Mistet hunden min, har det så forferdelig vondt

[AnonymBruker]

Det er seks uker siden han døde, og det gjør så ubeskrivelig vondt. Jeg føler alle syns jeg burde kommet meg videre nå, men jeg savner han sånn. Det er jo han jeg har vært sammen med hver dag siden jeg fikk han, og nå føles alt så ubeskrivelig tomt. Jeg gråter hver dag, og får plutselige panikkanfall. Iblant vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg.. Jeg har det bra når jeg er opptatt og sammen med venner/familie, men jeg er et menneske som trenger litt alenetid, og da kommer sorgen og tankene. Jeg har ofte mareritt om han, også. Om hvor syk han ble, gjenopplever det siste døgnet, men i marerittene er det mye værre.

Alt er så ukjent og vondt uten han. Jeg fikk han da jeg var 16 og er nå 24. På de årene har jeg mistet og fått nye venner og kjærester, vært deprimert og hatt spiseforstyrrelser, følt meg ensom, følt meg lykkelig, følt meg trist og glad, maktesløs og stolt, og alle disse tingene har vært med han ved min side. Han har gjort det triste og vanskelige bedre, men han har også gjort de gode tingene enda mer bra. Jeg følte alt var litt bra uansett så lenge jeg hadde han. Han har vært med meg fra jeg var tenåring, til jeg nå liksom har blitt voksen. Men jeg liker ikke dette livet uten han. For andre var han bare en hund, men for meg var han min beste venn og min trygghet i verden.

Anonymkode: 9c531...63d

[AnonymBruker]

Anonymkode: eeb7c...a6d

[Gjest chisandra]

Det blir bedre, litt etter litt - men forferdelig vondt først. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: eeb7c...a6d

 

6 minutter siden, chisandra skrev:

Det blir bedre, litt etter litt - men forferdelig vondt først. 

Takk 

Anonymkode: 9c531...63d

[Rumle]

[Bimle]

Jeg mistet min hund for ett og et halvt år siden. Det var så vondt at jeg trodde aldri jeg skulle komme over det. Jeg hadde det mye på samme måte som du beskriver. Knakk sammen på gulvet helt oppløst i tårer når jeg tenkte på henne. 

Etter fire måneder skaffet jeg meg en ny hund. Han vil aldri kunne ta plassen til min første, men han har hjulpet meg til å komme videre.

 

Du har det veldig vondt nå og det vil du nok ha en god stund fremover. Det blir bedre med tiden, det lover jeg deg. Bare tillat deg å sørge over bestevennen din 

[AnonymBruker]

Klem! La deg selv få sørge, ikke tenk på hva andre måtte mene om det.

Anonymkode: 0ca24...c9e

[Gjest Belle âme]

Det er heilt grusomt, men trøst deg med at det blir bedreEg mista to kjæledyr på 2 mnd, og det var òg heilt mareritt. Men du må verkelig ikkje bry deg om kva andre meiner! Ta den tida du trenge!

[AnonymBruker]

Kjære deg, jeg vet så godt hvordan du har det. Da hunden jeg hadde hatt siden jeg gikk på barneskolen døde etter 15 år, ble jeg faktisk så mye mer lei meg enn jeg hadde trodd. Og jeg var forberedt på å bli lei meg, men ikke at det skulle være så tungt som det var. Jeg følte ikke at jeg hadde mistet en hund, men et familiemedlem. For det er jo det de er. Jeg ble rørt av å lese innlegget ditt, fordi jeg syns det å kunne bli så glad i dyr, er en fantastisk fin egenskap, som det ikke er alle som har. For meg hjalp det litt å prøve å tenke at jeg var utrolig glad for den tiden jeg fikk sammen med hunden, alle de fine turene og minnene. At det er sånn livet er, et hundeliv er så mye kortere enn vårt. Selvom det sikkert ikke føles slik nå, så vil det bli bedre med tiden. Jeg var også ekstremt lei meg i de første månedene etter hun døde, men nå etter tre år så kjenner jeg at tiden leger. Jeg kan fremdeles ikke se på bilder av henne uten å få tårer i øynene, da savner jeg henne noe voldsomt. Jeg tror det kan være lurt å prøve å ikke gi sorgen for mye "næring", men rett og slett prøve å styre tankene over på noe annet hvis du blir veldig lei deg. Det er selvfølgelig viktig å sørge, men etter en tid kan det lurt å prøve å styre tankene litt, også tenker du kanskje litt mindre på det etterhvert. Den skjønne hunden var jo uendelig glad i deg, og hadde jo ikke villet at du skulle hatt det så vondt så lenge. Det å oppleve et sånt bånd med en hund er så spesielt og fint, og det å miste de viser virkelig hvor sterkt det båndet er. Oppi alt det triste så er det jo så fint at du har hatt en sånn hund i livet ditt som har hjulpet på alt det tunge, det ville du nok ikke vært foruten uansett hvor trist ting er nå

Jeg sender deg varme tanker og håper ting blir litt bedre etterhvert!

Anonymkode: c6145...599

[Gjest Chroma]

6 uker er ikke lang tid når man har mistet noen man er så glad i. 

[Maleficenta]

Den 11.6.2016 at 11.18, AnonymBruker skrev:

Det er seks uker siden han døde, og det gjør så ubeskrivelig vondt. Jeg føler alle syns jeg burde kommet meg videre nå, men jeg savner han sånn. Det er jo han jeg har vært sammen med hver dag siden jeg fikk han, og nå føles alt så ubeskrivelig tomt. Jeg gråter hver dag, og får plutselige panikkanfall. Iblant vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg.. Jeg har det bra når jeg er opptatt og sammen med venner/familie, men jeg er et menneske som trenger litt alenetid, og da kommer sorgen og tankene. Jeg har ofte mareritt om han, også. Om hvor syk han ble, gjenopplever det siste døgnet, men i marerittene er det mye værre.

Alt er så ukjent og vondt uten han. Jeg fikk han da jeg var 16 og er nå 24. På de årene har jeg mistet og fått nye venner og kjærester, vært deprimert og hatt spiseforstyrrelser, følt meg ensom, følt meg lykkelig, følt meg trist og glad, maktesløs og stolt, og alle disse tingene har vært med han ved min side. Han har gjort det triste og vanskelige bedre, men han har også gjort de gode tingene enda mer bra. Jeg følte alt var litt bra uansett så lenge jeg hadde han. Han har vært med meg fra jeg var tenåring, til jeg nå liksom har blitt voksen. Men jeg liker ikke dette livet uten han. For andre var han bare en hund, men for meg var han min beste venn og min trygghet i verden.

Anonymkode: 9c531...63d

Kondolerer så mye og en kjempeklem fra meg. Er veldig forståelig at du sørger over din aller beste og mest lojale venn.

[AnonymBruker]

Folk som ikke har hund selv forstår ikke hvor vanskelig det er å miste dem. Jeg har hund selv å blir lei meg av a bare tenke på at han mest sannsynlig skal gå bort før meg. Hunden min er min beste venn. Han er med meg hele tiden. Vi må ta vare på den korte tiden vi har sammen med dem. Du må huske på minnene å tenke på at hunden levde et fullværdig liv med masse kjærlighet. 

Anonymkode: dcfa1...206

[Maleficenta]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk som ikke har DYR selv forstår ikke hvor vanskelig det er å miste dem. Jeg har hund selv å blir lei meg av a bare tenke på at han mest sannsynlig skal gå bort før meg. Hunden min er min beste venn. Han er med meg hele tiden. Vi må ta vare på den korte tiden vi har sammen med dem. Du må huske på minnene å tenke på at hunden levde et fullværdig liv med masse kjærlighet. 

Anonymkode: dcfa1...206

Retta litt på den jeg

[AnonymBruker]

Åå, tusen takk for alle gode ord. Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg. Dette var veldig godt å lese alt sammen. Takk.

 

-ts.

Anonymkode: 9c531...63d

[Gjest Chroma]

Den 12. juni 2016 at 17.15, AnonymBruker skrev:

Åå, tusen takk for alle gode ord. Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg. Dette var veldig godt å lese alt sammen. Takk.

 

-ts.

Anonymkode: 9c531...63d

Håper det går bedre med deg litt etter litt.   Du kan jo skrive litt om hunden din her hvis du vil, kanskje det hjelper å dele litt tanker og følelser. Jeg leser mer enn gjerne ihvertfall. 

[letterbomb]

For fem år siden mistet jeg og familien min hunden vår. Jeg var da 18, og hadde hatt hunden siden jeg var fem. Hun ble på en måte min bestevenn, og hun var med gjennom store deler av oppveksten min, hun hadde vært der så lenge jeg kunne huske. Det var sårt og vondt lenge etter, og det tok lang tid før jeg på noen som helst måte ble vant til det. Selv om det har gått fem år, så kjenner jeg at jeg savner henne enda. Man savner lyden av at hunden kommer tuslende, eller det gode selskapet. Jeg skjønner så godt hva du går igjennom, og det er ingenting jeg kan si som letter på sorgen, men det blir bedre etter hvert. Savnet vil alltid være der, men sorgen vil nok mildne med tiden.

Jeg tror det er vanskelig å sette seg inn i sorgen etter å ha mistet en hund, når man ikke har hund selv eller ikke har vært gjennom det selv. Man blir så utrolig knyttet til dem, og dem til deg, så det blir et utrolig stort savn. Om folk synes du bruker for lang tid på å sørge over hunden din, så får de bare synes det. Du må bare bruke den tiden du trenger, for det er sårt å miste en hund. 

Jeg føler med deg 

[AnonymBruker]

Å miste en hund er utrolig vondt og trist, akkurat som å miste en venn eller familie.

Jeg mistet min hund for nesten 7 år siden å tenker på den nesten hver dag, kan også komme en tåre innimellom fortsatt.

Føler med deg 

Ta den tiden du trenger og kankje en gang i fremtiden kan du anskaffe en annen hund, ikke som erstatning men som nyt liv i livet å bli glad

Anonymkode: 382d4...68a

[Gjest summesumbi]

Stakkars deg💖Vil bare si at jeg forstår sorgen din. Og gi deg en klem. Har også mistet hund og det gjør så vondt. Det blir lettere etterhvert når man har fått det på litt avstand. Men det er lov å sørge.

[AnonymBruker]

Er dyr det er snakk om, vis de har denne reaksjonen på dyr som dør så kommer de til og få seg en ganske kraftig psykisk knekk når de mister sine foreldre og må arrangere begravelse og alt annet som følger med når mennesker dør.

Anonymkode: 8061f...020

[Frk.K]

Ryddet for personangrep, spekulasjoner og svar til dette.

Frk.K, mod.