Gå til innhold

Jeg er udugelig - fortsettelsen.


metanoia

Anbefalte innlegg

2 timer siden, Vevila skrev:

Så flink du er! Vil gjerne følge dagboken din! Er litt i samme situasjon selv, bare at jeg er litt eldre og har barn. 
Ha en strålende Fredag :blomst:

Tusen takk, og så gøy at du vil følge med! Del gjerne fremskritt, bekymringer eller tanker her om du føler for det :)

 

takk det samme :laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Blir gal av meg selv snart. Jeg tror det er fordi det er så kort tid til skolen starter. Det er ikke det at jeg TROR at jeg kommer til å feile eller møte veggen, men jeg tenker mye på hva jeg skal gjøre HVIS det blir vanskelig og begynner å rakne. Fordi ærlig talt, hva i alle dager gjør jeg da?

Jeg vet at dette blir annerledes fordi jeg nå har en annen innstilling. Jeg kommer ikke til å gi meg uten å kjempe med alt jeg har, og jeg kommer til å prøve å håndtere alle problemene som oppstår, i stedet for å synes synd på meg selv og gi opp. I tillegg liker jeg jo det jeg skal gjøre, og jeg kommer ikke en eneste gang til å prioritere noe over skole hele dette året. Jeg blir ikke demotivert og frustrert fordi jeg må gjøre ting jeg hater, denne skolen handler KUN om hår og fargelære, og ikke andre fag jeg blir sliten av. Det er ett eneste år, og jeg skal kjempe med nebb og klør for å fullføre og gjøre det bra.

Men likevel kan jeg ikke vite med 100% sikkerhet at det ordner seg. Jeg håper og tror, og jeg har en positiv innstilling. Jeg tror faktisk at jeg klarer det denne gangen, og selv om det virker som om jeg er negativ i dette innlegget, har jeg mye større tro på at det ordner seg enn at det går galt. Men likevel er jeg ikke så trangsynt at jeg ikke innser at det KAN gå galt, og derfor har jeg i det siste tenkt mye på hva jeg skal gjøre HVIS det skjærer seg. Fordi jeg må jo ha en strategi om det skjer. Jeg kan ikke bare stå der helt hjelpeløs, jeg må ha en plan sånn at jeg kan reise meg opp igjen og fullføre.

Jeg har tenkt mye, men jeg aner faktisk ikke. Om jeg møter veggen aner jeg ikke hva jeg selv kan gjøre for å reise meg igjen. Jeg har aldri håndtert en slik situasjon, selv om jeg har vært der så mange ganger før. Jeg har bare gitt opp. Jeg skal ikke gi opp, jeg kan faktisk ikke gi opp enda en gang. Alt har gått så bra, jeg fikk skoleplass, lån, jobben jeg ville ha og absolutt alt har kommet på sølvfat nærmest. Jeg er rett og slett dum om jeg lar meg selv gi opp nå. Men jeg vet ikke hvilke alternativer jeg har. Hva jeg kan gjøre. Jeg aner ikke.

Når jeg er på det stedet, er det ikke mer energi å hente. Jeg klarer ikke å snakke med noen, jeg klarer så vidt å spise eller dusje, og jeg ligger i senga så og si hele døgnet. Det er skikkelig ille, og jeg er så jævlig redd for at det skal skje igjen, kjenner at jeg blir skikkelig engstelig av tanken. Jeg er kvalm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Evans

Hei! Så utrolig godt å lese at du har endret synet på deg selv og situasjonen :)

Jeg husker tråden din godt, og er veldig glad for at du har det bedre! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et øyeblikk siden, Evans skrev:

Hei! Så utrolig godt å lese at du har endret synet på deg selv og situasjonen :)

Jeg husker tråden din godt, og er veldig glad for at du har det bedre! 

Tusen takk, det setter jeg stor pris på! :hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg tatt initiativ til å snakke med 3stk på under en time! Stolt av meg selv. Ble litt keitete og kleint fra min side, men jeg prøver i alle fall. 

Skal også ha en uke fri fra den 18. Siden jeg har bursdag den 19. 

Forresten, grunnen til at jeg tør å utlevere så mye personlig informasjon her er ikke fordi jeg er naiv eller korttenkt. Jeg bare har rett og slett ingen venner, og de eneste som vet at jeg går på nav, at jeg sliter og at jeg skal gå denne skolen er foreldrene mine, i tillegg til min eneste venn som uansett vet alt. Dette er ikke noe som kan gjenkjennes av noen, og sånn sett er det veldig befriende. Trenger ikke å holde tilbake å fortelle ting. The perks of being a loner. 

Jeg blir så glad når alle er så fornøyde med meg. De er alltid så hyggelige og snille, selv om vi ikke snakker så mye fordi jeg er tilbakeholden. Det er tungt og tiden hår sakte, men jeg føler meg hjelpsom og nyttig, og jeg blir glad av å være her selv om jeg er dødssliten. 

Hvordan er det mulig å bli så heldig som meg? Jeg våkner opp så ufattelig takknemlig hver eneste dag. Tenk at dette er mitt liv! Tenk at jeg har fått sjansen til å starte på nytt! Tenk at jeg er stort sett sunn og frisk. Tenk at jeg har noe meningsfullt å fylle dagene mine med! Tenk at jeg har fått styrken til å fortsette når jeg hadde nådd bunnen! Tenk at jeg skrev den tråden på KG for litt siden. Hadde det ikke vært for den tråden og alle svarene jeg har fått frem til nå hadde jeg aldri vært her nå. Jeg ville fortsatt vært en 18 år gammel naver uten håp for fremtiden. Jeg hadde fortsatt trodd at jeg var udugelig og dum. Men her er jeg. Jeg er verdens heldigste. Tusen takk. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott. Glemte telefonen på bussen i dag. Har ringt og de sier at sjåføren skal finne den, og at jeg kan hente den i morgen, men hva hvis noen har stjelt den? Hva i alle dager gjør jeg da? Dette er så typisk meg, jeg er alltid så vimsete, og jeg blir så stressa av det. Det gjør hverdagene mine vanskeligere, fordi jeg mister både kort, telefoner og alt mulig annet rart over alt hele tiden, og det er et enormt stressmoment. Jeg er allerede utkjørt og sliten, kjenner ikke at jeg har overskudd til dette tullet i tillegg. Har for mye å tenke på. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjempe flott at du har utfordret deg selv ved å snakke med folk. Man må ut av komfortsona noen ganger. :)

Nå skal jeg selv jobbe natt og må innrømmet jeg gleder meg enormt til helgen da jeg har fri. Jobbet helgen som var. Nattejobbing tar gjerne ekstra på, så viktig å hvile godt ut i den perioden. Om 4 uker så er det ferie og vi skal til Syden i 14 dager. Gleder meg sååååååååå mye ;)

Det er den 19 juli du fyller år? :)

Håper du får igjen telefonen din i morgen. Det er virkelig uhyggelig når sånt forsvinner.  Sove godt og lykke til med en ny dag i morgen :)

Endret av wintergirl
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, wintergirl skrev:

Kjempe flott at du har utfordret deg selv ved å snakke med folk. Man må ut av komfortsona noen ganger. :)

Nå skal jeg selv jobbe natt og må innrømmet jeg gleder meg enormt til helgen da jeg har fri. Jobbet helgen som var. Nattejobbing tar gjerne ekstra på, så viktig å hvile godt ut i den perioden. Om 4 uker så er det ferie og vi skal til Syden i 14 dager. Gleder meg sååååååååå mye ;)

Det er den 19 juli du fyller år? :)

Håper du får igjen telefonen din i morgen. Det er virkelig uhyggelig når sånt forsvinner.  Sove godt og lykke til med en ny dag i morgen :)

Synes alltid det er himmel på jord når helga kommer, så det skjønner jeg veldig godt at du gleder deg til! :P  Godt å bare ligge strakt ut, lade batteriene og gjøre ting man ellers ikke har overskudd/tid til :) 

Ååh så deilig med sydentur! Hadde gjort seg nå som sommeren har vært så ustabil på vær og temperatur.

Den 19. ja :)  Ja det håper virkelig jeg og.. Satser på at ingen er så frekke at de har stjelt den, men man vet jo aldri. Krysser fingrene for at jeg har litt flaks, det hadde vært fantastisk om jeg slipper å stresse med det. Tusen takk!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Himmel og hav så sliten jeg er. Aner nesten ikke hvordan jeg skal overleve dagen nesten. Har sovet kjempedårlig i det siste, kanskje fordi jeg er redd for å forsove meg eller fordi jeg er stressa. Føler meg som en robot, klarer ikke å følge med ordentlig, alle lyder er kjempehøye, jeg er uoppmerksom og nedstemt. 

Nå er det kun 2 uker igjen til jeg har 1 ukes ferie heldigvis. Men det hjelper ikke stort i dag, jeg føler meg jo ikke bedre før jeg får meg litt søvn. Skal prøve å ta Ritalin og se om jeg blir mer energisk/våken, håper bare at det ikke resulterer i at jeg blir mer stressa/engstelig. Det skjer av og til. Noen ganger får jeg angst av det, andre ganger blir jeg gladere og mer energisk, så det er litt sånn sjansespill. 

Får av og til syke tanker. Er redd for å gå ut nå fordi jeg tenker at jeg kan bli påkjørt fordi jeg er så uoppmerksom og trøtt. Har så mange merkelige urealistiske tanker hele tiden. Blir mye klaging fra meg her nå. Ting begynner å bli litt vanskelige og jeg føler meg ikke så bra. Jeg drar fortsatt på jobb i det minste, så jeg fullfører jo det jeg starter. Men det er fremdeles ikke lett å være positiv absolutt hele tiden, og nå har jeg det rett og slett ikke bra mentalt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk fint. Jeg føler meg fremdeles som en robot, men ritalinen klarte å vekke meg. Jeg er fremdeles trøtt, jeg merker symptomene. Omgivelsene mine virker som en drøm, jeg er distrahert og fjern. Men jeg føler meg lys våken. 

Klarer nesten ikke å spise noe på Ritalin. Har nå kommet 1/4 igjennom en liten proteinbar. Jeg må tvinge den i meg, men det går sakte. Klarer egentlig ikke tanken på mat. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag gråt jeg for første gang siden jeg startet i jobben. Sikkert en kombinasjon av at jeg er sliten og at jeg føler meg mislykket. Jeg vet at jeg har gjort en god jobb hele veien og at jeg har vært høflig og smilt og gjort så godt jeg kan. Jeg vet at jeg ikke egentlig er mislykket.

Det er bare så sårt at jeg ikke føler noen personlig utvikling når det kommer til hvor tilbaketrukket jeg er. Jeg har så lyst til å endre på det, og jeg prøver virkelig, men jeg føler ikke at jeg kommer meg noe sted. Jeg er så redd for at jeg kanskje bare er sånn. Uhelbredelig innesluttet. Det er vondt å ønske noe så mye og prøve så hardt, uten å komme seg noen vei. 

Jeg håper at det finnes noe jeg kan gjøre for å endre på det, jeg vil ikke leve i vissheten om at jeg alltid kommer til å være sånn her. Går det an å endre personlighet? Er det personligheten min eller angst eller en kombinasjon? Går det ikke fordi jeg ikke prøver hardt nok? Fordi jeg ikke bruker riktig metode? Fordi jeg alltid kommer til å være stille og tilbaketrukket? 

Dødssliten og vil bare sove nå. Jeg skal skrive mer i morgen, jeg har så mye på tankene jeg vil få ut, men nå klarer jeg så vidt å tenke klart engang, klarer ikke å formulere meg godt nok. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle sliter mentalt innimellom og flere av oss er stup trøtte på jobb,  pga lite søvn fordi vi er livredde for å forsove oss. Hater selv å jobbe mye dagvakter nettopp pga av det. Noen dager er psyken også langt nede og man vil bare gi opp, men tvinger meg på jobb. Tror psyken er ekstra skjør når man i tillegg til å være sliten, sover altfor lite. Merker på meg selv at når jeg skal gå på første nattevakt, så får jeg så negative tanker og jeg føler meg så enormt tom på innsiden, som om alt er meningsløst. Det er er fælt følelse, men det går som regel over etter første natt. Vet ikke hvorfor det kommer over meg, men det er stort sett hver gang jeg skal på først natt. 

Du er ikke alene om hvordan du har det, og mange viser ikke på utsiden hvordan de har det på innsiden.

I morgen er det onsdag :) To dager til så er det fredda ;) Skal bli så godt med litt fri nå ja. Håper du får en bedre dag i morgen:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, wintergirl skrev:

Alle sliter mentalt innimellom og flere av oss er stup trøtte på jobb,  pga lite søvn fordi vi er livredde for å forsove oss. Hater selv å jobbe mye dagvakter nettopp pga av det. Noen dager er psyken også langt nede og man vil bare gi opp, men tvinger meg på jobb. Tror psyken er ekstra skjør når man i tillegg til å være sliten, sover altfor lite. Merker på meg selv at når jeg skal gå på første nattevakt, så får jeg så negative tanker og jeg føler meg så enormt tom på innsiden, som om alt er meningsløst. Det er er fælt følelse, men det går som regel over etter første natt. Vet ikke hvorfor det kommer over meg, men det er stort sett hver gang jeg skal på først natt. 

Du er ikke alene om hvordan du har det, og mange viser ikke på utsiden hvordan de har det på innsiden.

I morgen er det onsdag :) To dager til så er det fredda ;) Skal bli så godt med litt fri nå ja. Håper du får en bedre dag i morgen:) 

Tusen takk :) Går litt bedre nå heldigvis! Var veldig sliten i går og allerede litt "på kanten", så det skulle ikke så mye til. Skjønner veldig godt hva du mener, jeg tenker ofte at nå klarer jeg ikke mer, men så tar jeg til fornuft og tvinger meg av gårde, og så snart jeg er på jobb er det som regel ikke så ille likevel. Jeg vet uansett at å ikke dra ikke er et alternativ, så det skal vel gå bra. 
 

Endret av metanoia
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har en litt dårlig dag i dag. Kjenner at jeg nesten er litt paranoid :( skriver mer om det når jeg kommer hjem. Hvis jeg tør :P Jeg skal prøve så godt jeg kan å ikke la dagen være dårlig. Det er jo tross alt jeg som velger hvordan ting skal få påvirke meg.

Skulle ønske jeg hadde en venn å lene meg på av og til, men jeg får bli enda bedre på å stå i ting alene. Føler meg så liten og svak nå. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint vær og godt humør i dag. Men jeg føler meg litt mer fjern enn normalt og merker at jeg er veldig inni min egen boble. Nå nærmer første skoledag seg med stormskritt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

49 minutter siden, MarteM skrev:

Jeg syns du er ordentlig flink! Stå på! :laugh:

Tusen takk! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, jeg er så lettet nå. Jeg snakket akkurat litt med den ene frisøren her. Hun sa at jeg var den mest pliktoppfyllende ekstrahjelpen de hadde hatt på lange tider, og at det var noe de la merke til. At jeg hadde god ordenssans. 

Jeg har vært så redd for st jeg har gjort masse feil eller fremstått som lat, fordi jeg ofte tar lange pauser når jeg venter på noe å gjøre. Tenkte st hvis jeg hadde gjort masse galt er det ikke sikkert at jeg hadde fått høre det. Jeg er sp sjenert, stille og innadvendt at jeg tror det kan være litt vanskelig å gi meg kritikk, om det gir mening. Jeg fremstår så svak og usikker, liksom. 

Heldigvis er det ikke sånn. Hun jeg snakket med synes i alle fall ikke det, og jeg fikk så mye skryt! Aner ikke hva de andre tenker, men jeg velger å tro at ingen er misfornøyde. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...