Gå til innhold

Venter en gutt, ønsket meg jente


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det høres helt forferdelig ut! Jeg er så heldig at jeg får et friskt barn. Han blir mitt første. Men jeg var bare så sikker på at det var en jente i magen min. Hadde funnet navn til henne, og følte en liten tilknytning til "lille jenta mi". Fikk vite i dag at det var en gutt. Det blir nok veldig bra, men følte et lite snev av skuffelse da jordmorda sa det. Ønsket meg så inderlig denne jenta. Det går sikkert over når jeg har kjent på følelsen at det er en gutt.

Flere som har hatt lignende følelser? 

Anonymkode: 79646...e87

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nei, for meg var det viktigste at alt gikk bra. Tok det jeg fikk og jeg fikk ikke vite kjønn før de var født 😊

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Notatboka

Husker en lignende tråd tilbake hvor TS fikk masse pepper for å tenke sånn. Jeg skjønner jo på en måte hva de mente, men likevel så tenker jeg det er naturlige tanker man ikke kan noe for. Som du sier så blir det bra uansett, du er glad barnet er friskt og du trenger bare litt tid til å snu om tankene. :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Det er så mye utrolig dumt vi mennesker skal skamme oss for. Jeg syns ikke det er noe galt i at du har sett for deg jente og laget en mental bilde for så viser seg å være feil. Jeg tror helt ærlig at mange jenter sitter med den følelsen. De ønsker en liten jente de kan kose med, og pynte og lage mat med.

Men så får de en sønn, og finner ut at de kan gjøre alle de tinga! :) Også viser det seg at de ikke får en "gutt", de får "gutten". Det blir sønnen deres, en person som de blir kjent med utover det mentale bilde de har sett for seg og elsker av hele sitt hjerte. 

Mange sliter med angst og forventninger til fødsel og foreldrerollen og man skal liksom "straffe" seg selv eller lete etter svakheter ved seg selv istedenfor å bare nyte den nye opplevelsen. 

  • Liker 42
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nylig abortert nok en gang, og kunne gjerne tenke meg å ta imot din guttebaby med glede, så kan du prøve igjen og få en jentebaby:)

Anonymkode: 145cb...192

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kona vil ha barn, men jeg er i tvil. Ikke fordi jeg ikke vil ha barn, men fordi jeg er livredd for at barnet blir en gutt. Vil ha en jente. Kan ikke si det, og begynner å nærme meg grensen for hvor lenge jeg kan utsette det.

Føler ønske om spesifikt kjønn er så tabu. Får ikke snakket med noen om det.

Anonymkode: f6af7...805

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror det bare er uvant fordi du var så sikker på at det var en jente. Gi det en uke så gleder du deg sikkert over at det blir en gutt. Om du fortsatt er skuffa om et par uker må du jobbe for å snu tankegangen din.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 4/12/2016 at 17.55, AnonymBruker skrev:

Jeg har nylig abortert nok en gang, og kunne gjerne tenke meg å ta imot din guttebaby med glede, så kan du prøve igjen og få en jentebaby:)

Anonymkode: 145cb...192

Huff:/ Ville selvfølgelig aldri byttet! Håper dere får det til etter hvert! TS

Anonymkode: 79646...e87

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kona vil ha barn, men jeg er i tvil. Ikke fordi jeg ikke vil ha barn, men fordi jeg er livredd for at barnet blir en gutt. Vil ha en jente. Kan ikke si det, og begynner å nærme meg grensen for hvor lenge jeg kan utsette det.

Føler ønske om spesifikt kjønn er så tabu. Får ikke snakket med noen om det.

Anonymkode: f6af7...805

Det er dine kromosomer som avgjør hvilket kjønn det blir, vet du. Du får undersøke om det finnes forskning på når i perioden det er størst sannsynlighet for at dine X-kromosomer har overtaket.

Endret av Arabella
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er mer vanlig enn man tror, men ingen prater om det. Kanskje tør man ikke innrømme det for seg selv, man føler jo seg slem og ekkel. Men det er vanlig, og du vil helt klart elske dette barnet like mye uansett kjønn. Det går over og til slutt kunne du aldri sett for deg at din første skulle vært jente, det går bare ikke an å bytte den lille sukkerklumpen du får i armene. Så ikke bekymre deg :) dette er vanlig OG det er ingen skam. Samtidig vil jeg si gratulerer med en gutt, det blir gøy :)

Anonymkode: 5b270...feb

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nylig abortert nok en gang, og kunne gjerne tenke meg å ta imot din guttebaby med glede, så kan du prøve igjen og få en jentebaby:)

Anonymkode: 145cb...192

Ta deg sammen!

Anonymkode: d26ac...d4a

  • Liker 33
Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta deg sammen!

Anonymkode: d26ac...d4a

Jeg skjønner at hun blir provosert når hun nettopp har abortert, også ser hun her at noen sutrer for at de skal ha en guttebaby! 

Anonymkode: 43b6a...24d

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at hun blir provosert når hun nettopp har abortert, også ser hun her at noen sutrer for at de skal ha en guttebaby! 

Anonymkode: 43b6a...24d

Da må hun lære seg å se verden fra flere vinkler enn kun sin egen. Det er faktisk ikke sosial oppgående å be fremmede gi fra seg babyen sin, og selv om man har det vondt har man ansvar for sin handling. 

  • Liker 44
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg fikk jente først og følte at jenter kunne jeg og når da nr 2 var gutt ble jeg litt skuffet men da gutten kom ut så kunne han jo ikke være noe annet enn gutt. Med nr 3 så hadde jeg ingen preferanser for jeg følte jeg kunne gutt og jeg kunne jente på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid sett meg selv som en guttemamma. Vi visste ikke kjønnet på forhånd, men var, av en eller annen grunn, overbevist om at det var en gutt. 

Da legen sa at det var en jente, følte jeg med det samme at dette var helt feil. 

Det gikk veldig fort over og jeg elsker den jenta så mye at det nesten gjør vondt

Anonymkode: 5d687...f26

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kona vil ha barn, men jeg er i tvil. Ikke fordi jeg ikke vil ha barn, men fordi jeg er livredd for at barnet blir en gutt. Vil ha en jente. Kan ikke si det, og begynner å nærme meg grensen for hvor lenge jeg kan utsette det.

Føler ønske om spesifikt kjønn er så tabu. Får ikke snakket med noen om det.

Anonymkode: f6af7...805

Hvis du vil ha jente så finnes det måter du kan få til det på. Om det funker for alle vet jeg ikke, men jeg vet om de som har planlagt kjønnet på barna sine etter denne metoden:

Jenteceller svømmer saktere enn guttene, men de er mer utholdende. Det betyr at dersom du passer på å få utløsning langt unna livmoren så er sannsynligheten for jente ganske stor, fordi guttecellene dør før de kommer så langt som til livmormunnen. Hvis du får utløsning rett innenfor åpningen av skjeden til kona di så får du jente. 

Hvis du i tillegg har sex et par dager før hun er mest fruktbar så er sjansen enda større for at det blir jente, siden jenteceller lever lengre. 

Anonymkode: 9acb9...43d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du vil ha jente så finnes det måter du kan få til det på. Om det funker for alle vet jeg ikke, men jeg vet om de som har planlagt kjønnet på barna sine etter denne metoden:

Jenteceller svømmer saktere enn guttene, men de er mer utholdende. Det betyr at dersom du passer på å få utløsning langt unna livmoren så er sannsynligheten for jente ganske stor, fordi guttecellene dør før de kommer så langt som til livmormunnen. Hvis du får utløsning rett innenfor åpningen av skjeden til kona di så får du jente. 

Hvis du i tillegg har sex et par dager før hun er mest fruktbar så er sjansen enda større for at det blir jente, siden jenteceller lever lengre. 

Anonymkode: 9acb9...43d

Utløsning rett innenfor skjedeåpningen? Da vil jeg tro du har bra dyktige svømmere.

 

Til TS: tror det er helt normalt å ha preferanse på kjønn. På samme måte som mange har preferanse på sin framtidige kjæreste, jobb eller hva det nå måtte være. Men når man først har blitt vant til tanken og ikke minst får holde barnet i armene sine, så tror jeg nok de tabue tankene dine er borte.  

Jeg har f.eks alltid foretrukket mørkhårete menn. Men alle mine kjærester, inkl mannen jeg har vært samme i 15 år er lyshårete. Det høres jo litt banalt ut, men det blir jo litt i samme gata. Jeg er jo ikke skuffet på noen som helst måte at mannen min er blond, selvom det ikke var det jeg så for meg.

Da jeg gikk gravid, surret det bare rundt i hodet at det var en jente. En gutt stemte ikke for meg. På et tidspunkt blei jeg litt stressa og tenkte " hva om det er en gutt? og hva om jeg blir skuffa?" Jeg brukte mye tid på å tenke på dette, så fram til OUL "presset" jeg  meg til å tenkte "det er sikkert en gutt" og prøvde å gjøre meg vant til tanken. Nå viste det seg at det var en jente i magen, så jeg fikk aldri oppleve om jeg ville blitt skuffet dersom det var motsatt. På mange måte føler man seg litt dum og utakknemmelig at man i det hele tatt har sånne tanker. Jeg tror du bare må vende deg til tanken, så blir nok gutten din helt fantastisk og en selvfølge at du skal få en sønn:)

Anonymkode: d95f2...6a2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nylig abortert nok en gang, og kunne gjerne tenke meg å ta imot din guttebaby med glede, så kan du prøve igjen og få en jentebaby:)

Anonymkode: 145cb...192

Herregud. Buhu, stakkars deg, kan ikke andre få ha sine små eller store bekymringer uten at du skal blande de med dine? 

Anonymkode: 9c2f5...dd0

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Runforit

Jeg har ønsket meg en gutt siden jeg gikk på barneskolen. Har alltid sett for meg at jeg skulle få en sønn.

Det betyr ikke at jeg ikke ville elsket barnet mitt like mye som jeg hadde fått en datter. Jeg vet jeg hadde blitt skuffet i sekundet jeg hadde fått beskjed om at jeg ikke hadde en gutt i magen fordi jeg følte så sterkt at det var en gutt og det er noe jeg alltid har sett for meg, men ikke noe skuffelse pga selve barnet. Med fordi JEG hadde enn forestilling om en sønn.

Nå fikk jeg en sønn, men mannen min håpet og ønsket seg en datter. Han elsker sønnen sin mer enn alt. Mer enn meg. Så selv om han håpet på en datter og ble skuffet i den forstand over at han ikke skulle få en liten jente så ville han selvsagt aldri byttet bort sønnen sin. Han er stolt som en hane og viser bilder og skryter babyen sin opp i skyene! 

Skulle vi få en til så ønsker jeg en jente. Hadde vært kjekt med en av hvert kjønn og nå hadde hun hatt en robust storebror som hadde kicket rumpen til alle gutta som en gang vil prøve seg på henne. Det betyr ikke at jeg hadde blitt lei meg om jeg hadde fått en sønn til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan love deg, TS at disse tankene kommer til å forsvinne helt når gutten er kommet. Det er helt topp å være guttemamma :D

Anonymkode: 81154...831

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...