Ste.... -foreldre, -familie, -barn, -liv?
Jeg er ste. Stemor, stedatter.Jeg HAR ste. Stesønn, stemor og stefar. To stesøsken i Norge og x i et annet land.Kanskje blir jeg stetante snart? Er det noe som heter det forresten?Det er mye fokus på ste i forumet. Og jeg har svart i mange tråder. Jeg har mange tanker rundt det å være ste. Det er viktig faktisk. Ihvertfall om man er i den voksne enden av et barn-voksen-steforhold. DA er det viktig da. Men også som ste i et voksen-voksenforhold er det masse å forholde seg til. Og det er ikke ukomplisert å BLI ste-barn f.eks. i voksen alder. For hva betyr ste egentlig da? Ikke noe? Eller noe?Hva betyr ste- egentlig?Den eneste definisjonen jeg har klart å finne er denne:"stebarn: barn som ens ektefelle har fra tidligere ekteskap el. utenfor ekteskap // urettferdig behandlet person, institusjon e.l.: samfunnets stebarn". Søker jeg stemor får jeg beskjed om at det er "kvinne i forholdet til sitt stebarn", men jeg får også opp "stemoderlig", som er beskrives slik: "stemoderlig - bli stemoderlig behandlet ɔ:urettferdig".Dette er ordbok-forklaringer. De viser at urettferdighet er noe som forbindes med å være ste-. Og da er det stemoren - altså meg - som er utgangspunktet for begrepet. Stefaderlig kommer ikke opp. Og stebarna har aldri noen skyld i det som skjer. De blir utsatt for urettferdighet. Det sier ordbøkene.Og det sier eventyrene også. Er det en stemor inne i eventyret er hun garantert ikke snill. Hun er aldri den snille feen som redder barnet ut fra en vond eller skummel situasjon. Hun skaper den. Og det er - som i ordbøkene - urettferdig. Alltid. Og det selv om de biologiske mammaene i eventyrene alltid er døde, ingen skilte seg vel på eventyrenes tid. Moren er død, og er altså ikke en faktor slik hun er for alle ste- i dag. Allikevel er ste-moren bare ond. Hun kommer mellom den snille faren og det uskyldige barnet som en ondskapsfull og urettferdig furie, og ødelegger.Jeg har vært stebarn. Fra jeg var ganske liten faktisk. Jeg kan ikke huske at jeg ble urettferdig behandlet. Men så var jo min mor i aller høyeste grad i live da. Men jeg kan huske at jeg var i opposisjon. Jeg kan huske at jeg ikke ble tatt hensyn til, at ting ikke gikk i mitt tempo, at det gikk for fort. Jeg kan huske hvor intenst jeg ønsket at stemoren min skulle gå opp i røyk, forsvinne, bli borte. Jeg kan huske hvor urettferdig jeg - stebarnet - syntes det var når hun satte grenser der pappa ikke gjorde det. Er det den urettferdigheten som danner grunnlaget for ordbøkenes og eventyrenes verden? For det var en OPPLEVD urettferdighet, som i utgangspunktet var omtanke. Det ser jeg nå - 10-15 år etter. Og jeg ville syns det var like urettferdig om hun ikke var ste- men helmor.Jeg er stemor også. Lærdommen jeg trakk fra min barndom er at jeg ikke skal gå for fort frem. Det har jeg/vi ikke gjort. OG vi har fått betaling for tålmodigheten. Åja - i massevis. Vi har et steforhold som er fantastisk. Men jeg ser at vi kommer til å komme i steproblemer igjen og igjen. Jeg er redd for hva som skjer når stepuberteten trer inn om noen år. Hva når jeg får stesvigerdøtre på 15 år med bare mager og tyggisen rundt nesa inn i huset? Hva når jeg må hente drita fulle og kvalme stespygutter på fest? HVa når stevasken ikke blir tatt og sterommet ikke blir ryddet? Blir jeg stemoderlig da tro? Urettferdig? Eller klarer jeg å være rettferdig? KLarer jeg å bli like steupopulær som jeg vil bli bioupopulær hos datteren min? KLarer jeg å sette stegrenser der jeg ville satt egne grenser, eller blir stegrensene videre for å unngå å være urettferdig? Ste-urettferdig...Lurer på om jeg skal finne opp det jeg. Et nytt begrep. Ste-urettferdighet. Det er når man lar ste gå lenger enn de burde fordi man ikke vil være den onde stemoren. Fordi man ikke ønsker å elske egne barn høyere selv om man gjør det. Fordi man vet at bindingen ikke er så sterk FRA barnet til deg som fra deg TIL barnet. Man blir aldri elsket like høyt av sine barn som man elsker dem. Men det blir så mye tydeligere med stebarn. De kan slutte helt å elske deg. F.eks. fordi du er urettferdig. Stemoderlig. Og du kan ikke gjøre en dritt med det.Jeg syns det er litt sårbart jeg. Å være stemor. Men det er herlig også. Jeg håper at min stesønn vil syns det er fint å være det om 10 og 20 år også. uten at jeg har vært steurettferdig. Da har jeg nådd mitt stemål.
2 kommentarer
Anbefalte kommentarer