Når man vet man må gå, men ikke gjør det.

[AnonymBruker]

Hvordan skaffe mot til å gå? Ikke egentlig mot, mer å innse at dette blir ikke bedre. 

Jeg bor med en mann som aldri, aldri kan gjøre noe uten at man maser 1000 ganger. Det ender opp med at jeg gjør det meste. Men jeg må jo fortsatt mase, f.eks på å få igjen penger for regninger jeg betaler (siden han ikke gidder). 

Vi tjener like godt, men hans jobb er viktigere enn min, tror han i hvert fall. Han reiser mye i jobb. Når jeg trenger å reise en gang eller to i året, skriver han det ikke i kalenderen, og plutselig går det ikke fordi han har glemt å be søsteren om barnevakt, slik han skulle (han greier ikke hente og levere i barnehagen pga den viktige jobben sin). 

Han sexchattet med en annen kvinne i sommer. Han skrev i en mail til henne at barnet vårt var et uhell jeg hadde insistert på å beholde (blank løgn).

Vi må montere røykvarslere. Denne ene tingen skulle han fikse da vi flyttet for et år siden. Det er ennå ikke gjort, tross at jeg til og med har grått og fortalt at jeg er redd for barnets og egen trygghet når vi sover om natten. Det bare skjer ikke! Han gjør ingenting! Eller, han skiftet dekk på bilen min. Det skal han ha. 

Vi har fine perioder. Etter fødsel, var han en drøm i noen uker. Så begynte han på jobb igjen, og begynte som før. Jobber lange dager, sier aldri fra når han kommer hjem. Bare forventer at jeg skal være hjemme med barn, og vente med middag til han tilfeldigvis gir beskjed om at han drar fra kontoret. 

Jeg blir så frustrert over at han aldri, aldri hører hva jeg sier. Så ender det til slutt med at jeg skriker til han. Da slår eller spytter han. For man skriker jo ikke. Skriker man, opptrer man så ufyselig at man fortjener å bli slått. I dag har jeg vært på legevakten med tåkesyn pga slag, løy og sa det var en ball som traff meg i øyet. 

Merker at jeg ikke er meg selv lenger. Mister venner. Har ingen å snakke med, fordi de jeg fortalte det til, nå ikke vil snakke med meg siden jeg ikke har gatt fra han. Og jeg vil ikke gå. Vil ha det perfekte livet jeg håper vi kan ha. 

Anonymkode: e0aeb...58f

[ajarRun]

Fram til at jeg leste at han slo tenkte jeg at dette bare var små problemer. Å monterte en røykvarsler tar ikke lang tid, jeg har sett folk som ikke klarer å håndtere en drill montere dem med dobbeltsidig tape.

Men han slår deg for faen, det er ikke greit. Du får aldri et perfekt liv, fysisk vold eskalerer, det blir bare verre og verre. Barna er heller ikke trygge. Hva gjør de når han slår deg i hjel og han havner i fengsel?

Men det er vanskelig å si hvorfor du ikke drar, det må nesten du reflektere over selv. Endring er vanskelig, endring er skummelt, men noen ganger må det bare til. Du fortjener bedre, og du vil få det bedre når (ikke hvis, du kan klare dette) du drar.

[AnonymBruker]

Fram til at jeg leste at han slo tenkte jeg at dette bare var små problemer. Å monterte en røykvarsler tar ikke lang tid, jeg har sett folk som ikke klarer å håndtere en drill montere dem med dobbeltsidig tape.

Men han slår deg for faen, det er ikke greit. Du får aldri et perfekt liv, fysisk vold eskalerer, det blir bare verre og verre. Barna er heller ikke trygge. Hva gjør de når han slår deg i hjel og han havner i fengsel?

Men det er vanskelig å si hvorfor du ikke drar, det må nesten du reflektere over selv. Endring er vanskelig, endring er skummelt, men noen ganger må det bare til. Du fortjener bedre, og du vil få det bedre når (ikke hvis, du kan klare dette) du drar.

jeg vet at det ikke er vanskelig å montere røykvarslere. Jeg har til og med gitt han dobbeltsidig tape, men han har somlet den bort. Det har bare blitt en prinsippsak for meg. Jeg må ta meg av absolutt alt, han kan aldri fikse noenting. Og jeg kan ikke bare fikse ting, han må godkjenne det først, og det gjør han jo aldri. Så ting tar tid, og hodet mitt er fullt av prosjekter og bekymringer konstant. Men på disse røykvarslerne har jeg bare slått meg vrang. Han lovet å montere dem, han vet hvor viktig det er, da må han da for faen klare å gjøre det? 

Anonymkode: e0aeb...58f

[Onar]

Fram til at jeg leste at han slo tenkte jeg at dette bare var små problemer. Å monterte en røykvarsler tar ikke lang tid, jeg har sett folk som ikke klarer å håndtere en drill montere dem med dobbeltsidig tape.

Men han slår deg for faen, det er ikke greit. Du får aldri et perfekt liv, fysisk vold eskalerer, det blir bare verre og verre. Barna er heller ikke trygge. Hva gjør de når han slår deg i hjel og han havner i fengsel?

Men det er vanskelig å si hvorfor du ikke drar, det må nesten du reflektere over selv. Endring er vanskelig, endring er skummelt, men noen ganger må det bare til. Du fortjener bedre, og du vil få det bedre når (ikke hvis, du kan klare dette) du drar. 

Enig 

[ajarRun]

jeg vet at det ikke er vanskelig å montere røykvarslere. Jeg har til og med gitt han dobbeltsidig tape, men han har somlet den bort. Det har bare blitt en prinsippsak for meg. Jeg må ta meg av absolutt alt, han kan aldri fikse noenting. Og jeg kan ikke bare fikse ting, han må godkjenne det først, og det gjør han jo aldri. Så ting tar tid, og hodet mitt er fullt av prosjekter og bekymringer konstant. Men på disse røykvarslerne har jeg bare slått meg vrang. Han lovet å montere dem, han vet hvor viktig det er, da må han da for faen klare å gjøre det? 

Anonymkode: e0aeb...58f

Jeg må først beklage at dette innlegget kan virke ufølsomt. Men hva faen? Det virker absurd at du bryr deg om røykvarslere, han har gått til fysisk angrep på deg og du bryr deg om røykvarslere? Du føler deg utrygg, ikke fordi du har en voldelig person i huset ditt, men fordi røykvarslerne ikke er forskriftsmessig montert? Du fokuserer på helt feil ting, noe som forsåvidt er forståelig mtp din situasjon, men hallo!

Vold i nære relasjoner er FARLIG, du risikerer livet ved å ikke dra. Jeg blir litt frustrert når jeg leser dette, for jeg vet hvor jævlig det er å bli utsatt for vold, men også fordi jeg ikke vet hva jeg kan fortelle deg for å få deg til å se situasjonen fra noen andres perspektiv.

Les posten din, tenk at det var datteren din som skrev dette. Hva ville du rådet henne til å gjøre? Hvordan ville du hjulpet henne?

[AnonymBruker]

Jeg må først beklage at dette innlegget kan virke ufølsomt. Men hva faen? Det virker absurd at du bryr deg om røykvarslere, han har gått til fysisk angrep på deg og du bryr deg om røykvarslere? Du føler deg utrygg, ikke fordi du har en voldelig person i huset ditt, men fordi røykvarslerne ikke er forskriftsmessig montert? Du fokuserer på helt feil ting, noe som forsåvidt er forståelig mtp din situasjon, men hallo!

Vold i nære relasjoner er FARLIG, du risikerer livet ved å ikke dra. Jeg blir litt frustrert når jeg leser dette, for jeg vet hvor jævlig det er å bli utsatt for vold, men også fordi jeg ikke vet hva jeg kan fortelle deg for å få deg til å se situasjonen fra noen andres perspektiv.

Les posten din, tenk at det var datteren din som skrev dette. Hva ville du rådet henne til å gjøre? Hvordan ville du hjulpet henne?

jeg blir helt blind her. Jeg lever i et forhold hvor jeg aldri, aldri har rett. I noenting. Han vet alltid best. Jeg fokuserer vel på røykvarslerne fordi det er et punkt jeg VET jeg har rett på. Ellers tar jeg nemlig alltid feil, uansett hva vi er uenige om. Det er jo derfor jeg skriker til slutt. For å nå frem. Men selv røykvarslerne er min feil, for han nekter for å ha fått den dobbeltsidige tapen og derfor er det min skyld at han ikke har montert dem fordi jeg ikke har kjøpt dobbeltsidig tape til han. 

Jeg forstår at dette er galskap. Han får meg til å bli gal på den dobbeltsidige tapen for å avlede oppmerksomheten fra at har har slått meg. Jeg bare trenger å vite at jeg har rett i noe. At han EN ENESTE GANG kan innrømme en feil. Han ler når jeg tar opp volden, sier jeg fortjener det når jeg skriker. Selv ikke røykvarslerne "vinner" jeg. 

Hjelp, blir jeg utsatt for skikkelig massiv manipulasjon her? Hva skjer med meg? 

Anonymkode: e0aeb...58f

[ajarRun]

jeg blir helt blind her. Jeg lever i et forhold hvor jeg aldri, aldri har rett. I noenting. Han vet alltid best. Jeg fokuserer vel på røykvarslerne fordi det er et punkt jeg VET jeg har rett på. Ellers tar jeg nemlig alltid feil, uansett hva vi er uenige om. Det er jo derfor jeg skriker til slutt. For å nå frem. Men selv røykvarslerne er min feil, for han nekter for å ha fått den dobbeltsidige tapen og derfor er det min skyld at han ikke har montert dem fordi jeg ikke har kjøpt dobbeltsidig tape til han. 

Jeg forstår at dette er galskap. Han får meg til å bli gal på den dobbeltsidige tapen for å avlede oppmerksomheten fra at har har slått meg. Jeg bare trenger å vite at jeg har rett i noe. At han EN ENESTE GANG kan innrømme en feil. Han ler når jeg tar opp volden, sier jeg fortjener det når jeg skriker. Selv ikke røykvarslerne "vinner" jeg. 

Hjelp, blir jeg utsatt for skikkelig massiv manipulasjon her? Hva skjer med meg? 

Anonymkode: e0aeb...58f

Dine reaksjoner er helt normale, dessverre. Den kognitive dissonansen man opplever når noen man er glad i utsetter seg for overgrep prøver hjernen å løse. Dvs konflikten av at: "han elsker meg" og "han slår meg" prøver hjernen å rasjonalisere. Når min mor slo meg, for så å si unnskyld, eller si det ikke hadde skjedd, følte jeg meg forvirret. Den forvirringen løste jeg på forskjellige måter.

For meg virker det som om du har mistet kontroll, og at du prøver å gjenvinne kontroll ved å fokusere på den ene tingen du tror du kan kontrollere. At selvtilliten er skutt etter å ha blitt utsatt for misbruk over tid er helt normalt. Mitt beste råd må være å snakke med noen, det kan hende du trenger litt hjelp for å sette ting i perspektiv.

Folk som misbruker starter ofte med psykisk vold, før det utvikler seg til fysisk vold. Den fysiske volden vil bare bli verre, det er tre potensielle utfall: Han dreper deg, han skader deg alvorlig og blir arrestert eller at du drar. Du kan velge hvilken du føler passer best. 

Du er ikke alene, mange har det sånn, men du må komme deg vekk. Fort.

[AnonymBruker]

 

Hjelp, blir jeg utsatt for skikkelig massiv manipulasjon her? Hva skjer med meg? 

Anonymkode: e0aeb...58f

Jepp.

Du er offer for manipulasjon fra en kar med åpenbart mange likhetstrekk med en sosiopat. Håper du kommer deg vekk og får et bra liv.

Klem fra meg

Anonymkode: adab8...6b0

[melatonin]

jeg blir helt blind her. Jeg lever i et forhold hvor jeg aldri, aldri har rett. I noenting. Han vet alltid best. Jeg fokuserer vel på røykvarslerne fordi det er et punkt jeg VET jeg har rett på. Ellers tar jeg nemlig alltid feil, uansett hva vi er uenige om. Det er jo derfor jeg skriker til slutt. For å nå frem. Men selv røykvarslerne er min feil, for han nekter for å ha fått den dobbeltsidige tapen og derfor er det min skyld at han ikke har montert dem fordi jeg ikke har kjøpt dobbeltsidig tape til han. 

Jeg forstår at dette er galskap. Han får meg til å bli gal på den dobbeltsidige tapen for å avlede oppmerksomheten fra at har har slått meg. Jeg bare trenger å vite at jeg har rett i noe. At han EN ENESTE GANG kan innrømme en feil. Han ler når jeg tar opp volden, sier jeg fortjener det når jeg skriker. Selv ikke røykvarslerne "vinner" jeg. 

Hjelp, blir jeg utsatt for skikkelig massiv manipulasjon her? Hva skjer med meg? 

Anonymkode: e0aeb...58f

Kjære deg, dette er ikke mitt ekspertfelt i det hele tatt, men han må nesten ha noen psykopatiske trekk. Han slår og spytter? Avleder deg med en dobbeltsidigtape(!) for å dekke over sitt misbruk. Han utsetter deg for både fysisk og psykisk mishandling, hva skjer når barnet begynner å merke det? Kom deg vekk, be om hjelp.  Kom han i forkjøpet,for enden på visa hvis du blir er at han der kommer til å knekke deg og det bør han ikke få muligheten til!

[ajarRun]

Jepp.

Du er offer for manipulasjon fra en kar med åpenbart mange likhetstrekk med en sosiopat. Håper du kommer deg vekk og får et bra liv.

Klem fra meg

Anonymkode: adab8...6b0

Du bør være forsiktig med å stigmatisere psykisk syke på denne måten. Hvordan ville du følt det dersom enhver voldelig person ble assosiert med din diagnose?

[AnonymBruker]

Det er jo ingen som går fra et etablert langvarig forhold, det er jo ikke sånn verden er. Folk blir glad i hverandre og så holder de sammen og så styrkes forholdet ytterligere av opplevelser og ditt og datt og sånn har det vært til evig tid og vil alltid være sånn vedder jeg 200.000 kroner på. Hvis folk som er oppriktig glad i hverandre forsøker seg på noe annet så finner de bare ut at det ikke var så gøy og så går de tilbake til hverandre og fortsetter som før. Dette har jeg sett nok av ganger til å kunne uttale meg skråsikkert om. Er jo sf ikke bare å gå sin vei.

Anonymkode: 62e4c...837

[AnonymBruker]

Hva slags forbilde er du for barnet når du er sammen med en voldelig giddalaus drittsekk av en mann? Du har valgt å få barn, og da skylder du barnet det beste. Ikke lære opp ungen til at kvinner er mannens boksesekk. 

En ting er at du, som selvstendig voksent individ, involverer deg i slikt, men du drar barnet inn i det også. Kvinn deg opp!

Anonymkode: 96753...aad

[ajarRun]

Det er jo ingen som går fra et etablert langvarig forhold, det er jo ikke sånn verden er. Folk blir glad i hverandre og så holder de sammen og så styrkes forholdet ytterligere av opplevelser og ditt og datt og sånn har det vært til evig tid og vil alltid være sånn vedder jeg 200.000 kroner på. Hvis folk som er oppriktig glad i hverandre forsøker seg på noe annet så finner de bare ut at det ikke var så gøy og så går de tilbake til hverandre og fortsetter som før. Dette har jeg sett nok av ganger til å kunne uttale meg skråsikkert om. Er jo sf ikke bare å gå sin vei.

Anonymkode: 62e4c...837

Vedder du 200 000 kroner på at TS kommer til å være med mannen sin til døden skiller dem? Hvordan vet vi om de har skilt seg? Hvordan vet jeg hvem du er for å kreve inn pengene?

[AnonymBruker]

 

Vi må montere røykvarslere. Denne ene tingen skulle han fikse da vi flyttet for et år siden. Det er ennå ikke gjort, tross at jeg til og med har grått og fortalt at jeg er redd for barnets og egen trygghet når vi sover om natten.

Hvorfor skriver du "vi", når du mener "han"? Det er jo helt sykt at du ikke tar den saken i egne hender! Enten gjøre det selv, det er ikke så vanskelig, eller be andre om hjelp. Å gråte og si til han at du er redd for barnas trygghet er tafatt. Gjør det selv!

Mange er så vant til at menn fikser ditt og datt, at de ikke begriper at mye faktisk er ganske enkelt å få gjort....

 

Sånn ellers er det bare å bestemme seg. Du har bare et liv, og du har brukt mer enn nok tid med denne fjotten allerede.

Anonymkode: 1abb4...929

[AnonymBruker]

Jeg har til og med gitt han dobbeltsidig tape, men han har somlet den bort. Det har bare blitt en prinsippsak for meg.

Prinsipp foran barnas sikkerhet.. Wow... skal man le eller gråte?!

Anonymkode: 1abb4...929

[AnonymBruker]

Forholdet ditt kommer aldri til å bli slik du drømmer om. Det du har nå, er akkurat det du får i fremtiden også.

Du manipulerer like mye deg selv. Hva er grunnen til at du blir? Økonomisk usikkerhet? Redsel for å være alene? 

Anonymkode: d1f85...aff

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver du "vi", når du mener "han"? Det er jo helt sykt at du ikke tar den saken i egne hender! Enten gjøre det selv, det er ikke så vanskelig, eller be andre om hjelp. Å gråte og si til han at du er redd for barnas trygghet er tafatt. Gjør det selv!

Mange er så vant til at menn fikser ditt og datt, at de ikke begriper at mye faktisk er ganske enkelt å få gjort....

 

Sånn ellers er det bare å bestemme seg. Du har bare et liv, og du har brukt mer enn nok tid med denne fjotten allerede.

Anonymkode: 1abb4...929

ja, mye er enkelt å få gjort. Men jeg gjør alt, fra sparkling og maling til betaling av regninger til handle inn og lage middag, vaske klær etc. Jeg fikser ferier, står for vårt sosiale liv, fikser barnevakter, bestiller frisørtimer for han, etc. Han klipper nesehårene sine selv, men bare etter å ha blitt fortalt at de tyter ut av nesen 3-7 ganger først. Det var mye enklere å bo alene, så slapp jeg i det minste å måtte passe på en til. 

Anonymkode: e0aeb...58f

[kisskissbangbang]

Først: Monter røykvarsler. Ikke gamble med deres og datteren deres sikkerhet for en prinsippsak.

Så går du. Allier deg med familie eller venner, gå fra ham, og hold deg til det. Ikke fall for verken manipulasjon eller trusler eller lovnader om bedring. Bestem deg, så gå. Sånn skal verken du eller datteren din ha det. 

 

[Gjest MadameDeRosa]

Hvordan skaffe mot til å gå? Ikke egentlig mot, mer å innse at dette blir ikke bedre. 

Jeg bor med en mann som aldri, aldri kan gjøre noe uten at man maser 1000 ganger. Det ender opp med at jeg gjør det meste. Men jeg må jo fortsatt mase, f.eks på å få igjen penger for regninger jeg betaler (siden han ikke gidder). 

Vi tjener like godt, men hans jobb er viktigere enn min, tror han i hvert fall. Han reiser mye i jobb. Når jeg trenger å reise en gang eller to i året, skriver han det ikke i kalenderen, og plutselig går det ikke fordi han har glemt å be søsteren om barnevakt, slik han skulle (han greier ikke hente og levere i barnehagen pga den viktige jobben sin). 

Han sexchattet med en annen kvinne i sommer. Han skrev i en mail til henne at barnet vårt var et uhell jeg hadde insistert på å beholde (blank løgn).

Vi må montere røykvarslere. Denne ene tingen skulle han fikse da vi flyttet for et år siden. Det er ennå ikke gjort, tross at jeg til og med har grått og fortalt at jeg er redd for barnets og egen trygghet når vi sover om natten. Det bare skjer ikke! Han gjør ingenting! Eller, han skiftet dekk på bilen min. Det skal han ha. 

Vi har fine perioder. Etter fødsel, var han en drøm i noen uker. Så begynte han på jobb igjen, og begynte som før. Jobber lange dager, sier aldri fra når han kommer hjem. Bare forventer at jeg skal være hjemme med barn, og vente med middag til han tilfeldigvis gir beskjed om at han drar fra kontoret. 

Jeg blir så frustrert over at han aldri, aldri hører hva jeg sier. Så ender det til slutt med at jeg skriker til han. Da slår eller spytter han. For man skriker jo ikke. Skriker man, opptrer man så ufyselig at man fortjener å bli slått. I dag har jeg vært på legevakten med tåkesyn pga slag, løy og sa det var en ball som traff meg i øyet. 

Merker at jeg ikke er meg selv lenger. Mister venner. Har ingen å snakke med, fordi de jeg fortalte det til, nå ikke vil snakke med meg siden jeg ikke har gatt fra han. Og jeg vil ikke gå. Vil ha det perfekte livet jeg håper vi kan ha. 

Anonymkode: e0aeb...58f

Jeg kan garantere at de på legevakten ikke trodde på deg da du sa at det var pga en ball... Dessuten, fatter de mistanke om vold, vil de kontakte barnevernet siden dere har baby, og er det vold i familien, kobles barnevernet inn. Så det du må gjøre nå, er å tenke på barnet ditt. Og deg. Og ja, du må gå. Dette skulle du ha gjort for lenge siden, men skjønner godt at det er vanskelig. Sett tankene om økonomi til side (om det er en bekymring), ikke tro at han vil bli noe bedre (det vil aldri skje). Du har en ting å gjøre nå. og det er å gå fra han. Han har slått deg. Ja, han kommer til å slå igjen. Dette er bare begynnelsen. Han kommer til å slå barnet også. Vern om barnet ditt. Gå i fra han. Send meg gjerne en PM. Jeg kan støtte deg hele veien. 

[AnonymBruker]

Det er bare så vanskelig å gå når man ikke har noe sted å gå til. Jeg må sjekke inn på hotell om jeg vil gå. Har gjort det før. Han sier unnskyld når jeg er borte, men når jeg kommer hjem, sier han bare at det er min egen skyld at han slo, fordi jeg skrek til han. Hvis jeg ikke skriker, skal han la være å slå. Når jeg sier at jeg kan la være å skrike hvis han kan høre på meg istedenfor å avbryte meg, får jeg beskjed om at man ikke kan sette betingelser for oppførsel. 

Jeg hører jo når jeg skriver dette, at det høres helt sykt ut. Han kan slå hvis jeg skriker, men han kan nekte å høre på hva jeg sier og gjøre meg så frustrert at jeg skriker. 

Jeg har aldri vært sjalu før i et forhold. Han var det. Han gikk igjennom pc og Facebook flere ganger. Nå er det jeg som er sjalu og usikker. Hvordan skjedde det? Hvor er den glade, sterke, morsomme dama jeg en gang var? 

Anonymkode: e0aeb...58f