Liten presentasjon
Liten kort presentasjon om hvorfor denne bloggen/ dagboken.
Jeg er samboer med en annen jente, og vi har vært sammen i 6 år. De siste fire årene har i forsøkt å få barn. Dette har vært en prosess vi trudde skulle gå enklere for seg. Det viste seg at det ikke skulle være så lett.
Høsten 2015 startet vi prosessen. Vi dro med friskt mot til Danmark for inseminasjon. Hele tre mislykkede forsøk før vi startet prosessen her i Norge våren 2016. Vi hadde fortsatt motet oppe og var positive til å starte ny prosess her i Norge.
Nå er vi på 4.mai og er nå igang igjen..... Om motet er like mye oppe, er svaret klart nei! Jeg vet at samboeren min ville ha svart noe annet. Hun ville nok ha vært mer positiv. Det sies jo at den som blir utsatt for den hormonelle behandlingen, og som opplever å bli gravid og miste har større sjans for psykiske belastninger.
Høst/vinter 2015 3 inseminasjoner i Danmark = ikke gravid
Sept 2016 inseminasjon priv.klinikk Norge = ikke gravid
Okt 2016 inseminasjon priv.klinikk i Norge = ikke gravid
Des 2016 IVF = Ikke gravid
Jan 2017 tining = Biokemisk grav
Sept 2017 tining = ikke gravid
Mai 2018 tining = Biokemisk grav
Jun 2018 tining = ikke gravid
Sept 2018 = spontan abort
Juni 2019 = Biokjemisk grav
Nov 2019 = overlevde ikke opptiningen
Februar 2020 =
Vi skal nå igang med vårt første forsøk på Riksen. Hva skal man si?
Det er litt av grunnen til jeg skriver denne bloggen, som jeg tenker er mer som en dagbok for meg. Her jeg kan lufte tanker og følelser i denne prosessen vi er i. Skal forsøke å være så direkte/ ærlig i mine tanker om denne prosessen vi har vært i, og fremdeles er i.
Det vil riktignok være fra mitt perspektiv, men skal forsøke så godt det lar seg gjøre å få frem synspunktene til samboeren min også.
Det er ikke til å legge skjul på at det etter som tiden har gått har blitt tøffere psykisk. Ikke minst tært på forholdet vårt. Vi har holdt på å gå fra hverandre mer enn en gang.
Dette er det sikkert mange grunner til, men skal forsøke å få frem hvordan jeg har opplevd hele prosessen med å være i denne situasjonen både tenker rundt om det store ønsket om å få barn, samlivet underveis, forventninger, forhåpninger, og ikke minst en haug av skuffelser.
Noen vil sikkert kjenne seg igjen, mens noen vil ikke forstå det jeg skriver om.
Om det er spørsmål er det bare å spørre. Skal svare så godt jeg kan. Føler jeg begynner å få en lang fartstid i dette "gamet" nå.
Ingen spørsmål er for dumme
16 kommentarer
Anbefalte kommentarer