Anamelona og Melonbarna!

[Anamelona]

Velkommen hjem Anamelona

Nå er det bare 6 dager til Babymelona kommer (i følge ticker )

Håper alt går bra framover, nyt dagene du har Pappamelona hjemme, du er jammen meg heldig og har han lenge hjemme nå

Takktakk! Ja, det er veldig gunstig at han er hjemme i 6 uker til. Det kunne jo lett blitt bare to.. Merker at mange av oppgavene vi har her nå krever 2 personer - ihvertfall til vi finner teknikk. Lille Babymelona vil jo ikke ta puppen. Hun er litt "posh" Så da er det pumping og koking av utstyr samt tåtemating flere ganger i døgnet. Men men.. Det koselige er jo at han også kan mate henne!

Hehe.. Ja, tickeren ja.. Gadd ikke å styre med det igår. Skal ta den nå, selv om jeg kommer til å savne den litt.

Velkommen hjem med Minimelona

(ps: jeg står fortsatt til rådighet om du vil ha opp bilder av nurket )

Takktakk! Vi får se hva jeg finner ut av, om jeg skal lage lukket blogg for meg og dere i "gjengen" eller hva jeg skal gjøre. Takk for tilbudet. Skal ha det i bakhodet!

Velkommen hjem!

Håper du får en fin tid fremover.

Tusen takk! Vi får det nok så fint atte! Det lover godt iallefall!

Velkommen hjem med Minimelona.

Tusen takk!

Velkommen heim! Veldig godt å lesa at du ikkje har tatt skrekken etter ein sikkert veldig slitsom fødsel. Eg gleder meg også til å føda. Håpar eg sit igjen med same opplevelsen etter det har blitt min tur.

Det var langt fra smertefritt, men det var en smerte som var helt til å leve med og som jeg absolutt kunne gjort igjen. Ikke avskremmende i det hele tatt. Kanskje ikke akkurat nå, for jeg er temmelig øm. Og de som sier at det er den verste smerte - jeg kan godt se for meg at å rive av seg foten er litt verre! Men så fikk jeg jo epidural da..... Hjalp veldig!

Gratulerer!

Tusen takk imlivennen!

[^^Sunny^^]

Velkommen hjem Anamelona :strix:

Tenker nok dere koooooser dere med lille babymelona :rødme:

Lille Babymelona vil jo ikke ta puppen. Hun er litt "posh" Så da er det pumping og koking av utstyr samt tåtemating flere ganger i døgnet. Men men.. Det koselige er jo at han også kan mate henne!

Trist at hun ikke vil ta brystet da, kanskje du kan prøve med brystskjold ? Har ikke prøvd det selv, men en ide bare...

Sender masse din veg..

Endret 22. februar 2009 av ^^Sunny^^

[spinnvil]

Skjønner at det er godt å ha mannen hjemme i seks uker. Tror jeg hadde vært litt lost om jeg var alene i starten...

kos dere masse sammen!

[Gjest Grafica]

Du får erstatte med en ticker som viser hvor gammel minimelona er da vettu

(ps: Er det lov å spørre om navnet? Sende PM kanskje?)

[Nótt]

Synes du kan ha en ticker som viser hvor gammel Babymelona er ja.

Jeg er også nysgjerrig på navnet her altså.

[Nattlys]

Åh så bra at alt går fint hjemme Håper dere trives og bare nyter babytiden! Gratulerere så mye Gleder meg til å følge tiden framover.

[Mazilla]

Jeg synes absolutt du skal lage en blogg hvor du kan legge ut bilder, fortelle navnet osv!

Gratulerer igjen!!

[pusilus]

Velkommen hjem til melonfamilien

Tenk Anamelona, nå har dere endelig det lille nurket hos dere :rødme:

Veeeeldig nyskjerrig på hva babymelona heter nor noe

Endret 23. februar 2009 av pusilus

[dreia]

Navn?

Eg stemmer FOR forslaget om blogg. Iallfall om eg får tilgang.

[SkumGummi]

Heisann meloner

Gratulerer med vel overstått fødsel! Håper virkelig dere koser dere masse sammen! Det må være helt fantastisk!

Ha en strålende fin mandag videre!

PS! Jeg stemmer også for blogg!

[Gjest imli]

Jeg vet hva babymelona heter!

Velkommen hjem, håper dere har det bra

[Gjest kaffedama]

Håper dere koser dere!

[pusilus]

Jeg vet hva babymelona heter!

Velkommen hjem, håper dere har det bra

Gjør du? Jeg er i alle fall like nyskjerrig på navnet Og stemmer for blogg jeg også hvis jeg er blant de heldige

[Anamelona]

Velkommen hjem Anamelona :strix:

Tenker nok dere koooooser dere med lille babymelona :rødme:

Trist at hun ikke vil ta brystet da, kanskje du kan prøve med brystskjold ? Har ikke prøvd det selv, men en ide bare...

Sender masse din veg..

Tuusen takk kjære Sunny!!

Her har det meste vært prøvd mens vi lå på barsel. Stående/sittende/liggende amming, brystskjold, la henne sove ved brystet, pumping osv.. Det ser ut til at det eneste som fungerer foreløpig er pumping og flaske. Enn så lenge synes jeg ikke det er "trist" bare litt slitsomt med all kokingen og tiltak med pumping midt på natta. Lurer på hvordan det skal gå når Pappamelona reiser igjen hvis hun ikke har begynt å die da.. :klø: Hun ligger som en hakkespett og gaper, vrir og vender på seg når hun ligger ved brystet, men hun slipper nesten med en gang.. Skjønner ikke helt. Vi får bare flaske henne opp så godt vi kan og prate med helsesøster når de kommer på hjemmebesøk. Det er jo litt kos at Pappamelona kan mate henne også da... De er så søte da...

Skjønner at det er godt å ha mannen hjemme i seks uker. Tror jeg hadde vært litt lost om jeg var alene i starten...

kos dere masse sammen!

Føler meg litt lost allerede siden jeg har disse "ekstra-oppgavene" med pumping osv, så det er bra vi har litt tid til å finne rutiner!

Jeg synes absolutt du skal lage en blogg hvor du kan legge ut bilder, fortelle navnet osv!

Gratulerer igjen!!

Takktakk..

Ser det er ganske mange som er interessert i logg med bilder og detaljer, så da får det bli slik - når jeg har tid! Først prioriterer jeg fødselshistorien!

Jeg vet hva babymelona heter!

Velkommen hjem, håper dere har det bra

Du assa.... Vet å pirre folket..

---------------------------------------------------

Men da er vi enige? Blogg kommer snart.......

[Gjest Grafica]

Hurra blogg

[Anamelona]

Anamelonas fødselshistorie:

Mandag 16 februar skulle jeg inn på kontroll på sykehuset siden mine verdier på urinprøver og blodtrykk hadde vært litt varierende den siste uka. 2+ på urinprøver og rett oppunder grensa på blodtrykk; 140/85-90 (varierende)

Kl 1000 denne morgenen fikk jeg 3+ på urinprøver og 150/105 på blodtrykk så det bar rett inn på UL-undersøkelse. Legen kontakten føden og der var beskjeden klar: "Sett henne igang! Det er ikke noe å vente på siden hun er innenfor termin."

Da var klokka nærmere 1200..

Jeg fikk sendt melding til Pappamelona som kom med fødebagen min og alt jeg trengte, for nå var jeg lagt inn. Jeg fikk på meg flotte sykehusklær og ble lagt i en seng på ei fødestue.

Kl 1300 fikk jeg modningstablett og der lå jeg i hjerterytme+rie-måling i 2 timer. Man må ligge rett ut, helt stille, i 2 timer for at den skal ha en funksjon, så da var det bra Pappamelona var der for å lese avisa for meg og å holde meg med selskap samt være støtte. For det var KJIIIIPT!

Riene kom 3 timer senere, men de var bare ømme og ikke særlig vonde. Hadde det ikke vært for at jeg fulgte grafene på ctg'en, så hadde jeg ikke trodd det var rier til å begynne med. Men det ga altså utslag. Fra klokka 1800 begynte de å bli litt mer enn ømme, men ikke mer enn slitsomme. Pappmelona hadde jeg sendt hjem (med jordmors tillatelse siden det ville ta tid) klokka 1700. Noen må jo være hjemme med hunden!

Jordmor sjekket åpningen senere på kvelden, men der var det liten forskjell til tross for aktive modningsrier, så da bestemte de seg for at jeg skulle dopes ned og prøve å få meg litt søvn isteden.

Tirsdag morgen begynte riene selv å komme, gradvis sterkere, så da målte de en poengscore for å kunne sjekke når de kunne ta fostervannet. Klokka 1100 kom Pappamelona tilbake og samtidig kom storflommen! De tok vannet! Totalt smertefritt, men litt ekkelt å "tisse" på seg mens man ligger i en seng.

Og så satte de riedrypp. Og der startet helvetet!

Riene kom hyppigere og kraftigere nesten umiddelbart. Da klokka var 1200 var hånden til Pappamelona godt brukt og jeg lå og skalv da jeg var på rietoppene. De var intense. En time senere kom epiduralmannen som jeg har gruet meg til i 6-7 mnd, og jeg hang rundt jordmora mens han satte den. Mer skremt enn sliten igrunn... Jeg kjente et stikke som kan sammenlignes med en liten nål som pirker i ryggen, uten å gå inn.. Ikke vondt! "Jeg skal bare plage deg litt med lokalbedøvelsen først" sa han. Da epiduralen var på plass sa han at det kun var saltvannsløning, og ikke bedøvelse. Sleiping! Det var litt ekkelt og ømt, men mest psykisk tror jeg.

15 minutter senere forsvant riene gradvis, og jeg var tilbake i livet. Klokka 1600 fikk jeg litt middag og slappet egentlig bare av, selv om jeg så på dataskjermen at riene var der og de var kraftige, så merket jeg ikke noe til dem.

Herlig....

Fra ca kl 1800 kom nedtrykket. Ganske harmløst til å begynne med, men fra ca kl 1930 begynte de å bli ganske intense de også! Merkelig følelse å kjenne at kroppen vil presse og presse egentlig!

På dette tidspunktet skal jeg visst ha etterlyst en pauseknapp!

Litt senere skal jeg også ha laget to avtrykk - en på hver nabofinger - av forlovelsesringen til Pappamelona! den gikk av rett etter denne rien/nedpresset!

Nå lå jeg egentlig bare og stønnet og ynket meg mens riene tok seg opp. Selve riene og nedpresset er jo så å si samme greia, så jeg kaller det rier..

Pappamelona har vært flink hele veien og hjulpet meg med glass med vann med sugerør og kalde kluter... Priceless! Hva skulle jeg gjort uten? :rødme:

Klokka 2030 begynte jeg visst å fleipe om at vi gikk glipp av Charterfeber!

Litt senere ville jeg pusse tennene...

Nå begynte kroppen virkelig å ville presse, og det fikk jeg lov til! Men bare litt, for hodet var ikke langt nok nede enda. Men det var nå full åpning. Jeg lå og voktet epiduralen som en hauk! Den begynte å gå tom!! Heldigvis fikk jeg påfyll!

De doblet dosen med riedrypp, for nå skulle det til pers!

En halvtime senere økte de igjen.. Innspurt!

Leger kom inn, jordmorstudent og sykepleierstudenter komm inn og skulle se på. De hadde spurt meg på forhånd, og jeg bare viftet med armene: "JADDA, FLOTTE GREIER" Hehe... Koselig med litt tilskuere altså!

Klokka 2130 fjernet de nederste del av senga og heiv beina mine opp i et skikkelig gynekologstativ! Jeg hadde sett meg ut at sånn skulle jeg ikke ligge!! Men gud, så herlig fødestilling! De brettet opp noen håndtak han godeste legen kalte for motorsykkelhåndatk, for nå skulle jeg kjøre tur! Jeg presset, presset og presset og tror at en ny nyanse av rød er oppfunnet. (Må jo ha sett blodrød ut i trynet)

Tre jordmødre (tror jeg) stod rundt meg og hjalp til, inkludert en student. Den ene av de løftet ryggen min på hver pressrie! Igjen; priceless. Nå tok jordmor over kluten og vasket hele ansiktet med kaldtvann! Heeerlig!

En annen jordmor kom bort til meg og sa den lille hadde masse mørkt hår!

Helt på tampen, de siste 15 minuttene, var det en god samling mennesker i rommet. 8 stk ble jeg fortalt!

Men det brydde jeg meg ugrunn svært lite om. Såpass mange var rutine siden det var sugekoppfødsel. Pluss de jeg hadde tillatt å være med.

(Jeg var ikke så opptatt av å telle på aktuelt tidspunkt, jeg bare la merke til masse folk..)

Jeg presset videre, legen satte en sugekopp på Babymelonas hode (det enset jeg ikke) og 4 pressrier, et lite klipp (som også kjentes som et bittelite nålestikk der og da) og 4 sugekoppdrag senere lå Babymelona våt og varm på magen min!

22:02 kom hun til verden!! 50 cm lang og 3415g.

Pappamelona var stolt pappa allerede fra første stund. Fulgte etter legene da hun skulle veies og måles, og fotoapparatet ble flittig brukt. Han fikk også klippet navlestrengen.

I mellomtiden ble jeg sydd av legen. For øvrig en munter og artig lege! Satt og sang til en melodi på radioen. "Ain't no cure for love" og bare fjaset og tullet. Artig med litt humor etter noe slikt. Jeg var sliten. Tror forøvrig den melodien kommer til å vekke minner i evig tid fremover. :rødme:

Jeg lå bare der og fjaset litt i ørska selv, og fikk spørsmål om jeg alltid var så positiv. For jeg kalte visst underdelen min en universell et-eller-annet da han satt og grublet over en rift.. Herlig med slike leger som kan øse opp tilværelsen litt.

I ettertid (fødselssamtalen) fikk jeg vite at legen hadde klippet uten bedøvelse, for han var overbevist om at epiduralen hadde lammet meg godt. Men den hadde visst en eller annen skrudd av.. Uansett; jeg enset det knapt, og kjente det ihvertfall ikke som smerte!

------------------------------

Det sies at alt er glemt når babyen kommer på magen! Nei, ikke for min del.. Men dagen etter kanskje.

Jeg hadde alt i alt en herlig fødselsopplevelse, som jeg regner fra start da fostervannet gikk.. Da varte den totalt 11 timer. Akkurat noe slikt jeg hadde sett for meg! Og Babymelona er hjertlig velkommen til Melonfamilien!

------------------------------

Da går jeg tilbake til min lille familie. For nå er hun sulten og jeg skal varme litt mat!

[Tussi!]

Så herlig :rødme: Tenk at babymelona endelig har kommet til verden

[Gjest Grafica]

Det hørtes egentlig ut som en ganske fin fødsel! Ikke at jeg kan så mye om slikt Men i min familie er det en tendens til dramatiske fødsler, så jeg har hørt mange skrekkhistorier...

Mange store klemmer til dere!

[pusilus]

Takk for at du deler

Sitter her og tuter litt for jeg ble så rørt

nyt familien din :rødme:

[Nótt]

Sitter med tårer i øynene etter å ha lest om fødselsopplevelsen din.