Illy venter på bolla

[Snotra]

Lykke til hos legen på onsdag! Og Havrekjeksen har rett - straks blir dere ustoppelige 

[Illy]

Den 18.9.2016 at 16.42, Snotra skrev:

Lykke til hos legen på onsdag! Og Havrekjeksen har rett - straks blir dere ustoppelige 

Takk! Satser på det

[Illy]

Nå nærmer det seg endelig helg! Denne uka vil jeg bli ferdig med, for den er i overkant hektisk.

Men innimellom alle jobbgreiene, som jeg nesten drukner i, har vi vært på legetime. Den var oppløftende, på en måte. Det er godt at det skjer noe! Legen (en annen en forrige gang), startet med å se på prøvesvarene mine, og sa at alt var veldig fint. Det samme var ny ultralyd, alt så rett ut med tanke på tid i syklusen. Han mente også at det er svømmerne som gjør at det ikke skjer noe særlig. Men det var litt liv i dem, så det var ikke håpløst. Det beste er at legen sa "dere skal nok få barn". Akkurat det jeg trengte å høre!

Det blir pergotime i første omgang. I tillegg skal jeg ta progesteron etter eggløsning. Poenget med pergo for vår del var å få flere (2-3) modne egg som slipper i hver syklus, for det øker jo sjansen for at ett av dem sitter. Med én kjemisk graviditet i året, trenger vi å pøse på med flere egg hvis dette skal gå før jeg når overgangsalderen!

Denne syklusen er bare teit, for vi er ikke sammen under EL. Nå har det klaffet mer eller mindre med jobb og timing i et helt år. Men høsten ser litt håpløs ut. Typisk. Neste syklus er lovende da. I verste fall får jeg reise til byen hvor samboeren jobber, ta inn på hotell, ta på sexy undertøy og invitere ham.

[Marimba]

SÅ bra dere har en plan med pergo og progesteron! Jeg er enig med legen, dere skal nok få barn  

 

Og den planen din med hotell hvor samboern jobber, det hørtes jo ut som en vinnerplan da  

[Snotra]

Så godt å lese at dere hadde, tross alt, en fin time til legen. Og hurra for en handlekraftig slagplan! Aksjon"Bli Gravid", fase ørtogførti, kan snart iverksettes. (Jeg jobber en del med andre verdenskrig for tida, og blir kanskje litt påvirka.  )

Veldig fortærende at jobbkalenderen skal kræsje med prøvekalenderen... Når blir det oppstart med første pergokur?

[Illy]

Den 22.9.2016 at 19.57, Marimba skrev:

SÅ bra dere har en plan med pergo og progesteron! Jeg er enig med legen, dere skal nok få barn  

 

Og den planen din med hotell hvor samboern jobber, det hørtes jo ut som en vinnerplan da  

Godt å høre at du også er enig med legen, da må jo dette bare gå til slutt! Og det er ikke det verste å lage barn på hotell hvis det er det som må til, nei

 

Den 23.9.2016 at 10.43, Snotra skrev:

Så godt å lese at dere hadde, tross alt, en fin time til legen. Og hurra for en handlekraftig slagplan! Aksjon"Bli Gravid", fase ørtogførti, kan snart iverksettes. (Jeg jobber en del med andre verdenskrig for tida, og blir kanskje litt påvirka.  )

Veldig fortærende at jobbkalenderen skal kræsje med prøvekalenderen... Når blir det oppstart med første pergokur?

Haha, krigssjargong passet fint til å forklare de greiene her! Vi får bare prøve å tilpasse jobbkalenderen så godt det går. Jeg har ikke lyst til å snakke med sjefen om dette, men kanskje jeg blir nødt. Man må jo inn på ultralydkontroller og slikt, og det er ikke så lett å time det etter jobb (jobber ikke i nærheten av klinikken).

Oppstart med pergo blir dag 4 etter at jeg har fått mensen neste gang. Og så skal jeg på ultralyd etter ei stund, og kanskje ta en eggløsningssprøyte for å virkelig få fart på sakene (så det løsner så mange egg som mulig!). Og så skal jeg ta progesterontilskudd fra dagen etter EL. Mannen må ta en ny prøve også. Hvis resultatet blir dårligere enn forrige gang, blir det IVF etter pergoforsøket. 

[Snotra]

God søndag, Illy! Hvordan går det med dere? Får dere slappet av og tenkt på andre ting innimellom alt dette prøverstyret? Jeg forstår ut fra det du skriver om oppstart på pergo med eggløsningssprøyte i tillegg, pluss ny prøvetaking av mannen, så blir det mye som skjer framover. Håper dere passer på å ta vare på dere selv midt oppi alt. 

Jeg syns forresten det kan høres lurt ut å ta en prat med sjefen jeg. Dvs. hvis du ser det kan bli behov for det i forhold til behov for fravær etc. Men det spørs jo selvsagt hva slags type sjef man har også. Enkelte her inne har jo sjefen fra h. virker det som. 

[Illy]

2 timer siden, Snotra skrev:

God søndag, Illy! Hvordan går det med dere? Får dere slappet av og tenkt på andre ting innimellom alt dette prøverstyret? Jeg forstår ut fra det du skriver om oppstart på pergo med eggløsningssprøyte i tillegg, pluss ny prøvetaking av mannen, så blir det mye som skjer framover. Håper dere passer på å ta vare på dere selv midt oppi alt. 

Jeg syns forresten det kan høres lurt ut å ta en prat med sjefen jeg. Dvs. hvis du ser det kan bli behov for det i forhold til behov for fravær etc. Men det spørs jo selvsagt hva slags type sjef man har også. Enkelte her inne har jo sjefen fra h. virker det som. 

Tusen takk! Vi jobber masse for tida begge to, så sånn sett får vi en pause fra prøvestyret. Samboeren har tatt over min "rolle" som ivrig prøver. Nå er det han som spør om jeg ikke skal teste snart. Og jeg må forklare at vi sannsynligvis ikke hatt sex i nærheten av EL, og dessuten så er det for tidlig. Jeg testet ikke etter EL denne gangen, og vet ikke helt hvordan det ligger an. Ut i fra syklusen gjennom det siste året, er best case scenario at vi har lagt inn aksjer 4 dager før EL eller sent på kvelden dagen etter. Neste syklus går vi inn for full klaff igjen

Du har helt rett i at jeg burde ta en prat med sjefen... Han er av den greie, men stressa typen. Men jeg vegrer meg skikkelig for det. Ved å si at jeg prøver å bli gravid, sier jeg også at jeg kommer til å slutte (turnus og reisevei er ikke forenelig med å ha små barn). Dermed kjennes det ekstra "alvorlig". Jeg må nok psyke meg opp litt til.

[Illy]

Jeg begynner å bli så seriøst lei av prøving. Jeg er lei av jobben også. Det kjennes nesten som det er en liten høstdepresjon som prøver å snike seg innpå meg. Jeg tror det har mye å gjøre med at jeg virkelig lengter etter å få barn, og at det kjennes som om livet har stoppet litt opp og blitt en smule meningsløst uten. Jeg har ikke til intensjon å forsette å tenke sånn, altså. Men når jeg har for mye å gjøre, og er utslitt i tillegg, så...

Tanta er på vei i disse dager, og i dag har jeg hentet Pergotime på apoteket. Jeg håper ikke den kuren kommer til å virke inn på humøret mitt. Det er vanskelig å tøyle nok til at det ikke går utover omgivelsene nå uten ekstra hormoner innabords Og så progesteronstøtten da... Jeg pleier å bli sippete i lutealfasen. Hvis det er pga. progesteronnivået, har jeg en utfordring neste syklus. Samboeren er alt advart. Han har tilbudt seg å kjøpe skjokolade og vil gi meg valget mellom å være i fred og nakkemassasje. Tipper det hjelper

[Havrekjeksen]

Sett av tid til deg selv. Grin om du vil og når du trenger. En time i badekaret, høy mufikk på øret. Bruk penger på deg selv, en lørdagsformiddag på spa med mannen eller en bestevenninne. Forsøk å lev litt akkurat nå, mens syklus og piller går sin gang. Det verste med prøving er at man lever i fremtiden, for fremtiden og uten å kjenne fremtiden. Det er som å leve i fritt fall, man får ikke mentalt hvile i det hele tatt fordi man bare lengter etter den dagen hvor det stopper opp, hvor man får fotfeste og kan se seg rundt og leve i nået igjen. Men du kan velge å stoppe litt, uten at du stopper å prøve. 

Hent pergotime, ta pillene, spis sjokoladen. Legg noen veldig kortsiktige planer som gleder deg. Enten det er Harry Potter-marathon, bytur, fjelltur eller spa-dag. Også forsøker du å nyte småtingene og detaljene. Stemningen og musikken i en film, utsikt og frisk luft, duftene og sitringen i kroppen under en massasje.... Heng deg opp i disse små detaljene du liker og fokuser på dem. Det er vanvittig mye enklere sagt enn gjort, men det gjør underverker om du klarer det. Selv om du kanskje bare klarer det i en time per dag. 

STOR E-KLEM!

[miore]

4 timer siden, Illy skrev:

Jeg begynner å bli så seriøst lei av prøving. Jeg er lei av jobben også. Det kjennes nesten som det er en liten høstdepresjon som prøver å snike seg innpå meg. Jeg tror det har mye å gjøre med at jeg virkelig lengter etter å få barn, og at det kjennes som om livet har stoppet litt opp og blitt en smule meningsløst uten. Jeg har ikke til intensjon å forsette å tenke sånn, altså. Men når jeg har for mye å gjøre, og er utslitt i tillegg, så...

Tanta er på vei i disse dager, og i dag har jeg hentet Pergotime på apoteket. Jeg håper ikke den kuren kommer til å virke inn på humøret mitt. Det er vanskelig å tøyle nok til at det ikke går utover omgivelsene nå uten ekstra hormoner innabords Og så progesteronstøtten da... Jeg pleier å bli sippete i lutealfasen. Hvis det er pga. progesteronnivået, har jeg en utfordring neste syklus. Samboeren er alt advart. Han har tilbudt seg å kjøpe skjokolade og vil gi meg valget mellom å være i fred og nakkemassasje. Tipper det hjelper

Kjenner følelsen! Jeg digger jobben min, men da jeg slet og slet med å lage førstemann, mistet jeg piffen og ble ukonsentrert og ineffektiv på jobb også - jeg var fryktelig enspora og tenkte alt for mye på barn og alt for lite på andre ting. Jeg ser tendensen nå også, selv om det ikke er like ille som sist i og med at vi allerede har den lille bølla vår.

Jeg.... ble ekstremt påvirket av pergotime  Humørsvingninger og hot flashes og nattsvette, moro! 

Jeg har ikke blitt sippete av progesteronstøtten, bare veeeeeeldig trøtt. Hørtes ut som et tipp topp valg samboeren din presenterte

[Illy]

5 timer siden, Havrekjeksen skrev:

Sett av tid til deg selv. Grin om du vil og når du trenger. En time i badekaret, høy mufikk på øret. Bruk penger på deg selv, en lørdagsformiddag på spa med mannen eller en bestevenninne. Forsøk å lev litt akkurat nå, mens syklus og piller går sin gang. Det verste med prøving er at man lever i fremtiden, for fremtiden og uten å kjenne fremtiden. Det er som å leve i fritt fall, man får ikke mentalt hvile i det hele tatt fordi man bare lengter etter den dagen hvor det stopper opp, hvor man får fotfeste og kan se seg rundt og leve i nået igjen. Men du kan velge å stoppe litt, uten at du stopper å prøve. 

Hent pergotime, ta pillene, spis sjokoladen. Legg noen veldig kortsiktige planer som gleder deg. Enten det er Harry Potter-marathon, bytur, fjelltur eller spa-dag. Også forsøker du å nyte småtingene og detaljene. Stemningen og musikken i en film, utsikt og frisk luft, duftene og sitringen i kroppen under en massasje.... Heng deg opp i disse små detaljene du liker og fokuser på dem. Det er vanvittig mye enklere sagt enn gjort, men det gjør underverker om du klarer det. Selv om du kanskje bare klarer det i en time per dag. 

STOR E-KLEM!

Ååå, takk, det innlegget trøstet og oppmuntret meg! Det var mange gode råd. Og jeg skal nok klare å følge dem. I dag har jeg hatt fri, gått tur i skogen, grått litt ved et vann og spist sjokolade.

Jeg er ikke noe flink til å kommentere i graviditetsdagbøkene til dere her som jeg nesten føler jeg kjenner for tida. Jeg har egentlig ganske dårlig samvittighet for det! Kjenner meg nesten som ei dårlig venninne, jo.  Men jeg har fått med meg at du har vært på UL, og at alt så veldig bra ut. Og det var oppriktig godt å lese

[Illy]

40 minutter siden, miore skrev:

Kjenner følelsen! Jeg digger jobben min, men da jeg slet og slet med å lage førstemann, mistet jeg piffen og ble ukonsentrert og ineffektiv på jobb også - jeg var fryktelig enspora og tenkte alt for mye på barn og alt for lite på andre ting. Jeg ser tendensen nå også, selv om det ikke er like ille som sist i og med at vi allerede har den lille bølla vår.

Jeg.... ble ekstremt påvirket av pergotime  Humørsvingninger og hot flashes og nattsvette, moro! 

Jeg har ikke blitt sippete av progesteronstøtten, bare veeeeeeldig trøtt. Hørtes ut som et tipp topp valg samboeren din presenterte

Hmh, ja tenke alt for mye på barn og alt for lite på andre ting, det er vel akkurat sånn det er. Jeg prøver jo å skjerpe meg, men det går bare i korte stunder av gangen. Nå er det litt for hektisk på jobb for tida, og jeg har ansvaret for ting jeg ikke har noen mulighet til å gjøre ordentlig. Men i stedet for å ta tak i det, og be om en medarbeidersamtale, tenker jeg på babyer og håper på å bli gravid. Jeg skal faktisk be om en medarbeidersamtale nå!

Huff da, jeg krysser fingrene for at jeg ikke får fullt så mange bivirkninger..! Men jeg vedder på at jeg gjør det. Mest fordi jeg har reagert så kraftig på p-piller tidligere, med humørsvingninger og migrene. Men vel, pergotime er ikke som p-piller. Svangerskap derimot, det spørs om det er da jeg får sånne reaksjoner. Men da skal de være velkomne! (sier jeg nå...)

[miore]

6 minutter siden, Illy skrev:

Hmh, ja tenke alt for mye på barn og alt for lite på andre ting, det er vel akkurat sånn det er. Jeg prøver jo å skjerpe meg, men det går bare i korte stunder av gangen. Nå er det litt for hektisk på jobb for tida, og jeg har ansvaret for ting jeg ikke har noen mulighet til å gjøre ordentlig. Men i stedet for å ta tak i det, og be om en medarbeidersamtale, tenker jeg på babyer og håper på å bli gravid. Jeg skal faktisk be om en medarbeidersamtale nå!

Huff da, jeg krysser fingrene for at jeg ikke får fullt så mange bivirkninger..! Men jeg vedder på at jeg gjør det. Mest fordi jeg har reagert så kraftig på p-piller tidligere, med humørsvingninger og migrene. Men vel, pergotime er ikke som p-piller. Svangerskap derimot, det spørs om det er da jeg får sånne reaksjoner. Men da skal de være velkomne! (sier jeg nå...)

Jeg er bivirkningsdronninga, altså, så det er slett ikke sikkert du blir like hardt rammet Tror kroppen min har stretchgoals om å klare å krysse av hver eneste bivirkning på listen hver gang jeg får i meg ett eller annet medikament. 

Jeg spøy som en gris i første trimester og fikk svangerskapsmigrene (aldri hatt migrene verken før eller siden) i andre og tredje. Jeg klagde riktignok til mannen (bestemte meg for at det var jobben hans å ta imot klaging i og med at jeg tok gå-gravid-jobben), men syntes likevel absolutt at det var verdt det - selv der og da, og ikke bare i ettertid  

[Illy]

På 5.10.2016 den 20.26, miore skrev:

Jeg er bivirkningsdronninga, altså, så det er slett ikke sikkert du blir like hardt rammet Tror kroppen min har stretchgoals om å klare å krysse av hver eneste bivirkning på listen hver gang jeg får i meg ett eller annet medikament. 

Jeg spøy som en gris i første trimester og fikk svangerskapsmigrene (aldri hatt migrene verken før eller siden) i andre og tredje. Jeg klagde riktignok til mannen (bestemte meg for at det var jobben hans å ta imot klaging i og med at jeg tok gå-gravid-jobben), men syntes likevel absolutt at det var verdt det - selv der og da, og ikke bare i ettertid  

Åj, det hørtes slitsomt ut, men jeg ser jo også for meg at det må være verdt det. Hvis jeg får migrene som betyr at jeg er gravid, så skal jeg verdsette den Satser på at ditt neste svangerskap (som skal starte snart nå!) blir behageligere likevel!

[Illy]

For første gang det siste året så venter jeg på tanta. Det er sikkert første gang noensinne forresten, jeg tror aldri jeg har hatt lyst til å få mensen. Denne gangen er hun forsinka, og det har ikke skjedd før i prøvetida, unntatt ved de to kjemiske graviditetene. Jeg har selvfølgelig vært innom noen forhåpninger, men testen i morges var blendahvit.

Så nå får hun se til å komme så vi kommer et skritt videre! Avocado, nøtter og pergotime ligger klart. Jeg husker at i fjor på denne tida tenkte jeg på at jeg kanskje kom til å være gravid til jul. Glad jeg ikke visste hvor vankelig det ble på forhånd. Men denne jula da. Kanskje

[Illy]

Nå har jeg tatt min første pergokur. Til uka skal jeg på ultralyd for å se hvordan den har funket.

Jeg har sett for meg at jeg skullle få ganske fæle bivirkninger. Til nå har jeg ikke merket noe særlig til det, heldigvis! Jeg er veldig trøtt (legger meg 21, og da må jeg ta meg sammen og bruke krefter og viljestyrke for å komme meg innom badet og børste tennene på vei til senga). Men det kan være høsten og livet generelt, og ikke bare medisinen som spiller inn. Heldigvis ikke noe humørsvingniger, nervøsitet eller andre psykiske plager! Jeg kan godt ta noen ordentlig plagsomme fysiske greier hvis jeg slipper unna de følelsesmessige (har man ikke nok av dem allerede som langtidsprøver?)

Nå er det bare å vente på el. Jeg er litt redd for at pergotime gjør syklusen min lang og at el kommer seinere. Etter normal syklus passer det  perfekt inn med jobb denne gangen. Men blir det noe surr,  er vi enige om at en av oss får reise til den andre og ta inn på hotellrom i lunsjpausen eller noe sånt denne gangen.

[Marimba]

Oi, så spennende med pergo da! Og så bra at du ikke har fått noe særlig med bivirkninger  Krysser fingrene for denne prøveperioden! Og håper dere får timet alt dere skal rundt EL (men det virker jo som dere har gode planer). 

[Atziri]

Så spennende med pergo! Håper virkelig det blir deres tur nå, krysser fingrene

[Weebs]

Åå, så spennende! Nå skjer det ting, ass  Håper dere får gode nyheter på ultralyd.