Redd samboer angrer...

[Nurk16]

jeg er nå gravid i uke 13.. Det var samboeren min som i sommer satt seg ned og sa at han var klar, han ville ha barn med meg. Jeg var jo overlykkelig!! Nå er stemningen en helt annen. Etter at jeg ble gravid har han trukket seg mer og mer unna. Jeg spurte flere ganger før jeg ble gravid om han var sikker og spurte etter positiv test. Hver gang var han veldig positiv. Først fikk jeg bare beskjed om at han kom til å sette opp en emosjonell sperre fram til jeg var 3 mnd, ville ikke feire før det.. Ikke snakke noe særlig om det heller. Ble enige om at aller nærmeste familie kunne få vite det allerede i uke 5 da jeg trengte å kunne få snakke med moren min om dette, har alltid vært en veldig åpen person. Men godtok at ingen andre skulle vite før uke 12. Uke 12 kom og jeg kunne endelig snakke om mirakelet i magen min! Men så kommer det frem at han var sur for han godtar ikke at jeg prater om det med hvem som helst(alle han ikke kjenner)... Dette kom ekstra fram da jeg fortalte det til en som har vært som familie for meg siden jeg var liten. Det var virkelig ikke greit, og mener jeg da har skapt problemer for ham fordi han ikke har snakket med sine besteforeldre... Vi ble enige om å si det til de vi ville skulle høre det fra oss i uke 11 så ikke hi ville komme i en slik situasjon... Han gir meg konstant dårlig samvittighet for å glede meg over graviditeten og ville dele gleden med andre. Nå prøver han seg på å si at "det er jo egentlig ikke noen vits i å tenke så mye på det før ultralyden". Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Oppi det hele med mine ryggsmerter, kvalme og enorme søvnbehov forventer han også fremdeles at jeg skal ta meg av alt i huset... 

Dette ble mye greier, men trengte å få det ut før jeg sprakk! Forslag til hvordan jeg kan håndtere dette hadde blitt satt veldig pris på!:)

hilsen litt fortvilet førstegangsgravid 

[Juniper]

Uff!

Han høres jo ikke helt ut som en god kandidat til å bli pappa sånn i utgangspunktet!

Lar deg gjøre alt i huset? Hva med å sette opp lister og forvente at han tar halvparten? Var han sånn tidligere også? Hvorfor godtok du det da? 

Og så spiller du spillet tilbake til han når han klager. Bare svar at du ikke forstår at han har samvittighet til å ikke si noe til besteforeldrene sine! 

Du må ta høyde for at det verste kan skje her. Har dessverre hør om det før, at barnets far stikker i løpet av svangerskapet. Pass på at du har kontroll over egen økonomi og at du ikke er avhengig av han! 

[nelipot]

Han der hadde ikke jeg orket.

[AnonymBruker]

Men ærlig talt, du hadde ingen anelse om at han ville være sånn? Du har vel vært med han en god stund når du velger og få barn med han  

Ingenting vondt ment mot deg, men oppførselen hans er helt merkelig og nesten litt kontrollerende. At du orker... 

Anonymkode: 411eb...a14

[Ansjosen]

Han har nok veldig mange tanker å jobbe med akkurat nå. Og det kan hende han finner din uhemmede glede lile begrensende som du finner hans antiglede. Nå er din holdning kanskje litt mer konstruktiv enn hans sånn de fleste av oss ser det. Men jeg hadde iallfall stilt noen spm om hvorfor han er så redd og hva han er redd for.

Hvis du "alltid" har tatt i mest hjemme kan du beklageligvis heller ikke forvente at han bare skal forstå at du ikke orker det nå. Og iallfall ikke når han er så inni sin egen verden av bekymring. Der må du si ifra  Ingen er tankelesere, heller ikke mannen din.

Forresten tror jeg etter å ha snakket med mange av de pappaene jeg kjenner at de føler seg litt utenfor og litt distanserte når damene er gravide. Det blir ikke helt virkelig før nurket er kommet. Derfor har de kanskje ikke gleden utenpå på samme måte heller 

[AnonymBruker]

Jeg var litt lik han i tankemåten da jeg selv var gravid, fortalte faktisk ingen det før i uke 18, etter ultralyden, for jeg var hele tiden overbevist om at det ikke ville gå veien og at det var noe galt. For meg var graviditeten så overveldende at jeg måtte ha det litt på avstand på en måte. Kjøpte heller ikke noe før en uke før termin. Kan hende det er slik for samboeren din, at han er helt overveldet og ganske redd

Anonymkode: 224ca...846

[Nurk16]

Han har nok veldig mange tanker å jobbe med akkurat nå. Og det kan hende han finner din uhemmede glede lile begrensende som du finner hans antiglede. Nå er din holdning kanskje litt mer konstruktiv enn hans sånn de fleste av oss ser det. Men jeg hadde iallfall stilt noen spm om hvorfor han er så redd og hva han er redd for.

Hvis du "alltid" har tatt i mest hjemme kan du beklageligvis heller ikke forvente at han bare skal forstå at du ikke orker det nå. Og iallfall ikke når han er så inni sin egen verden av bekymring. Der må du si ifra  Ingen er tankelesere, heller ikke mannen din.

Forresten tror jeg etter å ha snakket med mange av de pappaene jeg kjenner at de føler seg litt utenfor og litt distanserte når damene er gravide. Det blir ikke helt virkelig før nurket er kommet. Derfor har de kanskje ikke gleden utenpå på samme måte heller 

Har prøvd å spørre om ting er bra, om det er noe han er bekymret over eller redd for. Men han påstår alt er bra.  Har også prøvd å inkludere ham ved å prate om det, kjøpte tilogmed en sånn bok om graviditeten uke for uke for fedre:) 

Prøver å ta opp ting, men jeg er ekstremt konfliktsky og han går rett i forsvarsposisjon og blir nedlatende så kanskje ikke beste kombinasjonen :/ ja, får håpe ting blir bedre når ting er såpass på vei at de ikke akkurat kan ignoreres

[Nurk16]

Uff!

Han høres jo ikke helt ut som en god kandidat til å bli pappa sånn i utgangspunktet!

Lar deg gjøre alt i huset? Hva med å sette opp lister og forvente at han tar halvparten? Var han sånn tidligere også? Hvorfor godtok du det da? 

Og så spiller du spillet tilbake til han når han klager. Bare svar at du ikke forstår at han har samvittighet til å ikke si noe til besteforeldrene sine! 

Du må ta høyde for at det verste kan skje her. Har dessverre hør om det før, at barnets far stikker i løpet av svangerskapet. Pass på at du har kontroll over egen økonomi og at du ikke er avhengig av han! 

han er egentlig en fantastisk fyr som elsker barn og er nevøenes store helt. 

Har prøvd lister. Men ting skjer ikke. Og jeg er nok såpass konfliktsky og han såpass "alfamann" at jeg biter i meg alt alt for mye og da kommer jeg jo inoen vei. Så er nok litt min egen skyld der. Pluss at han har vokst opp i utlandet med tjenere og en hjemmeværende mor så han aldri trengte å gjøre noe selv. 

[Nurk16]

han er egentlig en fantastisk fyr som elsker barn og er nevøenes store helt. 

Har prøvd lister. Men ting skjer ikke. Og jeg er nok såpass konfliktsky og han såpass "alfamann" at jeg biter i meg alt alt for mye og da kommer jeg jo inoen vei. Så er nok litt min egen skyld der. Pluss at han har vokst opp i utlandet med tjenere og en hjemmeværende mor så han aldri trengte å gjøre noe selv. 

Jeg var litt lik han i tankemåten da jeg selv var gravid, fortalte faktisk ingen det før i uke 18, etter ultralyden, for jeg var hele tiden overbevist om at det ikke ville gå veien og at det var noe galt. For meg var graviditeten så overveldende at jeg måtte ha det litt på avstand på en måte. Kjøpte heller ikke noe før en uke før termin. Kan hende det er slik for samboeren din, at han er helt overveldet og ganske redd

Anonymkode: 224ca...846

ja, og har som skrevet over her prøvd å snakke med ham om dette for å finne ut om det er det det er. For da kan vi finne en mellomting mellom min åpenhet og hans usikkerhet. For jeg kan ikke holde helt tilbake for hans skyld. Men én kompromiss kunne gått.

[Nurk16]

Men ærlig talt, du hadde ingen anelse om at han ville være sånn? Du har vel vært med han en god stund når du velger og få barn med han  

Ingenting vondt ment mot deg, men oppførselen hans er helt merkelig og nesten litt kontrollerende. At du orker... 

Anonymkode: 411eb...a14

der er det nok litt på meg igjen og det at jeg er så konfliktsky. Det er nemlig ikke han. Så jeg unger alt av konfrontasjoner. Og da kommer jeg ingen vei. Men at han skal ligge 24 timer i døgnet å spille playstation og ikke engang tenke over å gå tur med hunden.. da blir det for dumt. Sånn var ham ikke før 

[Juniper]

Du må jo tørre å sette krav til han? 

Selv om han har vokst opp med tjenere, så har han vel øyne? Han ser vel at det ikke fungere sånn nå?
Eller tror han at siden du er gravid så er du i lommen hans uansett hva han gjør? 

Jeg tror du må utfordre han litt, eller ta han med på en terapitime så dere får hjelp til å snakke igjennom ting. Det høres ikke helt bra ut at han bare spiller playstation og overlater alt til deg! 

[AnonymBruker]

Kom deg bort før både du og barnet får psykiske skader

Anonymkode: 6d3b2...153

[AnonymBruker]

han er egentlig en fantastisk fyr som elsker barn og er nevøenes store helt. 

Har prøvd lister. Men ting skjer ikke. Og jeg er nok såpass konfliktsky og han såpass "alfamann" at jeg biter i meg alt alt for mye og da kommer jeg jo inoen vei. Så er nok litt min egen skyld der. Pluss at han har vokst opp i utlandet med tjenere og en hjemmeværende mor så han aldri trengte å gjøre noe selv. 

Men så fint, da kan jo du være hushjelpen hans helt til du blir lei, og de fleste kvinner blir lei med årene. 

Anonymkode: 369d6...7fe

[Lillakitty]

Herregud: hva slags destruktivt forhold er dette? Haaplose av deg faktisk aa bli gravid med en barnslig fyr du ikke makter aa prate eller stille KRAV til. Du kan Jo ikke fortsette aa passivt si: " jeg er Jo saa konfliktsky bla bla".  Rett opp ryggen!  Du skal bli mor og MAA vaare mer aktiv.  Og slutt med barnslige " alfamann" tullet. En stakkarslig uberegnelig fyr som sitter paa raava og spiller konstant og driter I hunden deres er alt annet enn driftig og manndig.  Ikke putt deg selv og de rundt deg I baaser for aa lage unnskyldninger TS. Lykke til

[Gjest Sisti]

Er det fordi han er redd det skal gå galt? Hva med å dra han (ja, dra, still noen krav!) med på tidlig UL, omså i dag? 

Og så må du skjerpe deg. Dere skal få barn, og barnet kan ikke vokse opp med en konfliktsky mor som ikke gidder å få far til å slutte å være en dust!