Hvis du må velge én favoritt-scene fra alle filmer du har sett...

[Djungelvrål]

Face off, det er så kult  i slow mow når han løfter armene og de tar av han frakken...også ser man de kule revolverene hans på ryggen.

 

https://www.youtube.com/watch?v=-Wp-A32E0zI

Endret 29. desember 2015 av DreamOn

[AnonymBruker]

Nærbildene av ansiktet til Scarlett Johansson, ooh!  

Anonymkode: 5e22b...747

[Tesss]

Dredd - Veldig visuelt fin på noen områder. F.eks når de inhalerer Slo-Mo. 

Kick Ass - Masse bra musikk som gjør noen av scenene i filmen helt geniale.

Red Dragon - Når han spiser maleriet. 

 

Ææh, det er så mange filmer der ute, kommer sikkert med flere  

 

 

[Gjest Citronella]

....

Endret 29. desember 2015 av Citronella

[cherry blossomed. gone.]

FAktisk ingen favorittscener annet en fra mitt eget liv.

[cherry blossomed. gone.]

har da 1 fra et helt liv. hoho.

[Amberleaf]

Avslutningen på Dirty Dancing, The time of my life, gir meg fremdeles gåsehud! 

http://youtu.be/WpmILPAcRQo

[DeLorean]

Avslutningsscenen i In Bruges. Genial film.

[Gjest Franke Ann]

Edit: Tenkte først på Ukulele-scenen fra Waking Life, men når jeg tenker meg om er det en annen scene fra en annen film som jeg tror er min favoritt:

Dette er desverre bare en liten bit av scenen, og inneholder etter min mening ikke de aller beste bitene. Resten kan ses her:

http://www.novamov.com/video/ne5c2kkiuec1z (fra 14 minutter)

Grunnen til at jeg liker denne scenen er for det første at det er noe så sjelden som en velskrevet - og velspillt - dialog fra en norsk film, noe som for meg demonstrerer at det faktisk er mulig å lage gode norske filmer som ikke føles kleine og unaturlige.

Dessuten minner det meg om meg selv og min beste kamerat, om enn i en mer ekstrem versjon. Jeg kjenner meg igjen i Buhu-Stakkars-Priviligerte-Meg-Anders, og kompisen min er en sånn jordnær ta-det-på-kinnet-familiefar som minner meg mye om Thomas. Vi lever ganske forskjellige liv, men det hender titt og ofte at vi ender opp i slike "eksistensielle" samtaler med utgangspunkt i hverandres liv, og har til syvende og sist utrolig mye til felles rent intellektuelt sett. Thomas er - i likhet med min kompis - bare en så utrolig bra karakter, og jeg elsker den "deal with it" - holdningen han har når han f.eks. beskriver hvordan livet hans med dama og ungen er. Han klarer på en finurlig måte å legge frem A4-livet sitt som noe vakkert og fint, men uten å krydre det med en masse sukkersøtt kliss. Jordnært. Thomas representerer for meg den holdningen man bør inneha for å kunne være tilfreds i livet.

I det hele tatt snudde "Oslo 31. August" opp-ned på mitt syn på norsk film. Før den tid tenkte jeg som så at det sikkert var fordi jeg selv er norsk at jeg fant det så lett å "gjennomskue" det unaturlige i norske filmer, men denne filmen demonstrerte for meg at det handler om noe mer enn bare det, og at det er fullt mulig å lage norske filmer - for et norsk publikum - som oppleves som naturlige (bare manuset og skuespillerprestasjonene er gode nok).

Endret 30. desember 2015 av Franke Ann

[AnonymBruker]

Den 29. desember 2015 at 3.44, Tesss skrev:

Dredd - Veldig visuelt fin på noen områder. F.eks når de inhalerer Slo-Mo. 

Kick Ass - Masse bra musikk som gjør noen av scenene i filmen helt geniale.

Red Dragon - Når han spiser maleriet. 

 

Ææh, det er så mange filmer der ute, kommer sikkert med flere  

 

 

Nå tror jeg du misforstod tråden. Poenget var at du skulle velge en eneste, ikke liste opp alle favorittene.

Anonymkode: a7f8e...803

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 4e6fb...372

[AnonymBruker]

Sluttreplikken i den fantastiske filmen "De andres liv". Men man må ha sett filmen for at den skal gi mening, men da blir den magisk rørende.

Likte også bilscenen fra When Harry met Sally i starten av filmen; den er vittig og smart, Billy Crystal og Meg Ryan gjør en strålende dialog og filmen var forut sin tid. 

Noen av scenene i Grønt kort adgang USA m Andie McDowell og Gerard Depardieu ble veldig flotte pga filmmusikk av Enya. Var ung jente da og det var første gang jeg opplevde at filmmusikken kunne gjøre en så stor forskjell.

Scene fra den danske filmen Arven, der hovedpersonen har drukket seg dritings, voldtatt hushjelp og knust et bord og skriker ut i luften - det var toppen på metamorfosen han går gjennom og akkurat der følte jeg at hans egentlige livsgnist døde. 

Det ble fire, og har garantert flere, men den øverste er den mest unike.

Anonymkode: f205e...3ac

[Tesss]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå tror jeg du misforstod tråden. Poenget var at du skulle velge en eneste, ikke liste opp alle favorittene.

Anonymkode: a7f8e...803

Så det, men kan klarer ikke velge bare en! 

[Lutetium 71]

Den 29.12.2015 at 1.56, AnonymBruker skrev:

Nærbildene av ansiktet til Scarlett Johansson, ooh!  

Anonymkode: 5e22b...747

Hvilken film?

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sluttreplikken i den fantastiske filmen "De andres liv". Men man må ha sett filmen for at den skal gi mening, men da blir den magisk rørende.

Likte også bilscenen fra When Harry met Sally i starten av filmen; den er vittig og smart, Billy Crystal og Meg Ryan gjør en strålende dialog og filmen var forut sin tid. 

Noen av scenene i Grønt kort adgang USA m Andie McDowell og Gerard Depardieu ble veldig flotte pga filmmusikk av Enya. Var ung jente da og det var første gang jeg opplevde at filmmusikken kunne gjøre en så stor forskjell.

Scene fra den danske filmen Arven, der hovedpersonen har drukket seg dritings, voldtatt hushjelp og knust et bord og skriker ut i luften - det var toppen på metamorfosen han går gjennom og akkurat der følte jeg at hans egentlige livsgnist døde. 

Det ble fire, og har garantert flere, men den øverste er den mest unike.

Anonymkode: f205e...3ac

Nei, du har ikke flere. Du har kun en favorittscene. Hvilen av de fire du nevner er favoritten? Finn ut av det, eller lag din egen tråd med navn: "fortell om alle mulige bra filmscener du klarer å komme på".

Anonymkode: a7f8e...803

[Ella Grisella]

 

Dån... <3

[Betti]

Stolthet og fordom (2005). Når mr. Darcy kommer og møter Elizabeth Bennet under soloppgangen og ingen klarte å sove for de tenkte på den andre  de blir forlovet

[SardintrollReturns]

Lobby-scenen i The Matrix. Pang-pang-pang! 

[Gjest cheshirecat]

https://m.youtube.com/watch?v=A276_8XeLgE.      Når mamma Dumbo sitter i fengsel og vugger Dumbo med snabelen sin.. 😁 Scenen hvor Dumbo blir full og de rosa elefantene kommer marsjerende er også fantastisk, også flere scener fra Alice i eventyrland (som nicket mitt viser til) - er også veldig bra. (..ble plutselig vanskelig å velge bare en..)

[Gjest supernova_87]

20 timer siden, Franke Ann skrev:

Edit: Tenkte først på Ukulele-scenen fra Waking Life, men når jeg tenker meg om er det en annen scene fra en annen film som jeg tror er min favoritt:

Dette er desverre bare en liten bit av scenen, og inneholder etter min mening ikke de aller beste bitene. Resten kan ses her:

http://www.novamov.com/video/ne5c2kkiuec1z (fra 14 minutter)

Grunnen til at jeg liker denne scenen er for det første at det er noe så sjelden som en velskrevet - og velspillt - dialog fra en norsk film, noe som for meg demonstrerer at det faktisk er mulig å lage gode norske filmer som ikke føles kleine og unaturlige.

Dessuten minner det meg om meg selv og min beste kamerat, om enn i en mer ekstrem versjon. Jeg kjenner meg igjen i Buhu-Stakkars-Priviligerte-Meg-Anders, og kompisen min er en sånn jordnær ta-det-på-kinnet-familiefar som minner meg mye om Thomas. Vi lever ganske forskjellige liv, men det hender titt og ofte at vi ender opp i slike "eksistensielle" samtaler med utgangspunkt i hverandres liv, og har til syvende og sist utrolig mye til felles rent intellektuelt sett. Thomas er - i likhet med min kompis - bare en så utrolig bra karakter, og jeg elsker den "deal with it" - holdningen han har når han f.eks. beskriver hvordan livet hans med dama og ungen er. Han klarer på en finurlig måte å legge frem A4-livet sitt som noe vakkert og fint, men uten å krydre det med en masse sukkersøtt kliss. Jordnært. Thomas representerer for meg den holdningen man bør inneha for å kunne være tilfreds i livet.

I det hele tatt snudde "Oslo 31. August" opp-ned på mitt syn på norsk film. Før den tid tenkte jeg som så at det sikkert var fordi jeg selv er norsk at jeg fant det så lett å "gjennomskue" det unaturlige i norske filmer, men denne filmen demonstrerte for meg at det handler om noe mer enn bare det, og at det er fullt mulig å lage norske filmer - for et norsk publikum - som oppleves som naturlige (bare manuset og skuespillerprestasjonene er gode nok).

Ååh, den filmen! Bare, den filmen, liksom. Jeg tror jeg må gråte.