Gå til innhold

Føler meg presset til å gå ned i vekt.....


frøk1

Anbefalte innlegg

Som overskriften sier, så føler jeg ganske presset til å gå ned i vekt, mest av moren min, men vet faren min også har noen meninger om dette......

Jeg er 24, snart 25 år. Jeg trives egentlig ganske godt med meg selv nå som jeg er eldre, trygg og avslappet. Foreldrene mine har alltid vært opphengt i kropp, vekt og hvordan jeg ser ut. Jeg har vært aktiv hele livet med ridning, dans, tennis, løping, etc. Jeg har aldri vært syltynn, men helt vanlig. Jeg har arvet pappas litt kraftige, eller brede, form, men har ikke følt meg feit. 

Problemstillingen er vel som følger, at jeg føler foreldrene mine sier at jeg har lagt på meg og at jeg burde slanke meg, skjerpe meg, ikke være så mye hjemme og "trøstespise" som de sier. Jeg prøver å spise sunt og jevnlig hver dag(jeg er vegetarianer), jeg trener kondisjon og styrke ganske jevnlig. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, for jeg er i utgangspunktet fornøyd med meg selv, og selv jeg kanskje har spist litt ekstra søtsaker i det siste, så har jeg ikke stresset fordi jeg spiser sunt og greit ellers. Når foreldrene mine fremdeles påpeker vekt og hvordan kroppen min ser ut blir jeg så sint og lei meg og frustrert, og føler egentlig bare at jeg blir dratt tilbake til barndommen og føler meg som "hun feite" igjen. 

Er det noen som har noen gode tips til å eventuelt gå ned noen ekstra kilo, og hvordan jeg gjør dette? Og hvordan jeg klarer å kutte godt ned på is, potetgull, godteri, etc. Om det er noen tips til mer effektiv trening tas det gjerne i mot også! :)

 

Håper veldig på svar, for dette ødela helgen min skikkelig :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kanskje ta en alvorsprat med foreldrene dine om hva det de sier gjør meg deg - og om ikke det virker, begrense kontakten med dem?

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha høres ut som noe som ble tatt ut fra livet mitt. Løste det med å komme frem til at foreldrene mine (spesielt mamma) har andre preferanser enn meg når det kommer til kropp, og at det viktigste er at jeg aksepterer og er tilfreds med meg selv. Inntak av spesielt søte og fete ferdigprodukter går litt i perioder, men jeg passer på at disse periodene ikke varer for lenge om gangen slik jeg jeg holder vekta stabil.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal gjøre akkurat det du vil, med mindre det er en åpenbar helserisiko involvert.

Som vegetarianer der trener både styrke og kondisjon jevnlig, tror jeg vi allerede nå kan eliminere muligheten for det. Si ifra at du er fornøyd med deg selv, og ikke vil høre mer subjektiv sutring fra dine foreldre :) 

Endret av King in the North
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som du heller bør slanke bort foreldrene dine, enn deg selv.

Jeg syns det er helt hårreisende at de personene som skal bidra til å bygge deg opp, heller vil rive deg ned. Du er 25, begynn å ta tilbake kontrollen over ditt eget liv.

Anonymkode: cbbc2...c89

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ta en alvorsprat med foreldrene dine om hva det de sier gjør meg deg - og om ikke det virker, begrense kontakten med dem?

Jaaa, jeg kan alltids prøve, men føler jeg har gjort det hver gang de har tatt det opp, og de mener at de bare sier det fordi de bryr seg, men det går jo veldig innpå meg fordi de alltid har vært sykelig opptatt av det :( Jeg har prøvd å ta det opp som at med mindre jeg spør eller har gått opp synlig typ 20 kilo er det innafor å si noe, men om det ikke er noen av de tilfellene er det ikke noe å ta opp fordi min vekt angår ikke de.... Har du noen flere måter å si det på? Har liksom ikke noen gode ideer.... Det kan jo hende de har rett og at jeg har lagt på meg, hva vet jeg... :( Jeg er ca 155 og sist jeg veide meg, når jeg var 18/19 år veide jeg 64 kilo....Hvis jeg sjekker BMI kalkulator står det jo at jeg er tydelig overvektig, dog det tar ikke hensyn til muskel og fettprosent.... Men det er vel tydeligvis noe i det :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hahaha høres ut som noe som ble tatt ut fra livet mitt. Løste det med å komme frem til at foreldrene mine (spesielt mamma) har andre preferanser enn meg når det kommer til kropp, og at det viktigste er at jeg aksepterer og er tilfreds med meg selv. Inntak av spesielt søte og fete ferdigprodukter går litt i perioder, men jeg passer på at disse periodene ikke varer for lenge om gangen slik jeg jeg holder vekta stabil.  

Hahaha! Godt å høre at jeg ikke er den eneste som har foreldre som har andre prioriteringer på hva som er viktig ved en kropp, enn oss ;) De siste to-tre årene har jeg blitt mye mer avslappet og fornøyd med meg selv, og det er vel det jeg kjenner er verst når de påpeker at jeg har lagt på meg og at det synes, at de ødelegger alt det jeg har bygd opp inni meg, så lett :( Jeg spiser nok noe søtt jevnlig, men har ikke lagt så mye vekt på det fordi jeg har trent og spist sunt fast.....  :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du fornøyd og sunn skal du drite i alle andres meninger. Du ligger akkurat over grensen til å være overvektig ifølge BMI, men hvis du har mye muskler må du ikke henge deg opp i vekt. 

Anonymkode: b665e...e1d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! Godt å høre at jeg ikke er den eneste som har foreldre som har andre prioriteringer på hva som er viktig ved en kropp, enn oss ;) De siste to-tre årene har jeg blitt mye mer avslappet og fornøyd med meg selv, og det er vel det jeg kjenner er verst når de påpeker at jeg har lagt på meg og at det synes, at de ødelegger alt det jeg har bygd opp inni meg, så lett :( Jeg spiser nok noe søtt jevnlig, men har ikke lagt så mye vekt på det fordi jeg har trent og spist sunt fast.....  :(

Det er absolutt trist når man endelig begynner å bli trygg og tilfreds med sin egen kropp etter alle tenåringsårene, så kommer de to menneskene i verden som du ser mest opp til og hinter at du burde endre kroppsfasongen din. 
Selv spiser jeg noe mindre sunt under stressende perioder på skolen som f.eks. under eksamen (litt selvdestruktivt med chips og pasta i flere uker når man virkelig skal prestere da ironisk nok), mens jeg holder meg i sjakk ellers. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Keiserensnyeklær

Jeg oppfatter innlegget ditt som at du egentlig er fornøyd med deg selv og trygg på deg selv, men at ønsket om at du skal gå ned i vekt egentlig kommer fra foreldrene dine? Da tenker jeg at du ikke egentlig har noen indre motivasjon til å gå ned i vekt, men at det er noe du vil gjøre for at foreldrene dine skal slutte å mase (ytre motivasjon)? Jeg tenker man trenger indre motivasjon for å gå ned i vekt, i hvert fall for å bli der. Det er din kropp, og det er du som bestemmer over den. Når det gjelder deres kommentarer, så synes jeg du sa det veldig godt selv lengre opp i tråden: Si gjerne at det hjelper ikke om det er godt ment, når det er med på å rive ned det du har bygget opp. Har du mulighet til å alliere deg med en venninne? En som kan være der når du sier det, som kan backe deg opp? Hvis det virkelig ikke når inn når du sier ifra til foreldrene dine at dette ikke er greit, fikk jeg et tips en gang: Om noen sier noe frekt om deg, stiller et upassende spørsmål, så spør du "Jaja, har du fått noen kjønnssykdommer i det siste da?" (Gjerne ikke noe man spør foreldrene sine om, men finn gjerne på et annet spørsmål eller utsagn som bare får dem til å miste munn og mæle, og så kanskje du akkurat får tid til å hentet deg inn og vri samtaleemnet på noe annet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du fornøyd og sunn skal du drite i alle andres meninger. Du ligger akkurat over grensen til å være overvektig ifølge BMI, men hvis du har mye muskler må du ikke henge deg opp i vekt. 

Anonymkode: b665e...e1d

Ahhh, okei, bra noen sjekket for meg, hater egentlig å tenke på BMI, vekt og tall, for har de siste årene heller bare fokusert på hvordan jeg føler meg. Har følt meg bra, så har ikke hatt behov for å veie meg. Jeg har sikkert gått opp litt på de 5 årene siden siste veiing, men det er som du sier, mye muskler, så har bare godtatt det...Vet ikke hvor mye jeg må kutte ut av mat daglig for å ta av noe som kanskje er overflødig?? :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Keiserensnyeklær

Jaaa, jeg kan alltids prøve, men føler jeg har gjort det hver gang de har tatt det opp, og de mener at de bare sier det fordi de bryr seg, men det går jo veldig innpå meg fordi de alltid har vært sykelig opptatt av det :( Jeg har prøvd å ta det opp som at med mindre jeg spør eller har gått opp synlig typ 20 kilo er det innafor å si noe, men om det ikke er noen av de tilfellene er det ikke noe å ta opp fordi min vekt angår ikke de.... Har du noen flere måter å si det på? Har liksom ikke noen gode ideer.... Det kan jo hende de har rett og at jeg har lagt på meg, hva vet jeg... :( Jeg er ca 155 og sist jeg veide meg, når jeg var 18/19 år veide jeg 64 kilo....Hvis jeg sjekker BMI kalkulator står det jo at jeg er tydelig overvektig, dog det tar ikke hensyn til muskel og fettprosent.... Men det er vel tydeligvis noe i det :(

Jeg hadde liknende BMI som deg tidligere, og var overhodet ikke overvektig. Det viktigste er jo at du er snill med kroppen din og er fornøyd selv. En annen ting: Når du blir sint og trist og frustrert kan det øke tranget til noe søtt å kose/trøste seg med. Kanskje du kan bruke det som argument mot foreldrene dine? Nå det gjelder å kutte ned på søtsakene, hvis du selv en dag tenker at det er noe du virkelig har lyst til: Når du kjenner trangen kommer over deg: Vent i fem minutter. Ha noe klart som du skal gjøre på den tiden, om det er å notere ned tanker eller lakke neglene (da er hendene opptatt) og se om det gir seg. Evt innfør en fast snopedag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er absolutt trist når man endelig begynner å bli trygg og tilfreds med sin egen kropp etter alle tenåringsårene, så kommer de to menneskene i verden som du ser mest opp til og hinter at du burde endre kroppsfasongen din. Selv spiser jeg noe mindre sunt under stressende perioder på skolen som f.eks. under eksamen (litt selvdestruktivt med chips og pasta i flere uker når man virkelig skal prestere da ironisk nok), mens jeg holder meg i sjakk ellers. 

Ja det er utrolig trist at de to som egentlig skal bygge en opp, er de som sitter med mest makt til å ødelegge så fort noen ganger! De har vært helt OK foreldre sånn opp igjennom, men når det kommer til vekt, har de alltid kommet med slengkommentarer om de ser folk på TV som de synes er stygge eller feite, og om vi er ute og spiser med slekt eller familievenner, har de noen ganger kommet med noen stikkende kommentarer om at jeg kanskje ikke burde spise så mye....

Jeg er fæl til å ikke være sååå sunn i eksamenstider jeg også, samt være mindre aktiv, da, men det er jo sånt som går i perioder og som går over når eksamener er over. Har du noen tips til å ta litt smartere valg i hverdagen, så jeg eventuelt kan bli kvitt det overflødige? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppfatter innlegget ditt som at du egentlig er fornøyd med deg selv og trygg på deg selv, men at ønsket om at du skal gå ned i vekt egentlig kommer fra foreldrene dine? Da tenker jeg at du ikke egentlig har noen indre motivasjon til å gå ned i vekt, men at det er noe du vil gjøre for at foreldrene dine skal slutte å mase (ytre motivasjon)? Jeg tenker man trenger indre motivasjon for å gå ned i vekt, i hvert fall for å bli der. Det er din kropp, og det er du som bestemmer over den. Når det gjelder deres kommentarer, så synes jeg du sa det veldig godt selv lengre opp i tråden: Si gjerne at det hjelper ikke om det er godt ment, når det er med på å rive ned det du har bygget opp. Har du mulighet til å alliere deg med en venninne? En som kan være der når du sier det, som kan backe deg opp? Hvis det virkelig ikke når inn når du sier ifra til foreldrene dine at dette ikke er greit, fikk jeg et tips en gang: Om noen sier noe frekt om deg, stiller et upassende spørsmål, så spør du "Jaja, har du fått noen kjønnssykdommer i det siste da?" (Gjerne ikke noe man spør foreldrene sine om, men finn gjerne på et annet spørsmål eller utsagn som bare får dem til å miste munn og mæle, og så kanskje du akkurat får tid til å hentet deg inn og vri samtaleemnet på noe annet.)

Du har nok rett i det, sånn som det har vært de siste årene har jeg lært meg å akseptere meg selv, trives i kroppen, ta godt vare på den med sunn mat, kondisjon og trening for at den skal ha det så godt som mulig. Jeg sitter og sjekker priser på eventuelle slankeoperasjoner, slanketips og gudvethva på nett, nettopp på grunn av at foreldrene mine har satt i gang den negative tankeprosessen jeg ikke hadde for noen timer siden. Jeg er klar over at jeg sikkert alltids kan ta av noen typisk overflødige kilo, men jeg har liksom ikke stresset med det. Jeg har egentlig leilighet og har en god jobb for et bra, statlig selskap, så jeg slipper å prate med de hver dag og om dette. Dog kan det vel hende at det er derfor det har gått så inn på meg, fordi de ikke ser meg hver dag og når de først tar det opp så føles det ekstra ille, som at det synes skikkelig ? :(

Jeg har ikke så mange venner, så jeg vet ikke om jeg får alliert meg med noen. Men det var definitivt et godt tips om å prøve å si noe tilbake, rett og slett for å sette de litt ut. Føler jeg har prøvd å prate ordentlig med i hvert fall mamma om det flere ganger, om at jeg ikke gidder å høre på prat om vekt og slanking og hvordan jeg ser ut, fordi det er noe som er opp til meg, og ikke hun. 

Har du samtidig noen gode tips for smartere valg i hverdagen så jeg kanskje kan bli kvitt litt overflødig tas det godt i mot også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er utrolig trist at de to som egentlig skal bygge en opp, er de som sitter med mest makt til å ødelegge så fort noen ganger! De har vært helt OK foreldre sånn opp igjennom, men når det kommer til vekt, har de alltid kommet med slengkommentarer om de ser folk på TV som de synes er stygge eller feite, og om vi er ute og spiser med slekt eller familievenner, har de noen ganger kommet med noen stikkende kommentarer om at jeg kanskje ikke burde spise så mye....

Jeg er fæl til å ikke være sååå sunn i eksamenstider jeg også, samt være mindre aktiv, da, men det er jo sånt som går i perioder og som går over når eksamener er over. Har du noen tips til å ta litt smartere valg i hverdagen, så jeg eventuelt kan bli kvitt det overflødige? :)

Nå er jeg ingen ekspert og har ingen spesiell kunnskap om ernæring, men jeg ser at du er vegetarianer akkurat som meg. Det flere gjør er at de spiser altfor mye karbohydrater a la store boller med pasta, ris, couscous, osv (gjør samme feil under eksamen, men ja). Har selv begynt å legge salat eller spinatblader i bunnen av en skål/tallerken, deretter legge på et par grønnsaker, proteinkilde og fett, og til slutt karbohydrater. Det er viktig å huske på at karbohydrater ikke er noen slem ulv, men å spise 300-400 gram pasta til middag kan fort bli litt mye. 

Dette er selvsagt bare egne erfaringer :) Husk å drikke masse vann! Bra for kroppen og alt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg hadde liknende BMI som deg tidligere, og var overhodet ikke overvektig. Det viktigste er jo at du er snill med kroppen din og er fornøyd selv. En annen ting: Når du blir sint og trist og frustrert kan det øke tranget til noe søtt å kose/trøste seg med. Kanskje du kan bruke det som argument mot foreldrene dine? Nå det gjelder å kutte ned på søtsakene, hvis du selv en dag tenker at det er noe du virkelig har lyst til: Når du kjenner trangen kommer over deg: Vent i fem minutter. Ha noe klart som du skal gjøre på den tiden, om det er å notere ned tanker eller lakke neglene (da er hendene opptatt) og se om det gir seg. Evt innfør en fast snopedag.

Du har absolutt helt rett, kroppen er jo et tempel og noe jeg skal ha (i forhåpentligvis!!!) mange, mange år framover, og den fortjener sunn mat, aktivitet og muskler som kan bære den, og dette har vært viktig for meg. Jeg kan nok fort ty til noe ekstra digg etter middag, fordi jeg føler jeg "må" ha noe ekstra, kanskje som kjede-eller trøstespising, og selv om jeg har vært klar over dette, kanskje ikke så god som man burde, til å styre det....huff :P Jeg har(kleint nok) spist iskrem rett før mamma ringte og sa jeg hadde lagt på meg, så det får være ukens utskeielse. Det var et godt tips å lakke neglene, og å vente noen minutter mens man tenker på noe annet, det skal jeg absolutt prøve! Tusen takk for tipset! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg ingen ekspert og har ingen spesiell kunnskap om ernæring, men jeg ser at du er vegetarianer akkurat som meg. Det flere gjør er at de spiser altfor mye karbohydrater a la store boller med pasta, ris, couscous, osv (gjør samme feil under eksamen, men ja). Har selv begynt å legge salat eller spinatblader i bunnen av en skål/tallerken, deretter legge på et par grønnsaker, proteinkilde og fett, og til slutt karbohydrater. Det er viktig å huske på at karbohydrater ikke er noen slem ulv, men å spise 300-400 gram pasta til middag kan fort bli litt mye. 

Dette er selvsagt bare egne erfaringer :) Husk å drikke masse vann! Bra for kroppen og alt. 

Kjent fenomen, det der med eksamenstiden, hehe ;) Jeg er utrolig glad i bulgur og couscous, men du har rett i at det sikkert kan bli veldig mye....Jeg får vel bare prøve å spise litt mindre og enda litt smartere og grønnere, og håpe at det overflødige drar sin kos :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er like høy som deg og veier 46 kg, og jeg ser normalvektig ut. Du veide 20 kg over "min idealvekt" og sier at du har gått opp enda mer de siste årene. Jeg har stor forståelse for at BMI kan være svært upålitelig mht. muskelmasse, som faktisk veier mer enn fett, men jeg kan ikke se at over 20 kg mer enn hva jeg selv veier når jeg ser normalvektig ut, er sunn for en så liten kropp.

Og hvis du har søkt opp kirurgiske inngrep mot fedme, så er kanskje en del av dine overflødige kilo nettopp fett og ikke muskler?

Anonymkode: bce89...bc7

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjent fenomen, det der med eksamenstiden, hehe ;) Jeg er utrolig glad i bulgur og couscous, men du har rett i at det sikkert kan bli veldig mye....Jeg får vel bare prøve å spise litt mindre og enda litt smartere og grønnere, og håpe at det overflødige drar sin kos :( 

Du trenger ikke nødvendigvis å spise mindre. Bare bytt ut 50 gram bulgur med en paprika :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...