Når man vet man må gå, men ikke gjør det.

[AnonymBruker]

Du bør være forsiktig med å stigmatisere psykisk syke på denne måten. Hvordan ville du følt det dersom enhver voldelig person ble assosiert med din diagnose?

Jeg diagnotiserte ikke han som sosiopat, jeg påpekte at han hadde likhetstrekk*  Hvilken relevans har min "diagnose" å gjøre med noe som helst. Er du plutselig internettspåmann som plutselig kan fjerndiagnotisere meg over nett og og fastslåat jeg er sosiopat. Bare fordi jeg kommenterte at at mann som slår dama si og lurer henne til tro at det er greit har trekk som en sosiopat?

Hva jeg ville følt? Som sosiopat finner jeg det spørsmålet støtene.

 

Anonymkode: adab8...6b0

[ajarRun]

Jeg diagnotiserte ikke han som sosiopat, jeg påpekte at han hadde likhetstrekk*  Hvilken relevans har min "diagnose" å gjøre med noe som helst. Er du plutselig internettspåmann som plutselig kan fjerndiagnotisere meg over nett og og fastslåat jeg er sosiopat. Bare fordi jeg kommenterte at at mann som slår dama si og lurer henne til tro at det er greit har trekk som en sosiopat?

Hva jeg ville følt? Som sosiopat finner jeg det spørsmålet støtene.

 

Anonymkode: adab8...6b0

Du kunne sagt han hadde likhetstrekk med en hvilken som helst diagnose, hvilken spiller ingen rolle, poenget mitt er at det er feil å bidra til å ytterligere stigmatisere psykisk syke ved å ilegge dem handlinger gjort av andre. Dette gjøres av media og samfunnet generelt igjen og igjen.

Jeg har ikke satt en diagnose på deg. Det er mulig jeg uttrykte meg litt uklart, det jeg mente å si var: "Dersom du hadde en diagnose, hvordan ville du følte det om enhver voldelig person ble assosiert med din diagnose?" Jeg beklager misforståelsen. Poenget mitt gikk tydeligvis også hus forbi.

Når folk ser en uoppdragen drittunge sier de at den har ADHD, eller at det virker som den har ADHD. Dette er akkurat det samme som du gjør, du assosierer negative trekk med en diagnose, uten at det ligger i grunn tilstrekkelig informasjon til å sette diagnosen. Hvorfor nevne den i det hele tatt? Hvordan bidrar det til diskursen vår?

[tussi84]

Dette forholdet er ikke bra for deg. Han driver både med psykisk og fysisk vold. Du er blitt ødelagt og derfor prøver du så godt du klarer å få rett i noe. Men i hans øyne vil du aldri få rett. Du vil aldri få den behandlingen du burde få fra han og som du ønsker. Han behandler deg ikke med respekt. Jo lenger du blir jo verre blir det. Du må vekk fra dette forholdet nå. 

[AnonymBruker]

Men røykvarslerne monterer jeg i morgen, jeg ser at det er idiotisk å vente på at han skal bry seg nok om familien sin, til å fikse det. Trengte bare så sårt å se han bry seg. Bare en gang. 

Anonymkode: e0aeb...58f

[tussi84]

Men røykvarslerne monterer jeg i morgen, jeg ser at det er idiotisk å vente på at han skal bry seg nok om familien sin, til å fikse det. Trengte bare så sårt å se han bry seg. Bare en gang. 

Anonymkode: e0aeb...58f

ikke monter røykvarslerne i morgen. Flytt ut i morgen og ta med barnet. Ikke dra hjem igjen. Fakta er.. og jeg sier det rett ut. Det kan høres slemt ut men han bryr seg ikke en dritt om deg, eller dine føleser eller noe som helst. Du er et null for han og en han kan styre. Hvorfor blir du en dag lenger??

[AnonymBruker]

ikke monter røykvarslerne i morgen. Flytt ut i morgen og ta med barnet. Ikke dra hjem igjen. Fakta er.. og jeg sier det rett ut. Det kan høres slemt ut men han bryr seg ikke en dritt om deg, eller dine føleser eller noe som helst. Du er et null for han og en han kan styre. Hvorfor blir du en dag lenger??

har ikke noe sted å dra? Og med et barn i tillegg. På hotell? Hvor lenge? Vi eier leiligheten sammen. Burde jo være jeg som blir og han som drar, han er jo aldri hjemme uansett. 

Jeg føler meg som et null for han ja. Men han sier jeg er viktigst bhan bare oppfører seg ikke slik. 

Anonymkode: e0aeb...58f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg blir skikkelig oppgitt! Her fortsetter du å snakke om de jævla røykvarslerne, når du har langt viktigere ting å tenke på! Egen helse og barnet ditt! Skal du virkelig tillate deg selv å la barnet ditt vokse opp med en ulykkelig mor og en voldelig far? Du sier at du nekter å gå, fordi du vil ha det familielivet du alltid har ønsket deg. Og jeg skjønner deg veldig godt. Men her er sannheten at du vil få det i fremtiden som du har i dag! Ting vil ikke bli bedre. Han vil ikke forandre seg. Du fortjener bedre, og du er ansvarlig for at barnet ditt får en best mulig oppvekst.

Beklager, men uansett hvor tøft det er, må du bare komme deg vekk! Kan garantere deg at du en gang vil møte en som faktisk behandler deg slik en kvinne (eller mann for den saks skyld) skal bli behandlet, og du iommer til å bli langt mer lykkeligere enn det du er i dag.

Behold selvrespekten og gjør det du VET innerst inne er riktig. Gjør, ikke tenk, så skal du se ting vil bli mye bedre før du vet ordet av det.

Anonymkode: 8e72c...9e8

[tussi84]

har ikke noe sted å dra? Og med et barn i tillegg. På hotell? Hvor lenge? Vi eier leiligheten sammen. Burde jo være jeg som blir og han som drar, han er jo aldri hjemme uansett. 

Jeg føler meg som et null for han ja. Men han sier jeg er viktigst bhan bare oppfører seg ikke slik. 

Anonymkode: e0aeb...58f

ta kontakt med et krisesenter. I verste fall nav og si at du og og barnet ikke har noe sted å bo. Forklar situasjonen. Bo hos venner eller familie om du kan. Han kommer ikke til å flytte. Du må. Og la familievernkontor og evt advokat ordne opp mellom dere når det gjelder barn og bolig. Makan... du fortsetter å bare være et offer for manipuleringen hans. Har du mistet all av selv verdi og respekt? Hva med barnet? Vil du at det skal fortsette å vokse opp i slike utrygge omgivelser?? Det kan ende opp veldig galt til slutt. Kanskje du mister omsorg for barnet til slutt fordi du velger å bo sammen med en voldelig mann. Hva om barnet der han slår deg? Hva om han finner på å slå barnet?? hva om volden blir enda verre? HVOR MYE SKAL DU FINNE DEG I? lær deg hvordan han er. Les gjennom og si meg om du kan si deg enig i noen av punktene. Fortell også om du egentlig vil ha en sånn fyr i livet ditt. Kjenner du deg igjen??

1. Dama mi betyr ingenting for meg.,

2. Dama mi er min mor. Hun vasker, lager mat og rydder.

3. Dama mi skal også passe barnet hele tiden.

4. Maser hun sier jeg bare at det er hennes feil at det ikke har blitt gjort eller sier jeg aldri har fått utstyret til det.

5. Jeg har ingen feil. Det er kun alle andre som har feil og spesielt dama mi.

6. Om dama skriker så har jeg rett til å slå eller spytte på henne.

7. Jeg respekter ingen. Kun meg selv er viktig nok.

8. Jeg er ufattelig egoistisk.

9. I mitt hode er dama mi ingenting. Hun brukes til det jeg vil ellers kan jeg bli voldelig

10. Ikke forstått hvordan jeg er enda? Jeg manipulerer og får deg til å føle deg liten og ikke verdt en dritt. Av og til må jeg være snill for at du ikke skal gjøre det du egentlig vil. Det å gå fra meg. Men jeg er bare snill og ber om unnskyldning gang på gang fordi jeg vet du tilgir helt fram til neste gang. Så tilgir du igjen og igjen. Derfor kan jeg fortsette med å behandle deg slik jeg vil fordi du godtar alt. Jeg kan fortsette med å knuse selvtilliten din gradvis og selvrespekten til du ikke har noe mer igjen. Fordi da vil du føle deg så langt nede at du ikke tørr å gå fra meg. Når du tror du skal gå gir jeg deg alltid et lite håp om at jeg har forandret meg slik at du blir..På den måten har jeg full kontroll over deg og ditt liv. 

[Hulderen]

Hvorfor sa du på legevakten at det var en ball som hadde skadet synet ditt? Hvorfor sa du ikke at du var blitt slått?

Neste gang du havner på legevakten, så sier du sannheten. At du ble slått, og at det ikke var første gang. Da får du det dokumentert, noe som er viktig med tanke på barnefordeling. Så vil snøballen begynne å rulle, og du vil få hjelp/press til å flytte. Å fortelle sannheten til offentlige myndigheter er et mye mindre skritt enn å flytte direkte. Så det klarer du. Bestem deg for at du aldri mer skal lyve for å beskytte ham.

Endret 30. november 2015 av Hulderen

[Dame86]

Stopp med å gi TS pes for det med røykvarsleren, hun blir utsatt for fysisk og psykisk vold og leter etter halmstrå i sitt eget familiebilde. Det burde ikke være vanskelig å forstå at dette er en reaksjon og det er ikke uvanlig når man har blitt tilintetgjort over tid. Hun har ingen hjemmebane å lene seg på. 

TS, ring krisesenter, ring dine foreldre, ring FVK, ring legen din, bare ring hvem som helst for å få tak i mental og praktisk støtte til å komme deg vekk så raskt som mulig! Kontakt banken dere har lån i på egenhånd og avtal møte for å prate om det praktiske, han trenger ikke vite det før du har en plan. Begynn med å pakk det du trenger med deg, men ikke hvis han oppdager det. Forbered deg på at du kun får nødvendigheter med deg, resten er ikke viktig. Dette fikser du, om kort tid kan du være fri fra denne tyrannen om du starter med å mobilisere krefter nå! Skjønner at det blir tøft, men når det er over kan du senke skuldrene dine og starte på nytt! 

[Gjest MadameDeRosa]

1. Ta med ungen din og en bag med klær, vogna og det du trenger, mest til krisesenter. Der får du rom.

2. Få dokumentert slagene. Snakk med legen din, og fortell alt. 

3. Bruk tida på krisesenteret til å fnne en ny leilighet til deg og babyen. Sosionomer der vil hjelpe deg med den andre leiligheten, evt salg av den osv. 

4. Stol på, og tro på at du gjør det eneste riktige når du går fra han. Og tenk på babyen, som trenger ro og harmoni. 

Dette klarer du! Klem

[AnonymBruker]

Takk for innspill, trenger dette. Jeg trenger å forstå at han ikke har respekt for meg. Han sier at han har det, men han hører jo aldri på meg eller gjør noe for familien.

I går da jeg kom hjem fra legevakten, lagde han middag. Jeg fikk klar beskjed om å komme og spise. Så ba han meg fortelle hva vi kunne gjøre for å unngå dette i fremtiden, og jeg ba han om å begynne å høre på hva jeg sier, at jeg føler jeg snakker til en vegg. Da fikk jeg beskjed om å gå fra bordet. Og når han hadde spist ferdig, kastet han restene! Så dypt stakk den dårlige samvittigheten hans. 

Han gikk og la seg på gjesterommet, men syntes åpenbart at jeg bråket for mye når jeg hadde lyden på tv'n så han kom ut i stuen og bar tv inn på gjesterommet (ba meg ikke skru ned lyden først). Jeg sa jeg trengte tv, for jeg fikk ikke sove og kunne ikke lede pga tåkesyn etter at han hadde slått meg. Det brød han seg ikke om. Jeg ga meg ikke, da. Skulle ha tv'n. Så etter han hadde tatt kvelertak og deretter skallet meg i hodet uten at jeg ga meg, fikk jeg bære ut tv. Så kom nabo og banket på og lurte på om det gikk bra med meg. Jeg sa selvsagt at det gikk fint. 

Herregud, dette er så galskap. Har ikke sovet i natt. Bare orket ikke tanken på å bo på noe krisehjem. Og jeg kjenner virkelig ingen i nærheten som har plass til meg og baby. 

Anonymkode: e0aeb...58f

[Serafina.]

Når du leser det du selv skriver ser du det er fullstendig galskap og virkelig ikke noe du skal finne deg i eller leve med. Kontakt krisesenteret nå og snakk med dem. De har kompetanse og kan hjelpe deg. Og det må da være mye bedre å bo på krisehjem og få hjelp enn å bo sammen med mannen din som behandler deg så dårlig.

Jeg forstår at det er vanskelig å ta skrittet, men nå er du godt på vei i og med du skriver her og lufter problemet ditt. Tenk på barnet ditt oppi dette. Du kan ikke la et barn vokse opp i et hjem med mishandling.

[AnonymBruker]

jeg blir helt blind her. Jeg lever i et forhold hvor jeg aldri, aldri har rett. I noenting. Han vet alltid best. Jeg fokuserer vel på røykvarslerne fordi det er et punkt jeg VET jeg har rett på. Ellers tar jeg nemlig alltid feil, uansett hva vi er uenige om. Det er jo derfor jeg skriker til slutt. For å nå frem. Men selv røykvarslerne er min feil, for han nekter for å ha fått den dobbeltsidige tapen og derfor er det min skyld at han ikke har montert dem fordi jeg ikke har kjøpt dobbeltsidig tape til han. 

Jeg forstår at dette er galskap. Han får meg til å bli gal på den dobbeltsidige tapen for å avlede oppmerksomheten fra at har har slått meg. Jeg bare trenger å vite at jeg har rett i noe. At han EN ENESTE GANG kan innrømme en feil. Han ler når jeg tar opp volden, sier jeg fortjener det når jeg skriker. Selv ikke røykvarslerne "vinner" jeg. 

Hjelp, blir jeg utsatt for skikkelig massiv manipulasjon her? Hva skjer med meg? 

Anonymkode: e0aeb...58f 

 

Du sier han slo deg, kan du fortelle hva og hvordan? Gi og med han har en annen oppfattelse. Bare slik at rådene er i forhold til hva som faktisk har skjedd.

Anonymkode: 027df...fc7

[AnonymBruker]

Takk for innspill, trenger dette. Jeg trenger å forstå at han ikke har respekt for meg. Han sier at han har det, men han hører jo aldri på meg eller gjør noe for familien.

I går da jeg kom hjem fra legevakten, lagde han middag. Jeg fikk klar beskjed om å komme og spise. Så ba han meg fortelle hva vi kunne gjøre for å unngå dette i fremtiden, og jeg ba han om å begynne å høre på hva jeg sier, at jeg føler jeg snakker til en vegg. Da fikk jeg beskjed om å gå fra bordet. Og når han hadde spist ferdig, kastet han restene! Så dypt stakk den dårlige samvittigheten hans. 

Han gikk og la seg på gjesterommet, men syntes åpenbart at jeg bråket for mye når jeg hadde lyden på tv'n så han kom ut i stuen og bar tv inn på gjesterommet (ba meg ikke skru ned lyden først). Jeg sa jeg trengte tv, for jeg fikk ikke sove og kunne ikke lede pga tåkesyn etter at han hadde slått meg. Det brød han seg ikke om. Jeg ga meg ikke, da. Skulle ha tv'n. Så etter han hadde tatt kvelertak og deretter skallet meg i hodet uten at jeg ga meg, fikk jeg bære ut tv. Så kom nabo og banket på og lurte på om det gikk bra med meg. Jeg sa selvsagt at det gikk fint. 

Herregud, dette er så galskap. Har ikke sovet i natt. Bare orket ikke tanken på å bo på noe krisehjem. Og jeg kjenner virkelig ingen i nærheten som har plass til meg og baby. 

Anonymkode: e0aeb...58f

Dette er jo helt sinnsykt!

Anonymkode: 027df...fc7

[ajarRun]

Takk for innspill, trenger dette. Jeg trenger å forstå at han ikke har respekt for meg. Han sier at han har det, men han hører jo aldri på meg eller gjør noe for familien.

I går da jeg kom hjem fra legevakten, lagde han middag. Jeg fikk klar beskjed om å komme og spise. Så ba han meg fortelle hva vi kunne gjøre for å unngå dette i fremtiden, og jeg ba han om å begynne å høre på hva jeg sier, at jeg føler jeg snakker til en vegg. Da fikk jeg beskjed om å gå fra bordet. Og når han hadde spist ferdig, kastet han restene! Så dypt stakk den dårlige samvittigheten hans. 

Han gikk og la seg på gjesterommet, men syntes åpenbart at jeg bråket for mye når jeg hadde lyden på tv'n så han kom ut i stuen og bar tv inn på gjesterommet (ba meg ikke skru ned lyden først). Jeg sa jeg trengte tv, for jeg fikk ikke sove og kunne ikke lede pga tåkesyn etter at han hadde slått meg. Det brød han seg ikke om. Jeg ga meg ikke, da. Skulle ha tv'n. Så etter han hadde tatt kvelertak og deretter skallet meg i hodet uten at jeg ga meg, fikk jeg bære ut tv. Så kom nabo og banket på og lurte på om det gikk bra med meg. Jeg sa selvsagt at det gikk fint. 

Herregud, dette er så galskap. Har ikke sovet i natt. Bare orket ikke tanken på å bo på noe krisehjem. Og jeg kjenner virkelig ingen i nærheten som har plass til meg og baby. 

Anonymkode: e0aeb...58f

Eier han huset? Hvis dere eier det i lag anmelder du han jo bare, så fikser du besøksforbud. Da slipper du krisesenter.

[AnonymBruker]

Du vet det er galskap, og det eneste du gjør med det er å sitte her og skrive historiene dine om kvelertak, skalling og slåing. Du gjør jo ikke en dritt for å bedre det. Om du har det så fælt så gå, det hjelper ikke å bare sitte og skrive. 

Anonymkode: c4e28...1b2

[AnonymBruker]

Eier han huset? Hvis dere eier det i lag anmelder du han jo bare, så fikser du besøksforbud. Da slipper du krisesenter.

takk for dette svaret! Vi eier sammen, ja. Kan han faktisk nektes å bo her mens vi prøver å selge? Hvor lenge han han stenges ute?

Anonymkode: e0aeb...58f

[AnonymBruker]

Du vet det er galskap, og det eneste du gjør med det er å sitte her og skrive historiene dine om kvelertak, skalling og slåing. Du gjør jo ikke en dritt for å bedre det. Om du har det så fælt så gå, det hjelper ikke å bare sitte og skrive. 

Anonymkode: c4e28...1b2

det er faktisk ikke bare bare. Jeg sitter med håpet om at han skal endre seg. Være slik han var før jeg ble gravid og flyttet sammen. Lurer på om det er min skyld. Tvilen sliter i meg. 

Anonymkode: e0aeb...58f

[tussi84]

det er faktisk ikke bare bare. Jeg sitter med håpet om at han skal endre seg. Være slik han var før jeg ble gravid og flyttet sammen. Lurer på om det er min skyld. Tvilen sliter i meg. 

 

Det har gått så langt at han har fått deg til å tro eller lure på om det er din skyld. Han har klart å dra deg ned til helvete. Nei det er ikke din skyld i det hele tatt. Det håper du sitter med er også helt normalt men det hjelper ikke å håpe. Du må ha fokuset på hvordan han er nå og hvordan han behandler deg nå. Nå har du fått så mange gode råd i denne tråden om hva du kan gjøre for å lette situasjonen for deg og barnet. Flere har nevnt krise senter og at du skal kontakte den og den instansen. Men alt du tenker på er hva om han endrer seg. Dette er min skyld tenker du. Du får mange tips som jeg ser men vi på Kg kan ikke redde deg fra en voldelig mann. Vi kan ikke sikre deg og ditt barn en trygg framtid. Det er det kun deg selv som må gjøre. Og slik jeg nesten leser svarene dine så virker det nesten ikke som du vil ha hjelp. Slutt å lag unnskyldninger for deg selv.