Hva er egentlig peptider?

Peptider er korte kjeder av aminosyrer – byggesteinene som kroppen bruker til å lage proteiner som kollagen, elastin og keratin. Når huden brytes ned av UV-stråler, alder eller betennelse, kan tilførsel av bestemte peptider "fortelle" huden at den bør reparere seg selv. Derfor omtales peptider ofte som signalmolekyler. Peptider deles som regel inn i følgende hovedgrupper:

Signalpeptider

Best for: Fine linjer, tap av fasthet og forebygging av aldring. Dette er den best dokumenterte gruppen av peptider, og stimulerer hudens produksjon av kollagen, elastin og andre støtteproteiner.

Vanlige typer:

• Palmitoyl Pentapeptide-4 (Matrixyl)
• Matrixyl 3000
• Matrixyl Synthe'6
• Palmitoyl Tripeptide-1
• Palmitoyl Tetrapeptide-7

Hvem passer de for?

• Fra slutten av 20-årene som forebygging
• Alle med begynnende eller etablert hudaldring 
• Tørr hud
• Solskadet hud

Effekt:

• Mer spenst
• Glattere hud
• Reduserer fine linjer over tid
• Bedre hudkvalitet
• Resultatene kommer gradvis og sees ofte etter 8–12 ukers regelmessig bruk.

Kobberpeptider - Copper Tripeptide-1 (GHK-Cu)

Dette er kanskje det mest spennende peptidet innen hudpleie, og kan bidra til:

• sårtilheling
• kollagendannelse
• elastinproduksjon
• antioksidantbeskyttelse
• redusert inflammasjon

Mange opplever at huden blir både fastere og klarere ved langvarig bruk.

Hvem passer de for?

• Moden hud
• Sensitiv hud
• Hud med svekket barriere
• Hud som trenger reparasjon

Nevropeptider ("Botox-lignende" peptider)

Disse forsøker å redusere sammentrekningen i ansiktsmuskulaturen.

Kjente former:

• Argireline (Acetyl Hexapeptide-8)
• SNAP-8

De gir ikke samme effekt som botulinumtoksin, men noen studier tyder på at de kan redusere synligheten av mimikklinjer ved regelmessig bruk.

Passer særlig til:

• Sinnarynker
• Kråketær
• Pannelinjer

Bærer-peptider

Disse fungerer som "transportører" som hjelper huden med å levere viktige mineraler dit de trengs.

Det mest kjente er også her Copper Tripeptide-1.

Enzymhemmende peptider

Disse forsøker å bremse enzymer som bryter ned kollagen, og bevare kollagenet huden allerede har. De finnes oftest i avanserte anti-age-serum.

Hvem har nytte av peptider?

Fra 20–30 år

• Perfekt som forebyggende hudpleie.

Fra 35+

• Her begynner kollagenproduksjonen å avta merkbart, og peptider kan bli en viktig del av rutinen.

Fra 50+

• Peptider kan bidra til å forbedre hudens fasthet, elastisitet og fuktbalanse, men vil ikke erstatte mer potente ingredienser som retinoider dersom målet er maksimal anti-age-effekt.

Sensitiv hud

• Dette er kanskje den gruppen som har aller størst glede av peptider.
• Mens retinol og sterke syrer kan irritere huden, tåles peptider som regel svært godt.

Hvilke andre virkestoffer passer peptider sammen med?

Hyaluronsyre 

• En av de beste kombinasjonene.
• Hyaluronsyre tilfører fukt.
• Peptidene arbeider med hudens struktur.

Ceramider 

• Styrker hudbarrieren samtidig som peptidene stimulerer reparasjon.
• Ideell for tørr og sensitiv hud.

Niacinamid 

• En av de mest anbefalte kombinasjonene.

Fordeler:

• sterkere hudbarriere
• jevnere hudtone
• mindre rødhet
• økt elastisitet

Retinal og retinol 

• Retinoider stimulerer cellefornyelsen.
• Peptider kan bidra til å støtte hudbarrieren og redusere irritasjon.

Mange bruker:

• peptider om morgenen
• retinoider om kvelden
• eller begge deler samme kveld dersom huden tåler det.

Vitamin C

• Her finnes en del gamle myter.
• Tidligere anbefalte man å unngå kombinasjonen fordi enkelte tidlige laboratoriestudier antydet at svært lav pH kunne påvirke noen peptider.
• Nyere formuleringer gjør at de fleste moderne peptidserum fint kan kombineres med vitamin C, særlig dersom vitamin C-produktet er godt formulert. Har du svært sensitiv hud, kan du likevel velge vitamin C om morgenen og peptider om kvelden.

AHA- og BHA-syrer

Kan brukes sammen.

• Har du sensitiv hud kan det være lurt å bruke:
  • syrer én kveld
  • peptider neste kveld

Dette handler først og fremst om å redusere risikoen for irritasjon, ikke om at ingrediensene nødvendigvis "ødelegger" hverandre.

Hva bør man unngå?

I dag finnes det få dokumenterte kombinasjoner som alle bør unngå.

Noen produsenter anbefaler å ikke bruke kobberpeptider samtidig med svært lave pH-produkter (for eksempel enkelte rene L-ascorbic serum eller sterke syrepeelinger), fordi det i teorien kan påvirke stabiliteten. Dokumentasjonen er begrenset, og mange velger å bruke dem i ulike rutiner (for eksempel vitamin C om morgenen og kobberpeptider om kvelden).

Det viktigste er å unngå å overbelaste huden med mange sterke aktive ingredienser dersom huden blir irritert.

• Hvor passer peptider inn i hudpleierutinen?

Den generelle rekkefølgen er:

• Rens
• Eksfolierende toner (hvis du bruker det)
• Essens
• Peptidserum
• Andre serum
• Fuktighetskrem
• Solkrem (morgen)

Peptider brukes som regel etter rens og eventuelle vannbaserte produkter, men før tykkere kremer og oljer. De fleste peptider kan brukes både morgen og kveld.

Produktforslag

Budsjett (under ca. 250 kr)

• The Ordinary Multi-Peptide + HA Serum. Passer de fleste hudtyper.
• The Inkey List Collagen Peptide Serum. Lett serum med fokus på fasthet og fukt.

Mellomklasse (300–700 kr)

• Geek & Gorgeous Power Peptides. Inneholder flere signalpeptider, god produktformulering i forhold til prisen.
• Medik8 Liquid Peptides/Liquid Peptides Advanced MP. Et avansert serum med en kombinasjon av flere peptider utviklet for å støtte hudens fasthet og elastisitet. Advanced MP inneholder i tillegg growth factors. 

Premium (700 kr +)

• Allies of Skin Multi Peptides & GF Advanced Lifting Serum. Et omfattende serum som kombinerer peptider med andre avanserte ingredienser rettet mot hudaldring.
• SkinCeuticals P-TIOX. Et nyere peptidserum utviklet med flere nevropeptider og andre aktive ingredienser for å redusere synligheten av mimikklinjer.

Trenger jeg et peptidserum?

Nei, man trenger egentlig ikke et peptidserum, men dersom du ønsker å forebygge hudaldring, styrke hudbarrieren eller forbedre hudens fasthet uten å bruke sterke aktive ingredienser, er peptider et av de tryggeste og mest allsidige valgene. De passer også godt som supplement til retinoider, vitamin C og andre dokumenterte ingredienser, og kan bidra til en sterkere og mer velbalansert hud over tid.

(Illustrasjon: Boots.com)

Visste du imidlertid at disse metodene for å fjerne hudormer/sorte prikker faktisk kan skade huden din og gjøre problemet verre på sikt?

Hudormer/sorte prikker består av talg fra huden (sebum) og døde hudceller som samles i porene. Den mørke fargen kommer av at substansen har oksidert. Hudormene kan til en viss grad utvide porene slik at de ser større ut. Man kan ikke minske størrelsen på porene da dette er genetisk betinget, men porer som ikke er tilstoppet, vil se mindre ut.

Å klemme ut hudormene er både fristende og ganske tilfredsstillende, men det som skjer, er at du risikerer å irritere huden og skape en betennelse som bl.a. fører til kviser. Dersom du absolutt vil klemme ut hudormer, bør dette gjøres med et spesialredskap og etter at du har dusjet slik at huden er myk. Rens området med bakteriedrepende middel både før og etter. Helst bør det gjøres av en profesjonell hudpleier, om i det hele tatt.

Porestrips inneholder mye av en ingrediens kalt Polyquaternium-37, PVP og tilsvarende. Dette er en ingrediens som er mye brukt i bl.a. hårspray, og fungerer slik at urenhetene i porene klistrer seg til stripsene. Det som skjer når du river av stripsene, er at du strekker huden og porene. Over tid vil dette gjøre at porene bli permanent strukket eller forstørret, slik at de er ennå mer utsatt for urenheter. Tenk på huden som en gummistrikk som blir strukket til bristepunktet gjentatte ganger. Til slutt er det meste av spensten og elastisiteten i strikken borte, og det er noe av det samme som skjer her. Porestrips stripper dessuten huden for talg - ikke bare det overskytende - slik at huden blir uttørket og begynner å produsere mer talg for å kompensere. Til slutt vil heller ikke porestripsene fjerne hele hudormen, bare den ytterste, oksiderte delen. Resten av urenhetene sitter igjen i porene og vil føre til nye hudormer.

Det er spesielt risikabelt å bruke porestrips i kombinajson med syreeksfoliering og retinoider, eller dersom du har sensitiv hud eller lider av rosacea, psoriasis eller andre hudlidelser.

Vakuumrenseapparater, "pore cleansers" kan være vanskelig å stille inn riktig, slik at sugeeffekten blir for kraftig. Det kan føre til svekket hudbarriere, som igjen gjør huden mer sensitiv, og man kan oppleve rødhet og flassing. Apparatet kan også gi sprengte blodkar og blåmerker dersom man har veldig sensitiv hud.

Selv om både klemming, porestrips og porerenseapparater virker - de fjerner jo de sorte prikkene - så kan de altså gjøre mer skade enn nytte, og de forebygger heller ikke dannelsen av nye hudormer.

Det du kan gjøre for å bli kvitt sorte prikker og forhindre at det kommer nye, er følgende:

• bruk en skånsom rens som fjerner overskytende talg uten å tørke ut huden, da det kan føre til økt talgproduksjon.
• eksfoliere huden med BHA (salicylsyre) 2-3 ganger i uka. Salicylsyre er spesielt effektiv mot hudormer fordi den løser opp talget i porene.
• bruk et serum med niacinamide for å balansere talgproduksjon og styrke hudbarrieren
• bruk en lett, oljefri fuktighetskrem.
• unngå produkter med alkohol eller andre uttørkende ingredienser

Dette er ikke en rutine som vil gi resultater over natten, men om du klarer å være tålmodig, så blir du belønnet med en friskere og klarere hud - uten sorte prikker.

Om du ønsker å bli kvitt tilstoppede porer raskt, kan du forsøke denne rutinen/hacket fra HeltKrem: https://www.heltkrem.no/rutine/porehack

Retinoider er et samlebegrep for alle former for a-vitaminer og derivater av a-vitamin. Av disse er Retinol den mest kjente og best dokumenterte formen brukt i hudpleie, bortsett fra tretinoin/retinsyre (A-vitaminsyre) som krever resept fra lege/hudlege.

Andre retinoider som benyttes i hudpleie er bl.a.

• Hydroxypinacolone Retinoate (HPR) også kalt Granactive Retinoid
• Retinyl retinoate (Retinol-8)
• Retinaldehyd/retinal
• Retinol esters (Retinyl Palmitate, Retinyl Propinoate, Retinyl Acetate, Retinol Linoleate)

Flere tiår med forskning har dokumentert at retinoider kan

• øke cellefornyelsen i huden (en naturlig prosess som erstatter døde hudceller med nye, men som går saktere etterhvert som vi blir eldre)
• stimulere hudens egen produksjon av kollagen og elastin (som har betydning for fasthet og spenst)
• bekjempe akne og stabilisere hudens talgproduksjon
• reparere solskadet hud
• bekjempe frie radikaler som fører til hudaldring

Egentlig er det kun retinsyre, mer kjent som tretinoin som har effekt, så de andre formene for retinoider virker ved at de omdannes til tretinoin når de kommer i kontakt med enzymene i huden. I hovedsak betyr dette at desto flere konverteringssteg, desto mildere, men også mindre effektivt er det enkelte retinoidet. Konverteringsprosessen kan enkelt framstilles slik: 

Retinol esters blir til -> retinol som blir til -> retinal/retinaldehyd som blir tll -> retinsyre

I hovedsak betyr dette at desto flere konverteringssteg, desto mildere, men også mindre effektivt er det enkelte retinoidet.

HPR/Granactive retinoid og Retinyl retinoat (Retinol-8 ) hører til en gruppe a-vitaminderivater kalt retinsyreester, og det foreligger ikke så mye forskning på disse ennå. Retinyl retinoate (Retinol-8) brytes ned til retinol og retinsyre i huden, og foreløpige studier viser at retinyl retinoate støtter produksjonen av kollagen åtte ganger mer enn retinol. Den er også mer effektiv for å redusere linjer og virker på mild til moderat akne ved å redusere bakterier og talgproduksjon, i tillegg til å fungere som antioksidant. Ingrediensen skal være mindre irriterende enn andre retinoider. Når det gjelder HPR, kommer det meste av info på denne ingrediensen fra produsenten, som mener at HPR reduserer linjer, pigmentering og gir en bedre hudtekstur. Det finnes lite klinisk forskning på denne ingrediensen. 

Når det gjelder de ulike retinol esterene, så er det  Retinyl Propionate som er den mest effektive av disse og skal være effektiv på rundt 0,3%. Retinyl acetate og retinol linoleate er mindre potente retinol esters. Retinyl palmitate er en mye brukt ingrediens, men er en av de mindre effektive retinol esterene. Den absorberes veldig sakte av huden og kan derfor bli eksponert for UV-lys, noe som fører til dannelse av frie radikaler som kan skade cellene våre. Det er derfor anbefalt å bruke andre typer retinol esters enn retinyl palmitate. Om man likevel skulle ønske å bruke denne formen for retinol ester, bør den kun brukes på kvelden og natten for å unngå UV-eksponering.

Dersom du vurderer å starte med retinoider, må du være obs på at:

• Ikke alle kan bruke retinol/retinoider. Vær spesielt obs dersom du har svært sensitiv hud eller har hudlidelser som eksem, alvorlig rosacea etc.
• Retinoider gjør huden mer solsensitiv, så de bør derfor i hovedsak brukes om kvelden og det er svært viktig å bruke bredspektret solbeskyttelse med høy faktor på dagtid (UVA + UVB og minimum faktor 30).
• Retinoider ofte gjør at huden får økt behov for fuktighet, så se etter en krem med høyt innhold av lipider, fettsyrer og ceramider, fuktighetsgivende ingredienser som glycerin, aloe vera, hyaluronsyre og kollagen, samt beroligende ingredienser som niacinamide, allantoin, centella asiatica og collodial oatmeal. Unngå produkter med parfyme, alkohol og eteriske oljer.
• Ta en pause fra eksfoliering, både kjemisk (syrer) og fysisk (skrubb) når du begynner med retinoider. Disse kan du introdusere gradvis igjen når huden din har blitt vant til retinoider.
• Less is more. Begynn alltid med en lav konsentrasjon av retinol eller retinaldehyd (0.1-03% for retinol, 0,3-0,6% for retinaldehyd) eller velg produkter med HPR/granacive retionid eller retinol esters, som er mer skånsomme mot huden. Til å begynne med er det også tilstrekkelig å bruke produktet èn gang i uka, og øke bruken gradvis etterhvert som huden bygger opp toleransen.
• Retinol/retionider er ikke noe "quick-fix" - beregn minst 3-6 måneder før du kan forvente synlige resultater.
• Det er ikke uvanlig å oppleve lett hudirritasjon som rødhet og/eller flassing når man starter med retinoider, men hvis irritasjonen vedvarer, bør man trappe ned på konsentrasjon og/ eller antall dager, eventuelt slutte helt med produktet.
• Retinoider skal ikke brukes av gravide eller ammende.

NB:Fra 1. november 2025 kom det nye EU/EØS-regler som setter grenser for hvor høy konsentrasjon av retinol som er tillatt i hudpleieprodukter. Maksimalt tillatt konsentrasjon er nå 0,3% retinol-ekvivalenter for ansiktsprodukter, og 0,05% for kroppsprodukter. De nye reglene gjelder for retinol, retinylacetat og retinylpalmitat, men ikke for tretinoin (reseptbelagt), retinaldehyd/retinal, retinyl propionate og HPR/Granactive retinoid. 

Produkter med høyere styrke enn de nye grensene kunne ikke innføres fra og med 1. november 2025, og de forbys for salg fra og med 1. mai 2027. 

Illustrasjon: Produsentene

Niacinamide er en form av vitamin B3 som også finnes i mat og vitamintilskudd. Brukt i hudpleie har den en rekke hudforbedrende egenskaper, samtidig som den er skånsom nok for sensitiv hud. Niacinamide kan også kombineres med andre virkestoffer som syrer, c-vitamin og retinoider.

Niacinamide er fuktighetsbevarende fordi den danner en barriere på huden som forhindrer fukttap. En klinisk studie publisert i The British Journal of Dermatology viste at niacinamide økte forekomsten av ceramider og frie fettsyrer (naturlige mykgjørende og fuktighetsbevarende substanser) i stratum corneum (det øvre hudlaget) og reduserte fukttap i tørr hud.

Niacinamide reduserer forekomsten av rynker ved å stimulere hudens egen kollagenproduksjon. Kollagen er naturlig forekommende protein i kroppen som bl.a. bidrar til å holde huden fast og spenstig. C-vitamin og retinol/retinsyre har den samme egenskapen, men niacinamide er mer skånsom mot huden og kan i utgangspunktet brukes av selv sensitiv hud.

Niacinamide er effektivt mot akne, fordi den har antibakterielle og antiinflammatoriske egenskaper. Niacinamide forårsaker heller ikke resistens hos P.Acne, den bakterien som forårsaker akne.

Niacinamide kan virke beroligende på rosacea fordi den styrker hudbarrieren og er antiinflammatorisk.

Niacinamide kan lysne pigmentflekker og gi jevnere hudtone ved at den hindrer melanin (det pigmentet som gir huden farge) fra å nå det ytterste laget av huden. Når melaninet ikke kommer dit, kan det heller ikke gjøre huden mørkere.

I utgangspunktet tolereres niacinamide av de fleste, også de med sensitiv hud. Vær også oppmerkom på en reaksjon kalt "flushing" - en følelse av varme og "prikking", ofte fulgt av forbigående rødhet og svetting, som skyldes at niacinamide utvider blodkar i hudoverflaten, og kan oppstå dersom man kombinerer niacinamide med c-vitamin. Det er imidlertid svært sjelden, og løsningen er ganske enkelt å unngå å bruke niacinamide og c-vitamin (dersom du bruker begge) sammen. Ellers kan du fint bruke niacinamide og c-vitamin sammen, de deaktiverer ikke hverandre.

I likhet med flere andre såkalte aktive ingredienser (kommer mer om det i et senere innlegg), kan niacinamide gi reaksjon ved høye konsentrasjoner. 5-10% er tilstrekkelig til å gi effekt.

Illustrasjon: Produsenten

Hvis dette høres kjent ut, så har du sannsynligvis dehydrert hud. I motsetning til tørr hud, som er en hudtype, er dehydrert hud en hudtilstand som kan "ramme" alle hudtyper, også fet hud. Tørr hud mangler vann/fukt og fett, mens dehydrert hud mangler vann og i mange tilfeller overproduserer fett for å kompensere for vanntapet. Resultatet er en hud som kjennes stram og tørr, kanskje flasser litt rundt nesevingene eller i kinnene, samtidig som hudoverflaten kan være blank og oljete.

I tillegg til kulde og tørr inneluft som nevnt innledningsvis, er det flere forhold som kan føre til dehydrert hud:

- andre harde værforhold som f.eks vind og sterk sol

- uttørkende hudprodukter som f.eks. såpe eller tonere/renseprodukter med alkohol

- overeksfoliering eller for hyppig bruk av aktive ingredienser som syrer og retinol

- naturlig aldring (hei overgangsalderen)

- noen medisiner

- ubeskyttet soleksponering

Det som skjer, er at disse forholdene bryter ned hudens egen beskyttelsesbarriere, slik at fukt fordamper fra huden, og den blir mer utsatt for bakterier og infeksjoner som bl.a. kan gi kviser og urenheter. Dette er bl.a. en viktig årsak til at man ikke bør bruke sterkt uttørkende produkter selv om man har fet hud.

Nøkkelen til å reparere dehydrert hud og gjenopprette beskyttelsesbarrieren, er å kutte ut alle hudpleieprodukter som kan virke uttørkende og irriterende, inntil huden har hentet seg inn igjen. Dette kan ta noen uker.

• Unngå alt annet enn de mildeste renseproduktene, bruk gjerne en for sensitiv hud
• Ta en pause fra aktive ingredienser som syrer (spesielt AHA og BHA), C-vitamin, retinoider, azelainsyre (Azealic Acid) og benzoylperoksid (vanlig ingrediens i legemidler mot akne).
• Unngå kjente hudirriterende ingredienser som alkohol (ikke fettalkoholer), sitrusoljer og - ekstrakter, eteriske oljer, parfyme og mynte/peppermynte.

For å gjenoppbygge hudbarrieren, kan du bruke en fuktighetskrem med såkalte hudidentiske ingredienser, dette er bl.a.

• ceramider
• fettalkoholer
• hyaluronsyre
• niacinamde
• urea/karbamid

Når huden er i balanse, kan du gradvis begynne å gjeninnføre aktive ingredienser i hudpleierutinen din. Vær obs på at du kanskje må begynne med lavere konsentrasjoner enn det du brukte tidligere.

Illustrasjon: iStock

Askorbinsyre/Ascorbid Acid/L-Ascorbic Acid:  

• Ren vitamin C
• Vannløselig
• Den mest effektive, men også den potensielt mest hudirriterende formen for C-vitamin, da den krever lav pH for å være effektiv.
• Kraftfullt antioksidant, stimulerer hudens kollagenproduksjon, reduserer pigmentering og gir økt UV-beskyttelse kombinert med solkrem
• Den mest ustabile formen for C-vitamin, dvs. at den raskt oksiderer og blir ineffektiv når den kommer i kontakt med varme, luft og lys. Se etter produkter som også inneholder vitamin E (tocopherol) og ferulinsyre (ferulic acid), som også er antioksidanter som bidrar til å stabilisere askorbinsyren, i tillegg til at de "booster" hverandre for økt antioksidanteffekt.
• Effektiv i konsentrasjoner fra 5%, men finnes også i lavere konsentrasjoner. Det finnes produkter med opp til 20% konsentrasjon, men det anbefales ikke å starte med den høyeste styrken. 
• Kan gi småkviser ved fet/uren hud.

Sodium Ascorbyl Phosphate (SAP)

• Et derivat (monofosfat) av askorbinsyre
• Vannløselig
• Mer skånsom mot huden enn ren askorbinsyre, men ikke fullt like effektiv
• Effektivt antioksidant, stimulerer hudens kollagenproduksjon, reduserer pigmentering, motvirker kviser og gir økt UV-beskyttelse kombinert med solkrem
• En mye mer stabil form for C-vitamin enn askorbinsyre, men oksiderer ( i likhet med alle former for C-vitamin) når utsatt for lys, luft og varme. Økt effekt og stabilitet i kombinasjon med vitamin E.
• Mest effektiv i konsentrasjoner fra 3-5%, men finnes i konsentrasjoner helt ned i 0,2%. Krever ikke lav pH, og er derfor effektiv i lavere konsentrasjoner enn askorbinsyre. Må foreligge i minst 3% konsentrasjon for å ha effekt på pigmentering, og 5% konsentrasjon for å ha effekt på fine linjer og elastisitet.
• Den beste formen av C-vitamin for fet og uren hud

Ascorbyl Glucoside

• Et derivat av askorbinsyre kombinert med glukose
• Vannløselig
• En skånsom form for C-vitamin som har minimal risiko for hudirritasjon
• God antioksidant, stimulerer hudens kollagenproduksjon og gir økt UV-beskyttelse kombinert med solkrem. Litt lite dokumentasjon av effekt mot pigmentering alene, men har vist god effekt kombinert med niacinamide.
• Svært stabil form for C-vitamin. 
• Har effekt i konsentrasjoner på 2-5%. HØyere konsentasjoner er tilgjengelig, men det foreligger lite forskning på effekten av Ascorbyl Glucoside sammenliknet med andre og mer veldokumenterte former for C-vitamin i tilsvarende konsentrasjoner.
• Velegnet for sensitiv hud.

Tetrahexyldecyl Ascorbate (THD)

• En forløper (precursor) til ren askorbinsyre, som anses å være sammenlignbar med denne.
• Oljeløselig, men kan benyttes i vannbaserte formuleringer med pH under 6.5.
• Effektiv antioksidant, stimulerer hudens egen kollagenproduksjon og reduserer pigmentering, men gir ikke UV-beskyttelse.
• Svært stabil form for C-vitamin med moderat risiko for hudirritasjon. Penetrerer huden dypere og raskere enn andre former for C-vitamin. 
• Har antioksidanteffekt selv i lave konsentrasjoner, men det kreves høyere konsentrasjoner (>5%) for å ha effekt på pigmentering. Denne effekten forsterkes i konsentrasjon med niacinamide og lakrisrot. Det foreligger ennå litt lite klinisk forskning på denne, men eksisterende forskning viser svært lovende resultater.
• Velegnet for tørr hud, kan irritere sensitiv hud.

Aminopropyl Ascorbyl Phosphate

• Et av de nyeste C-vitaminderivatene på markedet
• Vannløselig
• Effektiv antioksidant som har spesielt god effekt på pigmenteringer og misfarging. 
• Effektiv selv i svært lave konsentrasjoner (fra 0.5%).
• Svært liten risiko for hudirritasjon
• Det foreligger ennå litt lite klinisk forskning på denne, men eksisterende forskning viser svært lovende resultater.

Glyceryl Ascorbate/Bis-Glyceryl Ascorbate

• Et derivat av C-vitamin som lages ved å kombinere askorbinsyre og glycerin
• Vannløselig
• Har gode antioksidantegenskaper, men stimulerer ikke hudens kollagenproduksjon. 
• Brukes i hudpleieprodukter i konsentrasjoner på 1-10%, men det foreligger lite forskning på hvilke konsentrasjoner som er mest effektive med hensyn til effekt på misfarging/pigmenteringer, rynker og jevnere hudtone. Eksisterende studier antyder tilsvarende effekt som askorbinsyre, men det foreligger foreløpig ikke tilstrekkelige forskningsresultater på dette.
• Liten risiko for hudirritasjon

3-0 Ethyl Ascorbic Acid

• En modifisert variant av askorbinsyre
• Både olje- og vannløselig
• Skal ha antioksidanteffekter på linje med ren askorbinsyre, men har ikke kollagenstimulerende egenskaper. Beskytter mot UV-stråling i kombinasjon med solkrem.
• God stabilitet, men trenger en pH på 4.0-5.5 for optimal stabilitet. 
• Brukes vanligivis i konsentrasjoner på 0.5 -5%, men forsøk med konsentrasjoner på opp til 30% har vist seg ikke-irriterende på prøver av menneskehud. På grunn av stabiliteten er 3-0 EAA effektiv i lavere konsentrasjoner enn ren askorbinsyre.
• Lav risiko for hudirritasjon

Magnesium Ascorbyl Phosphate (MAP)

• Et derivat av C-vitamin som lages ved å kombinere askorbinsyre og et magnesiumsalt
• Både vann- og oljeløselig
• Har noe antioksidanteffekt, stimulerer kollagenproduksjonen og reduserer pigmentering, men har ikke UV-beskyttende egenskaper.
• God stabilitet
• Har effekt på jevnere hudtone i konsentrasjoner på 2-5%, men trenger høyere konsentrasjon (opp til 10%) for å ha effekt på pigmenteringer, misfarging og fasthet. Grunnet de fettløselige egenskapene og evnen til dyp absorbering i huden, er MAP ansett som den mest fuktighetsgivende formen for C-vitamin. 
• Lav risiko for hudirritasjon, velegnet til tørr og dehydrert hud.

Andre former for C-vitamin som benyttes i hudpleie:

• Ascorbic Acid Polypeptide
• Ascorbyl Glucosamine
• Ascorbyl Palmitat

Felles for disse er at det foreligger lite forskning på dem, og den forskningen som foreligger, er ikke spesielt lovende. Alle formene er stabile og lite irriterende, men har som sagt lite dokumentasjon på faktiske effekter på huden.

• bekjemper frie radikaler som bryter ned bl.a. elastin og kollagen og bidrar til hudaldring
• stimulerer hudens egen produksjon av kollagen og elastin
• lysner pigmentflekker forårsaket av (ubeskyttet) soleksponering, graviditet og arr etter kviser etc. ved å stiumlere cellefornyelsen i huden. C-vitamin kan også forebygge den typen solskader som gjør at huden din produserer for mye melanin - det stoffet som forårsaker pigmentflekker.
• gir glød til grå og gusten hud ved å bidra til cellefornyelse
• til en viss grad kan bidra til å reparere solskader, spesielt i kombinasjon med to andre antioksidanter - e-vitamin og ferulinsyre. Disse tre forsterker hverandre, og er en skikkelig antioksidantbombe for huden din!
• både forsterker hudens egen solbeskyttelse og "booster" solkremen din.

Ulempene med c-vitamin er at den kan virke irriterende på sensitiv hud. Rent c-vitamin (ascorbic acid/l-ascorbic acid) er også veldig ustabilt og mister effekten når det blir utsatt for lys, luft og varme. Det finnes imidlertid måter å unngå dette på, ved å

• velge rikitig type c-vitamin (ja, det finnes flere typer)
• velge riktig konsentrasjon (ikke start med 20 % LAA hvis du aldri har brukt c-vitamin før)
• velge mer stabile former for c-vitamin eller forsikre deg om at produkter som inneholder LAA, også inneholder e-vitamin og ferulinsyre. Disse stabiliserer LAA.
• oppbevare produktene mørkt og svalt, spesielt produkter med LAA.

Foto:Shutterstock/produsentene

Eksfoliering - altså det å fjerne døde hudceller - gjør en stor forskjell for huden, så om du ikke allerede har dette trinnet i hudpleierutinen din, foreslår jeg at du gir det et forsøk.

Det øverste hudlaget - stratum corneum - består av døde hudceller og keratin. Dette hudlaget beskytter de underliggende hudlagene mot vær, vind og andre ytre påkjenninger, men hvis de døde hudcellene får bygge seg opp lag på lag, ender du opp med en matt, ujevn og ru hudoverflate. Det er her eksfolieringen kommer inn. Når du blir kvitt de overskytende lagene av døde hudceller, avdekker du den friske og klare huden under, og dette bidrar også til at de andre hudpleieproduktene dine virker bedre, fordi de slipper å kjempe mot tykke lag med døde hudceller.

Eksfolierende syrer kan deles inn i tre hovedkategorier:

Alpha hydroxy-syrer (AHA): Ofte kalt fruktsyrer, men utvinnes også fra naturlig sukker, melk og nøtter. Disse eksfolierer og fukter huden samtidig, og kan være det beste alternativet for tørr hud. Den mest poplære og best kjente typen er nok glycolsyre (Glycolic Acid). Fordi denne syren har små molekyler, trenger den dypere ned i huden enn andre syrer, og er derfor svært effektiv og gir raskt resultater. Ved en konsentrasjon på 10% og høyere kan glycolsyre stimulere hudens egen kollagenproduksjon og reparere solskader. Ulempen med glycolsyre er at dette er den syren med størst risiko for irritasjon, så hvis man har sensitiv hud, er melkesyre (Lactic Acid) et bedre valg.

Beta hydroxy-syrer (BHA): Salicylsyre er den eneste BHA-syren som brukes i hudpleie. Dette er kun denne syren som kan løse opp talgpropper i porene (hudormer/sorte prikker) og redusere overflødig talgproduksjon, noe som gjør den spesielt velegnet til fet og uren hud. BHA har også den egenskapen at den reduserer rødhet og irritasjon, og kan dermed fint brukes av de fleste hudtypene. BHA er effektiv ved konsentrasjoner på 1-2%, og gjør heller ikke huden like sensitiv for sollys som glycolsyre.

Lipohydroksy-syrer (LHA) er et derivat av salicylsyre og fungerer derfor ganske likt denne.  LHA er enda mer fettløselige enn BHA , og er samtidig mer skånsomme fordi den trenger langsommere inn i huden.  LHA-syre er derfor en nyttig ingrediens for behandling av sensitiv aknehud.

Poly hydroxy-syrer (PHA): Disse syrene har mange likheter med AHA, men har litt større molekyler. De er like effektive, men mindre irriterende. De mest kjente PHA-syrene er Gluconolactone og Lactobionic Acid.

Syreeksfoliering virker ved at de løser opp "limet" (keratinen) som binder de døde hudcellene sammen, slik at de løsner fra hudoverflaten. Selv om dette i utgangspunktet er en skånsom prosess, kan syrer likevel virke irriterende på huden dersom man bruker dem for ofte eller bruker feil syre til sin hudtype. Det er varierende meninger om hvor ofte man bør eksfoliere, men 1-2 ganger i uka er tilstrekkelig for de fleste. Overeksfoliering kan føre til tørrhet, irrirasjon og senstivitet. Det er også viktig å være klar over at eksfoliering gjør huden mer solsensitiv, slik at det er viktig å bruke bredspektret solbeskyttelse. Mange foretrekker også å eksfoliere om kvelden. 

Her er et lite "cheat sheet" du kan bruke som et utgangspunkt, og så er det bare å prøve seg fram til du finner det som fungerer for din hudtype. Det er varierende meninger om hvor ofte man bør eksfoliere, men 1-2 ganger per

Fet/uren hud: BHA/salicylsyre eller LHA, hvis huden i tillegg er sensitiv.

Tørr hud: Glycolsyre eller melkesyre (Lactic acid)

Kombinasjonshud: Et produkt som inneholder både glycolsyre og salicylsyre, eller bruk det som fungerer.

Normal hud: Som tørr hud.

Sensitiv hud: Melkesyre (Lactic Acid) eller PHA 

Illustrasjon: gq.com

Vanlige antioksidanter i hudpleie er f.eks. 

- Betakaroten

- Coenzym Q10

- Flavonoider

- Grønn te

- Resveratrol

- Superoxide dismutase

- Vitamin C

- Vitamin E

Niacinamide (vitamin B3) og Retinol er andre eksempler på mye brukte antioksidanter i hudpleie.

Hvis du virkelig vil høste fordelene med antioksidanter, kan du i tillegg til hudpleie sørge for å få i deg grønnsaker, frukt og bær med sterke farger, kutte ut røyken, begrense alkohol og bruk høy solfaktor.

Illustrasjon: Produsentene/https://www.prevention.com/beauty/a20515580/best-antioxidant-serums/

Serum har som regel en mer tyntflytende konsistens, de er ofte - men ikke alltid - oljefrie, de inneholder sterkere konsentrasjoner av aktive virkestoffer og er beregnet på å virke dypere i huden, ikke bare på overflaten. Man kan selvsagt velge en krem som inneholder aktive ingredienser også, men fordi en krem - i motsetning til et serum - også inneholder diverse fuktighetsgivende og fuktighetsbevarende ingredienser, kan dette gå på "bekostning" av mengde eller konsentrasjon av aktive virkestoffer som kremen kan inneholde. I tillegg kan fuktighetsbevarende ingredienser - som har som oppgave å forhindre fuktighetstap ved å danne en beskyttende hinne på huden - samtidig hindre andre ingredienser i å trenge ned i huden.

Nerdealarm: Dette har bl.a. med molekylstørrelsen til ingrediensene i serum og krem å gjøre. Såkalte emollienter og okklusiver - dvs. mykgjørende og fuktighetsbevarende ingredienser som f.eks. ulike typer fettsyrer og oljer - har større molekyler som ikke kan "slippe gjennom" hudcellene i stratum corneum, altså det øverste hudlaget. Serumer er som oftest formulert uten emollienter og okklusiver, og har dermed en mindre molekylstørrelse som gjør at ingrediensene kan nå ned i stratum corneum til dermis (lærhuden).

(Illustrasjon: Pexels)

A: Huden din er veldig blank og kjennes "oljete" ut -> fet hud

B: Huden din føles stram -> tørr hud

😄 Oljete noen steder, stram/tørr andre steder -> kombinert hud

😧 Huden din er rød og irritert -> senstiv hud

E: Ingen av de ovennevnte -> normal hud

I tillegg til hudtypen din, vil hudtilstanden kunne påvirkes av slikt som hormoner, klima, feil produkter, kosthold, røyking, stress, enkelte medisiner og ubeskyttet soleksponering, så dette må du ta med i betraktningen. Du kan lese mer om hudtilstander i det forrige blogginnlegget. Du kan ha flere hudtilstander, men bare èn hudtype.

Det finnes også flere gratis hudanalyser på nettet. Riktignok kommer de med produktforslag, men det er ingen kjøpeplikt, så man avgjør jo selv om man vil gå til innkjøp av produktene eller ikke.

https://www.kicks.no/kicks-digital-tools/skin-analytics

https://www.skincity.com/no/hudanalyse

Litt avhengig av hvor i landet du bor, er det også flere hudpleieklinikker og enkelte apotek som tilbyr gratis hudanalyse.

Hudtypen din er for det meste genetisk betinget, og man snakker vanligvis om 4-5 ulike hudtyper. Det varierer litt hvorvidt sensitiv hud betraktes som en hudtype eller en hudtilstand - eller begge. Andre hudtyper det er vanlig å skille mellom, er

• Normal hud
• Tørr hud
• Fet hud
• Kombinert hud

Uavhengig av hudtype kan faktorer som hormoner, klima, kosthold osv. påvirke huden, og da snakker vi om hudtilstand. Man kan f.eks. ha fet og samtidig dehydrert (fuktfattig) hud, eller tørr og uren hud. Ulike hudtilstander som kan oppstå, er f.eks.

• dehydrert hud
• sensitiv/sensitivisert hud
• uren hud/akne
• rødhet/rosacea
• pigmentering
• aldring

I en senere post skal jeg komme tilbake til hvordan du kan klassifisere din egen hudtype, og også noen gratis nettressurser som kan hjelpe deg.

* Om du har mer alvorlige hudtilstander som cystisk akne, fungal akne, alvorlig grad av rosacea osv., bør du kontakte hudlege.