Nybakt stemor har et spørsmål:

[AmandaVI]

jeg tror ikke du har lest hele tråden. Jeg skrev litt lengre opp het at faren sier at de hele tiden har vært sånn og at de ikke har endret oppførsel etter jeg flyttet inn. 

Så ro ned den ovenfra og ned holdningen din. Du snakker som om du eier verden.

og jo jeg er familie. Vi bor sammen. Jeg er like mye familie som mitt barn og min samboer er for dem. Jeg er like mye verdt som dem. 

Anonymkode: 7e12e...f05

Nei, jeg snakker som en person som fikk barndommen ødelagt a en kald og grusom steforelder jeg ikke ba om og som gjorde det krystallklart at jeg var en nisse på lasset, og til tross for at han ikke var bedre mot de andre søsknene og med tiden moren min var det ingen som gjorde noe. Han rev hele familien i filler. Av erfaring kan jeg fortelle andre at jo flere ting man "ikke kan snakke om i familien", jo større sjanse er det for at uløselige konflikter oppstår. Det gjelder vanlige familier i like stor grad som "bonus"-type familier. Jeg har veldig vondt av barn i sistnevnte som sliter med å tilpasse seg og jeg tar alltid deres parti. Samme hva slags familie man har må barna alltid komme først. Du er visst en mor selv og burde skjønne at barna til kjæresten din er for ham slik dine barn er for deg. Man føler ikke like sterkt for en annens barn enn sine egne. Det er naturlig, og dessverre også hvorfor "bonus"-modellen sjelden funker i lengden.

 

 

[Gjest chisandra]

jeg tror ikke du har lest hele tråden. Jeg skrev litt lengre opp het at faren sier at de hele tiden har vært sånn og at de ikke har endret oppførsel etter jeg flyttet inn. 

Så ro ned den ovenfra og ned holdningen din. Du snakker som om du eier verden.

og jo jeg er familie. Vi bor sammen. Jeg er like mye familie som mitt barn og min samboer er for dem. Jeg er like mye verdt som dem. 

Anonymkode: 7e12e...f05

"....jeg er like mye verdt som dem" skriver du.

Nå begynner vi å nærme oss kjernen tror jeg.

[AnonymBruker]

Barna høres kravstore ut, med mangel av en del av oppdragelse. Det virker som om de er svært vant til å få oppmerksomhet 24/7, noe som gjør at de også kan mangle evnen til å leke for seg selv eller være mer selvstendige. 

At de klenger på far er en uvane i dem alderen. Hadde de vært 3 og 4 hadde jeg skjønt det, men 7 og 8...? Håper det går seg til, for det der må være sykt irriterende!

Anonymkode: f71d7...36a

[AnonymBruker]

Nei, jeg snakker som en person som fikk barndommen ødelagt a en kald og grusom steforelder jeg ikke ba om og som gjorde det krystallklart at jeg var en nisse på lasset, og til tross for at han ikke var bedre mot de andre søsknene og med tiden moren min var det ingen som gjorde noe. Han rev hele familien i filler. Av erfaring kan jeg fortelle andre at jo flere ting man "ikke kan snakke om i familien", jo større sjanse er det for at uløselige konflikter oppstår. Det gjelder vanlige familier i like stor grad som "bonus"-type familier. Jeg har veldig vondt av barn i sistnevnte som sliter med å tilpasse seg og jeg tar alltid deres parti. Samme hva slags familie man har må barna alltid komme først. Du er visst en mor selv og burde skjønne at barna til kjæresten din er for ham slik dine barn er for deg. Man føler ikke like sterkt for en annens barn enn sine egne. Det er naturlig, og dessverre også hvorfor "bonus"-modellen sjelden funker i lengden.

 

 

 

Tydelig at du sliter veldig psykisk. Du mener at den efaringen du hadde gjelder for alle andre og, at alle steforeldre er kalde og ufølsomme. Siden mannen til ts sier barna ikke har forandret seg noe så betyr det at de ikke har problemer med å tilpasse seg. Kanksje du burde ta av deg skylappene og se at det finnes andre med andre erfaringer enn din triste barndom, du er nok ødelagt og burde ha hjelp av proffesjnelle i noen mnd. Legg deg inn på en avdelign som klarer å hanskes med dine vrangforestillinger.

Anonymkode: 6a810...ee4

[AnonymBruker]

Skjønner godt du blir frustrert av det, men kan du ikke prøve å snike til deg litt tid alene? Så får far underholde? 

Anonymkode: c9183...e39

[Gjest Mythic]

TS har jo laget en nesten identisk tråd her for ikke lenge siden, med akkurat de samme problemstillingene. Fikk du ikke bra nok svar den gangen? Tror du situasjonen endrer seg mirakuløst fordi du starter tråder om det på KG? Du må snakke med samboeren din om dette, for disse barna har det ikke godt. Det blir nok ikke bedre av en stemor som tydelig synes de er et problem som er i veien hele tiden. Har dere vurdert å få profesjonell hjelp til barna? De har en atferd som viser veldig tydelig at de ikke har det bra, og da er det de voksnes ansvar å hjelpe, i stedet for å se på dem som et problem.

[AnonymBruker]

TS har jo laget en nesten identisk tråd her for ikke lenge siden, med akkurat de samme problemstillingene. Fikk du ikke bra nok svar den gangen? Tror du situasjonen endrer seg mirakuløst fordi du starter tråder om det på KG? Du må snakke med samboeren din om dette, for disse barna har det ikke godt. Det blir nok ikke bedre av en stemor som tydelig synes de er et problem som er i veien hele tiden. Har dere vurdert å få profesjonell hjelp til barna? De har en atferd som viser veldig tydelig at de ikke har det bra, og da er det de voksnes ansvar å hjelpe, i stedet for å se på dem som et problem.

Har du link til den tråden? Nå ble jeg nysgjerrig.

Anonymkode: 280a7...7ad

[Gjest Mythic]

Har du link til den tråden? Nå ble jeg nysgjerrig.

Anonymkode: 280a7...7ad

Nå har jeg prøvd å finne den, men lyktes ikke, dessverre.

[AnonymBruker]

Nå har jeg prøvd å finne den, men lyktes ikke, dessverre.

Kanskje forde du juger.

Anonymkode: 6a810...ee4

[Sølvi88]

Dette er helt normalt!  I mitt tilfelle er det pga foreldre, besteforeldre og tanter synes synd på barna(som ikke vokser opp i kjærnefamilien) og gir de alt de vil ha. Oppmerksomhet hele tiden, alle tingene de vil ha, is brus og kaker osv. Barna skjønner at det hjelper å mase for å få det sånn de vil. Derfor maser de hele tiden. Kan de være vant til å få alt de peker på? Eller får de nei uten at det blir "tjaaaa, ok da"`? Du må lære de at et nei hos deg er et nei.

I tillegg er det noe nytt og spennende i hverdagen deres, nemlig du. En ny lekekompis, ny inspirasjon, nye holdninger, nye innspill osv osv. Siden du har flyttet inn tror jeg etter hvert at du også blir "kjedelig voksen" med tiden, så hold ut litt lenger Men du må huske å fortelle de hvordan du vil ha det, om du ikke vil leke så si nei. Hvis du vil lese ferdig avisen så si "ikke nå". Det er greit at barna er masete, men de må forstå at du ikke er en gave fra far til barna. Du er pappas kjæreste.  Du er ikke der for å underholde barna, det må de lære seg. Du er der som et likeverdig familiemedlem. Forklar barna at lek og mas er ikke bestandig gøy for voksne, reverser situasjonen og forklar "kan dere vaske klær nå?" "Kan dere rydde rommet nå?" "Kan dere rydde stua nå?" Det er ting som du må gjøre, mens de må leke. Det er like gøy for deg å leke som for barna å rydde rommet, ta oppvaska, s,øre niste osv.

Gi de oppmerksomhet i porsjoner, så forklarer du at nå har jeg lyst å gjøre ditt og datt og da må dere leke videre alene, evt ikke mase på meg. 

Jeg er i samme situasjon etter 1,5år. Men jeg har ikke flyttet inn heldigvis. Jeg har heller aldri hatt noen "dype" samtaler med barna ang masinga deres når jeg er der. Jeg drar bare hjem når det blir nok. Men jeg har vært veldig streng på at når jeg sier nei så er det nei, så i enkelte situasjoner er de blitt veldig flinke. Men de henger fortsatt over oss når jeg og far skal ta en kopp kaffe eller lignende, gudene vet hvor mange brannsår etter kaffesøl jeg har fått fordi det ene barnet hans ikke klarer å la meg være i fred. Stay strong!! Du er ikke alene <3

[Sølvi88]

TS har jo laget en nesten identisk tråd her for ikke lenge siden, med akkurat de samme problemstillingene. Fikk du ikke bra nok svar den gangen? Tror du situasjonen endrer seg mirakuløst fordi du starter tråder om det på KG? Du må snakke med samboeren din om dette, for disse barna har det ikke godt. Det blir nok ikke bedre av en stemor som tydelig synes de er et problem som er i veien hele tiden. Har dere vurdert å få profesjonell hjelp til barna? De har en atferd som viser veldig tydelig at de ikke har det bra, og da er det de voksnes ansvar å hjelpe, i stedet for å se på dem som et problem.

Det var nok jeg som la ut den nesten identiske tråden for en stund siden.. Dessverre  Vi er nok flere slitne stemødre som må ta vare på og elske andres barn ubetinget