Er ateisme en religion, et livssyn eller ingen av delene?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, debatant skrev:

I så fall er heller ikke budisme en religion, da det egentlig er en filosofi. Mayane tilbad sola som gud, det er vel heller ingen religion dasola ikke har en personlighet?

Faktisk promoterer ateister en positiv vanntro, heller enn det at de ikke tror på Gud.

ateisme og religion er ikke motsetninger.

Anonymkode: 4e9e1...d2f

[debatant]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ateisme og religion er ikke motsetninger.

Anonymkode: 4e9e1...d2f

da ateisme er en religion

[AnonymBruker]

15 minutter siden, debatant skrev:

da ateisme er en religion

nei ateisme er ikke en religion

Anonymkode: 4e9e1...d2f

[Casper1337]

Det er en religion, da det å ikke tro på noe er det samme som å tro på noe i den forstand at i begge ikke vet. Det er en forskjell på å tro og vite.

Ateisme er en religion/syn som strider imot vitenskapen, realiteten og ignorerer generelt en hel haug informasjon.

Ateisme handler ikke bare om at man ikke tror på gud, det handler også om at man tror på det at ens handlinger ikke har konsekvenser etter døden.

Det er mye ateister tror og lite de vet. Selv om det er mange veldig smarte mennesker blant de.
 

Endret 31. januar 2016 av Casper1337

[AnonymBruker]

Den 29. januar 2016 at 13.52, Blondie65 skrev:

Hvorfor føler du ikke for å gå rundt å kalle deg ateist? Er de fordi du føler du må forsvare dette, uten at du vil/kan? Eller det fordi du ikke vil assosiere deg med andre som kaller seg ateister? Assosiasjonen kan jo være at du synes de er noen påståelige, hensynsløse bråkebøtter som latterliggjør andres tro. 

Hvorfor må du kalle deg noe? 

Egentlig bare fordi jeg aldri har følt behovet for å sette meg selv i en "bås/båser". Bortsett fra kjønnet mitt, yrket, og hobbyene mine så klarer jeg ikke å finne noe mer å kategorisere meg som. Jeg har ingenting imot ateister, religiøse, folk som tror på spøkelser, transseksuelle, gothere eller hva det skulle være. (Folk som kategoriserer seg som noe "mer") Men for min egen del har jeg aldri følt noe behov for å sette meg selv inn i en gruppe. Jeg har vært mye i kristne miljøer tidligere, og syntes det var trivelig. I en lang periode var jeg mer i kristne miljøer (frivillig) enn andre, og mange trodde vel at jeg var kristen. Jeg var bare med for å finne på noe, og fordi jeg hadde venner der, og jeg likte sangene haha.

Kanskje jeg bare fikk mer respekt for de kristne, fordi vi hadde det så trivelig. Har nok av venner som kategoriserer seg som ateister som fks nekter å besøke katedraler om vi er i utlandet. Eller som nekter å synge om vi er ett eller annet sted der det skal synges en religiøs sang. Så kan jo hende det er som du sier, at jeg ikke vil assosieres med disse. 

Samtidig har jeg jo ikke noe til overs for de som er så religiøse at de nekter å delta på ting, eller prøver å omvende andre og da. Jeg vil bare leve et ålreit liv og respektere andre og bli respektert.

Men om man ikke tror på noen ting, og ikke kategoriserer seg som noe, er man ateist likevel da? Eller må man kalle seg selv for ateist for å være det? 

Anonymkode: 65d7e...a1b

[Gjest Blondie65]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig bare fordi jeg aldri har følt behovet for å sette meg selv i en "bås/båser". Bortsett fra kjønnet mitt, yrket, og hobbyene mine så klarer jeg ikke å finne noe mer å kategorisere meg som. Jeg har ingenting imot ateister, religiøse, folk som tror på spøkelser, transseksuelle, gothere eller hva det skulle være. (Folk som kategoriserer seg som noe "mer") Men for min egen del har jeg aldri følt noe behov for å sette meg selv inn i en gruppe. Jeg har vært mye i kristne miljøer tidligere, og syntes det var trivelig. I en lang periode var jeg mer i kristne miljøer (frivillig) enn andre, og mange trodde vel at jeg var kristen. Jeg var bare med for å finne på noe, og fordi jeg hadde venner der, og jeg likte sangene haha.

Kanskje jeg bare fikk mer respekt for de kristne, fordi vi hadde det så trivelig. Har nok av venner som kategoriserer seg som ateister som fks nekter å besøke katedraler om vi er i utlandet. Eller som nekter å synge om vi er ett eller annet sted der det skal synges en religiøs sang. Så kan jo hende det er som du sier, at jeg ikke vil assosieres med disse. 

Samtidig har jeg jo ikke noe til overs for de som er så religiøse at de nekter å delta på ting, eller prøver å omvende andre og da. Jeg vil bare leve et ålreit liv og respektere andre og bli respektert.

Men om man ikke tror på noen ting, og ikke kategoriserer seg som noe, er man ateist likevel da? Eller må man kalle seg selv for ateist for å være det? 

Anonymkode: 65d7e...a1b

Ateisme er fravær av tro på Gud. Det er verken mer eller mindre.

Jeg ville sagt nei til å være fadder i en barnedåp - nettopp fordi jeg respekterer religionen og tradisjonen og ikke vil stå og si at jeg skal bidra til barnets kristne oppdragelse. Jeg ville gått i barnedåpen som vanlig gjest. Jeg kan ikke pålegge andre mitt syn i denne saken, men besøker selv gjerne en katedral. Hadde gleden av å delta på evensong i en katedral i Storbritannia en gang - evensong er en sunget kveldsgudstjeneste. Det var vakkert. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men om man ikke tror på noen ting, og ikke kategoriserer seg som noe, er man ateist likevel da? Eller må man kalle seg selv for ateist for å være det? 

Anonymkode: 65d7e...a1b

Ja, så sant du ikke tror på noe er du ateist. Jeg kan gjerne besøke katedraler eller gå i dåpen til barna av religiøse venner av meg, og jeg har gått på en kristen privatskole jeg trivdes godt på, men jeg har ingen gudstro. Dermed er jeg ateist. Jeg går ikke rundt og snakker mye om at jeg er ateist eller bygger min identitet på det å ikke tro på noen gud (det er vel generelt vanskelig å bygge en identitet på fraværet av noe), men jeg er en person uten gudstro, altså en ateist.

Motstykket til ateist er ikke kristen eller muslim, det er teist. Teister er fellesbetegnelsen for de som tror på en eller annen gud, ateister er fellesbetegnelsen på oss som ikke tror på noen gud. Vi er ikke nødvendigvis enige med hverandre om så mye annet, på samme måte som det på ingen måte er slik at alle religiøse er enige med hverandre (hverken innad i religioner eller på tvers av dem). Men slik kristne og muslimer har det til felles at de er religiøse, altså teister, har vi det til felles at vi ikke er det, altså ateister. Blant ateister kan du finne alt fra hardbarka antiteister som hater all religion via humanister og humanetikere til de som gjerne skulle ønske de trodde på en gud, men som ikke oppriktig kan si at de gjør det.

Ateist er bare en nøytral beskrivelse av en som ikke er teist. Det er ikke en bestemt gruppe mennesker, det er bare et samlebegrep på holdningen til ett enkelt spørsmål. Folk som er grunnleggende politisk liberale kan være veldig uenige om mye seg imellom, men det blir ikke galt å kalle begge to liberale av den grunn. Jeg er ikke medlem av noe tros- eller livssynssamfunn, og jeg er uenig med mange andre ikke-troende i mye, også om religion. Men vi kan med rette kalles ateister begge to, uten at det betyr at vi svarer for hverandre eller har all verdens til felles.

Anonymkode: 38413...53d

[Casper1337]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men om man ikke tror på noen ting, og ikke kategoriserer seg som noe, er man ateist likevel da? Eller må man kalle seg selv for ateist for å være det? 

Anonymkode: 65d7e...a1b

Jeg vil si at man er ikke en ateist om man tviler når det gjelder ting som det som skjer etter døden og ikke-materielle ting, da er man bare en ikke informert tvilende person. Jeg tror at for å være en ordentlig ateist må man avskrive all religion, metafysiske ting og holde seg langt unna kvantefysikken.

Endret 1. februar 2016 av Casper1337

[Mann 42]

2 timer siden, Casper1337 skrev:

Jeg vil si at man er ikke en ateist om man tviler når det gjelder ting som det som skjer etter døden og ikke-materielle ting, da er man bare en ikke informert tvilende person. Jeg tror at for å være en ordentlig ateist må man avskrive all religion, metafysiske ting og holde seg langt unna kvantefysikken.

Ateist betyr bare at man ikke tror på gud. Eller guder. Man kan utmerket godt væer ateist og tro at det mulligens fins en eller annen eksistens etter døden, eller at det fins en ikke-materiell virkelighet, eller at "det er mer mellom himmel og jord", som alternative stjernekadetter ofte sier.

Det ville selvsagt være litt atypisk, siden de aller fleste ateister er realister og har mest tiltro til vitenskap og dens funn. Men ikke uumulig. Det er gud som er det springende punkt for en ateist.

[Casper1337]

42 minutter siden, Mann 42 skrev:

 

Er nok mer enn bare litt atypisk vil jeg tro.. Er ikke uenig med deg forsåvidt, man kan sikkert kalle seg en Ateist og tro på gud dersom man kommer på en drøy definisjon på Gud med den tankegangen ala "Alle har en gud i seg" o.l. Vil nok tro slike devianter vil etterhvert foretrekke å bli kalt spirituelle skapninger. Poenget mitt var at man er ikke en Ateist, for det er ikke en ekte ting man kan bli men noe man kaller seg ut ifra sitt syn på virkeligheten. I den forstand påstår jeg at Ateisme er en religion da det er en vis form for syn på realiteten som styrer adferd og valg.

Endret 1. februar 2016 av Casper1337

[Mann 42]

1 time siden, Casper1337 skrev:

Er nok mer enn bare litt atypisk vil jeg tro.. Er ikke uenig med deg forsåvidt, man kan sikkert kalle seg en Ateist og tro på gud dersom man kommer på en drøy definisjon på Gud med den tankegangen ala "Alle har en gud i seg" o.l. Vil nok tro slike devianter vil etterhvert foretrekke å bli kalt spirituelle skapninger. Poenget mitt var at man er ikke en Ateist, for det er ikke en ekte ting man kan bli men noe man kaller seg ut ifra sitt syn på virkeligheten. I den forstand påstår jeg at Ateisme er en religion da det er en vis form for syn på realiteten som styrer adferd og valg.

Nei, man kan IKKE tro på gud og kalle seg ateist. Og jeg tror ikke det var noe i mitt innlegg som skulle kunne tolkes i den retningen. Gud er den ene tingen en ateist definitivt IKKE kan tro på, dersom han eller hun vil fortsette å kalle seg ateist.

Det er fundamentalt galt av deg å kalle et hvert livssyn en religion. En religion er et trossystem. En materialistisk livsanskuelse kan ikke kalles en religion. Vitenskap kan ikke kalles en reliigion. Det er en måte å forholde seg på som er det stikk motsatte av hva man vanligvis forstår med "religion". Vitenskap forholder seg til fakta, i den grad man er i stand til å avgjøre hva som er fakta. Det forandrer seg etter hvert som kunnskapen utvikler seg, men det er jo på akkurat dette punktet at en materialistisk livsanskuelse skiller seg fra en religiøs. En vitenskaplig materialist er villig til å teste alle sider ved sin virkelighetsforståelse, og alt som holdes for å være fakta, for å se om det virkelig stemmer. Og han er villg til å akseptere at gårsdagens sannheter må forkastes dersom de viser seg å ikke holde stikk.

En religiøs person, derimot, er ikke villig til det. Forutsetningene for troens grunnsetnigner blir aldri udnersøkt. De hellige tekstene blir ikke underkastet noen kritisk gransking. Om det i morgen skulle bli lagt frem uimtvistelige beviser for at Jesus ikke har eksistert, så vil ikke det ha noen innvirkning på den kristne troen. For de vil jo fortsatt ha sin bibel og sin tro.

Hvis det skulle bli bevist at Koranen ble forfattet 100 år etter den angivelige profetens død, så vil ikke det rokke ved troen til over en milliard muslimer på at den ble til ved diktat fra Engelen Gabriel til Muhammed.

Endret 1. februar 2016 av Mann 42

[pautina]

Den ‎29‎.‎01‎.‎2016 at 2.17, ambivalentReaction skrev:

Å tro det ikke finnes en gud er da vitterlig en tro?

Jeg tror da bare på En gud mindre enn deg? Du er også ateist når det gjelder Tor og Odin for eksempel, eller Ganesha ? Ikke?

 

[pautina]

13 timer siden, Casper1337 skrev:

Jeg vil si at man er ikke en ateist om man tviler når det gjelder ting som det som skjer etter døden og ikke-materielle ting, da er man bare en ikke informert tvilende person. Jeg tror at for å være en ordentlig ateist må man avskrive all religion, metafysiske ting og holde seg langt unna kvantefysikken.

Hmm, da jeg studerte kvantefysikk var  det ikke vondt for en ateist Å kvantifisere betyr bare å dele opp og fastsette målbare størrelser vet du, ikke så magisk som det høres ut Du kan ikke tro noe om å være ateist, det er allerede definert, vi tror ikke på guder.  Men men de som tror I stedet for å vite kan vel bare tro på sin egen definisjon av alle ord... 

[Casper1337]

17 timer siden, Mann 42 skrev:

Nei, man kan IKKE tro på gud og kalle seg ateist. Og jeg tror ikke det var noe i mitt innlegg som skulle kunne tolkes i den retningen. Gud er den ene tingen en ateist definitivt IKKE kan tro på, dersom han eller hun vil fortsette å kalle seg ateist.

Det er fundamentalt galt av deg å kalle et hvert livssyn en religion. En religion er et trossystem. En materialistisk livsanskuelse kan ikke kalles en religion. Vitenskap kan ikke kalles en reliigion.

"En vitenskaplig materialist er villig til å teste alle sider ved sin virkelighetsforståelse"

Jeg skjønner at per definisjon så er en Ateist en som ikke tror på Gud og kun det. Det er derimot utrolig mange som kaller seg Ateister fordi de bla ikke tror på Bibelen feks. Derfor mener jeg at det blir til et trosystem/religion i praksis.

Ikke ethvert livvsyn er en religion, bare livvsyn basert på tro.

Et livvsyn basert på vitenskap er ufattelig begrenset og rotet i en misforståelse da vitenskap er eksperimenter. Dermed vil en person med "materialistisk livsanskuelse" og som ser til vitenskapen etter rettningslinjer når det gjelder etikk og moral være en som ikke vet noenting om noe som vitenskapen ikke kan motbevise, allikevel velger han å ikke tro på Gud/livet etter døden/Karma/Helvete/Himmel og ultimat etikk. Dermed er hans adferd i høyest grad basert på TRO.

Greit Ateister ikke har en bok de følger, det er istedenfor hele fagområder som håndterer biologi, evolusjon og psykologi der psykologen fungerer nærmest som en prest for mange.

Jeg kaller ikke vitenskap for en religion her, vitenskap er vitenskap. Det å lage et eksperiment for å se resultatet, det er vitenskap og det har i seg selv ikke noe med livssyn å gjøre. Det kan bare motbevise ting og åpne opp for teorier som ofte er like sprø som de villeste religionene.

"En vitenskaplig materialist er villig til å teste alle sider ved sin virkelighetsforståelse"

Er han villig til å meditere og streve etter å oppleve Nirvana og se virkningen av Karma for seg selv eller vil han avskrive alt dette fordi hans beste vitenskapsmenn ikke har kunnet forske på det og han derfor ikke tror på det?

Hva så om mennesker ikke kommer til å ha mulighet til å forske på det før om X tusen år, eller noensinne da er han fucked for å si det sånn. Menn som begrenser sin forståelse med vitenskap går glipp av utrlolig mye da det er tydelig at man kan oppleve og forstå mye mer enn det man kan forske på. Atomer er et greit eksempel på det, Atomisk teori ble foreslått for ca 3000 år siden, og det er først i forrige århundre at man har kunnet forske på det. Andre eksempler er feks at Buddha uttalte seg om hvordan det materielle universet oppfører seg for noen og tusen år siden og ingenting er blitt motbevist.

Jeg ser veldig få materialister utvidde sin virkelighetsforståelse utover det å lese artikler om Big Bang, Svarte hull, teorisere om "Multiverse" og drømme om kvantedatamaskiner.
 

Endret 2. februar 2016 av Casper1337

[Casper1337]

8 timer siden, pautina skrev:

Hmm, da jeg studerte kvantefysikk var  det ikke vondt for en ateist Å kvantifisere betyr bare å dele opp og fastsette målbare størrelser vet du, ikke så magisk som det høres ut Du kan ikke tro noe om å være ateist, det er allerede definert, vi tror ikke på guder.  Men men de som tror I stedet for å vite kan vel bare tro på sin egen definisjon av alle ord... 

Så lenge man holder seg til å måle størrelse går det vel greit, men å tenke over at atomene slutter å være atomer når de ikke blir observert og at de i tillegg eksisterer i kun et øyeblikk om gangen vil få mange til å begynne å lure. 

[Mann 42]

Casper1337, det er INGEN som ser til vitenskapen for etisk veiledning eller leveregler, for det ligger fullstndig utenfor vitenskapens domene. Den befatter seg ikke med slikt. Så der må vi nok vende oss til filosofien, som kan gi en viss hjelp i prosjeket med å finne ut hva et godt liv er, og hvordan man skal sørge for at det blir best mulig.

Jeg har ikke som mål å nå Nirvana, hvis det i det hele tatt finnes, men jeg mediterer faktisk og jeg vet at det er ganske mange av disse innskrenkede vitenskaplige materialistene som gjør det samme. JEg tror du har noen stereotypier som ikke er helt sunne, og antakelig ganske gale. Du skulle sette deg ned og meditere over det spørsmålet ved leilighet.

Endret 2. februar 2016 av Mann 42

[Casper1337]

Filosofene. Med all respekt, intelligensen deres overgås bare av forvirringen.

Ang Nirvana så hadde neppe Buddhismen overlevd så lenge om det ikke funket for å si det sånn. Det er en verden av forskjell i typer meditasjon. Man har yoga pusteøvelsene, "Samatha" som fokuserer på et objekt som pusten, evt en farge for konsentrasjon og ro, eller "Vipassana" for Innsyn, objektivitet og Nirvana. Anbefaler å utforske de to sistnevnte.

At jeg har noen fordommer og er ikke perfekt det vet jeg:)

Jeg ville bare legge frem mitt synspunkt angående Ateisme, takk for diskusjonene anyway.

[prt90]

Den 1.2.2016 at 19.47, Casper1337 skrev:

Jeg vil si at man er ikke en ateist om man tviler når det gjelder ting som det som skjer etter døden og ikke-materielle ting, da er man bare en ikke informert tvilende person. Jeg tror at for å være en ordentlig ateist må man avskrive all religion, metafysiske ting og holde seg langt unna kvantefysikken.

Hva er det som er religiøst med kvantefysikken? Du mener altså at ateisten Stephen Hawking burde slutte med kvantefysikk?

[pautina]

14 timer siden, Casper1337 skrev:

Så lenge man holder seg til å måle størrelse går det vel greit, men å tenke over at atomene slutter å være atomer når de ikke blir observert og at de i tillegg eksisterer i kun et øyeblikk om gangen vil få mange til å begynne å lure. 

He he, er jo ikke akkurat tro allikevel da, det er jo utregninger fra målte resultater og fortsatt langt mer plausibelt enn "neida det er sikkert en kar med skjegg som sitter og ordner det":)

Men det er klart det er jo mye enklere å velge å tro enn å tenke på kvantefysikk, universet, gravitasjon og alt den menneskelige hjernen strengt tatt ikke strekker helt til på og prøve og forstå hvordan det egentlig henger sammen, så slipper man å innse at intellektet vårt er litt begrenset og kan tenke at man er suveren I stedet

[pautina]

15 timer siden, Casper1337 skrev:

Jeg skjønner at per definisjon så er en Ateist en som ikke tror på Gud og kun det. Det er derimot utrolig mange som kaller seg Ateister fordi de bla ikke tror på Bibelen feks. Derfor mener jeg at det blir til et trosystem/religion i praksis.

Ikke ethvert livvsyn er en religion, bare livvsyn basert på tro.

Et livvsyn basert på vitenskap er ufattelig begrenset og rotet i en misforståelse da vitenskap er eksperimenter. Dermed vil en person med "materialistisk livsanskuelse" og som ser til vitenskapen etter rettningslinjer når det gjelder etikk og moral være en som ikke vet noenting om noe som vitenskapen ikke kan motbevise, allikevel velger han å ikke tro på Gud/livet etter døden/Karma/Helvete/Himmel og ultimat etikk. Dermed er hans adferd i høyest grad basert på TRO.

Greit Ateister ikke har en bok de følger, det er istedenfor hele fagområder som håndterer biologi, evolusjon og psykologi der psykologen fungerer nærmest som en prest for mange.

Jeg kaller ikke vitenskap for en religion her, vitenskap er vitenskap. Det å lage et eksperiment for å se resultatet, det er vitenskap og det har i seg selv ikke noe med livssyn å gjøre. Det kan bare motbevise ting og åpne opp for teorier som ofte er like sprø som de villeste religionene.

"En vitenskaplig materialist er villig til å teste alle sider ved sin virkelighetsforståelse"

Er han villig til å meditere og streve etter å oppleve Nirvana og se virkningen av Karma for seg selv eller vil han avskrive alt dette fordi hans beste vitenskapsmenn ikke har kunnet forske på det og han derfor ikke tror på det?

Hva så om mennesker ikke kommer til å ha mulighet til å forske på det før om X tusen år, eller noensinne da er han fucked for å si det sånn. Menn som begrenser sin forståelse med vitenskap går glipp av utrlolig mye da det er tydelig at man kan oppleve og forstå mye mer enn det man kan forske på. Atomer er et greit eksempel på det, Atomisk teori ble foreslått for ca 3000 år siden, og det er først i forrige århundre at man har kunnet forske på det. Andre eksempler er feks at Buddha uttalte seg om hvordan det materielle universet oppfører seg for noen og tusen år siden og ingenting er blitt motbevist.

Jeg ser veldig få materialister utvidde sin virkelighetsforståelse utover det å lese artikler om Big Bang, Svarte hull, teorisere om "Multiverse" og drømme om kvantedatamaskiner.
 

Hmm det er vel ingen som ser til vitenskapen for etiske leveregler. Det er klart man kan skjele litt til biologien og innse at vi er dyr, flokkdyr på godt og vondt....men nei. En person som ikke kan skille mellom rett og galt mangler da ikke religion, de mangler empati og det er det like mange religiøse som strever med som ateister. moral og etikk er ikke forbeholdt religiøse skjønner du og din gud sin moral er ikke  akkurat et forbilde....

jesus sin jo absolutt, men ikke Gud, om de er en er det et alvorlig schizofrent tilfelle...