Flytter mye??

[AnonymBruker]

Jeg har hele mitt liv flyttet mye, ikke av egen vilje, men på grunn av foreldrene mine. Nå er jeg voksen med samboer, og den første plassen vi flyttet til trivdes vi helt greit, bodde der i et halvt  år før vi kjøpte leilighet og flyttet. Vi bodde i den kjøpte leiligheten i to år før vi solgte fordi vi mistrivdes der. Dermed var vi på flyttefot igjen. Nå har vi bodd i en leieleilighet i 4,5 mnd, og kom helt tilfeldig over en leilighet (leie) som ville passet oss mye bedre, der vi føler vi endelig kan slå oss til ro til den dagen vi har råd til eget hus.

Sambo vil ha leiligheten, det vil jeg og, men typisk meg: jeg er redd for hva folk kommer til å tenke. Har vi flyttet veldig mye? Hva ville dere sagt til noen som flyttet så ofte som vi har gjort?

Anonymkode: 93fb0...c66

[AnonymBruker]

Ville lurt mer på hvorfor dere gikk fra å eie til å leie? All denne flyttingen går mest utover dere selv. Jeg misliker sterkt å flytte. Det er mye jobb!

Anonymkode: dca40...11d

[Gubi]

Jeg har selv flyttet mye uten å tenke over hva andre måtte mene og tenke om det. Det er dere som skal trives og leve i boligen. Skulle noen slenge med leppa kan dere jo bare spøke det bort med " naboene her er helt håpløse, best å gjøre kort prosess og flytte". 

[prt90]

Hvorfor i alle dager skulle noen "mene" noe om det? Flytt om dere har lyst/orker! En av fordelene med å leie er jo nettopp at det er billig å flytte!

[Mis(s)Understood]

Jeg har hele mitt liv flyttet mye, ikke av egen vilje, men på grunn av foreldrene mine. Nå er jeg voksen med samboer, og den første plassen vi flyttet til trivdes vi helt greit, bodde der i et halvt  år før vi kjøpte leilighet og flyttet. Vi bodde i den kjøpte leiligheten i to år før vi solgte fordi vi mistrivdes der. Dermed var vi på flyttefot igjen. Nå har vi bodd i en leieleilighet i 4,5 mnd, og kom helt tilfeldig over en leilighet (leie) som ville passet oss mye bedre, der vi føler vi endelig kan slå oss til ro til den dagen vi har råd til eget hus.

Sambo vil ha leiligheten, det vil jeg og, men typisk meg: jeg er redd for hva folk kommer til å tenke. Har vi flyttet veldig mye? Hva ville dere sagt til noen som flyttet så ofte som vi har gjort?

Anonymkode: 93fb0...c66

Det synes jeg du skal blåse en laaaang marsj i, - hva du tror folk kommer til å tenke.

Hvorfor skulle 'folk' tenke noe spesielt om at dere bruker litt tid, og prøver litt ulike steder, før dere finner det stedet dere har lyst til å bo?

Folk flest har så mye annet å tenke på at de ikke bruker tid på å tenke på hvor lenge dere har bodd hvor og nårtid dere flyttet hit eller dit.

Hva er det du er redd for at folk skulle tenke da ?

Jeg vil mene dette er noe du koker sammen i hodet ditt og som ikke har noen rot i virkeligheten, - med mindre dere bor på et bittelite sted hvor alle andre ('folk') aldri har bodd andre steder.

Det minner meg litt om en politiker i Rogaland som i forbindelse med stor diskusjon om hvorvidt det skulle bygges et hotell i den lille byen, klarte å komme med følgende visdomsord: "Vi trenger ikke hotell i <byens navn>. Her i <byens navn> sover folk hjemme !"

[HanneAa]

Jeg har hele mitt liv flyttet mye, ikke av egen vilje, men på grunn av foreldrene mine. Nå er jeg voksen med samboer, og den første plassen vi flyttet til trivdes vi helt greit, bodde der i et halvt  år før vi kjøpte leilighet og flyttet. Vi bodde i den kjøpte leiligheten i to år før vi solgte fordi vi mistrivdes der. Dermed var vi på flyttefot igjen. Nå har vi bodd i en leieleilighet i 4,5 mnd, og kom helt tilfeldig over en leilighet (leie) som ville passet oss mye bedre, der vi føler vi endelig kan slå oss til ro til den dagen vi har råd til eget hus.

Sambo vil ha leiligheten, det vil jeg og, men typisk meg: jeg er redd for hva folk kommer til å tenke. Har vi flyttet veldig mye? Hva ville dere sagt til noen som flyttet så ofte som vi har gjort?

Anonymkode: 93fb0...c66

Hei!
Sånn er jeg og (merket med rødt). Så kjenner meg godt igjen i følelsen og tankene dine  Jeg er alenemamma og føler selv at jeg har flyttet mye. Har bare flyttet 2 ganger siden jeg fikk prinsessa, og har planer om å flytte igjen. Kjøp av hus/leilighet blir ikke før om 10 år. Det blir da siste flytting før kjøp om 10 år. Så jeg har selv alle spørsmålene og tankene om hva "andre" kommer til å tro og si. Det betyr ingenting om hva andre måtte mene, det er jo vi som skal trives. Dere flytter ikke bare for å flytte liksom, sånn som her. Her vi bor nå, har vi bodd 1 år og 7 mnd. Min datter husker ikke første flyttingen, har spurt henne og vist henne der vi bodde før, men da var hun jo ikke store jenta og hun sier hun ikke husker det.  Og hun gleder seg til vi skal flytte  Blir samme stedet, bare ny leilighet..  Men ikke før neste år, er en del ting som må på plass  og ordnes først  

Men ihvertfall, prøv å la være å tenke de tankene. Det er ikke lett, men om vi skal la oss styre etter "hva andre måtte mene og tenke" så hadde vi ikke kommet langt her i livet. Lykke til med flytting og håper dere finner roen i den nye leiligheten og kommer til å trives 

[AnonymBruker]

Jeg har hele mitt liv flyttet mye, ikke av egen vilje, men på grunn av foreldrene mine. Nå er jeg voksen med samboer, og den første plassen vi flyttet til trivdes vi helt greit, bodde der i et halvt  år før vi kjøpte leilighet og flyttet. Vi bodde i den kjøpte leiligheten i to år før vi solgte fordi vi mistrivdes der. Dermed var vi på flyttefot igjen. Nå har vi bodd i en leieleilighet i 4,5 mnd, og kom helt tilfeldig over en leilighet (leie) som ville passet oss mye bedre, der vi føler vi endelig kan slå oss til ro til den dagen vi har råd til eget hus.

Sambo vil ha leiligheten, det vil jeg og, men typisk meg: jeg er redd for hva folk kommer til å tenke. Har vi flyttet veldig mye? Hva ville dere sagt til noen som flyttet så ofte som vi har gjort?

Anonymkode: 93fb0...c66

dere må jo mangle noe der oppe. det sa til og med de på asylmottaket.

Anonymkode: 2973d...369

[AnonymBruker]

Jeg har hele mitt liv flyttet mye, ikke av egen vilje, men på grunn av foreldrene mine. Nå er jeg voksen med samboer, og den første plassen vi flyttet til trivdes vi helt greit, bodde der i et halvt  år før vi kjøpte leilighet og flyttet. Vi bodde i den kjøpte leiligheten i to år før vi solgte fordi vi mistrivdes der. Dermed var vi på flyttefot igjen. Nå har vi bodd i en leieleilighet i 4,5 mnd, og kom helt tilfeldig over en leilighet (leie) som ville passet oss mye bedre, der vi føler vi endelig kan slå oss til ro til den dagen vi har råd til eget hus.

Sambo vil ha leiligheten, det vil jeg og, men typisk meg: jeg er redd for hva folk kommer til å tenke. Har vi flyttet veldig mye? Hva ville dere sagt til noen som flyttet så ofte som vi har gjort?

Anonymkode: 93fb0...c66

Drit i hva andre synes og mener. Gjør det som er best for dere. 

Anonymkode: 8525c...f25

[AnonymBruker]

Jeg har hele mitt liv flyttet mye, ikke av egen vilje, men på grunn av foreldrene mine. Nå er jeg voksen med samboer, og den første plassen vi flyttet til trivdes vi helt greit, bodde der i et halvt  år før vi kjøpte leilighet og flyttet. Vi bodde i den kjøpte leiligheten i to år før vi solgte fordi vi mistrivdes der. Dermed var vi på flyttefot igjen. Nå har vi bodd i en leieleilighet i 4,5 mnd, og kom helt tilfeldig over en leilighet (leie) som ville passet oss mye bedre, der vi føler vi endelig kan slå oss til ro til den dagen vi har råd til eget hus.

Sambo vil ha leiligheten, det vil jeg og, men typisk meg: jeg er redd for hva folk kommer til å tenke. Har vi flyttet veldig mye? Hva ville dere sagt til noen som flyttet så ofte som vi har gjort?

Anonymkode: 93fb0...c66

Det er mye bedre (altså mer konstruktivt) å være en slik person som flytter på seg enn å være en slik person som tenker "dette er mitt hus: her bor jeg selv om naboen gjør meg livredd, steinbruddet holder meg våken og jeg stort sett går rundt og er forbanna på verden". For de finnes de og. Og det er overraskende mange personer som velger å mistrives over å flytte.

 

Huset ditt er de fire veggene du omgir deg med her og nå. Hjemmet ditt er der du trives. Så hvorfor bo i et hus som ikke er et hjem om du ikke må? Og fordi om et hus er et hjem i år betyr ikke det at huset er et hjem neste år.

 

Ikke ha fokus på å "slå deg til ro" et sted. Verken før eller etter at du kjøper noe eget. Sett deg som mål at "nå flytter jeg og her skal jeg bo til jeg ikke vil bo her lengre". Og når du ikke vil bo der lengre: ikke føl på skyld for å flytte. De fire veggene du forlater har ingen emosjonell tilknytning til deg. Og du ingen til dem.

Anonymkode: 1f8ee...dc0

[Frida]

Jeg ville ikke tenkt noe som helst, folk flytter fordi de har lyst til å flytte. 

[hjertesukka]

Det kan være mange grunner til at folk flytter. Selv har jeg flyttet en del, men hvis noen sier noe, orker jeg ikke gå inn på selve årsakene. Sier bare lett og kjekt; "jada, er nomade, jeg". Ingen har noe med det!

[AnonymBruker]

Så lenge dere ikke har barn som blir "dratt opp med røttene" hver gang dere flytter, hadde jeg ikke ofret det en tanke.

Anonymkode: 31545...a89

[Eliza Doalot]

Så lenge dere ikke har barn som blir "dratt opp med røttene" hver gang dere flytter, hadde jeg ikke ofret det en tanke.

Anonymkode: 31545...a89

Mitt innlegg, kom borti anonym-knappen.