Hvordan håndtere folk som liker en litt for godt?

[AnonymBruker]

Ok, jeg kommer sikkert til å høres fryktelig innbilsk ut, så tar denne som anonym😊

Hvordan oppfører man seg rundt folk som er forelsket i en/ liker en bedre enn man liker dem? Skal ikke skryte på meg så voldsomt mange "beilere" altså, men det hender jo iblandt at en kollega eller venn får følelser som ikke er gjensidige. Man kan jo som regel ikke bare bryte kontakten, og de mennene jeg har opplevd dette tar heller ikke hint eller høflig avvisning. Jeg synes det er så vanskelig når slike ting skjer, for som regel er det jo personer jeg liker godt, og/eller er glad i, og det siste jeg vil er å såre dem eller gjøre de forlegne. Men nesten alltid ender det med at jeg blir sint, etter å ha sagt fra i klartekst flere ganger.

Jeg synes også de burde klare å kontrollere seg selv litt, vi har jo alle vært der, og vet at kjærligheten ikke alltid blir besvart. Da respekterer man det, og går videre. Man prøver ikke i ukesvis/ månedsvis å overtale den andre med galante gester og høylydte kjærlighetserklæringer. For å bli sur -hver gang- disse blir avvist. Åh, jeg blir så sliten av sånt. Også er det litt trist at det nesten alltid ender med at vi må bryte kontakten, og at han det gjelder snakker stygt om meg i ettertid. Har dere noen tips til hvordan man får frem på en høflig men tydelig måte at man ikke er interessert i "noe mer"? Slik at han slutter med de romantiske gestene/erklæringene og vi kan fortsette forholdet som venner? 

Dessuten, et tips til andre som skulle lese tråden- det er ikke alltid livet samsvarer med de romantiske komediene der man får den man er forelsket i, bare man "kjemper" hardt nok. Noen ganger er det bare ikke gjensidig, eller den ene er ikke klar for et forhold, ønsker å fokusere på andre ting osv. Jeg synes man skal respektere andre nok til å ta et nei for et nei. 

 

 

Anonymkode: 35846...bc4

[AnonymBruker]

Enkelt, hold deg til de du er forelsket i ! Du takler ikke de andre ;-)

Anonymkode: c46ad...17d

[AnonymBruker]

Sett TYDELIGE grenser. Dersom de ikke holder seg unna da, be om help fra noen voksne.

Anonymkode: 5093b...738

[Ulla Ullsokk]

Jeg tenker også at du ikke er tydelig NOK. Kanskje du tror du har sagt i fra, men at de velger å tolke det annerledes fordi de vil håpe, og da må du være ENDA tydeligere! Jeg husker noen sånne med gru fra da jeg var ung, men hadde jeg opplevd dette nå (uten at jeg var gift, å være gift er den beste "unnskyldningen") så hadde jeg turt å være MYE mer rett fram! 

[Hengebuksvinet]

Jeg har en venninne som var singel en periode i slutten av 20 årene, og hun var veldig plaget av både etablerte og ikke-etablerte menn. Som trodde hun var "fritt vilt". Trodde faktisk ikke på henne i starten, men vet nå at dette kan være et reelt problem.

Si fra hyggelig og veldig direkte første gangen, og prøv deretter å overse så godt du kan. Avfei dem med et smil, og gjerne et humoristisk sner5.

[Carrot]

Om ikke noe annet virker så spør om vedkommende er forelsket i deg, de fleste vil si nei på slik direkte approach og trekke seg unna... Og sier denne personen mot formodning ja, så svarer du at det var leit for du er overhode ikke på det nivået og håper de kan finne en måte å komme over det på før det blir slitsomt og ødeleggende for dere begge.