Gå til innhold

Bloggerbarna


pøbelsara

Anbefalte innlegg

Jeg tenker tilbake på da jeg selv fikk Facebook, i 2008. Da var ungene 10,12 og 13 år. Heldigvis at de var store vil jeg si. For jeg har alltid vært glad i å ta bilder, og da hele verden fikk "spalteplass",  hadde jeg lyst til å dele morsomme bilder av ungene jeg også. Men det var en selvfølge å spørre de først, og svaret var NEI. Nei, nei, nei! Derfor ble det ikke til at jeg delte noe om de. Jeg er glad for det nå. De hadde mer filter enn meg. Faktisk så er de vesentlig mindre på sosiale medier enn meg og har mye mer nettvett (mitt eget har vokst de siste årene heldigvis) 

Det jeg tenker mye på når det "raser" rundt debattene i dag - hvis bloggerbarna var 10,12 og 13 år nå. Ville de også svart NEI ? Antageligvis så ville noen av de det ja. Men i og med at de er mye yngre, så "trenger de ikke å spørres" -  og det gjør det egentlig værre syns jeg. Trist utvikling... 

Jeg forstår argumentet "det er jo bare koselige bilder", MEN, det var bare koselige bilder jeg hadde lyst til å dele den gangen også, men svaret var NEI!!!! Og da skremmer det meg litt at barn av store SoMe-reklameprofiler ikke er gamle nok til å forstå om de skal svare Ja eller Nei, eller at de ikke blir spurt. Da må man skjerme de frem til de er gamle nok til å ta stilling til om de ønsker å ha bilder av seg selv på internett - for meg så er det helt opplagt.

Mange barn ville sagt nei. Mange barn sier nei hver dag. De som er gamle nok. 

  • Liker 27
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har også FBkonto, men deler aldri noe privat. Jeg har Instagram, men deler aldri bilder av mennesker, ikke så mye som en selfie. Snapchat brukes som en humorkanal, men aldri så mye som et fjes der heller. Ikke et «morsomt filterbilde», engang. Hvorfor ikke? Fordi jeg ikke vil legge igjen spor jeg ikke har kontroll på. Jeg har trodd Messenger var en privat kanal, men nå viser det seg at det ikke er det likevel. Det er synd, for der har familien delt bilder med hverandre, i familiegrupper. Nettet er altså ikke trygt, og hjertet mitt blør for alle små barn som blir utnyttet for penger, av sine egne foreldre, på bloggsider hvor det ligger opplysninger som er så private at jeg ikke ville delt det på en privat instagramkonto engang. Det er en syk verden, og det burde vært IQ-test for å åpne slike nettsteder som vi ser over alt. Stakkars barn.

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn har ikke samtykkekompetanse, og kan ikke skjønne konsekvensen av at bilder og annen informasjon om de blir lagt ut på nett.

  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Lin10 skrev:

Du vet ikke hvordan foreldrene tilnærmer seg dette. Her inne tror jeg det er endel som ser spøkelser på høylys dag. Bloggerne har selv gått ut med sine synspunkter på hva de ønsker å dele og sine grenser rundt dette. Det er fint å ha en debatt rundt dette, men når argumentet blir at de selger barna sine for mest mulig penger, så er det ikke mulig å holde en sakelig debatt. 

De sier de skal sende bildene til bestemor og bestefar. Hadde du likt å blitt avbildet og skrevet om på nettet uten å vite om det? Man kan ikke gjøre dette uten tillatelse fra den det gjelder. Hva i all verden er det som får deg til å tro at barna synes dette er greit? Er det fordi foreldrenes behov for å vise dem frem er viktigere enn barnas rett til privatliv?

  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reklamebloggere er nettopp det, reklameloggere. Når de da velger å benytte egne barn i bloggen, enten det er for å selge noe barnerelatert eller det bare er for å «sette stemningen», så har de altså brukt barna for å tjene penger/solgt barna. Hvordan man klarer å «oversette» det til at de deler av sitt privatliv, det syns jeg virker merkverdig naivt. Men det er vel det bloggene overlever på, at naive mennesker (kvinner) tror på narrativet og mangler refleksjonsevne vedrørende eksponering av barn.

  • Liker 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Keikolina
13 timer siden, Isild skrev:

Jeg håper at noen sånne familiestunder også er uten kamera, så de får oppleve det på ekte og ikke bare som en "photoshoot"  😕  - Klarer barna å skille på når noe er ekte og når familien (inkl de...  barna) er på jobb mon tro.... 

Uff, der sa du det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjærlighetsbarn98
22 timer siden, Pust skrev:

Jeg har også FBkonto, men deler aldri noe privat. Jeg har Instagram, men deler aldri bilder av mennesker, ikke så mye som en selfie. Snapchat brukes som en humorkanal, men aldri så mye som et fjes der heller. Ikke et «morsomt filterbilde», engang. Hvorfor ikke? Fordi jeg ikke vil legge igjen spor jeg ikke har kontroll på. Jeg har trodd Messenger var en privat kanal, men nå viser det seg at det ikke er det likevel. Det er synd, for der har familien delt bilder med hverandre, i familiegrupper. Nettet er altså ikke trygt, og hjertet mitt blør for alle små barn som blir utnyttet for penger, av sine egne foreldre, på bloggsider hvor det ligger opplysninger som er så private at jeg ikke ville delt det på en privat instagramkonto engang. Det er en syk verden, og det burde vært IQ-test for å åpne slike nettsteder som vi ser over alt. Stakkars barn.

Hvordan vises det? Hvem overvåker messenger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Pust skrev:

Jeg har også FBkonto, men deler aldri noe privat. Jeg har Instagram, men deler aldri bilder av mennesker, ikke så mye som en selfie. Snapchat brukes som en humorkanal, men aldri så mye som et fjes der heller. Ikke et «morsomt filterbilde», engang. Hvorfor ikke? Fordi jeg ikke vil legge igjen spor jeg ikke har kontroll på. Jeg har trodd Messenger var en privat kanal, men nå viser det seg at det ikke er det likevel. Det er synd, for der har familien delt bilder med hverandre, i familiegrupper. Nettet er altså ikke trygt, og hjertet mitt blør for alle små barn som blir utnyttet for penger, av sine egne foreldre, på bloggsider hvor det ligger opplysninger som er så private at jeg ikke ville delt det på en privat instagramkonto engang. Det er en syk verden, og det burde vært IQ-test for å åpne slike nettsteder som vi ser over alt. Stakkars barn.

Hva mener du med at Messenger IKKE er en privat kanal, @Pust?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Hvordan vises det? Hvem overvåker messenger?

Det er forsåvidt gammelt nytt.  Det er da ingen hemmelighet at Storebror Facebook ser alt hva du driver med. Men akkurat slik som det er med f. eks. gmail, outlook, hotmail og whatnot så er det i all hovedsak programvare som filtrerer og scanner alt som er innom systemene dems.

Hva enn du har skrevet via messenger skal flagges gjennom flere instanser i systemet før et menneske blir brakt inn for å dobbeltsjekke at systemet ikke har tatt feil. Så vi behøver ikke å krisemaksimere og påstå at Facebook bryr seg om chatgruppen "Familien Hansen" som deler feriebilder seg imellem i ny og ne. For de gjør ikke det.

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kjærlighetsbarn @Fjugur @Emmelise Takk til Emmelise som la ut lenke. Det jeg mente var at man aldri er helt trygg. Hvis man legger ut bilder på et sted som kan kontrolleres av andre, noe FB har retten til, kan bilder fanges opp og spres videre. Stort sett er det roboter som scanner, som Emmelise sier, men det finnes alltid mennesker som kontrollerer robotene, og de stoler jeg ikke på. Ikke at jeg tror mine familiebilder er så himla interessante for noen som helst, men profilerte personer løper alltid en risiko.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er tryggest å dele minst mulig. Når det gjelder små barn, er jeg av den oppfatning at man ikke deler bilder som kan kobles sammen med andre personopplysninger.

 

Og så vil jeg bare minne om at selv om noe ikke er forbudt, så behøver det ikke være ok for det.

OG selv om man selv trives godt i rampelyset og synes det er helt greit å dele egne opp- og nedturer, kjærlighetssorger og matbudsjett, treningsprogrammer og brylluper og begravelser - så tenker jeg at man bør huske at andre - også små mennesker, har rett til sitt eget privatliv. Når små mennesker er små, er de avhengig av at voksne tar gode avgjørelser for dem. 

  • Liker 28
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg liker at det diskuteres generelt om eksponeringen av bloggerbarna, da de er uskyldig midt i dette. Jeg mener og tror det må en lovendring til for å få stoppet dette, har dette noen gang blitt tatt opp av barneombudet eller politikere. Hva med alle firmaer som betaler bloggere for reklame med barn? Om annonsørene hadde krevd at bloggerne de skal samarbeide med, ikke skal bruke barn i bloggen, ville jo mye vært gjort. Men tror dessverre det er alt for mye penger i dette, for annonsøren og bloggerne.  Man kan boikotte firmaer/ bloggere og skrive her inne, men tror det må mer til for å stoppe dette.

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, MissLucy skrev:

nytt innlegg på Influencere-bloggen, som oppsummerer det problematiske med delikat mammablogging https://influencere.wordpress.com/2019/02/15/caroline-berg-eriksen-hvorfor-er-det-problematisk-a-dele-fra-barnas-liv-i-sosiale-medier/

Takk for at du deler lenka, meget godt innlegg!! 🌸 

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg klusset litt med en liste i lunsjen i dag. Var egentlig rettet mot noen av debattantene i cbe-tråden, men jeg tror den passer bedre her. Om noen har bedre formuleringer, eventuelt noe å tilføye er det bare å legge til.  

 

1. Bilder kan misbrukes av mennesker med uærlige hensikter.
1a. Bildene trenger ikke å vise hud før de blir misbrukt av pedofile.
1b. Andre barn kan mobbe barnet på bakgrunn av bilder eller historier. Og ikke bare klassekamerater, sosiale medier er dessverre blitt en enorm arena for mobbing, og dermed kan totalt fremmede ha vonde ting å si.
1c. Det finnes mennesker som stjeler andres identitet. Stjeler bildene og poserer barnet som sitt eget.

2. Foreldre eier ikke sine barn.

3. Barna får ikke skape sin egen identitet på sosiale medier.
3a. Et barn har ikke enda utviklet sitt "jeg", altså hva dette barnet liker/ikke liker og hva det står for. Hva om det i ung voksen/voksen alder egentlig ikke syns noe om de forskjellige tingene foreldrene har reklamert og hyllet? Hva om et barn vokser opp til å bli en forkjemper for dyrs rettigheter, men over hele nettet finner man bilder av barnet i dunjakke med pels? En filleting tenker sikkert noen, men mange bekker små...
3b. Din personlighet og verdier er noe du selv eier. Hvordan du ønsker å fremstå, og hva du ønsker å dele burde være opp til deg selv. Et bloggerbarn får ikke denne muligheten når foreldrene deler barnets holdninger og meninger.

4. Barn i "offisielle" reklamer er anonyme. Ingen vet hva barna i Cubus-reklamen liker på brødskiva, når de hadde omgangssyken sist eller om de har gått til talepedagog.

5. Barn er barn og vet ikke hva de eventuelt gir samtykke til. Hvordan kan et barn forstå at et bilde blir på internett til evig tid? At en potensiell arbeidsgiver/livspartner/kamerat/kollega/uvenn kan finne de 10-20 år fram i tid?

6. Det som er på internett, uansett hvor kortvarig(snapchat/stories), forblir på internett. Hva om barnet i tenårene forteller mor/far at det eller det bildet er flaut? Det er ikke mulig å fjerne dem!

7. Barnas "gode" minner er egentlig et kommersielt narrativ for å skape reklame.

8. Hvorvidt bildene eller historiene er flaue eller fine har ingen betydning. Heller ei om de kun viser bakhodet.
8a. Enkelte bloggere deler et mer "realistisk" narrativ og dermed bilder og historier med hensikt å få folk til å kjenne seg igjen. Men er disse bildene/historiene noe barna selv ønsker at hele verden skal kjenne til?
8b. Andre bloggere legger opp til en ekstrem perfeksjonisme. Hva gjør dette med barnas selvbilde? Kun toppkarakterer, gode prestasjoner og flott utseende er bra nok, og det som teller.

9. For de som argumenterer med at "alle" gjør dette, at dette har blitt helt vanlig; det har vært mange endringer i barneoppdragelse opp gjennom årene. En gang i tiden var det vanlig å ikke trøste barn, ikke gi dem særlig oppmerksomhet eller kjærtegn for da ble de bortskjemte. Senere var det vanlig å straffe barn fysisk. Ingen rynket på nesen av at barn fikk smake på riset, beltet eller håndbaken/knyttneven. Mange av dagens besteforeldre og oldeforeldre vokste opp under slike forhold og om du spør dem er jeg sikker på at de ville vært foruten det som en gang var vanlig.

11. De fleste jeg kjenner sier de er glad de vokste opp uten Facebook og sosiale medier... likevel deler enkelte av de bilder av eller historier om barna.

12. Hva er hensikten bak å legge ut slike bilder/historier? Dette har jeg spurt flere av mine venner/familie om også. De fleste av de har ingen gode svar, de sier at de syns bildet var fint, historien var søt. Hvorfor ikke da bare sende det til nærmeste familie på messenger/snap? Hvorfor er det nødvendig å dele det på de offisielle kanalene? Selv om ingen vil innrømme det, er det fordi vi lever i et samfunn hvor likes og hjerter har blitt ensbetydende med suksess. For bloggerne er det også for å tjene penger. Jo flere likes, jo mer ettertraktet for annonsører. Det er ingen overdrivelse at de selger barna sine. Kari Nordmann gjør også dette, men hun tar betalt i likes.

13. Bloggerne er influensere. De har dessverre stor påvirkningskraft. Jo flere av de som tar et standpunkt og velger å ikke dele barnas liv, jo flere Kari'er vil følge etter.

14. Det å kritisere foreldrenes deling av barnas liv i sosiale medier er ikke kritisering/latterliggjøring/hetsing av barna! Det er å kritisere foreldrene. Punktum.

Endret av Eirasi
  • Liker 29
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Eirasi skrev:

Jeg klusset litt med en liste i lunsjen i dag. Var egentlig rettet mot noen av debattantene i cbe-tråden, men jeg tror den passer bedre her. Om noen har bedre formuleringer, eventuelt noe å tilføye er det bare å legge til.  

 

1. Bilder kan misbrukes av mennesker med uærlige hensikter.
1a. Bildene trenger ikke å vise hud før de blir misbrukt av pedofile.
1b. Andre barn kan mobbe barnet på bakgrunn av bilder eller historier. Og ikke bare klassekamerater, sosiale medier er dessverre blitt en enorm arena for mobbing, og dermed kan totalt fremmede ha vonde ting å si.
1c. Det finnes mennesker som stjeler andres identitet. Stjeler bildene og poserer barnet som sitt eget.

2. Foreldre eier ikke sine barn.

3. Barna får ikke skape sin egen identitet på sosiale medier.
3a. Et barn har ikke enda utviklet sitt "jeg", altså hva dette barnet liker/ikke liker og hva det står for. Hva om det i ung voksen/voksen alder egentlig ikke syns noe om de forskjellige tingene foreldrene har reklamert og hyllet? Hva om et barn vokser opp til å bli en forkjemper for dyrs rettigheter, men over hele nettet finner man bilder av barnet i dunjakke med pels? En filleting tenker sikkert noen, men mange bekker små...
3b. Din personlighet og verdier er noe du selv eier. Hvordan du ønsker å fremstå, og hva du ønsker å dele burde være opp til deg selv. Et bloggerbarn får ikke denne muligheten når foreldrene deler barnets holdninger og meninger.

4. Barn i "offisielle" reklamer er anonyme. Ingen vet hva barna i Cubus-reklamen liker på brødskiva, når de hadde omgangssyken sist eller om de har gått til talepedagog.

5. Barn er barn og vet ikke hva de eventuelt gir samtykke til. Hvordan kan et barn forstå at et bilde blir på internett til evig tid? At en potensiell arbeidsgiver/livspartner/kamerat/kollega/uvenn kan finne de 10-20 år fram i tid?

6. Det som er på internett, uansett hvor kortvarig(snapchat/stories), forblir på internett. Hva om barnet i tenårene forteller mor/far at det eller det bildet er flaut? Det er ikke mulig å fjerne dem!

7. Barnas "gode" minner er egentlig et kommersielt narrativ for å skape reklame.

8. Hvorvidt bildene eller historiene er flaue eller fine har ingen betydning. Heller ei om de kun viser bakhodet.
8a. Enkelte bloggere deler et mer "realistisk" narrativ og dermed bilder og historier med hensikt å få folk til å kjenne seg igjen. Men er disse bildene/historiene noe barna selv ønsker at hele verden skal kjenne til?
8b. Andre bloggere legger opp til en ekstrem perfeksjonisme. Hva gjør dette med barnas selvbilde? Kun toppkarakterer, gode prestasjoner og flott utseende er bra nok, og det som teller.

9. For de som argumenterer med at "alle" gjør dette, at dette har blitt helt vanlig; det har vært mange endringer i barneoppdragelse opp gjennom årene. En gang i tiden var det vanlig å ikke trøste barn, ikke gi dem særlig oppmerksomhet eller kjærtegn for da ble de bortskjemte. Senere var det vanlig å straffe barn fysisk. Ingen rynket på nesen av at barn fikk smake på riset, beltet eller håndbaken/knyttneven. Mange av dagens besteforeldre og oldeforeldre vokste opp under slike forhold og om du spør dem er jeg sikker på at de ville vært foruten det som en gang var vanlig.

11. De fleste jeg kjenner sier de er glad de vokste opp uten Facebook og sosiale medier... likevel deler enkelte av de bilder av eller historier om barna.

12. Hva er hensikten bak å legge ut slike bilder/historier? Dette har jeg spurt flere av mine venner/familie om også. De fleste av de har ingen gode svar, de sier at de syns bildet var fint, historien var søt. Hvorfor ikke da bare sende det til nærmeste familie på messenger/snap? Hvorfor er det nødvendig å dele det på de offisielle kanalene? Selv om ingen vil innrømme det, er det fordi vi lever i et samfunn hvor likes og hjerter har blitt ensbetydende med suksess. For bloggerne er det også for å tjene penger. Jo flere likes, jo mer ettertraktet for annonsører. Det er ingen overdrivelse at de selger barna sine. Kari Nordmann gjør også dette, men hun tar betalt i likes.

13. Bloggerne er influensere. De har dessverre stor påvirkningskraft. Jo flere av de som tar et standpunkt og velger å ikke dele barnas liv, jo flere Kari'er vil følge etter.

14. Det å kritisere foreldrenes deling av barnas liv i sosiale medier er ikke kritisering/latterliggjøring/hetsing av barna! Det er å kritisere foreldrene. Punktum.

Flott innlegg! Der er dette denne debatten handler om. 

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjærlighetsbarn98
53 minutter siden, Eirasi skrev:

Jeg klusset litt med en liste i lunsjen i dag. Var egentlig rettet mot noen av debattantene i cbe-tråden, men jeg tror den passer bedre her. Om noen har bedre formuleringer, eventuelt noe å tilføye er det bare å legge til.  

 

1. Bilder kan misbrukes av mennesker med uærlige hensikter.
1a. Bildene trenger ikke å vise hud før de blir misbrukt av pedofile.
1b. Andre barn kan mobbe barnet på bakgrunn av bilder eller historier. Og ikke bare klassekamerater, sosiale medier er dessverre blitt en enorm arena for mobbing, og dermed kan totalt fremmede ha vonde ting å si.
1c. Det finnes mennesker som stjeler andres identitet. Stjeler bildene og poserer barnet som sitt eget.

2. Foreldre eier ikke sine barn.

3. Barna får ikke skape sin egen identitet på sosiale medier.
3a. Et barn har ikke enda utviklet sitt "jeg", altså hva dette barnet liker/ikke liker og hva det står for. Hva om det i ung voksen/voksen alder egentlig ikke syns noe om de forskjellige tingene foreldrene har reklamert og hyllet? Hva om et barn vokser opp til å bli en forkjemper for dyrs rettigheter, men over hele nettet finner man bilder av barnet i dunjakke med pels? En filleting tenker sikkert noen, men mange bekker små...
3b. Din personlighet og verdier er noe du selv eier. Hvordan du ønsker å fremstå, og hva du ønsker å dele burde være opp til deg selv. Et bloggerbarn får ikke denne muligheten når foreldrene deler barnets holdninger og meninger.

4. Barn i "offisielle" reklamer er anonyme. Ingen vet hva barna i Cubus-reklamen liker på brødskiva, når de hadde omgangssyken sist eller om de har gått til talepedagog.

5. Barn er barn og vet ikke hva de eventuelt gir samtykke til. Hvordan kan et barn forstå at et bilde blir på internett til evig tid? At en potensiell arbeidsgiver/livspartner/kamerat/kollega/uvenn kan finne de 10-20 år fram i tid?

6. Det som er på internett, uansett hvor kortvarig(snapchat/stories), forblir på internett. Hva om barnet i tenårene forteller mor/far at det eller det bildet er flaut? Det er ikke mulig å fjerne dem!

7. Barnas "gode" minner er egentlig et kommersielt narrativ for å skape reklame.

8. Hvorvidt bildene eller historiene er flaue eller fine har ingen betydning. Heller ei om de kun viser bakhodet.
8a. Enkelte bloggere deler et mer "realistisk" narrativ og dermed bilder og historier med hensikt å få folk til å kjenne seg igjen. Men er disse bildene/historiene noe barna selv ønsker at hele verden skal kjenne til?
8b. Andre bloggere legger opp til en ekstrem perfeksjonisme. Hva gjør dette med barnas selvbilde? Kun toppkarakterer, gode prestasjoner og flott utseende er bra nok, og det som teller.

9. For de som argumenterer med at "alle" gjør dette, at dette har blitt helt vanlig; det har vært mange endringer i barneoppdragelse opp gjennom årene. En gang i tiden var det vanlig å ikke trøste barn, ikke gi dem særlig oppmerksomhet eller kjærtegn for da ble de bortskjemte. Senere var det vanlig å straffe barn fysisk. Ingen rynket på nesen av at barn fikk smake på riset, beltet eller håndbaken/knyttneven. Mange av dagens besteforeldre og oldeforeldre vokste opp under slike forhold og om du spør dem er jeg sikker på at de ville vært foruten det som en gang var vanlig.

11. De fleste jeg kjenner sier de er glad de vokste opp uten Facebook og sosiale medier... likevel deler enkelte av de bilder av eller historier om barna.

12. Hva er hensikten bak å legge ut slike bilder/historier? Dette har jeg spurt flere av mine venner/familie om også. De fleste av de har ingen gode svar, de sier at de syns bildet var fint, historien var søt. Hvorfor ikke da bare sende det til nærmeste familie på messenger/snap? Hvorfor er det nødvendig å dele det på de offisielle kanalene? Selv om ingen vil innrømme det, er det fordi vi lever i et samfunn hvor likes og hjerter har blitt ensbetydende med suksess. For bloggerne er det også for å tjene penger. Jo flere likes, jo mer ettertraktet for annonsører. Det er ingen overdrivelse at de selger barna sine. Kari Nordmann gjør også dette, men hun tar betalt i likes.

13. Bloggerne er influensere. De har dessverre stor påvirkningskraft. Jo flere av de som tar et standpunkt og velger å ikke dele barnas liv, jo flere Kari'er vil følge etter.

14. Det å kritisere foreldrenes deling av barnas liv i sosiale medier er ikke kritisering/latterliggjøring/hetsing av barna! Det er å kritisere foreldrene. Punktum.

Enig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Eirasi skrev:

Jeg klusset litt med en liste i lunsjen i dag. Var egentlig rettet mot noen av debattantene i cbe-tråden, men jeg tror den passer bedre her. Om noen har bedre formuleringer, eventuelt noe å tilføye er det bare å legge til.  

 

1. Bilder kan misbrukes av mennesker med uærlige hensikter.
1a. Bildene trenger ikke å vise hud før de blir misbrukt av pedofile.
1b. Andre barn kan mobbe barnet på bakgrunn av bilder eller historier. Og ikke bare klassekamerater, sosiale medier er dessverre blitt en enorm arena for mobbing, og dermed kan totalt fremmede ha vonde ting å si.
1c. Det finnes mennesker som stjeler andres identitet. Stjeler bildene og poserer barnet som sitt eget.

2. Foreldre eier ikke sine barn.

3. Barna får ikke skape sin egen identitet på sosiale medier.
3a. Et barn har ikke enda utviklet sitt "jeg", altså hva dette barnet liker/ikke liker og hva det står for. Hva om det i ung voksen/voksen alder egentlig ikke syns noe om de forskjellige tingene foreldrene har reklamert og hyllet? Hva om et barn vokser opp til å bli en forkjemper for dyrs rettigheter, men over hele nettet finner man bilder av barnet i dunjakke med pels? En filleting tenker sikkert noen, men mange bekker små...
3b. Din personlighet og verdier er noe du selv eier. Hvordan du ønsker å fremstå, og hva du ønsker å dele burde være opp til deg selv. Et bloggerbarn får ikke denne muligheten når foreldrene deler barnets holdninger og meninger.

4. Barn i "offisielle" reklamer er anonyme. Ingen vet hva barna i Cubus-reklamen liker på brødskiva, når de hadde omgangssyken sist eller om de har gått til talepedagog.

5. Barn er barn og vet ikke hva de eventuelt gir samtykke til. Hvordan kan et barn forstå at et bilde blir på internett til evig tid? At en potensiell arbeidsgiver/livspartner/kamerat/kollega/uvenn kan finne de 10-20 år fram i tid?

6. Det som er på internett, uansett hvor kortvarig(snapchat/stories), forblir på internett. Hva om barnet i tenårene forteller mor/far at det eller det bildet er flaut? Det er ikke mulig å fjerne dem!

7. Barnas "gode" minner er egentlig et kommersielt narrativ for å skape reklame.

8. Hvorvidt bildene eller historiene er flaue eller fine har ingen betydning. Heller ei om de kun viser bakhodet.
8a. Enkelte bloggere deler et mer "realistisk" narrativ og dermed bilder og historier med hensikt å få folk til å kjenne seg igjen. Men er disse bildene/historiene noe barna selv ønsker at hele verden skal kjenne til?
8b. Andre bloggere legger opp til en ekstrem perfeksjonisme. Hva gjør dette med barnas selvbilde? Kun toppkarakterer, gode prestasjoner og flott utseende er bra nok, og det som teller.

9. For de som argumenterer med at "alle" gjør dette, at dette har blitt helt vanlig; det har vært mange endringer i barneoppdragelse opp gjennom årene. En gang i tiden var det vanlig å ikke trøste barn, ikke gi dem særlig oppmerksomhet eller kjærtegn for da ble de bortskjemte. Senere var det vanlig å straffe barn fysisk. Ingen rynket på nesen av at barn fikk smake på riset, beltet eller håndbaken/knyttneven. Mange av dagens besteforeldre og oldeforeldre vokste opp under slike forhold og om du spør dem er jeg sikker på at de ville vært foruten det som en gang var vanlig.

11. De fleste jeg kjenner sier de er glad de vokste opp uten Facebook og sosiale medier... likevel deler enkelte av de bilder av eller historier om barna.

12. Hva er hensikten bak å legge ut slike bilder/historier? Dette har jeg spurt flere av mine venner/familie om også. De fleste av de har ingen gode svar, de sier at de syns bildet var fint, historien var søt. Hvorfor ikke da bare sende det til nærmeste familie på messenger/snap? Hvorfor er det nødvendig å dele det på de offisielle kanalene? Selv om ingen vil innrømme det, er det fordi vi lever i et samfunn hvor likes og hjerter har blitt ensbetydende med suksess. For bloggerne er det også for å tjene penger. Jo flere likes, jo mer ettertraktet for annonsører. Det er ingen overdrivelse at de selger barna sine. Kari Nordmann gjør også dette, men hun tar betalt i likes.

13. Bloggerne er influensere. De har dessverre stor påvirkningskraft. Jo flere av de som tar et standpunkt og velger å ikke dele barnas liv, jo flere Kari'er vil følge etter.

14. Det å kritisere foreldrenes deling av barnas liv i sosiale medier er ikke kritisering/latterliggjøring/hetsing av barna! Det er å kritisere foreldrene. Punktum.

Du burde definitivt legge dette i CBE-tråden og tagge vedkommende som forsvarer alt hva husmorbloggerne driver med. Og i de andre husmorbloggtrådene; ABD, villapaprika, mammasom16, m.fl.

Endret av Pust
  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...