Jeg er introvert, men vil være utadvendt .

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig jeg er en grei person. Jeg liker meg for meg selv, savner ikke å ha så masse venner, kommer over ens ned noen få, mens de fleste ikke betyr så veldig mye for meg. Dette føles egentlig litt ensomt. Når du er f.eks på jobb, og alle finner hverandre med en gang, de blir venner, tuller hele tiden. Snakker om alt jeg synes er totalt uinteressant.. 

Jeg har noen venner, de spredt utover. Vi tar kontakt når vi er i nærområdet. Jeg slapper av med de vennene jeg har.

men så er det problemet.. Du blir glemt. Folkehøyskolen er et eksempel. Når noen har bursdag, kan folk poste bilder på vedkommendes vegg og skrive "savner deg roomie". "Savner denne tiden med deg" osv. Til meg er det bare sånne upersonlige meldinger, som gratulerer med dagen:). 

Jeg prøver å gjøre noe med dette, hele tiden. Men jeg blir sliten. Men det virker som, at det å være i troverdig bare byr på problemer. Samfunnet er ikke skapt for oss. Jeg synes det er vanskelig å forklare det her... Men jeg liker meg alene, men savner likevel å bli sett, å være sammen med andre. 

Anonymkode: 91b91...a6f

[AnonymBruker]

Jeg er som deg.Har godtatt meg selv slik jeg er.Kommer aldri til å bli en som prater hele tiden,og jeg tror faktisk mine kolleger setter pris på det.Kan bli slitsomt i lengden med folk som aldri holder kjeft.Men jeg forstår problematikken med å føle seg litt oversett.

Anonymkode: 4b81d...537

[AnonymBruker]

Mener du at du er innadvendt og ønsker å være utadvendt? Eller introvert og ønsker å være ekstrovert? 

Selv er jeg introvert og utadvendt. Jeg blir ansett utenfra for å være populær og ha mange venner, men det har jeg dessverre ikke. Jeg har kanskje to venninner som jeg anser som nære, resten skriver upersonlige ting som alle andre. Føler kanskje jeg er litt for opptatt av hva andre synes, er redd for å bli mislikt, eller være påtrengende. Resulatet er at jeg sjelden blir bedt med på ting, og det går bare i en vond sirkel.

Anonymkode: 999be...a1d

[AnonymBruker]

Jeg er som deg. Jeg er introvert og har veldig lave sosiale behov. Jeg har sjelden lyst til å være med andre enn mannen min og barna mine. Om kveldene eller når jeg er alene vil jeg heller lese en bok, strikke, se på TV, holde på med datamaskinen, bake og alt mulig annet enn å være sosial. Jeg har noen veldig få gode venner, vi sees ikke så ofte, men det er nok. Jeg ønsker i grunnen ikke å være ekstrovert, men jeg ser jo at samfunnet ser på dette som mer positivt. Å være introvert er kjedelig og tørt, mens ekstroverte liksom er spennende og morsomme å være med. Jeg synes de bare er slitsomme og helt uten evne til å finne på ting på egenhånd, og ikke minst har de ingen som helst forståelse for de som ikke er som dem. Det er en plass i samfunnet for oss også og vi har verdier og egenskaper som ekstroverte ikke har, jeg skulle ønske flere kunne se det.

Anonymkode: 60008...b35

[Minlillesky]

Jeg er også introvert. Jeg har i de siste 2 årene gått inn i meg selv og blitt ordentlig kjent med hvem jeg er, og hva mine behov er. Som sagt her, så er ikke samfunnet skapt for introverte. Men å være introvert er like fint og bra som ekstrovert. Vi har ulike behov, interesser osv. Og introverte har gode egenskaper som ekstroverte ikke har, eller i liten grad har, og sånn er det omvendt også. 

Men føler innerst inne at jeg har en ekstrovert side ved meg også. I jobbsituasjon er jeg sosial, jeg kan prate om jobbrelaterte ting. Noe jeg synes er morro, og da kan jeg prate mye. Jeg er ikke redd for å ta til ordet og sier lett i fra om det er noe. Men jeg vet godt at når arbeidsdagen er over, og/eller jeg har vært sosial på andre måter, så er det godt å komme hjem og drive med det jeg liker best. Bøker, ulike håndarbeid, og diverse. Noen synes sikkert det er kjedelig og ikke vits i å bruke tid på, men for meg er det mine interesser og hobbyer. En ekstrovert kan også ha de samme hobbyene, men de bruker muligens mindre tid på det enn oss introverte. Jeg trives godt i eget selskap, har få, men gode venner, og føler livet er bra. Har også en fantastisk datter  

Har akseptert at jeg er den jeg er, og prøver å gjøre det beste ut av det. Mitt råd til deg trådstarter. Ikke prøv å bli ekstrovert. Du er og kommer alltid til å være introvert, MEN du kan utfordre deg selv på den ekstroverte siden. Men ikke slit deg ut. Ta litt om gangen. Og de fleste synes det er godt at ikke alle prater i munnen på hverandre. Du er den du er, og det er bra nok! Tenk på det, det finnes ekstroverte der ute som  skulle ønske de var mer på den introverte siden  
 

Rotete skrevet muligens, men trøtt og sliten etter en lang dag, så det blir som det blir  Følger denne tråden fremover

Endret 16. mars 2016 av Minlillesky

[AnonymBruker]

Det er en myte at ekstroverte ikke kan føle seg ensomme, slite med å få nære venner og aldri blir slitne av masse sosialisering.

Anonymkode: 3ec3d...a28