Mimrekveld
Jeg er så glad og takknemlig! Det var veldig usikkert hvor mange som ville dukke opp på treffet jeg hadde invitert til i går. Folk hadde fått beskjed bare ved hjelp av fb og jungeltelegrafen, og jeg visste at flere av de jeg gjerne ville treffe, er på ferie. Så det var med stor spenning jeg møtte opp på Kvilehytta, stedets eneste kafe og restaurant.Vi var 25 til sammen. Og det var så kjekt!
Etter 30 år som lærer, kordirigent og menighetsleder, er det mange en har blitt kjent med. Så i går ble det mimring og mye latter.
Et slikt treff er både godt og vemodig. En del av disse vennene er godt opp i årene, og vi kommer nok sikkert ikke til å se hverandre igjen på denne siden av evigheten. Men det er så godt å vite at "kristne ser hverandre aldri for siste gang" (tysk ordtak).
Nå bærer det videre, først til Ålesund og treff med Jule duk. Deretter kjører vi østover. For nå vil vi vekk fra regn og tåke.
5 kommentarer
Anbefalte kommentarer