, med en voldsom hoste som varte i over to uker og ennå ikke er helt borte. Jeg ble nødt til å dra til legen for å få mer sterk hostesaft og for å teste at det ikke var noe mer alvorlig. Jeg innså da det var 8 dager igjen at jeg fremdeles manglet 19 turer, og da ga jeg opp. 

Jeg fikk gått to små turer til som jeg ikke har registrert her, på 30 og 20 min, men det var ikke nok til å holde meg a jour.

Regelen min om at turer til butikken ikke teller har heller ikke hjulpet. Pga priskrigen har jeg ofte prioritert en tur til butikken over en liten spasertur, og jeg har ikke vært i form til å kombinere de to. Dersom jeg skal gjenta dette neste år skal jeg la butikkturer telle. 

 

Mer positivt, jeg har sluppet unna spysyka. Hverken barn eller ansatte i barnehagen har vært spysyk denne uka, så da regner jeg det som ganske trygt. 

[Sølvrosen]

Jula har vært vanskelig. Det ble litt mye rett før jul, og litt for lite søvn og hvile. Da festlighetene var jeg ganske utslitt. Da skulle vi reise på hytta med svigers (billetter bestilt og betalt før jeg rakk å si noe). Det eneste stedet jeg kan være alene der er i senga, og på soverommet har temperaturen en tendens til å krype ned mot null, selv om vi fyrer. Dersom jeg likevel legger meg til der om dagen kan jeg være sikker på at noen etter en stund kommer inn og lurer på hvorfor jeg ligger der og ikke heller vil sitte i stua der det er varmt og folk. Det kan jo ikke være noe hyggelig å ligge helt alene.

Denne uka skal jeg gjøre mitt beste for å hvile hodet, og bare det. Fysisk aktivitet får komme når jeg begynner å få overskudd igjen.

[Sølvrosen]

Det har ikke blitt noe fysisk aktivitet på fritiden ennå i år, men det har blitt noen skikkelige styrkeøkter på jobb. Trenger ikke løfte velter når jeg kan løfte babyer De er så uimotstålige når de strekker armene opp med et håpefullt blikk, og det er så trivelig å høre dem hyle av glede når de slenges rundt i lufta Jeg forsøker selvfølgelig å bruke rett teknikk når jeg løfter dem, men når armene mine i utgangspunktet er svake blir jeg veldig sliten.

[Sølvrosen]

Det går ikke helt bra for tiden. Det er mye angst, og terskelen for angst er mye lavere enn det jeg har blitt vant til. Dette er egentlig ikke noen overraskelse, for vinteren har vært en tung periode i mange år. I fjor endte vinteren i sammenbruddet, og jeg møtte våren som et skjelvende vrak. 

I slutten av januar økte jeg arbeidstiden enda en gang, men jeg begynner å tenke at det kanskje er for mye. Jeg har vært sliten, men siden jeg samtidig har hatt sosial energi i perioder har jeg tenkt at det har gått bra. I går gikk det ikke bra, for da jeg kom hjem etter jobb hadde jeg kraftig hodepinne, og etterhvert kvalme. Jeg var også ekstremt frossen. Det hjalp å pakke meg godt inn i ull, drikke kakao, spise og ta en paracet, men jeg var fryktelig sliten.
I natt sov jeg veldig lenge, så jeg føler meg litt bedre, men hodepinen er ikke langt unna. Jeg er glad mannen har planlagt en hyttetur med venner i helga, for jeg tror jeg trenger tiden alene.
Jeg er litt tørr i halsen, så kanskje jeg bare er i ferd med å bli forkjøla (det er ikke første gang), men jeg tror egentlig ikke det. Jeg tror heller at dersom jeg blir forkjøla nå er det fordi jeg har vært så utkjørt.

Det er bare så kjipt, jeg trodde jeg skulle klare dette, jeg trodde jeg skulle klare å jobbe nesten 60%, så det er så skuffende om jeg faktisk ikke klarer det. Jeg vil jo så gjerne!

 

Jeg prøver å tenke på hvor langt jeg har kommet siden i fjor, og forsøker å akseptere at så langt nede som jeg faktisk var kan det ta litt tid å komme seg opp igjen. Jeg klarer faktisk å dra på jobb tre ganger i uken, og jeg blir ikke grepet av angst bare jeg går en liten tur eller før litt økt puls.

[Sølvrosen]

Strengt tatt er ikke dette en treningsdagbok lengre, for en treningsdagbok bør inneholde trening, noe mitt liv ikke gjør. Jeg jobber tre ganger i uka, med dager som såvidt ikke er lengre enn det jeg klarer, og jeg sykler (på elsykkel) til og fra jobb. Noen ganger går jeg til butikken, et par ganger i uka til en butikk lengre borte eller kanskje til og med forbi (!).

Jeg gledet meg til våren jeg trodde skulle komme, men våknet i dag til masse snø.

Ja, jeg kjeder vettet av meg. Ja, jeg blir ganske deprimert av dette livet. Men prøver jeg å gjøre mer blir jeg sliten, og da kommer angsten, og jeg ender opp med å klare enda mindre. Det er ikke lett å være meg.

[Sølvrosen]

Jeg har trent!

Jeg føler meg egentlig mer som

X_X

Og lurer på om jeg klarer å komme meg i dusjen uten

Noe sier meg at formen min er elendig og at jeg ikke er flink til å tilpasse meg mitt eget nivå når jeg trenner med video.

Babyløft og rolige spaserturer er antagelig ikke nok for å opprettholde en viss form for utholdenhet når det meste av tiden tilbringes stillesittende.

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å skrive her før jeg hadde klart å gjenta susessen et par ganger. Det ville ikke vært første gang jeg datt av en plan for et nytt og bedre liv før jeg i det hele tatt kom igang. Vi nevner i fleng: Daglig tøying (1 gang). Yoga en gang iblant (1 gang). Daglig planke (2 ganger). Lengre gåturer (eh, vel, det ble et par korte...). Selv daglige padleturer da vi var på hytta gikk ikke som planlagt, for når man har 4 dager, velter en av dagene og pyser seg på land dagen etter blir det bare to turer, hvorav en ganske rolig av frykt for nye bad.

Men, trening er trening, og når jeg har en treningsdagbok, har pcen innen rekkevidde og er så utslitt etter treningen at jeg ikke orker flytte meg må jeg nesten dokumentere mirakelet. Jeg er faktisk litt stolt av meg selv også, det er ikke hver dag jeg drypper svette på gulvet!

Det er et par grunner til at jeg ønsker å trene.

1: Jeg var hos legen for en god stund siden. I tillegg til å få påvist D-vitaminmangel (som jeg tar piller for, og som kan ha vært årsaken til en del av problemene mine i vinter) fikk jeg også klar oppfordring om at jeg burde trene. Sånn skikkelig, med treningstøy og svette og slikt, opptil flere ganger i uka. Det har jeg ikke sagt til noen at legen sa, men det har drevet å kvernet i bakhodet en stund. Det er ikke lenger bare noe jeg har lest på nettet, jeg har det faktisk direkte fra min egen fastlege(vikar)!

2: Etter å ha unngått det en stund fordi jeg vet jeg ikke vil like resultatet har jeg gått på vekta. 85 kilo. Idealvekta til min veltrente, råsterke mann som er både høyere enn meg og mer kraftig bygd. 26 kilo over det jeg en gang så på som maksimum av min perfekte vekt. 15-20 kilo mer enn det jeg ønsker å veie. 2 kilo mer enn det jeg startet med da jeg faktisk klarte å gå ned en god del kilo for halvannet år siden. Damn!

3: Jeg jobber i et fysisk yrke, og har planer om å bli der. Jeg ser fra flere kolegaer at de sliter med slitasjeskader, og jeg vet at det kan forhidres ved muskelstyrke. Fortsetter jeg på denne måten kan jeg risikere slitasjeskadeer før jeg er 30. Jeg må faktisk bli sterkere om jeg skal kunne jobbe i den jobben jeg elsker.

4: Utholdenheten min er så dårlig at jeg blir flau.

5: All ære til de som klarer å være komfortabel i en overvektig kropp, men jeg klarer det ikke. Jeg klarer ikke å se forbi daffe overarmer, dobbelthake som ikke alltid bare er en antydning, digre lår med cellulitter og strekkmerker og en mage som kunne vært gravid i 6. måned.

6: Det har aldri vært lett for meg å finne klær som passer meg og ser fine ut. Nå er det nesten umulig, og det hjelper ikke at de jeg har blir for små. Jeg har store planer om å sy klær selv, men tanken på at jeg kanskje gjør alt det arbeidet for så å vokse ut av klærne holder meg tilbake.

7: Pappa, som store deler av sitt liv har hatt den fasongen jeg er i ferd med å få, har fått diabetes. Av den typen man er arvelig disponert for. Den typen overvektige er ekstra disponert for å få.

Og aller viktigst
8: Bunaden min passer ikke lenger. Bunaden mormor broderte selv. Bunaden jeg arvet til min konfirmasjon bare måneder etter at hun døde. Bunaden som allerede er sydd ut så mye som mulig. Bunaden jeg elsker og tidligere har følt meg så fin i. For liten. Dette er faktisk overraskende god motivasjon, og gir et godt mål: Bunaden min skal passe neste 17.mai!

 

For å nå målet vil jeg antagelig også være nødt til å gjøre noe med kostholdet. Dersom jeg fortsatt får jobbe etter sommerferien skal jeg begynne å telle kalorier da, men akkurat nå har jeg ikke den psykiske styrken som skal til.

 

Puh, nok roman nå. På tide med en dusj.

[Gjest Cyrus]

34 minutter siden, Sølvrosen skrev:

Jeg har trent!

Jeg føler meg egentlig mer som

X_X

Og lurer på om jeg klarer å komme meg i dusjen uten

Noe sier meg at formen min er elendig og at jeg ikke er flink til å tilpasse meg mitt eget nivå når jeg trenner med video.

Babyløft og rolige spaserturer er antagelig ikke nok for å opprettholde en viss form for utholdenhet når det meste av tiden tilbringes stillesittende.

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å skrive her før jeg hadde klart å gjenta susessen et par ganger. Det ville ikke vært første gang jeg datt av en plan for et nytt og bedre liv før jeg i det hele tatt kom igang. Vi nevner i fleng: Daglig tøying (1 gang). Yoga en gang iblant (1 gang). Daglig planke (2 ganger). Lengre gåturer (eh, vel, det ble et par korte...). Selv daglige padleturer da vi var på hytta gikk ikke som planlagt, for når man har 4 dager, velter en av dagene og pyser seg på land dagen etter blir det bare to turer, hvorav en ganske rolig av frykt for nye bad.

Men, trening er trening, og når jeg har en treningsdagbok, har pcen innen rekkevidde og er så utslitt etter treningen at jeg ikke orker flytte meg må jeg nesten dokumentere mirakelet. Jeg er faktisk litt stolt av meg selv også, det er ikke hver dag jeg drypper svette på gulvet!

Det er et par grunner til at jeg ønsker å trene.

1: Jeg var hos legen for en god stund siden. I tillegg til å få påvist D-vitaminmangel (som jeg tar piller for, og som kan ha vært årsaken til en del av problemene mine i vinter) fikk jeg også klar oppfordring om at jeg burde trene. Sånn skikkelig, med treningstøy og svette og slikt, opptil flere ganger i uka. Det har jeg ikke sagt til noen at legen sa, men det har drevet å kvernet i bakhodet en stund. Det er ikke lenger bare noe jeg har lest på nettet, jeg har det faktisk direkte fra min egen fastlege(vikar)!

2: Etter å ha unngått det en stund fordi jeg vet jeg ikke vil like resultatet har jeg gått på vekta. 85 kilo. Idealvekta til min veltrente, råsterke mann som er både høyere enn meg og mer kraftig bygd. 26 kilo over det jeg en gang så på som maksimum av min perfekte vekt. 15-20 kilo mer enn det jeg ønsker å veie. 2 kilo mer enn det jeg startet med da jeg faktisk klarte å gå ned en god del kilo for halvannet år siden. Damn!

3: Jeg jobber i et fysisk yrke, og har planer om å bli der. Jeg ser fra flere kolegaer at de sliter med slitasjeskader, og jeg vet at det kan forhidres ved muskelstyrke. Fortsetter jeg på denne måten kan jeg risikere slitasjeskadeer før jeg er 30. Jeg må faktisk bli sterkere om jeg skal kunne jobbe i den jobben jeg elsker.

4: Utholdenheten min er så dårlig at jeg blir flau.

5: All ære til de som klarer å være komfortabel i en overvektig kropp, men jeg klarer det ikke. Jeg klarer ikke å se forbi daffe overarmer, dobbelthake som ikke alltid bare er en antydning, digre lår med cellulitter og strekkmerker og en mage som kunne vært gravid i 6. måned.

6: Det har aldri vært lett for meg å finne klær som passer meg og ser fine ut. Nå er det nesten umulig, og det hjelper ikke at de jeg har blir for små. Jeg har store planer om å sy klær selv, men tanken på at jeg kanskje gjør alt det arbeidet for så å vokse ut av klærne holder meg tilbake.

7: Pappa, som store deler av sitt liv har hatt den fasongen jeg er i ferd med å få, har fått diabetes. Av den typen man er arvelig disponert for. Den typen overvektige er ekstra disponert for å få.

Og aller viktigst
8: Bunaden min passer ikke lenger. Bunaden mormor broderte selv. Bunaden jeg arvet til min konfirmasjon bare måneder etter at hun døde. Bunaden som allerede er sydd ut så mye som mulig. Bunaden jeg elsker og tidligere har følt meg så fin i. For liten. Dette er faktisk overraskende god motivasjon, og gir et godt mål: Bunaden min skal passe neste 17.mai!

 

For å nå målet vil jeg antagelig også være nødt til å gjøre noe med kostholdet. Dersom jeg fortsatt får jobbe etter sommerferien skal jeg begynne å telle kalorier da, men akkurat nå har jeg ikke den psykiske styrken som skal til.

 

Puh, nok roman nå. På tide med en dusj.

Kos deg i dusjen, og gratulerer med vel overstått trening 😄

[Sølvrosen]

På 18.5.2017 den 18.44, Cyrus skrev:

Kos deg i dusjen, og gratulerer med vel overstått trening 😄

Tusen takk!

Egentlig er det litt godt å trene, jeg har bare ikke funnet riktig program ennå.

[Sølvrosen]

Programmet jeg valgte å forsøke denne gangen er Insanity med Shaun T. Siden jeg er helt utrent var planen min å trene ca 3 ganger i uka, slik at jeg slapp å trene på jobbdager og slik at jeg fikk nødvendig restitusjon.

Første dag er en fitness test, som gjentas annenhver uke og dermed blir en måte å se framgang. Jeg tenkte først at "det er bare en test", men det er tydelig at jeg har glemt Polititesten og Coopertesten fra skoleårene. Dette er snakk om en test som måler maksimal kapasitet ved å tvinge en til å bruke denne kapasiteten.

Bilder av testøvelsene kan googles. Hver øvelse skal gjøres i et minutt, med pauser mellom. Alle videoene i programmet finnes det linker til her

Resultatene:
Switch Kicks: 35 (påhvert bein)
Power Jacks: 25
Power knees:40
Power Jumps: 16
Globe jumps: 4 (hvert hopp er egentlig fire hopp, så egentlig 16)
Suicide Jumps: 4
Push-up Jacks: 0 (jeg klarer ikke å gjennoføre en normal push-up, så jeg var helt ærlig og utslitt og avsto fra å gå ned på knærne.)
Low Plank Oblique: 8

Nedvarminga klarte jeg ikke gjennomføre, for jeg var for sliten til all den stående tøyinga og for sliten til å tenke på å gjøre sittende tøying i stedet. Jeg prøvde.

 

I dag følte jeg meg passe restituert til å starte på dag 2. Dessuten følte jeg at om jeg ikke gjorde det i dag kom jeg ikke til å gjøre det i morgen.

Videoen i dag er Plyometric Cardio Circuit. Denen videoen skal trene kardio, og jeg tror den består av mange øvelser med en del hopping. Tror fordi jeg etter første sett med øvelser innså at dette er feil program for meg.

Først var det oppvarming. Jeg modifiserte tempoet veldig, bla marsjerte på stedet i stedet for å løpe med høye kneløft. Likevel ble jeg ganske utslitt bare av oppvarminga.

Så var det tøying. Tøyeøvelsene i dette programmet er tydeligvis av den typen der man står og holder balansen mens man tøyer. Jeg lærte en gang at når man tøyer er det viktig at tøyingen er stabil uten for mye vingling, for da er det lett å få skader. Med min manglende balanse ble det mye vingling, og en del posisjoner jeg ikke klarte fordi jeg mistet balansen helt. I en posisjon så jeg ned på ankelen, og så hvordan senene hoppet opp og ned rundt hele ankelen for å holde meg i balanse.

Så til selve treningen. Jeg hadde selvsagt ikke samme tempo som videoen, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Så godt jeg kunne innebar å modifisere omtrent alle øvelsene så jeg faktisk kunne gjennomføre dem flere etter hverandre. Det var mens jeg skulle gjøre Power squats (en slags knebøy der man hopper inn og ut av knebøyen), og egentlig gjorde helt alminnelige knebøy, at jeg innså at dette ikke gikk. Jeg klarer ikke utføre øvelsene i programmet, og bør derfor heller finne et program jeg klarer å utføre.

 

Det er synd, for dette virker som et program jeg kan like, men akkurat nå er det ikke riktig program.

 

Det jeg har lært er at jeg må finne et program som er tilpasset de som er utrente, i stedet for et program som skal gjre deg topptrent. Jeg har også lært at det er veldig motiverende å ha en video der noen sier oppmuntrende ting. Bassert på tidligere erfaringer vet jeg også at det ikke bør være samme video hver gang, men være litt mer variasjon. Tidligere erfaring tilsier også at jeg må finne et ferdiglaget program, for hvis jeg må finne videoer selv gjør jeg det ikke.

Jeg vet også at jeg er nødt til å finne et program raskt, og helst så jeg kan starte i morgen (jeg blir forhåpentligvis ikke for støl til da). Det er nå jeg er motivert for en forandring.

[Sølvrosen]

Jeg har trent igjen!

 

Etter noe leting fant jeg HASfit's Foundation Beginner Workout Program - HASfit | HASfit. Dette er et lett program med 5 økter og 2 hviledager per uke. Det legges ut en ny kalender hver måned, og man hopper inn på rett dato og følger programmet til man mestrer det. Det er to trenere på hver video, den ene gjør en veldig lett variant mens den andre gjør en mer utfordrende, slik at det er lett å få øvelsen på rett nivå.

Det ggikk veldig fint i dag, så det er tydelig at jeg har funnet noe som er på mitt nivå. Stort sett fulgte jeg den lette, men på noen øvelser blandet jeg inn litt av den tyngre for å gjøe det morsommere. På noen kombinerte jeg vanskelig underkropp med lette armer, eller droppet armbevegelsen på ca halvparten. Det var mye armer, og armene mine er ikke sterke.

 

Det tok tid å komme meg etter treningen sist helg. Jeg gjorde litt tøying lørdag kveld og søndag også, muligens for mye. Baksiden av leggene og den ene hælen min var dritvonde hele mandag og ganske vonde tirsdag. Onsdag gjorde de ikke så vondt lengre, men da var vi på tur på jobb med alle barna. Det medfører mange vogner og dermed liten mulighet til å veksle på, så jeg dyttet en full firervogn ganske lenge. Det er tungt det!

Torsdag var jeg for sliten i kroppen til noe form for trening, fredag jobbet jeg og lørdag gadd jeg ikke. Men i dag, i dag trente jeg!

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det fremover, for det virker som om jeg egentlig kommer til å slite med å få trent i hverdagene. Mulig jeg bare skal satse på å trene en gang i uka sånn i utgangspunktet, og så la all annen trening være bonus. En gang i uka er bedre enn aldri.

[Sølvrosen]

Og enda en gang!

Det er tydelig at det "programmet" jeg har funnet passer, for det er passe lett, variert, og siden det er datobasert er det lett å tilpasse mitt behov for sjeldenhet uten at jeg føler at jeg ikke klarer det. Ikke at jeg følger datoen, men jeg prøver å velge en video som frister. I dag valgte jeg viseoen for i går, siden videoen for i dag inneholder øvelser mot vegg, noe som ikke er så lett i denne leiligheten.

Egenetlig var planen å trene i helgen, men siden det skjedde ting både lørdag og søndag gikk ikke det. I går var jeg mentalt sliten, og klarte derfor ikke å samle den mentale energien som trengs for å trene.

I dag hadde jeg egentlig ikke lyst til å trene, men etter et uheldig møte med den nye oreosjokoladen (den er god, den er stor og jeg spiste egenhendig halvparten i løpet av 24 timer) følte jeg at jeg måtte. Det er faktisk over 500kcal/100g (det må nevnes at jeg bidro til spisingen av den andre halvparten også). Det er ikke bare det at jeg må trene vekk kaloriene (det er ikke mulig på 25 minutter), men jeg tror trening vil kunne hjelpe litt på tvangsspisingen jeg har holdt på med. Nå har jeg nemlig ikke lyst på sjokolade, ikke litt engang. Trening gir noe av det samme stimuliet som sjokolade gir, men har en mye bedre effekt på midjemålet, kondisen og generell helse.

[Sølvrosen]

Jeg var godt igang, men så fortsatte jeg ikke

Problemet er at jeg er nødt til å velge mellom sosial aktivitet og trening, og da velger jeg sosial. Og da blir det ikke trening.

Selv om jeg ikke har trent har jeg hatt dager med mye fysisk aktivitet. Denne siste uken gikk jeg masse i trapper og bar ting på onsdag, og jeg gikk mange kilometer fredag. Dette er da i tillegg til jobb.

Neste uke blir det nok ikke noe spesielt, men så reiser jeg på ferie, og da har jeg planer om padling.