Språklæring spansk, fransk, tysk og engelsk

[Anastasha]

Hei.

Noen som er interessert i å utveksle mailer for å inspirere hverandre til å lære språk?

Vi kan skrive om whatever dagligdagse ting, og evt gi hverandre små oppgaver som vi kan skrive om.

Jeg har en del ordforråd i alle språkene.

A

 

[Smultring]

Lærer du alle de språkene samtidig? 

[Anastasha]

56 minutter siden, Smultring skrev:

Lærer du alle de språkene samtidig? 

Mer eller mindre. Har et grunnlag i alle, så det går greitt, men har tidligere brukt ett år på fransk på heltid og 3,5 år på tysk mer eller mindre på heltid, i tillegg til at jeg lærte det på skolen med noen timer i uka.

Spansk lærte jeg i Søramerika, og drev da bare med det. Har dessverre glemt mye fordi jeg ikke har vedlikeholdt språkene, vil nå gjøre noe med det og komme opp til tidligere nivå og videreutvikle meg. Jeg vil forøvrig bli god i 8 språk, men kan ikke ta alt det nå. 

Du da?

A

[Smultring]

Jeg har kunnet litt tysk og spansk. Jeg har også gått på franskkurs for lenge siden, men har glemt alt. For tiden tror jeg at jeg må begrense meg til norsk og engelsk. Hadde det passet bedre, ville jeg gjerne ha samarbeidet med deg, men jeg har ikke tid til fransk/tysk/spansk nå. 

Som du selv antyder, er problemet med å lære språk ikke innlæringen, men å holde vedlike det en har lært. Jeg fant ikke tid til å vedlikeholde fremmedspråkene og glemte nesten alt. I mellomtiden ble engelsken og norsken dårligere. De siste par årene har jeg brukt en del tid på norsk grammatikk og forsøkt å utvide ordforrådet i engelsk. Men en dag skal jeg børste støvet av de tyske preposisjonene og de spanske verbene og ta et lite skippertak. 

Men den bakgrunnen du har, virker det veldig fornuftig å bruke tid på å løfte seg selv opp til fordums høyder. Jeg har nok aldri vært på ditt nivå i verken tysk eller spansk. Engelsk trenger jeg ikke kunne så godt aktivt; det holder å forstå, synes jeg. 

Åtte språk høres mye ut. Men det er vel slik at når en har lært noen fremmedspråk, så går det lettere å fylle på med flere. 

 

[Anastasha]

Hei.

Ja, Mange ulike grunner til at man glemmer ting, det er i seg selv verdt et langt studium....

Jeg tror det er veldig viktig å få brukt språkene i jobbsammenheng.

Hvilke språk har for deg vært lettest å lære, eller har det vært likestilt?

For meg var nok tysk det letteste.

A

 

[Anastasha]

Mange sier for øvrig at de er gode i engelsk, men når man begynner å grave litt, oppdager man ofte svært mange huller overalt...

8 språk er mye, men dersom det er ens hovedinteresse, lever man jo i minst 70 år, og hvis man bruker 3 år på å lære hvert språk er man godt i havn i løpet av 24... 

Jeg tror imidlertid ikke det er noen god ide å lære bare språk, jeg tror det faktisk gjør at man blander sammen mer, og at det er bedre å ta pauser også og jobbe med helt andre ting innimellom.

Er man avansert kan man imidlertid oversette på flere språk samtidig, noen gjør faktisk det som yrke, om de får noe bedre betalt for det enn et språk vet jeg ikke....

A

[Smultring]

Spansk var lettest. Antagelig litt fordi jeg kunne tysk (3 år med tysk på skolen) da jeg begynte med spansk. Fransk var vanskelig med alle de unødvendige bokstavene i ord. Fransk er det av språkene jeg kjenner til, som jeg liker minst. Tysk er flott, bortsett fra når en får disse vanvittig lange ordene da. 

 

 

[Anastasha]

Hei.

Skjønner ikke helt hvorfor det skulle være lettest med spansk fordi du kunne tysk fra før, men jeg regner med at det er fordi du da hadde en erfaring med å lære språk?

Syntes du grammatikken på begge språkene var mer eller mindre likestilte i vanskelighetsgrad?

A

 

 

[Supernova17]

Jeg er interessert.

[Smultring]

Den 4.3.2016 at 20.37, Anastasha skrev:

Hei.

Skjønner ikke helt hvorfor det skulle være lettest med spansk fordi du kunne tysk fra før, men jeg regner med at det er fordi du da hadde en erfaring med å lære språk?

Syntes du grammatikken på begge språkene var mer eller mindre likestilte i vanskelighetsgrad?

A

 

 

Ja, da kunne jeg jo mer grammatikk. Når en samtidig må streve med å skille mellom objekt og predikativ, er det tyngre å lære et språk enn når en kan dette (og resten av grunnleggende grammatikk)

Jeg tror ikke jeg kom langt nok med spansken til å kunne svare på det spørsmålet. Jeg syntes den tyske grammatikken var veldig grei, men der også var det noen viktige ting jeg aldri fikk tid til å lære. 

For tiden strever jeg nok med norsk grammatikk. Det er faktisk vanskelig når en kommer forbi det elementære. Den som kan forklare hva "subjektsløfting" er, kan sine saker bedre enn jeg. 

[Anastasha]

Hei.

 

Interessant. Det er nok ikke all grammatikk som er like nytting, og alle trenger jo ikke å kunne skrive veldig lange og innviklede setningsstrukturer(noe jeg har inntrykk av at blir mer og mer vanlig idag).

Jobber du med noe innen norsk grammatikk? Jeg har lekt med tanken på å undervise i norsk, kanskje i grunnskolen, men vi får se hvor langt jeg kommer. Subjektsløfting har jeg aldri hørt om, er det noe nytt, er det sentralt, og i hvilken sammenheng har man bruk for det?

Jeg ser også at det er kommet to nye ordklasser siden min tid, så det skjer stadig noe nytt, sikkert en god del ting man må oppdatere seg på som har skjedd siden man selv gikk på skole dersom man skal jobbe innen skoleverket, ja...

AM

[Anastasha]

Den 4.3.2016 at 20.42, coffeegirl83 skrev:

Jeg er interessert.

Hvilke språk er det du er interessert i å jobbe mest med, og hvilken bakgrunn har du i de forskjellige språk, sånn ca?

Du kan gjerne skrive til meg på [email protected] om du vil.

AM

[Supernova17]

1 time siden, Anastasha skrev:

Hvilke språk er det du er interessert i å jobbe mest med, og hvilken bakgrunn har du i de forskjellige språk, sånn ca?

Du kan gjerne skrive til meg på [email protected] om du vil.

AM

Jeg har sendt deg mail.

[Smultring]

2 timer siden, Anastasha skrev:

Hei.

 

Interessant. Det er nok ikke all grammatikk som er like nytting, og alle trenger jo ikke å kunne skrive veldig lange og innviklede setningsstrukturer(noe jeg har inntrykk av at blir mer og mer vanlig idag).

Jobber du med noe innen norsk grammatikk? Jeg har lekt med tanken på å undervise i norsk, kanskje i grunnskolen, men vi får se hvor langt jeg kommer. Subjektsløfting har jeg aldri hørt om, er det noe nytt, er det sentralt, og i hvilken sammenheng har man bruk for det?

Jeg ser også at det er kommet to nye ordklasser siden min tid, så det skjer stadig noe nytt, sikkert en god del ting man må oppdatere seg på som har skjedd siden man selv gikk på skole dersom man skal jobbe innen skoleverket, ja...

AM

Nei, jeg har ingen jobb som krever ferdigheter i grammatikk Jeg husker ikke hva subjektsløfting var for noe, bare at det var temmelig vanskelig å forstå. Det var en konsulent i Språkrådet som brukte begrepet i et svar på et språkspørsmål jeg hadde. Jeg lærte hva det var, men ett år senere har jeg glemt det. Det var neppe viktig! Du skal ha temmelig avanserte grammatiske behov for å oppleve det begrepet som nyttig. Det ble liksom noen hakk over mitt nivå, og jeg la det bort foreløpig. 

Ja, det har skjedd endringer. Det er slutt på perfektum og pluskvamperfektum, for eksempel. Infinitivsmerket "å" har blitt flyttet til den nye ordklassen "subjunksjoner" (som ikke er noe annet enn det som tidligere het "underordnende konjunksjoner"). Ifølge et normativt skriv skal nå ytringen "å reise" regnes som en setning, selv om verken subjekt eller finitt verbal er til stede. De lærerne jeg kjenner, strever med å forstå alt det nye selv. De fleste har ikke tid til å slå opp og finne ut hvordan navnet på den nye ordklassen "determinativ" skal uttales. 

Nå kan jeg i det minste så pass med grammatikk at jeg kan forklare hvorfor det er galt å skrive "fastbundede fanger" eller "Alle plenene var slåtte". Det burde jeg ha kunnet da jeg gikk på videregående skole. Men der var det stort sett bare skjønnlitterær analyse som var i skuddet. Selvfølgelig husker jeg ennå viktige ting som synekdoke, in medias res og anapest, men det har det sannelig ikke vært mye hjelp i. 

Hva med å undervise voksne fremmedspråklige i stedet? Det er folk som setter pris på undervisning!

 

[Anastasha]

12 minutter siden, Smultring skrev:

Nei, jeg har ingen jobb som krever ferdigheter i grammatikk Jeg husker ikke hva subjektsløfting var for noe, bare at det var temmelig vanskelig å forstå. Det var en konsulent i Språkrådet som brukte begrepet i et svar på et språkspørsmål jeg hadde. Jeg lærte hva det var, men ett år senere har jeg glemt det. Det var neppe viktig! Du skal ha temmelig avanserte grammatiske behov for å oppleve det begrepet som nyttig. Det ble liksom noen hakk over mitt nivå, og jeg la det bort foreløpig. 

Ja, det har skjedd endringer. Det er slutt på perfektum og pluskvamperfektum, for eksempel. Infinitivsmerket "å" har blitt flyttet til den nye ordklassen "subjunksjoner" (som ikke er noe annet enn det som tidligere het "underordnende konjunksjoner"). Ifølge et normativt skriv skal nå ytringen "å reise" regnes som en setning, selv om verken subjekt eller finitt verbal er til stede. De lærerne jeg kjenner, strever med å forstå alt det nye selv. De fleste har ikke tid til å slå opp og finne ut hvordan navnet på den nye ordklassen "determinativ" skal uttales. 

Nå kan jeg i det minste så pass med grammatikk at jeg kan forklare hvorfor det er galt å skrive "fastbundede fanger" eller "Alle plenene var slåtte". Det burde jeg ha kunnet da jeg gikk på videregående skole. Men der var det stort sett bare skjønnlitterær analyse som var i skuddet. Selvfølgelig husker jeg ennå viktige ting som synekdoke, in medias res og anapest, men det har det sannelig ikke vært mye hjelp i. 

Hva med å undervise voksne fremmedspråklige i stedet? Det er folk som setter pris på undervisning!

 

Interessant, hva heter perfektum og pluskvamperfektum nå, og er det forandret på alle språk(sikkert ikke). Hva er finitt verbal?

Det er synd at det er såpass mange dumme msker(unnskyld) som sitter i styre og stell og innfører nye ideer og endringer som ikke har noe for seg! (Måtte bare skrive det).

Anapest?

Jeg tror det er lurt å forholde seg til de grammatiske begrepene som er viktige, og jobbe med å utvikle et godt ordforråd og gode formuleringsegenskaper, ikke avanserte grammatiske strukturer og analysering av dem, hva skal man med det?

Jeg studerte tysk på hovedfagsnivå og fransk på grunnfagsnivå og lærte aldri hva regning(additon) og bisous og desole var, ganske merkelig, men mye avansert grammatikk kan du vedde på at vi hadde!

Så jeg har nok mine kjepphester når det gjelder språkundervisning, og vil nok entre den norske grunnskole ikke minst for å kunne få innsikt og få et ord med i laget når det gjelder hva som skal skje der. Grunnskolen er jo faktisk temmelig viktig når det gjelder menneskelig utvikling, men jeg synes nok slett ikke den oppfyller sin oppgave i denne forbindelsen.

Når jeg har gjort en jobb i skolen og er fornøyd med det jeg har fått til der, så kan det nok hende jeg går over til å undervise voksne med stort ønske om å lære, og da sannsynligvis de mest ambiøse, for det er mest stimulerende. Men det blir nok ikke først og fremst fremmedspråklige som vil lære norsk, ikke stor nok utfordring for meg, dessuten tror jeg det er mangel på fremragende språklærere som behersker flere språk på excellencenivå. Det gjør jeg foreløpig ikke, men har nok tenkt å komme meg dit ja, er nok mer ambisiøs enn de fleste når det gjelder språk og tiden jeg kan tenke meg å bruke på å perfeksjonere meg i det.

Sov godt!

AM

[Smultring]

44 minutter siden, Anastasha skrev:

Jeg må bare lime inn teksten jeg har skrevet, her i sitatboksen. Jeg vet nemlig ikke hvordan jeg skal få markøren til å flytte seg under den.

 

Perfektum kalles nå presens perfektum. Pluskvamperfektum heter preteritum perfektum. Ikke alle grammatikker har tatt i bruk slike nye betegnelser. I 2012 kom det ut en ny bok om grammatikk som baserte seg på de tradisjonelle termene: Askedal m.fl.: Norsk grammatikk (https://www.adlibris.com/no/bok/norsk-grammatikk-9788257321956). Hva som har skjedd med andre språk, vet jeg ikke noe særlig om. 

Finitt verbal er et verb som er bøyd i tempus, i praksis et verb i presens eller preteritum. Å skille mellom finitte og infinitte verbformer er for eksempel viktig dersom en trenger å vite om noe er en setning eller ikke. Det er igjen viktig for å kunne sette komma i tråd med reglene. Det nytter jo ikke å vite at en skal sette komma etter en leddsetning som står først i en helsetning dersom en ikke klarer å avgjøre om frasen som står først i helsetningen, er en setning eller ikke. «Frase» er forresten et av disse nye begrepene som er innført. Før brukte en vel «uttrykk», tror jeg. 

En anapest er ifølge ordboka mi «versefot som i klassiske språk består av to korte og en lang stavelse, i moderne språk av to lette og en tung stavelse». Det er altså et ord som hører til diktanalyse og et eksempel på unødvendige ting jeg lærte på skolen. 

Jeg er enig i at en ikke trenger å vite så mye om grammatikk. Jeg liker bare å være grundig når jeg skal lære noe. Dessuten er ofte de avanserte forklaringene på språklige regelmessigheter lettere å forstå enn de mer «folkelige» forklaringene, men da må en jo forstå det grammatiske vokabularet som brukes i forklaringene. 

Tysk på hovedfagsnivå blir nok mange etasjer over det nivået jeg har vært på i tysk. 

Vel, du får ha lykke til med å nå dine mål! Jeg deler i hvert fall din språkinteresse, selv om jeg ikke er på noe høyt nivå i tysk, fransk og spansk. 

 

Endret 6. mars 2016 av Smultring

[Anastasha]

Den 6.3.2016 at 3.19, Smultring skrev:

 

Hei. Vel, hvis "å reise" er en setning, skulle jeg tro at både finitte og infinitte verbformer danner en setning uansett, å reise må jo være et infinitt verb. Men jeg er slett ikke enig i at "å reise" er en setning, det er jo helt absurd, og det skulle heller ikke være særlig vanskelig å avgjøre om noe er en setning.

Avanserte forklaringer kunne jeg nok i mange tilfeller ha bruk for, hvor finner man dem?

Lykke til i din verden.

AM

[Smultring]

27 minutter siden, Anastasha skrev:

 

Kongen på haugen er vel fremdeles denne tilårskomne boka: 

http://www.nb.no/nbsok/nb/409d6e3113282fc3ada9879a01e89eae?index=2#0