Jump to content
metanoia

Jeg er udugelig - fortsettelsen.

Recommended Posts

Guest Vause

Det er herlig å kjenne på følelsen av mestring. Det går jo bare oppover, og det kjennes godt når man føler man har stått fast i en motbakke for lenge! Lykke til med kjøringen. :klem1:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

metanoia
3 minutter siden, Vause skrev:

Det er herlig å kjenne på følelsen av mestring. Det går jo bare oppover, og det kjennes godt når man føler man har stått fast i en motbakke for lenge! Lykke til med kjøringen. :klem1:

Det er en følelse jeg nesten hadde glemt av, så det føles helt fantastisk! Tusen takk :hug:

Share this post


Link to post
Share on other sites
wintergirl

Kjempe flott det du har oppnådd, ts :) Heier også på deg:tommelopp: 

Share this post


Link to post
Share on other sites
metanoia
2 timer siden, wintergirl skrev:

Kjempe flott det du har oppnådd, ts :) Heier også på deg:tommelopp: 

Ja, det går sakte men sikkert fremover! Tusen takk :hug:

Share this post


Link to post
Share on other sites
metanoia

Dårlig start på dagen. Ble ikke trøtt før 5 på natta så måtte holde meg våken i frykt for å forsove meg. Jeg er kjempetrøtt og alle lyder er så høye at jeg får vondt i hodet.

På toppen av kransekaka glemte jeg å ta ritalin. Den hadde faktisk vekt litt liv i meg nå som jeg ikke har fått noe søvn, og det blir vanskelig å være på jobb uten. Det er den som holder meg gående og konsert og motivert hele jobbdagen. Gruer meg.

Skal kjøpe meg noe fint etter jobb og dra hjem og sove. Jeg overlever dagen, men det blir nok vanskelig. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
metanoia

Har lunsj nå. Skjedde i det minste noe positivt. Har fått masse skryt og får mer jobb. Yay!

Jeg klarwr alltid å holde meg motivert, men akkurat i dag er det veldig tungt å i det hele tatt stå oppreist. Skal bare pushe igjennom, sove og Gjøre det bedre i morgen

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

metanoia

At det går an. Klarte å forsove meg. Var så sliten i går at jeg kom meg rett og slett ikke opp. 

Akkurat i dag går det bra, men dette kan aldri skje igjen. Var så klart ikke så dum at jeg sa at jeg forsov meg så tidlig i "karrieren", men hadde en lett forståelig unnskyldning som går for denne ene gangen. Sjefen hadde forståelse for grunnen jeg ga, så jeg kan bare roe ned og ikke fiksere mer på det.

Men jeg kan som sagt ALDRI la dette skje igjen, fordi jeg kan ikke komme opp med unnskyldninger hver gang, og det er kun 2 måneder til skolen starter. Og jeg trenger virkelig denne referansen. Jeg har gjort det SÅ bra og er SÅ stolt og har fått SÅ mye skryt. Om jeg forsover meg mer nå er jeg rett og slett dum.

Jeg bor heldigvis i en storby, så jeg blir ikke så mye forsinket fordi bussene går hele tiden. 

Er så skuffet over meg selv. Jeg skal ikke glemme episoden og gå videre,  fordi det er viktig at jeg lærer og alltid husker feilgrep for å ikke gjøre dem igjen. Jeg kan ikke dulle for mye med meg selv, det kommer det ikke noe fremskritt ut av.

MEN jeg skal heller ikke fiksere på det. Det gikk bra og jeg skal ikke pine meg mer med tanken, men la den ligge som et svakt ekko. Den skal få komme frem når jeg trenger det, for å minne meg selv på hvem jeg ikke vil være og hva jeg ikke vil tape.

Share this post


Link to post
Share on other sites
wintergirl

Flott at du tar tak i deg selv,men ikke bli helt nazi nå da. Det å forsove seg er noe alle kan klare, om så ikke en gang i måneden, så kanskje én gang i løpet at året. Du er ingen dårlig arbeidstaker for det. Men ja, prester alt du kan i praksis perioden så du får gode referanser. Men aldri si at ikke skal gjøre samme feil igjen, ikke vær for streng mot deg selv og glem en enkelt hendelse. Det er fint å ta seg i det, men ikke umenneskeligegjør deg selv. Kjempe fint at du satser på et bedre liv ; ) Og ikke fokuser på alt du gjør feil, men det du klarer å mestre. 

Ser jo at du gjør det også, men måtte bare gjenta :)

Edited by wintergirl

Share this post


Link to post
Share on other sites
metanoia
4 timer siden, wintergirl skrev:

Flott at du tar tak i deg selv,men ikke bli helt nazi nå da. Det å forsove seg er noe alle kan klare, om så ikke en gang i måneden, så kanskje én gang i løpet at året. Du er ingen dårlig arbeidstaker for det. Men ja, prester alt du kan i praksis perioden så du får gode referanser. Men aldri si at ikke skal gjøre samme feil igjen, ikke vær for streng mot deg selv og glem en enkelt hendelse. Det er fint å ta seg i det, men ikke umenneskeligegjør deg selv. Kjempe fint at du satser på et bedre liv ; ) Og ikke fokuser på alt du gjør feil, men det du klarer å mestre. 

Ser jo at du gjør det også, men måtte bare gjenta :)

Ja selvfølgelig, men det var ekstra kjipt fordi det var så tidlig og at jeg i utgangspunktet bare har litt over 2 måneder å være der.. Skal aldri forsove meg en eneste gang igjen i løpet av disse månedene, resten av livet blir litt vanskelig, men 2 måneder vet jeg at jeg klarer om jeg er litt strengere :) 

Jeg fokuserer ikke på det siden det kun vil psyke meg ned, men jeg føler også at feilen blir litt bortkastet om jeg bare skal glemme det helt vekk også. Skal selvsagt ikke gå rundt og tenke på det hver eneste dag og pine meg selv, det kommer det ingenting godt ut av. Blir vel mest en motivasjon for å ikke la det gjenta seg, fordi den følelsen jeg satt med da jeg måtte ringe og fortelle at jeg var forsinket, var ikke noe god. Spesielt når jeg så lett kunne forhindret det. :( 

Takk for innspill :hug:

Share this post


Link to post
Share on other sites
wintergirl
10 timer siden, metanoia skrev:

Ja selvfølgelig, men det var ekstra kjipt fordi det var så tidlig og at jeg i utgangspunktet bare har litt over 2 måneder å være der.. Skal aldri forsove meg en eneste gang igjen i løpet av disse månedene, resten av livet blir litt vanskelig, men 2 måneder vet jeg at jeg klarer om jeg er litt strengere :) 

Jeg fokuserer ikke på det siden det kun vil psyke meg ned, men jeg føler også at feilen blir litt bortkastet om jeg bare skal glemme det helt vekk også. Skal selvsagt ikke gå rundt og tenke på det hver eneste dag og pine meg selv, det kommer det ingenting godt ut av. Blir vel mest en motivasjon for å ikke la det gjenta seg, fordi den følelsen jeg satt med da jeg måtte ringe og fortelle at jeg var forsinket, var ikke noe god. Spesielt når jeg så lett kunne forhindret det. :( 

Takk for innspill :hug:

Skjønner den :) Uansett så er det en skikkelig dritt følelse å komme for sent . Hater det selv.

Syns du er kjempe flink og tar det seriøst. Bare hyggelig å være med på å gi innspill noen ganger :hug:

Share this post


Link to post
Share on other sites
metanoia
10 timer siden, wintergirl skrev:

Skjønner den :) Uansett så er det en skikkelig dritt følelse å komme for sent . Hater det selv.

Syns du er kjempe flink og tar det seriøst. Bare hyggelig å være med på å gi innspill noen ganger :hug:

Ordlegger meg litt kronglete av og til :P Ja, det er utrolig ekkelt! Tusen takk, setter stor pris på det :hug:



-------------------------------------------------------------

 

Har kjøpt meg en selvhjelpsbok som heter "Det er ikke mer synd på deg enn andre". Bare for å holde meg fokusert på å ikke havne i offerrollen om ting blir vanskelige igjen. Jeg vet ikke om jeg tror på at selvhjelpsbøker kan løse alt, men jeg tror at man lærer å sette ting mer i perspektiv. Kanskje finner man nye teknikker for å overkomme hindringene sine. For min del tror jeg denne boken vil hjelpe meg med å brenne inn i hukommelsen min, at jeg er IKKE et offer. Det er ikke synd på meg, og jeg har ansvar for egen lykke og hva jeg oppnår. Det har jeg allerede innsett at jeg må huske på, men jo mer jeg fokuserer på det, jo vanskeligere blir det å drukne i selvmedlidenhet.

Vurderer også å kjøpe en sinnssyk vekkeklokke. For eksempel med propell, og de som man må fange for å slå dem av og så videre. Skal prøve ut denne uka og neste uke, sliter jeg da noe med å komme meg opp bestiller jeg en. 


Og ja, forresten! Kleinheten begynner å gå over. Har hatt en skikkelig samtale med en av kollegaene mine i lunsjen, ikke bare small talk som jeg absolutt hater. Etter det har det liksom ikke vært noe kleint å være rundt henne, så jeg må prøve å gjøre det samme med flere så det går helt over. Så fort jeg har "brutt isen" er det ikke ubehagelig i det hele tatt, men small talk bryter ikke isen for min del, det gjør det nesten bare enda verre.



 

Share this post


Link to post
Share on other sites
metanoia

Takk og lov, kom meg opp. Eller, jeg kommer meg som regel alltid opp og er alltid presis, men har litt angst for å forsove meg igjen :P Jeg tror jeg begynner å bli forkjølet og er litt slapp og sliten, men siden jeg forsov meg sist drar jeg bare i dag allikevel, og håper at det blir bedre i løpet av dagen. 

Jeg kommer ikke på noe spesifikt å utfordre meg selv med i dag, men jeg vil ikke "kaste bort" en dag uten å gjøre et lite fremskritt i det minste. Det skal så lite til å gjøre et lite fremskritt, bare å ta kontakt med noen er et steg i riktig retning. Så min utfordring til meg selv i dag blir å gjøre ett eller annet som er litt utenfor komfortsonen min. For eksempel kan jeg spørre noen om å ta lunsj sammen, spørre om noen om hjelp om jeg er usikker på noe, eller starte en samtale med noen jeg ikke har snakket så mye med enda.

Kjenner at jeg generelt er litt sliten fordi jeg ikke er vant med å jobbe, eller ansvaret som følger med. Jeg har aldri egentlig følt noe ansvar i tidligere jobber, fordi de har aldri betydd noe positivt for meg. Om jeg ikke var kjempegira, følte jeg ikke engang at det var noe som ville hjelpe meg på veien videre. Jeg følte meg udugelig og jeg følte at alle trodde jeg var dum som et brød. Jeg klarte ikke oppgavene mine, jeg trivdes ikke med det jeg gjorde og alt gikk skeis. Derfor har jeg aldri klart å brydd meg, og derfor har jeg aldri følt at jeg hadde et ansvar. 

Jobben jeg har nå er jo kun en praksisplass, så teknisk sett er det er ikke krise om jeg ikke kommer, men det er uansett et ansvar i den forstand at jeg er avhengig av å gjøre mitt aller beste for en god jobbreferanse. Og jeg har et ansvar ovenfor meg selv. Jeg er nødt til å vise at jeg klarer meg i en jobb, og at jeg tar fremtiden min seriøst. At jeg ikke er lat, og at jeg faktisk klarer om jeg jobber for det. Jeg har heller ingen jobbreferanser jeg kan bruke per dags dato uten å nærmest be om å få avslag, og det er ganske kjipt. Men det skal jeg fikse nå. 

Det er litt tungt akkurat nå, og jeg er ganske stressa og utkjørt, men det går greit. Jeg vet at det blir bedre når jeg blir mer vant med det, og jeg vet at det er mer enn verdt det. Selv om jeg er sliten er jeg ikke deprimert, og jeg kjenner så og si ikke på negative følelser. Jeg kan grue meg litt til jobb av og til, men det går alltid helt fint når jeg først er der. Jeg blir sliten, men jeg gjør en god jobb, og jeg har til og med bevist for meg selv at jeg ikke er "sosialt tilbakestående" som jeg tidligere har fortalt meg selv at jeg er. Jeg kommuniserer helt fint og holder en naturlig flyt i samtalen, jeg må bare få brutt isen først.

Ha en fin torsdag, alle sammen! Det skal i alle fall jeg :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
metanoia

Det har vært en veldig lang dag i dag. Lite å gjøre og mye dødtid, så jeg var litt motløs mot slutten. Men jeg er så lykkelig og takknemlig for at jeg i det hele tatt har jobben og har fått så mye jobb på så kort tid. Får mye skryt og folk er hyggelige, så jeg har egentlig ingenting å klage over. Det er slitsomt, men det går seg nok til. Nå er det snart helg, så får bare koble av litt da.

Klarte uheldigvis ikke å utfordre meg selv i dag. Har generelt vært sliten og har ikke hatt "konkurranseinstinktet" jeg vanligvis prøver å ha på jobb. Men alle kan ha en dårlig dag, og jeg kan ta det igjen i morgen. 

Det eneste jeg er redd for nå, er at følelsen er litt for kjent. Jeg føler meg ofte motløs og sliten før jeg treffer veggen, og jeg er livredd for at det skal skje nå. Håper for alt i verden at jeg bare er litt sliten og at det ikke ligger noe mer bak. Jeg SKAL klare det uansett, men jeg vil virkelig ikke gå på en smell igjen. Ikke nå som jeg er lykkelig og tilfreds. Det er så vanskelig å reise seg igjen, og jeg må spare de kreftene til viktigere ting. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

metanoia

Føler meg bedre i dag. Sto opp 20min før jeg måtte være ute av døra. Fremdeles veldig trøtt, men ikke så ille som i går. Men etter i dag er det helg heldigvis. Har bestemt meg for å kjøpe en skikkelig crazy vekkeklokke for sikkerhets skyld, og står jeg tidlig nok opp blir jeg automatisk så trøtt på kveldene at det er lettere å holde en streng søvnrutine, som igjen gjør dagene enklere. Sliter vanligvis ikke med søvn og jeg kommer meg i seng og opp igjen, men jeg er så sliten og slapp. Tror da det nlir bedre om jeg sovner og står opp til samme tidspunkt. 

God helg!

Share this post


Link to post
Share on other sites
metanoia

FY så godt det var med helg. Føler meg ikke helt uthvilt dessverre, men jeg føler meg bedre. Håper for alt i verden at jeg unngår å møte veggen igjen, er så redd for å risikere min eneste mulige gode jobbreferanse, og ikke minst er jeg redd for at det "sier stopp" når jeg går skole. Vet ikke hva jeg kan gjøre for å verken forhindre det eller løse det når det skjer.

Det har skjedd mange ganger, jeg kjenner at jeg er sliten, og så kommer det et punkt hvor jeg ikke klarer å holde oppe fasaden lenger, og ikke klarer å komme meg opp av senga engang. Det er så skummelt! 

Føler også at jeg hele tiden ligger på etterskudd, og at jeg har lite tid i hverdagen. Føler ikke at jeg slapper skikkelig av før jeg faktisk har minst en hel dag fri. Fordi på morgenen må jeg stresse med å komme meg opp og gjøre alt jeg skal før jeg må ut døra, og har alltid ett eller annet jeg må gjøre hjemme også, i tillegg til at jeg MÅ prøve å legge meg tidlig for å komme meg opp dagen etter.

Jeg har tanker og ideer om hva jeg skal gjøre for å få mer ut av tiden min, men det skjer liksom ikke. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, og synes det er litt vanskelig å faktisk få gjort alt jeg tenker at jeg skal. Men har noen forslag i hvert fall:
 

  •  prøve å holde det så ryddig som mulig igjennom uka så jeg slipper å ta en storopprydding hver helg, når jeg egentlig trenger å slappe av.
  • Jeg må ut døra 8:30, og burde egentlig stå opp klokka 7 hver dag for å slippe å stresse
  • Lage matpakke hver kveld for å slippe å gjøre det på morgenen
  • Sette på alarm som påminner om at jeg må legge meg for å ikke være utslitt dagen etter

Share this post


Link to post
Share on other sites
metanoia

ingenting er kleint lengre. 2 mnd igjen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
metanoia

Så. Jævlig. Sliten!!! Hater dødtid og å ikke ha noe å gjøre, føler bare at jeg er feilplassert og i veien, og tiden går så sakte. Heldigvis veldig kort tid igjen nå, så litt til klarer jeg fint. Men det begynner å bli litt vanskelig.

Share this post


Link to post
Share on other sites
wintergirl

I dag er det endelig fredag :) Du jobber ikke helger? 

Uansett, ha en riktig god helg og slapp helt av ;)

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
metanoia
1 time siden, wintergirl skrev:

I dag er det endelig fredag :) Du jobber ikke helger? 

Uansett, ha en riktig god helg og slapp helt av ;)

 

Jaa!! Endelig! Takk det samme :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Vevila

Så flink du er! Vil gjerne følge dagboken din! Er litt i samme situasjon selv, bare at jeg er litt eldre og har barn. 
Ha en strålende Fredag :blomst:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×