Æsj, det ble ikke noe god start på denne dagen. For det første våkna Lillesøster og var klar for pupp allerede 2.30 i natt Skjønte ingenting, jeg. Prøvde å gi henne sutta flere ganger, men det hjalp ikke. Hun bare gråt og gråt. Ingenting hjalp, bare puppen. Og hun spiste grådig, så hun var nok sulten. Merkelige greier. Deretter våkna Storesøster aaaaltfor tidlig. Rett over 6 hørte jeg at hun våkna på rommet sitt. Etter ei lita stund begynte hun å rope på meg. Jeg skyndte meg inn til henne, for å unngå at Lillesøster skulle våkne. Prøvde fortvila å få Storesøster til å skjønne at hun gjerne kunne sove litt til, men det var ikke håp. Det er så irriterende. Nå har hun i mange uker sovet til både 7.30 og 8. Og det er jo så deilig, siden vi uansett ikke har verken barnehagen eller dagmamma vi må stresse avgårde til (eneste fordelen med situasjonen). Men så plutselig bestemmer hun seg for å stå opp tidlig. Nå er jeg redd for at hun vil fortsette å stå opp rundt 6 en tid framover. Det pleier i alle fall å komme periodevis. Passer veldig dårlig nå. Jeg er jo ikke akkurat hoppende glad om dagen i utgangspunktet, siden jeg ufrivillig er hjemmeværende med to små. Hvis jeg nå skal gå rundt og være trøtt i tillegg, ja så blir det nok ikke noe bedre, for å si det sånn. Men men, jeg får bare håpe på det beste. På at dette var en engangsgreie, og at Storesøster sover til i alle fall 7 igjen i morgen. Og at vi snart hører fra barnehagen