Hadde du ville giftet deg med en som går på trygd?

Hadde du ville giftet deg med en mann som går på trygd ? Hvis han var helt topp ellers...... :o

Inntekten til en mann er ikke avgjørende for meg. Men... Går han på trygd fordi han ikke gidder å jobbe og har klart å lure seg til trygden så hadde han ikke vært intressant for meg. Er det derimot en reell sykdom så hadde det ikke gjort noe. Jeg vurderer ikke en mann etter hans inntekt, men derimot mange andre kriterier.

Samboern min er for tiden arbeidsledig og jeg hadde sagt ja tvert om han fridde

Hadde han daffa rundt og ikke gjort noe særlig for å få jobb, ville jeg ikke gifta meg. Jeg vil ha en mann med "tak" i - en som ikke sitter å vente på å få alt opp i hendene uten å gjøre noe for det. Derfor er det greit nok at han går på trygd så lenge han ikke har tenkt å fortsette med det.

Inntekten er ikke avgjørende for meg heller. MEN det er derimot:

fysisk form (han må være i normal form, altså ikke være syk eller sykelig, han må være min likemann og ikke en som jeg "tar meg av")

og:

ha en positiv og optimistisk holdning til livet. En stå-på fyr, som ikke gir opp!

Hvis det finnes noen som kan si ja til begge kriteriene og går på trygd, ville det for så vidt være mulig å bli sammen med ham.

Men jeg tror nok jeg ville utsatt giftemålet til fyren kunne bidra økonomisk til husholdningen vår!

Jeg mener en som måtte komme til å gå på trygd hele livet...

Så lenge han er mannen for meg. Det vil si en positiv fyr med ståpåvilje og ikke har valgt denne trygda helt frivillig så JA..

Jeg mener en som måtte komme til å gå på trygd hele livet...

Om han er syk, handikappet eller har en skade som gjør at han må gå på trygd resten av livet så er han jo like mye mann for det?

Det eneste som er "farlig" er at man lett blir passifisert og apatisk og fort kan ende opp med å kun tusle rundt hjemme hele dagen - og det kan bli veldig dumt.

Jeg kan aldri leve med en som fyller tiden med å sitte i sofaen....

Hadde du ville giftet deg med en mann som går på trygd ? Hvis han var helt topp ellers...... :o

Tja... Bryllup koster penger, så hvis vi hadde hatt RÅD til det & regninger,mat osv itillegg hadde jeg selfølgelig gjort det. Men har ikke lyst å være fattig & slite økonomisk.. så jeg hadde kanskje ventet..

Så lenge han hadde grunner til å være trygdemottaker, og jeg følte det var mannen i mitt liv, så hadde jeg giftet meg med han.

Så lenge han hadde grunner til å være trygdemottaker' date=' og jeg følte det var mannen i mitt liv, så hadde jeg giftet meg med han.[/quote']

Uten å tenke deg om to ganger?

Joda, jeg hadde sikkert tenkt meg om et par ganger, men jeg tror innerst inne at jeg hadde giftet meg om jeg følte at dette var rette mannen.

Drøftelsene med mannen hadde nok vært lange og mange før vi tok avgjørelsen om giftemål for å løse evnt økonomiske problemer vi ville møte osv, men giftemål kunne det nok helt sikkert blitt ja.

Skulle jeg ikke gjort det, fordi han ikke var frisk nok til å jobbe?

Seriøst?

Min far giftet seg med min mor enda hun var syk, og ja, hun hr vært uføretrygdet sdien jeg gikk på barneskolen. Han vlagte henne selv om hun er kronsik syk.

Min samboer elsker MEG og jeg elsker HAM. Ingen av oss er trygdet, vi jobber, men vi vet at jeg kan arve saker og ting fra mamma. Min største redsel er jo nettopp det, men jeg vet i alle fall en ting; Han forlater meg ikke av den grunn.

Du som ikke ville giftet deg med en som ikke var frisk og "din likemann", en med slike holdninger ville i alle fall ikke jeg vært sammen med. Jeg er glad jeg har en samboer som elsker meg for den jeg er, ikke de helseplager jeg kanskje kan få.

For et spørsmål. Idiot

For et spørsmål. Idiot

Fordi?

Spørsmålet sier ingenting om spørsmålsstilleren. Ditt svar, dermiot, sier mer om deg.

Selvfølgelig ville jeg giftet meg med han! Hvis han var mannen i mitt liv og han gikk på trygd hadde dette ikke spilt noen rolle i det hele tatt.

Jeg så i avisa at det skulle gå et program på TV for en dag eller to siden om ei dame som var 28 år, totalt avhengig av andre til alle daglige gjøremål, blind, kunne ikke snakke, husker ikke helt alt det stod der, men saken var at hun og mannen ville ha barn, og nå strevde de med å få lov til det åga at hun var så sterkt handikappet.

Det jeg sperret øynene opp for var ikke om de skulle få lov til å få barn eller ikke, men at HUN faktisk hadde klart å få seg en mann!!!

Det må jeg si er litt av en inspirasjonskilde til oss single damer....

Og jeg tror nok ikke jeg hadde falt for en mann med så mye baggasje, uansett hvor snill og grei han var...

Jeg har ennå en ufornuftig drøm om at livet og kjærligheten SKAL være en dans på roser....

Drømmedama går ikke på trygd. Hva slags drøm er det?

Fordi?

Spørsmålet sier ingenting om spørsmålsstilleren. Ditt svar, dermiot, sier mer om deg.

:enig_animasjon:

Dere gjester kommer ofte med sånne tåpelige ting å si....Idiot... dette er ikke et idiotisk spørsmål...

Tja, jeg vet faktisk ikke. Som en annen påpekte her ønsker jeg jo i utgangspunktet en likemann, jeg ville nok ha store reservasjoner mot å gifte meg med en som har så alvorlige problemer at jeg i praksis måtte ta vare på ham. Jeg måtte nok ha tenkt meg godt om.