Gå til innhold

min barnløse venninne


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Kjære prøvere/barnløse.

Jeg har ei venninde som ikke har barn. Hun var gravid for en stund siden, men det var utenfor livmoren. Selv har jeg 1 barn, mens nr.2 er på tur. Mitt spørsmold til dere er: Kan hun være vanvittig sjalu på meg pga. dette??

Hun kritiserer alt og alle med barn, hun tror hun kan og vet alt om barneoppdragelse, hun liker ikke at andre snakker om barna sine for det er så "dødskjedelig å høre på", I det hele tatt så virker set som om hun skal overbevise alt og alle om at det å ikke ha barn, det er helmax, for da er man fri til å gjøre som man vil. Og det får meg til å bli så irritert, for det er slettes ikke noe stort offer å ha barn, tvert imot!

Vi er begge over 30 år, og jeg VET at det ikke er noe annet hun heller vil ha enn et barn, så hvorfor er hun så negativ til mitt liv som småbarsmor?

Jeg vil jo alt godt for henne og mannen, men det sliter veldig på vennskapet dette her. Hun kommer heller ikke på besøk mer, er bare med mennesker som ikker har barn. jeg føler det som om jeg blir straffet for at jeg har barn og ikke hun. Hva kan jeg gjøre, for å nå inn til henne??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Madam Felle

Det er no sjalusi som ligger til grunn, og den er nok ikke så enkel for henne å takle. Hun prøver selv å få barn, men klarer det ikke, men "alle" rundt henne får, og har ingen problemer med å få. Jeg tror nok det er det som er grunnen.

Kanskje dere kunne treffes uten barn, og snakke om helt andre ting enn barn? Kanskje vennskapet kan bevares da. Men jeg forstår at det ikke er lett for deg heller, for det er jo ikke din feil at hun ikke klarer å få barn. Men ejg tror det kan være lurt å treffes uten barn, og uten å snakke om barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi pleide å møtes ganske ofte etter at jeg fikk nr.1, men da uten at jeg hadde barnet med. Var på besøk hos hverandre osv.

Og det er jo veldig greit, med det sårer meg jo litt at hun ikke viser noe interesse for barnet, aldri spør om hvordan det går osv. Det er jo tross alt det som opptar mitt liv for tiden,nemlig barn og famile. Jeg har ikke mulighet til å sitte på kafe halve dagen, eller dra på kino når det passer henne, jeg er nødt til å prioritere litt annerledes. Jeg er tross alt mor nå, med alt det innebærer, på godt og vont. Jeg trenger også noen å prate med om mine tanker, og vil jo at hun skal få ta del i dem. Men jeg når ikke frem, og jeg føler meg som en byrde for henne. Jeg tar aldri opp tema som involverer barn med henne, for hun liker det ikke. Men hva med mitt liv da? Skal alt dreie seg om hennes behov?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner din side av saken også - men det er vel ikke bare "sjalusi", det blir for meg et veldig negativt ord... ...hun er vel kanskje lei seg, at det er et sårbart tema, og at hun prøver å håndtere situasjonen ved å overbevise seg selv om at hun faktisk HAR det bedre uten..?

Å møtes uten barn og skape en "barnefri sone" - ikke snakke om det heller... kan vel i hvert fall være lurt til å begynne med. Kanskje hun på eget initiativ viser mer interesse for ditt barn (og nr 2 som du venter) - når hun slapper mer av og føler at dere også kan snakke om andre ting...? Håper det ordner seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som er på samme måten. Rent bortsett fra at hun ikke vil ha barn (sier hun)

Jeg forventer ikke at alle skal ha samme verdiene som meg, og har ingen problemer med at andre tar andre valg. Men jeg blir sliten av å få vite at jeg er kjedelig og håpløs om jeg snakker om barna mine. Mens hun ikke er det om hun snakker om f.eks sjefen sin... eller noen andre i livet hennes som jeg ikke har noe forhold til.

Etter at jeg har fått barn inviteres jeg ikke på hennes fester lengre... Heller ikke på vennemiddager. Jeg er rett og slett litt ekskludert...

Og jeg kan garantere at jeg ikke snakker bare om barn.

Etterhvert har det jo blitt slik at jeg aldri nevner barn når hun er i nærheten...

naturligvis kan det være at venninnen din synes det er vondt at hun ikke har barn selv... men det kan også være at hun bare er litt egoistisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hvis det er sånn at hun har mistet en, så tror jeg at oppførselen hennes er en måte å dekke over tapet på. Nå som du går med nr.2, og hun mistet, så er nok savnet etter å få barn enda værre..

Litt kronglete innlegg, men prøver da å gjøre meg forstått. Gi henne tid og litt avstand, men ikke for lenge.

Tror nok det vil ordne seg til slutt på en måte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er jo sånn at de fleste av oss snakker MYE om det vi er opptatt av. Jeg gjør det ihvertfall. Og jeg vet veldig godt at det kanskje ikke er det samme som andre er opptatt av. Så man lærer å begrense seg etterhvert. :)

Du har kanskje andre venner som også har barn, da vet du at de ihvertfall er intressert i barn (i det minste sine) så da kan man jo ta barne-praten med de kanskje? Siden hun var så uheldig å mistet sitt, så er det muligens vanskelig å høre deg snakke om det livet hun gjerne skulle hatt, og selv om hun kanskje ikke er akkurat sjalu på deg, så har hun nok en periode i livet sitt som ikke er så bra.

Dersom du føler at hun ALDRI er intressert i hva du gjør og er opptatt av så er det jo en annen sak. Da ville jeg henvendt meg til andre som brydde seg mer om meg.

Men dersom hun vanligvis spør, så er det nok bare en periode som hun må få ha. Ekte og gode venner skal man ta vare på, det er sjeldne diamanter.

Jeg har ingen venner som har barn, og mange av vennene våre har valgt å ikke få barn, så jeg koser meg her inne med dere med spørsmålene mine mens vi prøver.

Om hun skulle bli gravid igjen så tipper jeg at hun kommer på besøk igjen. For da vet hun at dette kan DU noe om, og ikke vennene uten barn som hun omgåes nå. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel selv havnet i den kategorien som kalles "ufrivillig barnløs", men kan med hånden på hjertet si at jeg heldigvis ikke reagerer slik som venninnen din. Tvert i mot, fordi jeg selv har så lyst på barn, så er jeg interessert i hvordan venninner med barn har det og alle mulige sider rundt det å få og ha barn. Har faktisk opplevd at noen har ledd litt av at jeg er så interessert og kan en del om temaet når jeg selv foreløpig er barnløs... :oops:

Selv er jeg redd for at etterhvert som flere og flere rundt meg får barn, så skal jeg bli "ekskludert" fra diskusjoner og venninnetreff fordi de kanskje vil tro at jeg ikke er interessert eller takler det...? :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også i kategorien ufrivillig barnløs, vi har strevd i mange år, men har bare mistet hittil. De aller fleste rundt meg har jo opptil flere barn nå..og det er klart at jeg avogtil føler stikning av sjalusi..hvorfor skal andre få så mange, og så skal ikke vi få noen?! Kan ikke si så mye om hvorfor venninnen din reagerer som hun gjør..men jeg har jo gjort meg noen tanker da!

Å reagere såpass "voldsomt" som venninnen din gjør..er kanskje mer sjeldent, men samtidig naturlig reaksjon. Å bli frustrert, sint og sjalu..er ikke unaturlig, med tanke på hva hun har vært igjennom!

Det er klart at hun ikke kan forlange allverdens forståelse for sin situasjon av deg..

Jeg forstår at du så gjerne vil dele dine gleder og opplevelser som omhandler barna med henne.. men et vennskap handler om å gi og ta...

Du ikke omgås henne om du synes at det krever for mye av deg..men samtidig må du huske på at hun befinner seg i en meget presset situasjon..noe som viser seg i måten hun reagerer på...og det eneste du egentlig kan gjøre om du vil redde vennskapet er å ha tålmodighet med henne!

Sorgen over å ha mistet barn kan gi seg så mange utslag, også på det sosiale plan.. hun har tydeligvis valgt å omgås mennesker som ikke har barn..fungerer for en stund..men hun må konfronteres med mennesker i din situasjon etterhvert også...når det skal skje..må bli litt opp til henne også. Kanskje trenger hun også profesjonell hjelp for å komme over den verste kneika..

Å bli sint tilbake, eller irritere seg over hennes urettmessige kritikk og urasjonelle oppførsel vil ikke gjøre annet enn å ødelegge vennskapet. Vi kan i stor grad velge våre venner..dette gjelder for dere også..og siden du bryr deg om henne så regner jeg med at valget er tatt i første omgang..

Dere får ta dere en skikkelig prat om dette..gi hverandre armslag, og prøve å få litt mer innsikt i, og forståelse for hverandres livssituasjon.

Ønsker dere lykke til..og håper at alt ordner seg til det beste for dere! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk med henne! Fortell henne hvordan du føler. Jeg mener at 90% av konflikter kan løses gjennom god kommunikasjon.

Jeg har faktisk opplevd motsatt av det en over her beskriver, at hun blir utelukket fordi hun har barn. Min venninne som har fått barn eskluderer meg fordi jeg ikke har barn, fordi hun mener at det kan umulig interessere meg. Helt håpløst! Hennes interesser og gleder og sorger betyr jo også noe for meg!

Når det er sagt må venninnen din tåle at du snakker om barna dine, alt annet er uholdbart. Klart du må få snakke om det som betyr noe i livet! Men det er også viktig å "posjonere" ut litt, jeg snakker ikke masse hundepreik med venninner jeg vet er uniteresserte i hund, men det betyr ikke at jeg later som om jeg ikke har hund. Hunden min er viktig, ergo snakker jeg om hunden min. Sånn er det med unger også. Du må også kunne være premissgiver i et vennskapsforhold, og det betyr at du må få snakke om viktige ting i livet ditt, men også at du må forstå og høre på henne også.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest cathrine26

Er ufrivillig barnløs og etterhvert har mange av mine venninder fått både ett og to barn. Er heller ikke så veldig interessert i å treffes hele tiden. Er selvfølgelig sjalu siden jeg ikke får til å bli gravid selv. Dette er noe stort i livet som de aller fleste ønsker seg.

Er sammen med henne og barna noen ganger og det er veldig koselig, men har ikke lyst å sitte med andre sine barn hele tiden. Føler at siden jeg ikke kan få selv at jeg vil prøve å gjøre ting som folk med barn ikke kan. Som, f.eks. sove lenge, gå på kino, cafe, feste osv....

Skjønner selvfølgellig at folk med barn kan gjøre dette, men ikke så ofte som oss uten barn. Dette er en fattig trøst for oss ufrivillig barnløse, men en trøst likevell....

Så prøv å tenk litt på dette før du skal snakke med henne om hvor tungt dette er.... Trolig har hun det mye verre enn deg.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen. Jeg har vært bortreist en stund, så det var ekstra hyggelig å se at det var så mange kloke og gode svar hær, tusen takk.

Skal tenke meg godt om til neste gangen vi treffes, og ta en riktig god prat med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...