Gå til innhold

Er gresset grønnere?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er 30 år og har nettopp gjort det slutt med samboeren. Sitter nå å lurer på om det var feil, for jeg har begynt å angre!

Vi har vært sammen i 2 år, og har hatt det veldig fint hele veien. Men de siste 6 månedene begynte jeg å miste "kjærestefølelsene". Hverdagen var en vane, det var ingen romantikk, og lite sex. Jeg er opptatt av å være sunn og være i aktivitet, mens han liker seg helst på sofaen med en sjokoladeplate. Så jeg gjorde det slutt, og det var helt jævlig!

Han er snill og god og trofast, og gjør alt for meg. Nå sitter jeg her med mega hjertesorg og vil helst tilbake i armkroken hans.

Bruddet er veldig ferskt, men jeg har flyttet ut. Ingen barn. Ingen andre inni bildet.

Nå spør jeg dere som kanskje har litt erfaring: Er det bare sorgen som lurer meg? Kan gresset være grønnere på den andre siden?

Jeg er livredd for å ha tatt en feil avgjørelse, og aldri finne meg en bedre mann :(

Anonymkode: 1de47...7fd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Snakket dere om det som ikke var helt bra, eller tenkte du mest alene og så slo du opp uten at dere egentlig prøvde å endre ting?

Det er jo vanlig at nyforelskelsen går over etter et par år. Man må jo gjøre litt for å holde hjulene i gang.

Anonymkode: 97702...eea

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer alltid noe bedre rekanes forbi :) Og om det ikke gjør det så kan du hoppe fra kar til kar, da er gresset stort sett evig grønt. Så fort ting blir kjedelig, dritt, krangling osv er det bare å gå videre. Det finnes så utrolig mange bra folk der ute, og du har tiden til å møte på så mange av de :)

Det kommer selvsagt ann på hvordan du er som person, er du ute etter et livslangt forhold? Eller tar du livet som det kommer? Det er lett å glemme alt det som var dritt når man har kjærlighetssorg. Selv satt jeg sønderknust å gråt over en kar jeg egentlig ikke syntes  noe om.. Det er rart med kjærlighetssorg.. Hvis du går tilbake så blir det mest sannsynlig som det var før. Var du lykkelig da? Gjorde han deg lykkelig? Sett opp en liste over kvaliteter du ser etter i en mann og se om han har disse kvalitetene. Hva med å finne en med samme interesse for sunnhet og aktivitet? En du kan trene med, felles hobby kan være bra. 

Dere er begge ansvarlige for å få til romantikken, gutter trenger gjerne mer veilledning enn damer for å skape romantikk. Var eksen din villig til å gjøre sånne ting om du sa du ønsket det? Eller var det dødfødt å uttrykke at du ville på en romantisk date? Min kjæreste klarer ikke tenke ut sånne romantiske greier selv, men hvis jeg sier at det er stor sannsynlighet for at jeg dåner om han tenner opp noen lys her og der så gjør han det etter hvert.. Tar litt tid da.. Men han er villig til å lære det.. Var eksen din sånn?

Fordelen (og ulempen) med det å ikke ha barn er jo at du slipper å se ham igjen. Har man barn er man jo nødt til å samarbeide. Men kansje du burde treffe ham igjen for å se om det er det du vil? Evt er det jo bare å gå på nytt. Denne løsningen er jo helt klart vondt for ham, og han har kansje mistet tilliten til deg også pga bruddet. Kansje han ikke vil ha deg igjen? Takler du å få et nei om du kryper til korset? Det kan være sykt vondt..

Håper du kommer deg gjennom dette uansett hvem vei du går :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke. Når venninner blir dumpa sier jeg ofte det er flere fisk i havet, men de har gjerne vært sammen med drittsekker og absolutt ikke hatt noen gode forhold. Da vil nesten alt som kommer etter være bedre.

Du hadde en trofast, snill mann, som gjorde alt for deg. Ditt forhold var bra! Det er gjerne sånn at man er forskjellige og at forelskelsen kan dabbe av. Alle forhold krever jobb, man må bare spørre seg om det er verdt det. 

I mine øyne tror jeg du kanskje har gjort en tabbe. Virkelig gode menn vokser ikke på trær.

Anonymkode: 25cb1...387

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke. Når venninner blir dumpa sier jeg ofte det er flere fisk i havet, men de har gjerne vært sammen med drittsekker og absolutt ikke hatt noen gode forhold. Da vil nesten alt som kommer etter være bedre.

Du hadde en trofast, snill mann, som gjorde alt for deg. Ditt forhold var bra! Det er gjerne sånn at man er forskjellige og at forelskelsen kan dabbe av. Alle forhold krever jobb, man må bare spørre seg om det er verdt det. 

I mine øyne tror jeg du kanskje har gjort en tabbe. Virkelig gode menn vokser ikke på trær.

Anonymkode: 25cb1...387

Enig her.

Mange tror ofte at de mister følelsene når den "første" forelskelsen går over. Som i for seg er korrekt, men for de som ønsker kan man utvikle en dypere kjærlighet. Forelskelsene kan gjerne gå i bølger videre igjennom forholdet. Man må nesten bare bestemme seg for at det skal funke. Hverdagen kommer å tar en uansett hvem man er med. Mye og lite sex går i bølger akkurat som alt annet i forholdet. Nå vet jeg ikke hva dere har gjort for å få gnisten tilbake igjen eller hva slags person han er, men utifra det jeg leser her høres det ihvertfall ut som om du har det i deg! Han høres ut som en god person som vil være med deg selvom sexen ble sjeldnere og mindre romantikk. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det finnes alltids noen som kan virke bedre ved første øyekast. Men saken er at alle, uansett hvor deilige og fantastiske de er, så kommer hverdagen med dem og.

I stedet for å fly fra mann til mann, bør man jo finne ut hva man ønsker i et forhold. Finne en man ser for seg en fremtid med. Har man en flott mann som passer seg bra ved sin side, så bør man slå seg til ro med han, velge han igjen og igjen på en måte. Da kan andre fremstå bra, men man vet hva man selv har, og over tid har man fått et dypt bånd som ingen er istand til å bryte.

Anonymkode: 97702...eea

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lady Mondegreen

Jeg tenkte også slik da jeg gjorde det slutt med min samboer. Han var så snill og god og pålitelig – men det er jo ikke nok å bygge et forhold på. Det finnes nok av anstendige mennesker det ute (faktisk!). Selv om ikke alt kan være konstant gull og grønne skoger gjennom et langt forhold og man vil oppleve at følelsene går i bølgedaler, er det visse ting som må være på plass. Man må føle seg som kjærester. Man må føle at man er litt bedre mennesker sammen enn hver for seg. Man må ha ting til felles og noe å bygge forholdet på. En livspartner er så mye mer enn en armkrok, så mye mer enn en motstandsløs person som eksisterer side om side med deg i dagliglivet.

Jeg kjenner ikke deg og jeg kjenner ikke ham, men for meg virker det likevel som om du kan ha gjort det riktige. Gresset var grønnere på den andre siden for meg, selv om det ikke er eviggrønt hver eneste dag, og det håper jeg det er for deg også. Det er helt vanlig å få følelser av savn og angst etter et brudd, til og med når man vet at det utvilsomt var det eneste rette å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 30 år og har nettopp gjort det slutt med samboeren. Sitter nå å lurer på om det var feil, for jeg har begynt å angre!

Vi har vært sammen i 2 år, og har hatt det veldig fint hele veien. Men de siste 6 månedene begynte jeg å miste "kjærestefølelsene". Hverdagen var en vane, det var ingen romantikk, og lite sex. Jeg er opptatt av å være sunn og være i aktivitet, mens han liker seg helst på sofaen med en sjokoladeplate. Så jeg gjorde det slutt, og det var helt jævlig!

Han er snill og god og trofast, og gjør alt for meg. Nå sitter jeg her med mega hjertesorg og vil helst tilbake i armkroken hans.

Bruddet er veldig ferskt, men jeg har flyttet ut. Ingen barn. Ingen andre inni bildet.

Nå spør jeg dere som kanskje har litt erfaring: Er det bare sorgen som lurer meg? Kan gresset være grønnere på den andre siden?

Jeg er livredd for å ha tatt en feil avgjørelse, og aldri finne meg en bedre mann :(

Anonymkode: 1de47...7fd

For min del er gresset annerledes. Sikkert en annen sort. Ikke bedre, men ulikt.

Jeg var gift med min første mann i 14 år, så ble det slutt fordi vi mistet følelsene for hverandre. Eller jeg gjorde det....og han var ikke så veldig interessert i å få det til å fungere igjen.

Så ble jeg sammen med mann nr 2, som jeg også nå har vært sammen med i 14 år. Jeg tror jeg passet bedre sammen med min første mann personlighetsmessig. Vi var mer like, mer venner som kan snakke om alt. Men med min andre mann har jeg ikke opplevd at tenningen blir borte, selv om vi er mer ulike som personer, og har helt ulike interesser.

Jeg sier hm og ja på de rette stedene når han snakker om sine interesser, og han bruker mye tid på dem, som jeg da ikke er endel av (mitt valg). Han sier også hm og ja på de rette stedene når jeg snakker om mitt. Likevel har vi mye sammen, og vi gleder oss også mye over felles ting, selv om vi har ulike interesser. Vi har samme "grunnmur", altså de verdiene vi bygger forholdet på. Han en person jeg liker å være sammen med på alle måter.

Den største forskjellen for meg er at med mann nr to, så virker han som en magnet på meg rent fysisk.  Jeg tror det kommer av at vi har et veldig godt sexliv, der begge er tilfredse, og at han aldri presser meg. Det fører også til nærhet, og at man vil være nær fysisk. Min eksmann presset meg ofte til sex, og jeg kunne ikke komme borti han før han ville ha sex. Det førte bare til avstand for min del. Det var nok også der det skjærte seg til slutt mellom meg og eksen. Når vi ikke hadde noen nærhet fysisk, gikk det også utover det å være nær hverandre på andre måter. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes alltids noen som kan virke bedre ved første øyekast. Men saken er at alle, uansett hvor deilige og fantastiske de er, så kommer hverdagen med dem og.

I stedet for å fly fra mann til mann, bør man jo finne ut hva man ønsker i et forhold. Finne en man ser for seg en fremtid med. Har man en flott mann som passer seg bra ved sin side, så bør man slå seg til ro med han, velge han igjen og igjen på en måte. Da kan andre fremstå bra, men man vet hva man selv har, og over tid har man fått et dypt bånd som ingen er istand til å bryte.

Anonymkode: 97702...eea

Enig i dette, men da må begge være med på å bygge forholdet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i dette, men da må begge være med på å bygge forholdet.

 

Ja, det er klart. Gjensidighet er avgjørende.

Anonymkode: 97702...eea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 30 år og har nettopp gjort det slutt med samboeren. Sitter nå å lurer på om det var feil, for jeg har begynt å angre!

Vi har vært sammen i 2 år, og har hatt det veldig fint hele veien. Men de siste 6 månedene begynte jeg å miste "kjærestefølelsene". Hverdagen var en vane, det var ingen romantikk, og lite sex. Jeg er opptatt av å være sunn og være i aktivitet, mens han liker seg helst på sofaen med en sjokoladeplate. Så jeg gjorde det slutt, og det var helt jævlig!

Han er snill og god og trofast, og gjør alt for meg. Nå sitter jeg her med mega hjertesorg og vil helst tilbake i armkroken hans.

Bruddet er veldig ferskt, men jeg har flyttet ut. Ingen barn. Ingen andre inni bildet.

Nå spør jeg dere som kanskje har litt erfaring: Er det bare sorgen som lurer meg? Kan gresset være grønnere på den andre siden?

Jeg er livredd for å ha tatt en feil avgjørelse, og aldri finne meg en bedre mann :(

Anonymkode: 1de47...7fd

For min del var gresset grønnere på andre siden. Jeg fant en mann som er så god og snill at exene mine ikke når han til midt på leggen engang

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 30 år og har nettopp gjort det slutt med samboeren. Sitter nå å lurer på om det var feil, for jeg har begynt å angre!

Vi har vært sammen i 2 år, og har hatt det veldig fint hele veien. Men de siste 6 månedene begynte jeg å miste "kjærestefølelsene". Hverdagen var en vane, det var ingen romantikk, og lite sex. Jeg er opptatt av å være sunn og være i aktivitet, mens han liker seg helst på sofaen med en sjokoladeplate. Så jeg gjorde det slutt, og det var helt jævlig!

Han er snill og god og trofast, og gjør alt for meg. Nå sitter jeg her med mega hjertesorg og vil helst tilbake i armkroken hans.

Bruddet er veldig ferskt, men jeg har flyttet ut. Ingen barn. Ingen andre inni bildet.

Nå spør jeg dere som kanskje har litt erfaring: Er det bare sorgen som lurer meg? Kan gresset være grønnere på den andre siden?

Jeg er livredd for å ha tatt en feil avgjørelse, og aldri finne meg en bedre mann :(

Anonymkode: 1de47...7fd

Hei, jeg var i samme situasjon som deg for ganske lenge siden. Jeg hadde også vært samboer i flere år, og vi hadde det veldig fint. På lik linje som deg så begynte jeg også å miste "kjærestefølelsene".

En indikasjon for meg på at jeg ikke hadde følelser lenger, eller noe å bygge på i forholdet. Var vel da jeg havnet på det punktet at jeg egentlig ikke ville ha sex med han lenger, eller at kyssing heller ikke var noe særlig. Jeg tok meg selv også i å ønske å være singel. Og følte rett og slett at den nærheten som tilhører et forhold ikke var noe jeg ønsket - med han. Jeg var ufattelig glad i han, så da jeg gjorde det slutt så var jeg også i tvil om det var rett avgjørelse for det var så ufattelig vondt. Det verste var vel hvor vondt han hadde det. Fyren ble helt knust og har enda ikke funnet seg ny dame. Det var jævlig for meg, og gjorde at jeg i flere måneder var i tvil på avgjørelsen min.

Men etter en stund så fant jeg ut at det definitivt var det rette, og at det verken er rett ovenfor meg eller han å være i et forhold man ikke har de rette følelsene i. Etter dette holdt jeg meg singel lenge til jeg var sikker på avgjørelsen min. Så begynte jeg å leve livet som singel (fantastisk liv hah.)

Før jeg fant meg ny kjæreste, og ser at han jeg er med nå er mye mer rett for meg enn han forrige. Selv om jeg virkelig syntes exen er en fantastisk mann som fortjener det beste, han er snill som dagen er lang. Og da fortjener han også noen som elsker han på lik linje som han elsker dem. Og det var definitivt ikke meg.


Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gresset er ikke alltid grønnere nei. Hverdagen kommer alltid en gang. Men det er jo en vurdering man må gjøre. Nå var det vel ikke bare det at forelskelsen var borte hos deg, men også at du innså at dere er gaske ulike og har ulike interesser og aktivietsnivå. Dette er noe jeg syns har stor betydning, er man veldig forskjellig der så kan det bli tungt for samlivet på sikt.

Om du har valgt riktig er umulig for andre å si, men det jeg kan si er at det finnes alltid andre bra partnere der ute, så du finner helt sikkert noen som er like bra eller bedre for deg.

Anonymkode: 26be4...fa4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...